Veiledning til kraftberedskapsforskriften

Publisert 11.01.24Sist endret 11.01.24

Del denne sidenDel på e-post

Vedlegg 2 og 3: kraftledninger kl. 2 og 3

Vedleggene 2 og 3 beskriver kraftledninger for klasse 2 og 3.

Dersom et minst like godt sikringsnivå kan dokumenteres, kan beredskapsmyndigheten akseptere andre sikringstiltak enn de som er beskrevet i punkt 2.2 til 2.5 for klasse 2 og i punkt 3.2 til 3.6 for klasse 3.

Kraftledninger

Klasse 2 Klasse 3

2.5.1    På grunnlag av risiko- og sårbarhetsanalyser skal selskapet sørge for å iverksette nødvendige sikrings- og beredskapstiltak ut fra stedlige forhold og samfunnsmessig betydning.

3.5.1    På grunnlag av risiko- og sårbarhetsanalyser skal selskapet sørge for å iverksette nødvendige sikrings- og beredskapstiltak ut fra stedlige forhold og samfunnsmessige betydning.

2.5.2    For kabler skal i tillegg viktige komponenter som endemuffer og skjøter beskyttes. Alternativt kan det anskaffes reservekomponenter som lagres på sikkert sted, og det skal være tilgang til reservekabel med mer etter § 4-4.

3.5.2    For kabler skal i tillegg viktige komponenter som endemuffer og skjøter beskyttes. Alternativt kan det anskaffes reservekomponenter som lagres på sikkert sted, og det skal anordnes reservekabel med nødvendig utstyr etter § 4-4.

2.5.3    Gjenoppretting av funksjonstap skal skje uten ugrunnet opphold.

3.5.3    Gjenoppretting av eventuelle funksjonstap skal skje så raskt som fysisk mulig.

Kraftledninger etter disse bestemmelsene omfatter både luftledning og kabel i sjø og på land med tilhørende muffeanlegg.

Risikovurderinger

En risikovurdering bør ta hensyn til stedlige forhold som for eksempel grunnforhold, adkomst og tilgjengelighet for linjerydding og feilretting mv. Risikovurderingen bør også ta hensyn til klimavariasjoner og ev. økt fare for naturgitte hendelser på grunn av klimaendringer. Kraftledningenes samfunnsmessige betydning kan f.eks. være kraftforsyning til helseinstitusjoner, offentlig beredskapsvirksomhet, mv. i henhold til egen oversikt over prioriterte kunder som virksomheten skal ha utarbeidet i en beredskaps- eller rasjoneringsplan etter § 6a og vedlegg 1 i kraftrasjoneringsforskriften.

Kraftledninger kan være utsatt for værpåkjenninger som for eksempel sterk vind, ising, salting, atmosfæriske utladinger, trefall og lynnedslag. Mange ledninger er bygd i ras- og skredutsatte områder. Mindre ledninger kan være utsatt for skade fra nærstående vegetasjon i kombinasjon med sterk vind. Mekaniske og elektriske feil som følge av langvarig slitasje og elde forekommer også. Sabotasje kan heller ikke utelukkes.

Bestemmelsene etter disse punktene - sammen med andre gjeldende krav og normer – skal bidra til å forhindre og motvirke at det oppstår feil og havarier som følge av disse og liknede uønskede hendelser.

Vi forutsetter at regler i henholdsvis forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) med veiledning, normer utgitt av NEK (Norsk Elektroteknisk Komité) og REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS), følges så langt de er relevante og tilstrekkelige for å oppfylle forskriftens formål og bestemmelser.

Vi vil særlig peke på ”Nasjonale Normative Forhold (NNA) for Norge” som er utarbeidet av NEK basert på EN og som er tatt inn i NEK 445 (siste utgave). Disse bør følges. I vurderingene og tiltakene som skal gjennomføres, må det tas hensyn til at klimabelastningene kan øke betydelig i årene som kommer. Videre skal det fullt ut tas hensyn til ulike kombinerte belastninger som følge av for eksempel vind og ising.

Trasevalg og krav til trasé

Ved planlegging av nye anlegg bør det vektlegges å finne traseer og løsninger som ikke gir risiko for skader og havari som følge av ras/skred, flom, kollisjoner e.l. Dersom ledningen må passere utsatte områder (for eksempel der det er fare for ras og skred) bør parallelle master unngås, om det ikke kan gjøres tiltak som ekstra forstrekninger, skredavvisere og liknende.

Master, oppheng, ledere og liknende

Forskriftens krav oppfylles ikke dersom man anvender svake/mindre stabile konstruksjoner. Slike konstruksjoner kan for eksempel være høyspentmaster med kun én bærende trestolpe i områder med krevende klima eller som hjørnestolper. Unntak gjelder for midlertidige reparasjoner eller spesialkonstruerte reservemaster. Av hensyn til blant annet estetikk og plass har flere land utviklet og dels tatt i bruk ukonvensjonelle stålmaster og liknende for høyere spenninger. Før slike eventuelt tas i bruk i Norge i større omfang, bør det både ut fra teoretiske beregninger og praktisk erfaringer, kunne dokumenteres at disse tåler de belastningene de kan bli utsatt for i Norge. Ellers viser vi til veiledningen til forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) kapittel 6 Høyspenningsluftlinjer.

Elektrisk og mekanisk dimensjonering

Kraftledningen skal til enhver tid tåle den spenningen og den overføringsevnen som er gitt i konsesjonen og er innrapportert til og vedtatt av systemansvarlig (eventuelt NVE) etter bestemmelser om overføringsgrenser i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (FoS). For krav til isolasjon med videre for luftledning, se veiledningen til fef kapittel 4 Høyspenningsluftlinjer.