Veiledning til kraftberedskapsforskriften

Publisert 11.01.24Sist endret 11.01.24

Del denne sidenDel på e-post

§ 3.1 Beredskapsmyndigheten

Det er beredskapsmyndigheten som peker ut ledelsen i kraftberedskapsorganisasjonen (KBO) og samordner beredskapsarbeidet.

Beredskapsmyndigheten skal i samsvar med energiloven § 9-1 tredje ledd utpeke den samlede ledelse i KBO og samordne beredskapsarbeidet. 

Beredskapsmyndigheten kan ved enkeltvedtak bestemme at også andre virksomheter som eier eller driver anlegg, system eller annet som har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting av eller sikkerhet i produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme, skal være KBO-enheter. 

 

Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) er en nasjonal organisasjon med definert ledelse og struktur. KBO har hjemmel i energiloven § 9-1. Organisasjonen består av både statlige og private aktører. Organiseringen og funksjonsinndelingen i KBO har til hensikt å bidra til å løse kraftforsyningens beredskapsforpliktelser jf. energiloven § 9-2.  

Olje- og energidepartementet (OED) har utpekt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å være beredskapsmyndighet med vide fullmakter etter et eget delegeringsvedtak. De områdene der NVE ikke har fått fullmakter etter energiloven, står listet opp i en uttømmende liste i delegeringsvedtaket.  

Ved svært store eller krevende situasjoner, kan OED (jf. delegeringsvedtaket) iverksette kraftforsyningens sentrale ledelse (KSL). KSL gis fullmakter ut over hva som reguleres gjennom energiloven og kraftberedskapsforskriften. Mer informasjon om KSLs ansvar og oppgaver følger i § 3-3.  

NVE skal administrere KBO og utpeke kraftforsyningens distriktssjefer (KDS) med stedfortredere og inndele landet i hensiktsmessige KDS-distrikt. NVE kan fastsette forskrift og fatte enkeltvedtak om beredskap i kraftforsyningen. Kraftforsyningen plikter å følge de pålegg som gis og gjennomføre de tiltak som kreves.  

KDS koordinerer KBO-enhetene innenfor sitt geografisk utpekte område (KDS-distrikt). Mer informasjon om KDS sitt ansvar og oppgaver følger i § 3-4. 

Bestemmelsen i § 3-1 beskriver beredskapsmyndighetens (NVEs) rett og plikt til å utpeke ledelsen i KBO og samordne beredskapsarbeidet. Den samlede ledelsen i KBO består av kraftforsyningens distriktssjefer (KDS) med stedfortredere, og personer med funksjoner som skal utgjøre kraftforsyningens sentrale ledelse (KSL).   

NVE har myndighet til å bestemme at virksomheter skal bli en KBO-enhet, selv om de ikke har klassifiserte anlegg eller system etter kapittel 5 i denne forskrift. Virksomheter som selv mener de har stor samfunnskritisk betydning, kan kontakte NVE for vurdering om de bør bli del av KBO.  

 

Situasjon A

NVE er beredskapsmyndighet

KDS er kraftforsyningens distriktssjefer

KBO-enheter er ulike virksomheter i kraftsektoren

Situasjon B

KSL kan iverksettes av OED og består av NVE og Statnett ved nasjonale kriser

NVE er beredskapsmyndighet

KDS er kraftforsyningens distriktssjefer

KBO-enheter er ulike virksomheter i kraftsektoren

KBO er normalt styrt av sektorens lover og forskrifter vedtatt av OED (situasjon A). Ved nasjonale kriser kan OED be KSL tre i kraft, for å lede KBO med utvidede fullmakter når energiloven med forskrifter ikke er tilstrekkelig. Det vil si at virksomhetene i kraftforsyningen blir satt under administrasjon av myndighetene (KSL) (situasjon B). I de aller fleste ekstraordinære situasjoner er sektorlovverket tilstrekkelig for å håndtere situasjonen. NVE utøver sin rolle som beredskapsmyndighet og øverste ansvarlige i KBO, med rapporteringsplikt til OED. Da iverksettes ikke KSL.