§ 4.1 Reparasjonsberedskap
KBO-enheter skal planlegge for og etablere en organisasjon med nødvendig personell, kompetanse, utholdenhet og ressurser til å holde driften gående, gjenopprette funksjon og gjennomføre oppgaver som kreves under alle ekstraordinære situasjoner på en sikker og effektiv måte.
KBO-enheter skal dimensjonere reparasjonsberedskapen på grunnlag av risikovurderinger jf. § 2-3, og også ta hensyn til stedlige forhold og anleggenes tilstand og klasse.
Ved dimensjonering av reparasjonsberedskap skal nettselskaper som er KBO-enheter, også legge til grunn at sabotasje samtidig rammer minst to av selskapets anlegg eller systemer, som transformatorstasjoner, koblingsstasjoner, kraftledninger, omformerstasjoner, beredskapslager eller driftskontrollsystem, og at sabotasje samtidig også rammer andre KBO-enheter.
Liv og helse og annen samfunnskritisk virksomhet skal prioriteres ved gjenoppretting av funksjon.
Beredskapsmyndigheten kan fatte vedtak om at KBO-enheter i sin dimensjonering av reparasjonsberedskapen, skal legge til grunn andre spesifikke ekstraordinære forhold enn det som fremgår av tredje ledd.
Reparasjonsberedskapen skal stå i forhold til alle former for ytre påkjenninger og i forhold til risiko for ekstraordinære hendelser. Reparasjonsberedskapen må dimensjoneres etter hva slags anlegg virksomhetene har, som for eksempel sjøkabler og fjordspenn, anleggets klasse og samfunnskritiske betydning.
Organiseringen skal legge til rette for effektiv drift, reparasjon og gjenoppretting i og etter ekstraordinære situasjoner. KBO-enheter kan dekke behovet for personell, materiell og utstyr gjennom egne ressurser eller sikret tilgang fra andre, som innleid personell, entreprenører, leverandører eller andre KBO-enheter. Tilgangen må planlegges og vurderes i tråd med §§ 4-2 og 4‑4, også for samtidige hendelser.
Bestemmelsen innebærer også krav til utholdenhet. For å være utholdende, må enheten ha planer, ressurser og personell for å håndtere langvarige og omfattende hendelser, inkludert flere samtidige hendelser.. Planene skal beskrive hvordan drift og gjenoppretting kan skje og hva som er nødvendige ressurser under ekstraordinære situasjoner.
KBO-enhetene må identifisere hvilke hendelser som skal være dimensjonerende for reparasjonsberedskapen. Alle ekstraordinære situasjoner betyr at det må planlegges for omfattende ødeleggelser. Kraftforsyningen skal gjenopprettes uansett hva som er årsaken til avbruddet. Omfattende ødeleggelser vil ta lenger tid og kan kreve store ressurser.
Dimensjonering for samtidige sabotasjehendelser
Kravet i tredje ledd omfatter ikke bare de mest sannsynlige hendelsene eller et fåtall utvalgte scenarioer. Virksomheten må vurdere ulike kombinasjoner av samtidige hendelser i egne anlegg og systemer, og sikre planlagt tilgang på nødvendige reparasjonsressurser for alle kombinasjoner som kan utfordre gjenopprettingen.
Med sabotasje menes her tilsiktede handlinger rettet mot kraftforsyningen, med formål å forstyrre, skade, svekke eller ødelegge anlegg og systemer som er viktige for å opprettholde trygg og sikker kraftforsyning. Sabotasje vil kunne ramme alle deler av en stasjon og føre til omfattende skader. Det må derfor tas høyde for at én sabotasjehendelse kan medføre bortfall av hele stasjonen.
Kravet i tredje ledd angir et minimumsnivå for dimensjonering. Dersom nettselskapenes risikovurdering tilsier at sabotasje kan ramme flere enn to samtidige anlegg eller system, skal dette legges til grunn.
Sabotasje kan samtidig ramme andre KBO-enheter. Dette betyr at hvert nettselskap må vurdere hvilke ressurser som vil være tilgjengelig ved en alvorlig hendelse som rammer flere KBO-enheter, og må legge til grunn at tilgang på eksterne ressurser som reservemateriell, personell og spesialkompetanse kan være begrenset eller utilgjengelig ved slike hendelser.
Risikovurdering av sabotasje
Sabotasjehendelser lar seg normalt ikke knytte til en konkret sannsynlighet i en tradisjonell risiko-matrise. Derfor må en annen metode brukes, hvor vurderingen tar utgangspunkt i verdier, trusselbilde og konsekvenser. (jf. NS 5832)
Samarbeid og leverandører
KBO-enheter trenger ikke å eie alle ressurser selv, og kan basere reparasjonsberedskapen på eksterne eller delte ressurser. Enheten må likevel kunne sikre at ressursene faktisk vil være tilgjengelige i de dimensjonerende hendelsene, også når andre KBO-enheter rammes samtidig. Fellesressurser kan ikke legges til grunn på en måte som forutsetter at samme ressurs brukes flere steder samtidig. Ordinære serviceavtaler er ikke tilstrekkelig dersom leverandøren ikke har forpliktet seg til beredskapsmessig tilgjengelighet, responstid og prioritet.
Prioritering av liv og helse og annen samfunnskritisk virksomhet
KBO-enheter skal ha oversikt over virksomheter med betydning for liv og helse, og annen samfunnskritisk virksomhet i sitt område, ha en god dialog med disse i det løpende beredskapsarbeidet, og legge dette til grunn i sitt beredskapsplanverk. Feilretting kan ikke alltid baseres utelukkende på hvilke kunder som berøres, men på hva som er mulig å oppnå i feilsituasjonen. Det er likevel en forventning om at samfunnskritisk virksomhet skal få strømmen tilbake så snart som mulig, og hensynet til liv og helse skal ha førsteprioritet.
Kartlegging bør gjennomføres i nært samarbeid med relevante aktører, for å avklare hvilke prioriteringer som skal gjelde i ulike scenarioer og på ulike nivåer i krisespekteret. Samarbeidsarenaer som fylkesberedskapsråd eller andre relevante samarbeidsarenaer bør benyttes for å forankre prioriteringer med kommuner, statsforvaltere, mv., og forankre dem i konkrete planer og samhandlingsprosesser. (jf. Veileder til forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering).
Eksempler
Samtidige hendelser
Uvær ødelegger kraftledninger og ekom
En storm fra nordøst, som ikke er vanlig vindretning, ødelegger både luftledningsmaster og basestasjoner for KBO-enhetens eget samband. Uværet er uvanlig kraftig der KBO-enheten er lokalisert. Den har mannskap som kan reparere kraftledninger, og underveis i reparasjonsarbeidet er det viktig å ha god kontakt mellom driftssentralen og mannskapet. Uten ekom-forbindelse er det ikke mulig å opprettholde kontakten hverken med driftsradio eller mobiltelefon. Dekningen for nødnettet er dårlig. KBO-enheten må planlegge hvordan arbeid i felt kan skje sikkert, selv om mannskapet er avskåret fra normal kommunikasjon.
Samtidig sabotasje av to transformatorstasjoner med gjensidig reserve
Målrettet sabotasje rammer to transformatorstasjoner innenfor samme forsyningsområde samtidig. Begge stasjonene får skader som krever utskifting av sentrale komponenter. Stasjonene har gjensidig reserve ved at de delvis oppbevarer reservemateriell for hverandre, og delvis er avhengige av samme materiell gjennom REN beredskap.
KBO-enheten må vurdere om samtidig bortfall gir særlige konsekvenser for forsyningen i området, og om omkobling, reparasjon og gjenoppretting fortsatt kan gjennomføres. Det må også vurderes om flere anlegg samtidig kan få behov for samme reservemateriell, transportressurser eller reparasjonskompetanse.
Dersom beredskapen bygger på REN eller andre felles ordninger, må virksomheten vurdere om nødvendige ressurser faktisk er tilgjengelige når flere anlegg trenger samme type materiell samtidig.
Transformatorhavari og ødelagt vei
En av hovedtransformatorene får vindingskortslutning og den må fraktes til transformatorverksted for å få ny vikling. Kort etter går en lokal elv over sine bredder og vasker vekk deler av veien inn til stasjonen slik at det vil ta lang tid før veien er kjørbar for transformatortransport. Virksomheten må da greie seg uten erstatning i lenger tid enn planlagt. Dette betyr at denne hendelsen burde vært risikovurdert, konsekvensene vurdert og beredskap planlagt. Er det mulig å reparere på stedet? Er det redundans i nettet? Vil hendelsen ramme samfunnskritiske funksjoner? Er det mulig å få veien reparert raskt?
Samtidig sabotasje mot transformatorstasjon og beredskapslager
Målrettet sabotasje rammer en viktig transformatorstasjon samtidig som et beredskapslager. Virksomheten må legge til grunn at både anlegg i drift og lagrede reservekomponenter kan settes ut av spill samtidig. Dette innebærer at dimensjoneringen av reparasjonsberedskap må sikre tilgang på alternative eller distribuerte ressurser for å opprettholde gjenopprettingsevnen.
Sammensatt angrep
En målrettet sabotasjeaksjon setter en viktig transformatorstasjon fysisk ut av spill. Samtidig utsettes driftssentralen for et angrep som hindrer fjernstyring og omkobling i nettet. KBO-enheten må ha beredskap for å sende personell ut for manuell styring av nettet, samtidig som egne lagre eller avtaler sikrer tilgang til tungt materiell for å erstatte den fysiske skaden.
Samarbeid og deling av beredskapsmateriell
Følgende eksempler er forenklinger for å vise til prinsipper.
Eksempel på deling som er innenfor forskriftskrav
Nettselskap A (A) og Nettselskap B (B) avtaler om en saminvestering i beredskapslager for én transformator av type X. I planleggingen tar A høyde for at man bruker denne i hendelse av utfall av to slike transformatorer i sitt nett. B gjør den samme typen planlegging for to av sine anlegg. Hver har investert i én transformator av type X internt i tillegg til saminvesteringen.
Planleggingen til A baserer seg på at 2 anlegg faller ut, og må ta høyde for at ett av anleggene til B faller ut. Totalt brukes 3 av 3 tilgjengelige trafoer i planleggingen. Planleggingen til B gjør tilsvarende vurdering.
Eksempel på deling som IKKE er innenfor forskriftskrav
Nettselskap A (A) og Nettselskap B (B) avtaler om en saminvestering i beredskapslager for én transformator av type X. I planleggingen tar A høyde for at man bruker denne i hendelse av utfall av én slik transformator i sitt nett, i tillegg til én trafo av en annen type. B Gjør den samme typen planlegging for to av sine anlegg. Begge har kun ett anlegg hver som bruker trafo av type X.
Planleggingen til A baserer seg på at anlegget med trafo av type X faller ut, og må ta høyde for at anlegget med trafo type X til B også faller ut. Totalt brukes den samme trafoen på 2 plasser samtidig i planleggingen.
Risikoanalyse av sabotasje
Eksempel på sikringsrisikoanalyse av sabotasje (basert på NS 5832)
Eksempelnett AS skal gjennomføre en sikringsrisikoanalyse av Eksempelvik transformatorstasjon, som er et klassifisert anlegg. Selskapet kartlegger verdier, funksjoner og komponenter som er viktige for forsyningssikkerheten, herunder transformatorer, kommunikasjonsutstyr, kontrollsystemer og vern. På bakgrunn av kartleggingen identifiseres relevante trusselaktører (jf. vedlegg Trusselaktører, Sikringshåndboka) og mulige angrepsvektorer mot de ulike verdiene. For hvert scenario vurderes eksisterende barrierer, sårbarheter og behov for ytterligere sikringstiltak.
Selskapet vurderer også- mulige skadeomfang for hver type aktør, dersom de lykkes med et angrep gjennom de identifiserte angrepsvektorene. Konsekvensvurderingene brukes blant annet som grunnlag for dimensjonering av reparasjonsberedskap og behovet for reparasjonsmateriell.
Ordliste
Dimensjonerende hendelse er en hendelse eller kombinasjon av hendelser som virksomheten legger til grunn ved planlegging og dimensjonering av beredskapen. Hendelsen skal representere et nivå av påkjenning som virksomheten skal kunne håndtere med tilgjengelige ressurser og planlagte tiltak.
Utholdenhet er virksomhetens evne til å opprettholde nødvendig drift, håndtere hendelser og gjenopprette funksjon over tid, også ved langvarige eller samtidige ekstraordinære situasjoner. Utholdenhet omfatter blant annet tilgang på personell, materiell, kompetanse, reservestrøm, forsyninger og avløsning.
Angrepsvektor er den metoden eller fremgangsmåten en trusselaktør kan benytte for å skade, forstyrre eller sette et anlegg eller system ut av funksjon. Eksempler kan være fysisk inntrenging, innsidehandlinger, bruk av droner eller cyberangrep mot kritiske komponenter.
Barrierer er tekniske, organisatoriske eller menneskelige tiltak som skal forebygge, oppdage, forsinke, begrense eller håndtere uønskede hendelser. Eksempler kan være gjerder, adgangskontroll, kameraovervåkning, prosedyrer, vakthold, kompetanse og beredskapsplaner.
Samfunnskritisk virksomhet er virksomhet, funksjoner eller tjenester som er nødvendige for å opprettholde grunnleggende behov i samfunnet, og hvor bortfall kan få alvorlige konsekvenser for liv og helse, sikkerhet eller samfunnets funksjonsevne. Eksempler er helse- og omsorgstjenester, nød- og redningstjenester, elektronisk kommunikasjon, vannforsyning, transport og sentrale offentlige funksjoner.
Samtidige hendelser er to eller flere uønskede hendelser som oppstår samtidig eller innenfor samme tidsperiode, og som samlet utfordrer virksomhetens evne til å håndtere situasjonen og gjenopprette normal drift.
Dette begrepet brukes mange steder i teksten og er helt sentralt for forståelsen av kravene i § 4-1.
Krysskopling til annet regelverk
Forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering - Lovdata
Veileder til forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering