Veiledning til kraftberedskapsforskriften

Publisert 11.01.24Sist endret 11.01.24

Del denne sidenDel på e-post

§ 4.1 Reparasjonsberedskap

Hensikten med reparasjonsberedskap er å redusere konsekvenser av feil og skader på anlegg og komponenter.

KBO-enheter skal planlegge for og etablere en organisasjon med nødvendig personell, kompetanse, utholdenhet og ressurser til å holde driften gående, gjenopprette funksjon og gjennomføre oppgaver som kreves under alle ekstraordinære situasjoner på en sikker og effektiv måte.

Reparasjonsberedskapen skal dimensjoneres etter stedlige forhold og anleggenes tilstand og klasse. Så langt som det er samfunnsmessig rasjonelt, skal hensynet til liv og helse og annen samfunnskritisk virksomhet prioriteres ved gjenoppretting av funksjon.

 

Reparasjonsberedskapen skal stå i forhold til alle former for ytre påkjenninger og i forhold til risiko for ekstraordinære hendelser. Reparasjonsberedskapen må dimensjoneres etter hva slags anlegg virksomhetene har, som for eksempel sjøkabler og fjordspenn, anleggets klasse og samfunnskritiske betydning. 

Organiseringen skal være slik at drift og reparasjon er så effektiv som mulig i og etter ekstraordinære situasjoner. KBO-enheter trenger ikke å ha alle ressurser selv. Tilgang til personell, materiell og utstyr kan avtales med andre. 

Bestemmelsen innebærer også krav til utholdenhet. For å være utholdende, må enheten ha planer, ressurser og personell for å håndtere langvarige og omfattende hendelser, og med flere samtidige hendelser. Planene skal beskrive hvordan drift og gjenoppretting kan skje og hva som er nødvendige ressurser under ekstraordinære situasjoner. 

Eksempler på samtidige hendelser

Uvær ødelegger kraftledninger og ekom 

En storm fra nordøst, som ikke er vanlig vindretning, ødelegger både luftledningsmaster og basestasjoner for KBO-enhetens eget samband. Uværet er uvanlig kraftig der KBO-enheten er lokalisert. Den har mannskap som kan reparere kraftledninger, og underveis i reparasjonsarbeidet er det viktig å ha god kontakt mellom driftssentralen og mannskapet. Uten ekom-forbindelse er det ikke mulig å opprettholde kontakten hverken med driftsradio eller mobiltelefon. Dekningen for nødnettet er dårlig. KBO-enheten må planlegge hvordan arbeid i felt kan skje sikkert, selv om mannskapet er avskåret fra normal kommunikasjon. 

Rasjonering med uvanlig mange koblinger i nettet og feil på mange komponenter 


Ved rasjonering blir det mange flere koblinger og belastningsendringer. Flere koblinger gir flere feil på brytermateriellet. Dette er et sammenfall mellom to hendelser, der den ene fører til den andre – rasjonering og mange koblinger. Dette betyr at det må være økt reparasjonsberedskap for brytermateriellet under rasjonering med sonevis roterende utkobling.

Transformatorhavari og ødelagt vei 

En av hovedtransformatorene får vindingskortslutning og den må fraktes til transformatorverksted for å få ny vikling. Kort etter går en lokal elv over sine bredder og vasker vekk deler av veien inn til stasjonen slik at det vil ta lang tid før veien er kjørbar for transformatortransport. Virksomheten må da greie seg uten erstatning i lenger tid enn planlagt. Dette betyr at denne hendelsen burde vært risikovurdert, konsekvensene vurdert og beredskap planlagt. Er det mulig å reparere på stedet? Er det redundans i nettet? Vil hendelsen ramme samfunnskritiske funksjoner? Er det mulig å få veien reparert raskt? 

KBO-enheter skal ha oversikt over virksomheter med betydning for liv og helse, og annen samfunnskritisk virksomhet i sitt område, ha en god dialog med disse i det løpende beredskapsarbeidet, og legge dette til grunn i sitt beredskapsplanverk. 

Enhetene må analysere hvilke hendelser som skal være dimensjonerende for reparasjonsberedskapen. Alle ekstraordinære situasjoner betyr at det må planlegges for omfattende ødeleggelser. Energiforsyningen skal gjenopprettes uansett hva som er årsaken til avbruddet. Omfattende ødeleggelser vil ta lenger tid og kan kreve store ressurser. 

Feilretting kan ikke alltid baseres på karakteristika ved kundene, men på hva som er mulig å oppnå i feilsituasjonen. Selv om samfunnskritiske virksomheter kan ha krav til egenberedskap i form av nødstrøm, er det likevel en forventning om at de skal få strømmen tilbake så snart som mulig. Uansett vil alltid hensynet til liv og helse ha førsteprioritet.