§ 8.4 Vedtak om tvangsmulkt
Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan beredskapsmyndigheten ilegge tvangsmulkt i medhold av energiloven § 10-3.
Ordforklaring
| Tvangsmulkt | Dersom en ulovlig situasjon ikke opphører innen en fastsatt frist, kan NVE treffe vedtak om at det vil påløpe et offentlig pengekrav mot overtreder. Denne type pengekrav kalles tvangsmulkt. Tvangsmulkten virker fremover i tid, og har som formål å tjene som et oppfyllelsespress for å gjenopprette lovlig tilstand eller etterlevelse av pålegg. Tvangsmulkt kan fastsettes enten som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. |
Forskriften gir NVE hjemmel til å bruke tvangsmulkt som reaksjon. Henvisningen til energiloven
§ 10-3 betyr at bruken av tvangsmulkt må skje innenfor rammene av denne bestemmelsen.
Etter energiloven § 10-3 kan det fastsettes en tvangsmulkt som enten løper inntil forholdet er
bragt i orden, for eksempel dagmulkt, eller som et engangsbeløp pr. inntrådt overtredelse. Det
kan fastsettes en bestemt frist for gjennomføringen av pålegg og en daglig løpende
tvangsmulkt til statskassen dersom fristen oversittes. Blir pålegget ikke oppfylt innen den fastsatte fristen, kan departementet gjennomføre pålegget på vedkommende bekostning. Tvangsmulkt og utgifter til gjennomføring av pålegg, er tvangsgrunnlag for utlegg.
Når bruker NVE tvangsmulkt?
NVE bruker tvangsmulkt når plikter som er gitt i eller i medhold av denne forskriften, ikke blir
oppfylt, og pålegg om retting av disse ikke er gjennomført innen den fastsatte fristen. Dette kan for eksempel være dersom avvik etter tilsyn ikke blir lukket innen rettefristen. Bruk av tvangsmulkt varsles av NVE.