Veiledning til kraftberedskapsforskriften

Publisert 11.01.24Sist endret 11.01.24

Del denne sidenDel på e-post

§ 2.5 Varsling

KBO-enheter plikter å varsle beredskapsmyndigheten om ekstraordinære situasjoner.

KBO-enheter skal uten ugrunnet opphold varsle beredskapsmyndigheten om ekstraordinære situasjoner. Situasjoner som angitt i § 2-6 bokstav a til h om rapportering, skal alltid varsles. Varslet skal kortfattet beskrive hendelsen, forventet gjenoppretting og kontaktperson.

 

Et varsel er kort informasjon om noe som akkurat har inntruffet før man har full oversikt over situasjonen. Både den første informasjonen som gis til NVE, men også situasjonsrapporter underveis, regnes som varsel.

Første varsel

Det første varselet til NVE skal inneholde informasjon om forhold som har eller kan ha betydning for drift og sikkerhet i kraftforsyningen. som gir eller kan gi store samfunnsmessige konsekvenser, konsekvenser for KBO-enheten eller kraftsystemet, skal alltid varsles. Når KBO-enheten setter beredskap eller øker beredskapsnivå skal alltid NVE og kraftforsyningens distriktssjef (KDS) varsles. Varsling til både KDS og NVE er viktig for å skape en felles situasjonsforståelse. Om hendelsen skyldes IKT-hendelser skal KraftCERT varsles i tillegg.

En ikke-uttømmende liste over ekstraordinære situasjoner som skal varsles, finnes i § 2-6 bokstav a til h. I tillegg til disse punktene, bør KBO varsle NVE ved situasjoner som beredskapsmyndigheten bør være kjent med, f.eks. om store områder eller viktige samfunnsfunksjoner er berørt. Situasjoner som antas å få medieoppmerksomhet, bør også varsles.

Å varsle uten ugrunnet opphold, vil si å varsle så snart som praktisk mulig. Se egne retningslinjer for varsling og rapportering som sendes til KBO-enheter årlig.  

Både NVE og lokalt politi skal varsles ved mistanke om tilsiktet skade eller trussel mot KBO-enhetens anlegg eller systemer.

Varsling kan gjøres på telefon eller via epost. Varsle gjerne ved tvil om varslingsplikt. NVE har utarbeidet en punktliste (se sjekkliste nedenfor) for varsling av situasjoner til NVE.

Sjekkliste: Varsle en situasjon til NVE

Varselet bør inneholde:

  • Hvem varsler fra hvilken virksomhet med hvilken funksjon i virksomheten
  • Kort om hva det gjelder
  • Når forventer man å ha bedre oversikt over situasjonen
  • Hvilke andre aktører har eller vil bli varslet i tillegg til NVE

Terskelen for å varsle NVE skal være lav.

Situasjonsrapporter

Situasjonsrapporter er fortløpende varsel under en situasjon. KBO-enheten får beskjed fra NVE om det er behov for oppdatering om utvikling i situasjonen i form av situasjonsrapporter. Dette gjelder først og fremst når det er en pågående situasjon, situasjonen er uavklart eller varer over noe tid. NVE kan pålegge KBO-enhetene å sende inn situasjonsrapporter i eget format og til andre tidspunkt enn hva som er vanlig.

Situasjonsrapporten bør inneholde:

  • Avsender og andre mottakere enn NVE
  • Beredskapsnivå hos avsender
  • Hvilket område er berørt
  • Eventuelle feil i ledningsnettet eller annet (IKT, trafo m.v.)
  • Antall berørte kunder
  • Forventet utvikling
  • Annen vesentlig informasjon som f.eks.
    • Mannskapssituasjon,
    • Ressurssituasjon
    • Berørte prioriterte kunder
    • Anstrengt kraftsituasjon
    • Behov for rasjonering
    • Behov for samhandling

Hovedregelen er å gi NVE tilstrekkelig informasjon slik at vi kan videreformidle oppdatert informasjon om situasjonen til OED. NVE skal også vurdere behovet for å følge situasjonen framover. Husk at kraftsensitiv informasjon alltid skal behandles i tråd med krav i kapittel 6. Se ellers retningslinjer for varsling og rapportering.

Det er beredskapsvakten i NVE som mottar varsler og situasjonsrapporter fra KBO. Kontaktinformasjon til beredskapsvakten står oppført på NVE sine nettsider. Husk å holde KDS orientert om ekstraordinære situasjoner.

Er situasjonen varslingsverdig? 

I en tidlig fase kan det være vanskelig å vurdere om situasjonen er verdt å varsle KDS og NVE. Ved tvil er det bedre å informere en gang for mye enn en gang for lite NVE om situasjonen. Om det viser seg at situasjonen ikke utviklet seg til en ekstraordinær situasjon, er det ikke krav til rapportering i etterkant.

Veileder

Retningslinjer for varsling og rapportering,

Retningslinjene er underlagt taushetsplikt etter energiloven § 9-3 jf. kbf. § 6-2, og unntatt fra innsyn etter offentleglova § 13 og kan ikke deles med andre enn de NVE utpeker som rettmessige brukere av retningslinjene. Retningslinjene vil bli oppdatert, og deles med alle KBO-enheter årlig.

Krysskopling til annet regelverk

Pålegg om å situasjonsrapportere er hjemlet i Enl. § 9.1 4.ledd og § 3-2 i denne forskrift i ekstraordinære situasjoner.