Vedlegg 4: Normer og standarder
Henvisning til normer og standarder i forskriften
Alle KBO-enheter skal dokumentere hvilke normer som er brukt når dette er relevant for å oppfylle denne forskrift. De normer det henvises til er gjeldende Norsk standard (NS) basert på likeverdig europeisk norm (EN):
NS-EN 13501 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler
NS-EN 1627 Inngangsdører, vinduer, påhengsvegger, gitter og skodder – Innbruddssikkerhet – Krav og klassifisering
NS-EN 1303 Bygningsbeslag – Låssylindere – Krav og prøvingsmetoder
NS-EN 12209 Bygningsbeslag – Låser og fallelåser – Mekanisk betjente låser, fallelåser og beskyttelseskåper – Krav og prøvingsmetoder
NS-EN 12320 Bygningsbeslag – Hengelåser og hengelåsbeslag – Krav og prøvingsmetoder
NS-EN 356 Bygningsglass – Sikkerhetsruter – Prøving og klassifisering av motstand mot innbrudd og hærverk
NS-EN 1990 Eurokode – Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner
NS-EN 1992 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner – Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger
Andre normer kan for eksempel være utarbeidet av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG).
I tilfeller hvor normer ikke kan følges, eksempelvis fordi det ikke finnes relevante godkjente produkter eller på grunn av andre hensyn, skal det dokumenteres at valgt løsning oppfyller forskriftens krav gjennom et likeverdig sikringsnivå.
I bestemmelsen om sikringsnivå henviser NVE til gjeldende normer om brannvern, konstruksjoner og beskyttelse mot inntrengning, først og fremst til europeiske normer (EN) som er antatt som norsk standard NS-EN. Også svensk og internordisk standard er en del brukt innen de samme tema. De nordiske forsikringsforbundene har innen blant annet innbruddsikring utarbeidet en ”sammenligningsnøkkel”. Denne med forklaring til normer for sikring og sikkerhet finnes på nettsidene til Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG). Også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap henviser til ulike relevante normer i sitt regelverk og publikasjoner.
Formålet med henvisningen til normer og standarder er å vise hvor nivået skal ligge for ulike produkter.
Kategorier av sikringsnivå i standarder, vs. sikringsnivå i kbf
Sikringskravene som er gitt av kraftberedskapsforskriften (kbf) har tre klasser, i dette eksempelet kalt beredskapsklasser for å gjøre det tydeligere:
- Krav til sikring av anlegg i beredskapsklasse 1 er gitt av kbf § 5-4 «Sikringstiltak for klasse 1»: Anlegget skal utføres med normalt sikringsnivå som nærmere angitt i vedlegg 1
- Krav til sikring av anlegg i beredskapsklasse 2 er gitt av kbf § 5-5 «Sikringstiltak for klasse 2»: Anlegget skal utføres etter middels høye krav til sikring, som nærmere angitt i vedlegg 2
- Krav til sikring av anlegg i beredskapsklasse 3 er gitt av kbf § 5-6 «Sikringstiltak for klasse 3»: Anlegget skal utføres etter høye krav til sikring, som nærmere angitt i vedlegg 3
Vedleggene som disse henviser til er vedleggene til forskriften, ikke veiledningen.
For krav til sikring mot innbrudd og inntrengning – er relevante normer blant annet EN 1627, EN 1303, EN 12209 og EN12320. Se også forskriftens vedlegg 4 som gir en liste over relevante standarder. Disse har seks sikringsklasser på en stigende skala fra en til seks. Også kalt motstandsklasser - resistance class (RC) eller grade.
I avsnittet nedenfor, «Sammenhengen mellom sikringsnivå i kbf og sikringklasser i utvalgte europeiske standarder» er det oppstilt en oversikt over hva vi anser som normalt, middels, godt og høyt sikringsnivå i henhold til kravene i kbf vedlegg 1, 2 og 3.
Vi kan som hovedregel si at:
- Normalt sikringsnivå i henhold til beredskapsklasse 1 og vedlegg 1 er tilfredsstilt ved å velge minst sikringsklasse 2 fra standardene
- Middels eller «god» sikringsnivå i henhold til beredskapsklasse 2 og vedlegg 2 er tilfredsstilt ved å velge minst sikringsklasse 3 eller 4 fra standardene
- Høyt sikringsnivå i henhold til beredskapsklasse 3 og vedlegg 3 er tilfredsstilt ved å velge minst sikringsklasse 5 eller 6 fra standardene
Valg av sikringsklasse fra standardene alene er ikke tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende beredskapssikringsnivå ved planlegging, prosjektering og bygging. Bygging, vesentlige endringer eller utvidelser skal alltid utføres på bakgrunn av risikovurderinger, se kbf §§ 2.3, 5-3 og 5-8 De funksjonsbaserte kravene skal utgjøre en balansert helhet, se kravene 3.1.1 til 2.1.4 i kbf vedlegg 2 og 3.1.1 til 3.1.4 i vedlegg 3.
Sammenhengen mellom sikringsnivå i kbf og sikringklasser i utvalgte europeiske standarder
Sammenhenger mellom sikringsnivå i kbf kapittel 5 og sikringsklasser etter europeiske normer (NS-EN) for ulike elementer i en balansert sikring Sikringsklasser (mot innbrudd ol.) hvor "motstandsstyrken" er kvantifisert (testkriterier) i form av innbruddstider for ulike verktøy og angrepsmetoder Dette er så koblet videre til andre elementer i en helhetlig skallsikring og de ulike standarder og klasser som finnes for disse.
NB! Dette er bare eksempler mht. av de mest relevante normer og klasser. For veiledende krav etter kbf § 5-4 til § 5-6 Sikringstiltak (etter klasse)
Disse klassene/kravene omfatter i utgangspunktet ikke brannsikring. Dette inkludert rømningsveier ol. må vurderes særskilt. Generelt bør yttervegger og seksjonerende vegger være i brannklasse REI 60 eller bedre, dører mv. i EI 60 eller bedre. De dimensjoner, kvaliteter mv. som er angitt i denne tabell tar kun hensyn til sikringsmessige krav. De bygningstekniske mv. krav til konstruksjonen som sådan må beregnes og utføres etter gjeldende regler/normer.