Veiledning til kraftberedskapsforskriften

Publisert 11.01.24Sist endret 11.01.24

Del denne sidenDel på e-post

Vedlegg 2 og 3: spesifikke krav for stasjoner kl. 2 og 3

Vedleggene 2 og 3 beskriver spesifikke krav for klasse 2 og 3.

Dersom et minst like godt sikringsnivå kan dokumenteres, kan beredskapsmyndigheten akseptere andre sikringstiltak enn de som er beskrevet i punkt 2.2 til 2.5 for klasse 2 og i punkt 3.2 til 3.6 for klasse 3

 

Klasse 2 Klasse 3

2.2       For transformatorstasjoner, koblingsanlegg/stasjoner gjelder følgende krav i tillegg til kravene i punkt 2.1:

3.2       For transformatorstasjoner, koblingsanlegg/stasjoner gjelder følgende krav i tillegg til kravene i punkt 3.1

Se funksjonsbaserte krav.

Se veiledning til kravene 2.2.1 til 2.2.8

Se funksjonsbaserte krav.

Se veiledning til kravene 3.2.1 til 3.2.11

 

Figuren viser prinsippskisse for klasse 2 stasjonsanlegg. Den kan også brukes for å planlegge prinsipper for klase 3 stasjonsanlegg, da kommer områdesikring rundt hele stasjonen i tillegg, ikke bare rundt utvendige koblingsanlegg.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4327, "udi": "umb://media/735ba9418bf3499c944d28fb2c6fef54", "image": "/media/lgufw25t/kbf-kap-5-vedlegg-1-2-3-4-figur-3.svg", "caption": "Prinsippskisse for klasse 2 stasjonsanlegg" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Prinsippskisse for klasse 2 stasjonsanlegg

3.1 Oppdagelse av uønskede hendelser og handlinger

Figur 3 med prinsippskisse for klasse 2 stasjonsanlegg viser bl.a. hvilke steder i det utvendige anlegget som må overvåkes for å kunne oppdage uønskede hendelser og handlinger. Det gjelder alle steder der det er mulig å passere en område- og skall-grense, samt alle utvendige vitale anleggsdeler. I tillegg kommer systemer og prosedyrer for overvåkning, alarmering av og reaksjoner på brann, røykutvikling, gasslekkasjer, oversvømmelse, osv. iht. kravene etter klasse gitt nedenfor.

Stasjonsovervåkning

Klasse 2 Klasse 3

2.2.1    Anlegget skal være utstyrt med effektive og pålitelige alarmer for brann, innbrudd, elektriske feil og feil i styresystemer, samt ha etablert tiltak for effektiv reaksjon.

3.2.1    Anlegget skal ha utstyr og prosedyrer for effektiv og pålitelig deteksjon, alarmering, verifikasjon og rask reaksjon mht. uønskede hendelser og handlinger.

Det skal til enhver tid holdes kontroll på hvem som har rettmessig adgang til anlegget, i henhold til § 5-1.

Effektiv og pålitelig deteksjon: Anlegget må, via driftskontrollsystem eller på annen måte ha systemer som løpende overvåker anleggets tekniske tilstand og drift, alarmerer om feiltilstander, og virksomheten må ha prosedyrer for nødvendig inngripen og feilretting.

I tillegg til regelmessig tilsyn og gode rutiner, skal det som et minimum være installert innbrudds- og brannalarm (oppdagelse og varsling) i alle viktige deler av anlegget.

Verifikasjon og reaksjon: Alarmene skal raskt og effektivt varsle videre til vaktsentral, driftssentral eller annen vaktordning med personell som er kompetent til å følge opp den uønskede situasjonen. Virksomheten skal ha beredskap for å kunne sende ut personell raskt for stedlig verifikasjon av hendelsen og for å gjennomføre de tiltakene som situasjonen krever. Virksomheten må i tillegg ha gjennomførbare planer for skjerpet tilsyn og kontroll med anlegg i ekstraordinære situasjoner.

Varsling til nødetater, politi, forsvar: Det skal legges til rette for varsling til og samarbeid med forsvaret, politi og andre nødetater.

Effektiv og pålitelig deteksjon: Alle anlegg skal ha overvåkning (elektronisk, optisk eller mekanisk, alternativt vakthold) for straks å oppdage og reagere på uønskede hendelser og handlinger, og på den måten bidra til å forebygge og hindre dem. Skulle det likevel inntreffe uønskede hendelser eller handlinger, skal det være mulig å verifisere og dokumentere dem i ettertid.

Uønskede handlinger: Det skal ikke være mulig å trenge seg inn i et anleggs definerte skallsikring og sikkerhetssoner uten at dette oppdages og varsles.

Uønskede hendelser: Brann, branntilløp, røykutvikling og liknende skal oppdages og alarmeres. Øvrig system for oppdagelse og varsling av andre typer uønskede hendelser (for eksempel gasslekkasjer, oversvømmelse, varmgang, elektriske eller mekaniske feil) skal vurderes for de enkelte anlegg.

Verifikasjon og dokumentasjon: Overvåkningen (styrbare eller faste kameraer, TV skjermer, PC eller liknede) må dekke alle vesentlige deler av anlegget, også eventuelle adkomster til fjellanlegg.

Ved utløst alarm må det være opptaks og lagrunsmuligheter av data og video slik at KBO-enheten kan sikre bevis. Det må være et opptaks- og lagringssystem med så god kvalitet at nødvendige detaljer blir tydelig nok for verifikasjon

Rask reaksjon: Systemet skal umiddelbart varsle døgnbetjent vaktsentral, driftssentral, eller liknende vaktordninger som sikrer at kompetent personell kan følge opp den uønskede situasjonen umiddelbart.

Varsling til nødetater, politi, forsvar: Det skal legges til rette for varsling til og samarbeid med politi, andre nødetater og forsvar, og at disse kan bruke overvåkningssystemet i forbindelse med utrykning, vakthold, etterforskning eller andre innsatser.

Tilgjengelighet under ekstraordinære situasjoner: Overvåkningssystemet må ikke enkelt kunne omgås, narres eller settes ut av spill (sabotasje) uten at dette blir oppdaget. Systemene må så langt mulig også fungere i mørke og dårlig vær (vind, snø mv.).

Personvernhensyn: Ved valg av system for kameraovervåkning eller liknende er det viktig å ta personvernhensyn og overholde personopplysningsloven.

Eksempel: Stasjonsovervåkning

I en transformatorstasjon i klasse 2 i tettbygd strøk var det satt opp kameraer utendørs ved alle innganger til stasjonen. Ved nærmere ettersyn viste det seg at kameraene ikke var tilkoblet med ledninger til overvåkningssystemet. For en som vil bryte seg inn, er dette lett å se. Kameraene kunne derfor ikke godtas som stasjonsovervåking.

3.2 Fysisk beskyttelse av anlegg

Figuren med prinsippskisse for stasjonsanlegg viser inntegnede grenser for område-, skall-, sone- og EMP-sikring. Virksomheten bør kunne presentere en tegning der disse grensene er tegnet inn, for å tydeliggjøre hvilke barrierer, dører, porter, luker, osv. som er sikret etter hvilke krav. Det må være enkelt å redegjøre for hvilke sikringstiltak som er brukt.

Områdesikring

Klasse 2 Klasse 3

(Ikke krav til områdesikring for klasse 2-anlegg, men bygges hvis det er vurdert nødvendig).

3.2.2    Anlegget skal ha en fysisk områdesikring som effektivt hindrer inntrengning.

Områdesikring for klasse 2-anlegg, som gjerder, porter, bommer og liknende vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det det er for eksempel nødvendig dersom skallsikringen har mangler. Se også krav om minst mulig risiko i § 5-3 og kravene under vedlegg 2.1.

For anlegg i tettbebygde strøk med begrenset tilgang på areal, må eventuelle ekstra tiltak til skallsikringen vurderes, for eksempel byggkonstruksjon, arealdisposisjon og andre tiltak, f.eks. parkeringsforbud inntil skallsikringen.

Bommer/ gjerder: Ved kraftstasjoner vil det være naturlig å sette opp veibom eller liknende.

Låser: Låser med tilhørende beslag og innfesting må minst tilsvare FG klasse 2 med tilsvarende soliditet i port, bom og liknende i en balansert helhet, uten glipper og svake punkter.

Klasse 3-anlegg skal alltid ha områdesikring som den ytterste barrieren som markerer anleggsgrensen for uvedkommende, og som fysisk skal hindre eller begrense adkomsten til frittstående elementer i anlegget.

Utførelse: Områdesikringen kan bygges med bommer, gjerder, porter, betong-/ stein-skiller, mv. For anlegg i fjell er det selve fjellet og adkomstene inn som utgjør områdesikringen. Låser, beslag, bolter og skruer skal være sikret mot enkel demontering..

Bommer: Der forholdene tilsier det skal kjøreadkomster være sikret med solid veibom i passe avstand fra kjøreport. Den skal bygges slik at det er vanskelig å kjøre rundt bommen. Bommen bør kunne stenges med lås og beslag i sikringsklasse 3 eller 4, se vedlegg 4.

Gjerder: Høyden på gjerdet bør være på minst 2,7 meter, eller høyere hvis nødvendig pga. snømengde, terreng, el.lign. I tillegg skal det alltid vurderes ytterligere forebyggende tiltak på toppen av gjerdet, som for eksempel piggtråd. Gjerdestolpene må være solid fundamentert, støpt i løs grunn, nedboret i fjell eller liknende. De må ha stram topp og bunntråd, eventuelt vinkeljern eller liknende, stramt festet i stolpene. Gjerdeduken (flettverksduk) må maksimalt ha 50 millimeter maskevidde og trådtykkelse minimum 2,8 millimeter. Gjerdeduken må være godt festet i både topp-/ bunntråd og i gjerdestolpene, både med tilstrekkelig antall og solide festetråder. Alle skjøter i gjerdetråd og duk må være godt sammenføyd. Glipper i/under gjerdet må ikke forekomme. Gjerdet utføres ev. som stålstendere eller strekkmetall.

Gjerde- og kjøreporter: Skal være like høye, solide og med like god utførelse som gjerdet. Stolper må støpes i løs grunn, bores ned eller boltes i fjell. Styringen (manuell og/eller automatisk) av portene må ikke kunne bli manipulert av uvedkommende. Tofløyede porter må ha låsbar midtsikring mot bakke.

Låser: Portene må være utstyrt med låser og beslag i sikringsklasse 3 eller 4, og bakkantbeslag eller hengsler sikret mot avløfting. I tillegg til de ovennevnte punktene må virksomheten gjennomføre ytterligere tiltak ut fra stedlige forhold og risiko.

Avstand fra gjerdet til koblingsanlegget

Klasse 2 Klasse 3

(Ikke krav til områdesikring for klasse 2-anlegg, men bygges hvis det er vurdert nødvendig).

3.2.3    Anlegget skal ha god avstand til ikke-avsperrede områder.

Dersom det blir bygget områdesikring for klasse 2-stasjon, bør det utføres en risikovurdering av avstand til utsatte komponenter. Kan vurdere å ha større avstand enn minstekravet i fef for å ta hensyn til «kasteavstand», se nærmere i veiledningen til 3.2.3

Der forholdene tillater dette, bør områdesikring settes opp i en avstand på minst 30 meter («kasteavstand» for gjenstand med vekt 100 g) fra vitale komponenter. Alle elementer i områdesikringen bør holdes fri for vegetasjon, bygningselementer og andre gjenstander i en sone på 3 meter til alle kanter. Alle løse gjenstander (for eksempel stiger, søppeldunker, kabeltromler, tilhengere) som kan medvirke til enkel forsering av områdesikringen må være plassert på innsiden, helst ute av syne, innelåst eller fastlåst.

Om vinteren må ikke snø bli liggende inntil gjerdet. Det er viktig beholde fri gjerdehøyde.

Skallsikring

Prinsipp for skallsikring er skissert i Figur 3. Skall omfatter bygningskropp, celler med stengsler, ståldører, rister, stålporter, etc. Skallet må bygges og sikres etter middels gode (kl 2) eller høye (kl 3) krav til standard/norm og etter lokal risikovurdering. Det er spesielt viktig å vurdere svake punkter som dører, vinduer, kabelføringer, luker og alle andre mulige adkomster.

 

Klasse 2 Klasse 3

2.2.2    Viktige anleggsdeler som driftsbygg, innendørs apparatanlegg, muffeanlegg og anlegg for stasjonsstrøm og styring skal ha god skallsikring etter fastsatte normer.

3.2.4    Viktige anleggsdeler som driftsbygg, innendørs apparatanlegg, muffeanlegg og anlegg for stasjonsstrøm og styring, samt store og viktige komponenter med lang leveringstid, skal ha god skallsikring etter fastsatte normer for sikringsnivå.

Vegger og dører: Yttervegger og seksjonerende vegger skal sikres iht. brannklasse REI 60 M, dører med videre i EI 60 eller bedre. Dører som har utvendige hengsler, skal ha bakkantbeslag. Gulv, tak, mv. må sikres tilsvarende.

Låser: Alle utvendige dører/porter/adkomster sikres mot avløfting og med gode låseanordninger, som et minimum sikkerhetsklasse 4 etter EN, og låser i FG klasse 3 eller bedre.

Vinduer: Vinduer i skallsikringen bør unngås. Eventuelle vinduer i skallsikringen mot kontrollrom og andre rom som gir videre adgang til viktige deler av anlegget skal ha hærverkshemmende, klasse P5A, eller fortrinnsvis innbruddshemmende (klasse P6B) eller bedre, etter EN 356.

Andre adkomster: Alle føringer for kabler, rør, kanaler, kulverter og andre mulige adkomster må ha skallsikring tilsvarende som nevnt ovenfor.

Tilleggssikring: Virksomheten kan vurdere behov for tilleggssikring og utføre det i henhold til egne akseptkriterier og analyser av anleggets betydning og lokal risiko. For eksempel kan virksomheten bruke tiltak som gjelder for sikring av anlegg i klasse 3.

Vegger og dører: Yttervegger og seksjonerende vegger skal sikres iht. brannklasse REI 60 M, dører med videre i EI 60 eller bedre. Gulv, tak, mv. må sikres tilsvarende.

Låser: Alle utvendige dører/porter/adkomster sikres mot avløfting og med gode låseanordninger av høy kvalitet   som bør oppfylle sikkerhetsklasse 5 etter EN og låser med mer i FG klasse 4 eller bedre.

Vinduer: Vinduer i skallsikringen bør unngås og rom for kontrollutrustning kan ikke ha vinduer. Eventuelle vinduer i andre rom som gir videre adgang til viktige deler av anlegget, skal ha innbruddshemmende glass i klasse P7B eller bedre, etter EN 356.

Andre adkomster: Alle føringer for kabler, rør, kanaler, kulverter og andre mulige adkomster må ha skallsikring tilsvarende som nevnt ovenfor.

Tilleggssikring: Virksomheten må vurdere behov for tilleggssikring og utføre det i henhold til egne akseptkriterier og analyser av anleggets betydning og lokal risiko. For eksempel kan virksomheten bygge sterkere konstruksjoner ved å øke betong-tykkelse og -kvalitet, styrke armeringen, øke belastningsevne, forsterke gitter, øke kvaliteten på låser, osv.

Skallsikring av gassisolert koblingsanlegg (GIS)

(gjelder for både klasse 2 og 3) GIS-anlegg må ha skallsikring på nivå tilsvarende krav 2.2.2 / 3.2.4. Det er viktig med bedre skallsikring av GIS-anlegg enn av tradisjonelt luftisolert anlegg (AIS).  Det skyldes lengre reparasjonstider og avhengighet av utenlandsk kompetanse og spesialdeler. Videre er det for GIS-anlegg mindre muligheter for improvisasjoner med om-/forbi-koblinger og ombytte/rokkering av ødelagte/skadede enkeltstående komponenter. Selv om viktige GIS-anlegg bygges redundante og dels er seksjonerte, vil særlig bevisst skadeverk, men også brann og andre større hendelse, lett kunne sette hele anlegget ut av spill. Virksomheten må også ta hensyn til mulig følgeskader som ukontrollert lekkasje av SF6-gass.

I en vurdering av sikringstiltak med ulike barrierer, kan til en viss grad det ene tiltaket kompensere for svakheter i det andre. Risiko­messig gunstig beliggenhet i omgivelser, plassering i terrenget, god områdesikring, overvåkningssystem mv kan i noen grad veie opp for en svakere skallsikring. Likevel må det være en viss balanse mellom de ulike komponentene i sikringssystemet. Kravet til et solid brannfast/-sikkert bygg med god innbruddsikring etter klasse må likevel være oppfylt.

Som for transformatorceller, se krav 2.2.4 / 3.2.6, kan NVE for GIS-anlegg akseptere at det benyttes ekvivalenter til 20 cm dobbelarmert betong i form av et bygg oppført av elementer, gitt at disse gis solid sammenføyning, og ellers oppfyller sin funksjonsbaserte hensikt som skallsikring etter klasse iht. forskriften.

Sonesikring

En sone er et avgrenset rom/område, f.eks. kontrollrom, data/sambandsrom, rom for nødstrøm, beredskapsrom og lignende. Sonen sikres etter anleggets klasse, viktigheten av utstyret i sonen og nivået på ytre skallsikring. Hovedhensikten med slik sonesikring, er et ekstra lag med fysisk sikring mot uvedkommende rundt særlig viktige eller sårbare anleggsdeler.

 

Klasse 2 Klasse 3

2.2.3    Driftskontrollrom og andre rom for styring og samband skal være egne adgangskontrollerte soner med middels sikringsnivå og brannmotstand etter fastsatte normer.

3.2.5    Driftskontrollrom, datarom og andre rom for styring og samband skal være egne adgangskontrollerte soner, godt beskyttet etter fastsatte normer for hhv. fysisk sikring og brannmotstand

Sonesikring omfatter særlige viktige områder/ rom for lokalkontroll, samband, nødstrøm og liknende. Sikringsnivået skal tilpasses viktigheten av utstyret i sonen og nivået på den ytre skallsikringen, normalt minst FG-klasse 3 eller sikringsklasse 3 eller 4 etter EN 1627. Se også veiledning om adgangskontroll for uvedkommende til § 5-1 om sikringsplikt.

Sonesikring omfatter særlige viktige områder/ rom for lokalkontroll, samband, nødstrøm og liknende. Sikringsnivå tilpasses viktigheten av utstyret i sonen og nivået på den ytre skallsikringen, normalt minst FG-klasse 3 eller 4 og sikringsklasse 4 etter EN 1627. Se også veiledning om adgangskontroll for uvedkommende til § 5-1 om sikringsplikt.

Sikring av hovedtransformatorer

De største hovedtransformatorene er særlig viktige og tunge komponenter med svært lange reparasjons- og erstatningstider, så er det spesielt strenge krav til sikring av disse.

Klasse 2 Klasse 3

2.2.4    Alle hovedtransformatorer med tilhørende adkomster skal sikres fra alle kanter med bygg eller lignende, med god beskyttelse etter fastsatte normer for sikring og brannmotstand.

3.2.6    Alle hovedtransformatorer skal skallsikres fra alle kanter til over topp endemuffer ved hjelp av fjell eller transformatorceller av solid dobbeltarmert betong eller tilsvarende, og være konstruert og oppført etter anerkjente byggenormer. De skal herunder beskyttes og seksjoneres med høy brannmotstand etter fastsatt norm. De skal ha låsbare dører/porter eller fast montert gitter med høyt sikringsnivå etter fastsatt norm i alle mulige adkomster og lufteåpninger opptil minimum tre meter fra bakkeplan eller liknende.

Transformatorene skal ha sideveis beskyttelse fra alle kanter, i form av fast terreng eller konstruksjon.

Konstruksjon i betong skal være minimum 160 mm armert plasstøpt eller prefabrikkerte armerte elementer montert i konstruksjon med solide avstivninger, sammenføyninger, mm.

Alternativ til betong er stål (dekningstykkelse minimum 10 millimeter. Stålkvalitet bør oppfylle HB 200 eller ekvivalenter i aluminium.

Sidebeskyttelsen skal skjule transformatorene opp til topp endemuffer.

Konstruksjonen bør som et minimum tåle en belastning på 2 kN/m2 eller mer fra alle kanter.

Det skal være seksjonering mellom hver enkelt transformator.

Vegger i konstruksjon, inkludert skillevegger mellom transformatorer, utføres minimum i brannklasse REI 90 M (M om relevant), og seksjonerende dører med videre i brannklasse EI 90 eller bedre.

Lokal betjening (brytere, tappekran for olje, mm.) må være innenfor samme sikringsnivå.

Dører, låser, gitter, kabelføringer, osv skal være sikret på samme nivå som ovennevnte skallsikring for klasse 2.

Se også forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) § 4-9 om sikkerhetstiltak og sikkerhetsutstyr.

Transformator til og med topp endemuffer bør så langt mulig gis skjul og dekning i god avstand (flere hundre meter) sett fra omgivelsene.

Dekning kan bestå av fast terreng eller av konstruksjon. Ved terreng må transformator i tillegg beskyttes av konstruksjon med utvendig høyde på minst tre meter over terreng.

Konstruksjon i betong skal være minimum 200 mm armert plasstøpt betong eller prefabrikkerte armerte elementer montert i konstruksjon med solide avstivninger, sammenføyninger, mm. Betongfasthet B30 eller bedre og armering tilsvarende sveiset nett K357 eller bedre.

Alternativ til betong er stål (dekningstykkelse minimum 20 millimeter, stålkvalitet bør oppfylle HB 200 eller ekvivalenter i aluminium.

Konstruksjonen bør tåle en belastning på 4 kN/m2 eller mer fra alle kanter

Hver transformator seksjoneres i egen konstruksjon beskyttet på alle kanter.

Vegger i konstruksjon, inkludert seksjonerende vegger mellom flere transformatorer, utføres minimum i brannklasse REI 120 M (M – om relevant), og seksjonerende dører med videre i brannklasse EI 120 eller bedre.

Konstruksjon kun basert på murverk, hul- eller lettbetongblokker oppfyller ikke forskriftens krav.

Alle monterte elementer monteres med bolter, mv. slik at de ikke kan fjernes fra utsiden.

Se også forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) § 4-9 om sikkerhetstiltak og sikkerhetsutstyr.

3.3 Redundans

Redundans innebærer at det skal finnes annen komponent eller system som automatisk eller ved rask manuell omkobling kan overta funksjonen til den anleggsdelen som har feil eller er ødelagt.

Redundans i høyspenningsanlegg

Viktige kraftforsyningsanlegg må være dimensjonert slik at én enkelt feil eller hendelse ikke skader eller hindrer anleggets vitale funksjoner i det kraftsystemet det er en del av.

Redundans i anlegg: En metode er å ha dobbelt sett av viktige komponenter (for eksempel hovedtransformatorer, samleskinner og brytere) – gjerne i kombinasjon med fysisk og elektrisk atskillelse enten ved avstand eller fysisk beskyttelse. Eksempelvis kan man plassere (minst) to hoved-transformatorer (for et gitt spenningsnivå) i hver sin transformatorcelle, som hver for seg kan ta den normallasten anlegget er dimensjonert for. Sannsynligheten for at begge havarerer samtidig er liten.

Redundans i system: Alternativt kan redundans ordnes ved at et annet anlegg kan overta det vesentlige av funksjonen til et havarert anlegg – for eksempel at det finnes to alternative transformatorstasjoner i et forsyningsområde.

Manglende redundans kan i noen grad kompenseres ved å øke evnen til rask gjenoppretting ved for eksempel en planlagt og fysisk forberedt forbi-/omkobling.

Redundans i anlegg bygd før 1.1.2013: Der det fysisk er svært krevende eller blir uforholdsmessig kostbart krever NVE ikke ombygging eller anskaffelse av tyngre komponenter for å oppnå redundans i høyspenningsanlegg. Dette er ofte forholdet ved eldre transformatorstasjoner i tett bebyggelse. Manglende redundans må i så fall kompenseres ved blant annet beredskapsplaner iht. til § 2-4 og reparasjonsberedskap iht. § 4-1. For eksempel skal det foreligge en konkret plan for hvordan hovedtransformatoren kan erstattes av en annen. Ved manglende redundans i koblingsanlegget (brytere, samleskinne og liknende) må det foreligge planer, utstyr, reservedeler og kompetanse for rask forbikobling til ordinær gjenoppretting har funnet sted.

Klasse 2 Klasse 3

2.2.6    Skal som hovedregel ha dublering av de viktigste komponenter for anleggets primære funksjoner. Dette gjelder bl.a. samleskinner, skillebrytere, samt annen nødvendig utrustning.

3.2.8    Anlegget skal som hovedregel ha dublering av de viktigste komponenter for anleggets primære funksjoner. Dette gjelder bl.a. samleskinner, effekt- og skillebrytere, samt annen nødvendig utrustning. Hovedtransformatorers funksjon skal ha redundans i anlegg eller system.

Det kreves ikke dublering av hovedtransformatorer, men anlegget skal tåle utfall av den største transformatoren uten at det går ut over strømforsyningen. Det kan være hensiktsmessig å bruke tre transformatorer, hver på 20 MVA i stedet for to på 30 MVA hvis største last ikke overskrider 40 MVA. Dette er allikevel ikke nødvendig hvis all last kan dekkes med redundans i systemet.

Det kreves ikke dublering av hovedtransformatorer, men anlegget skal tåle utfall av den største transformatoren uten at det går ut over strømforsyningen. Det kan være hensiktsmessig å bruke fire transformatorer, hver på 150 MVA i stedet for tre på 200 MVA hvis største last ikke overskrider 450 MVA. Dette er allikevel ikke nødvendig hvis all last kan dekkes med redundans i systemet.

Redundans, stasjonsstrøm og styresignaler

Klasse 2 Klasse 3

2.2.5    Anlegget skal ha dublerte føringer for stasjonsstrøm og styresignaler.

3.2.7    Anlegget skal ha dublerte og fysiske uavhengige kabelføringer for hhv. styring og samband, nød- og stasjonsstrøm og høyspent, slik at en enkelt feil eller hendelse ikke kan slå ut vitale funksjoner.

Kravet er en ytterligere konkretisering for klasse 2, se også veiledningen ovenfor, som gelder både klasse 2 og 3.

Kravet er en ytterligere konkretisering for klasse 3, se også veiledningen ovenfor, som gelder både klasse 2 og 3.

Dublering, separering og seksjonering av viktige kabler

Klasse 2 Klasse 3

2.2.8    Viktige kabler for driftskontroll og styre- og nødstrøm skal så langt som mulig, fysisk separeres fra høyspentkabler.

3.2.10  Dublering etter punkt 3.2.7 til 3.2.9 skal så langt som mulig utføres ved elektronisk, elektrisk og fysisk separering. Dersom dette ikke er mulig, skal fysisk seksjonering gjennomføres.

Kravet er en ytterligere konkretisering for klasse 2, i tillegg til veiledningen ovenfor, som gelder både klasse 2 og 3.

Kravet er en ytterligere konkretisering for klasse 3, i tillegg til veiledningen ovenfor, som gjelder både klasse 2 og 3.

3.4 Stasjonsstrøm og nødstrømsanlegg

Strømforsyning til selve stasjonen og til alle hjelpefunksjoner er normalt forsynt fra nettet via stasjonens krafttransformatorer (tertiærvikling) levert til stasjonstransformator eller fra nettstasjon tilknyttet lokalt distribusjonsnett. Stasjonsstrøm omfatter stasjons-/nettransformatorene, AC lavspent hovedfordeling, underfordelinger og strømkabler, like/vekselrettere med DC lavspent underfordeling og kabling, svakstrøm (< 50V) med transformering, fordeling og kabling. Nødstrøm med batteribanker (220 /110 V, eventuelt også 48 /24 V), og nødstrømsaggregat, samt opplegg for tilkobling av mobilt aggregat.

Det skal være tilgang på strøm for å betjene viktige driftsfunksjoner og viktige HMS-funksjoner både ved ordinær strømforsyning og ved bortfall av denne. Strømforsyningsanlegg, inkludert nødstrømsanlegg, må være konstruert og plassert slik at risikoen for skade og uhell blir minst mulig. Det må også kunne tåle de maksimale belastningene som det kan bli utsatt for. Anlegget bør ha prioriterte kurser for de viktigste funksjonene, slik som styrestrøm, kontrollrom og belysning i viktige deler av anlegget.

Ved alle anlegg må det foreligge en risikovurdering av strømforsyningen til anlegget og dets kontrollfunksjoner, sambandsanlegg mv. i tråd med anleggets klasse og betydning for forsyningssikkerheten. Løsninger for nødstrøm med nødvendig dublering, avbruddsfri forsyning og total oppetid må være inkludert i vurderingen. Vurdering av tilgjengelighet for adkomst, betjening, klimatiske og geografiske forhold må også være inkludert.

Strømforsyningsanlegget og nødstrømsanlegget skal holdes i forsvarlig og driftssikker stand. Funksjon, kapasitet og utholdenhet må testes med jevne mellomrom. Minst en gang i året bør nødstrømsanlegget testes fullt ut med all prioritert last og ved at ordinær strømforsyning kobles fra.

Dublering og avbruddsfri strømforsyning

Klasse 2 Klasse 3

2.2.7    Skal ha et dublert nødstrømsanlegg med batteribank og avbruddsfri strømforsyning. Om det ikke er installert et stasjonært nødstrømsaggregat, må et mobilt aggregat kunne kobles til innenfor batteritiden under maksimal belastning. Anlegget må samlet sett ha en gangtid på minst to døgn.

3.2.9    Anlegget skal ha et elektrisk og fysisk dublert system for egen stasjonsstrøm med nødstrøm som har tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og utholdenhet. Herunder skal alle systemer som er nødvendige for driften av stasjonen forsynes fra to helt uavhengige og separerte strømkurser-/ systemer. Dette skal også omfatte et nødstrømsystem som er dublert med uavhengige batteribanker og avbruddsfri strømforsyning og minimum har en samlet driftstid på minst seks timer. Det skal være installert et stasjonært nødstrømsaggregat med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet, automatisk oppstart ved strømbrudd og minst tre døgns selvstendig driftstid. Et mobilt nødstrømsaggregat må raskt kunne kobles til dersom det stasjonære aggregatet skulle svikte. Nødstrømsystemet skal tåle de maksimalbelastninger det kan bli utsatt for, herunder hjelpesystemer som nødvendig belysning, kjøling av nødvendig utstyr og liknende.

Kravet er en ytterligere konkretisering for klasse 2, i tillegg til fellesveiledningen gitt til både klasse 2 og 3 ovenfor.

Dublering: Dublering for nødstrøm kan skje på flere måter. To eksempler som oppfyller kravet er:

1.         To batterianlegg i samme rom. To likerettere og to vekselrettere i et annet rom. Tilkobling av mobilt aggregat.

2.         Stasjonært aggregat pluss ett batteri med like- og vekselretter. Batteri og aggregat i egne rom.

Forøvrig må dublering av nødstrøm planlegges i henhold til vurdering av risikoen for å miste avbruddsfri strømforsyning. Se også REN-blad 7007 om lokal strømforsyning til transformatorstasjoner.

Gangtid: Batterianleggene/ UPS skal ha en samlet driftstid på minimum 6 timer. Driftstid for batterianlegget kan reduseres til minimum 3 timer dersom det er installert et stasjonært nødstrømsaggregat. Total gangtid for nødstrømsforsyning (batteri og aggregat) skal være minst 2 døgn

Nødaggregat: mobilt nødstrømsaggregat skal kunne kobles til og være tilgjengelig innenfor driftstiden for batteriet. Det må her tas hensyn til den påregnelig tid for feilretting om aggregatet ikke starter. Man skal vurdere å dublere batteri-/ UPS-systemet helt eller delvis. Dimensjonerende belastning må også vurderes.

Kravet er en ytterligere konkretisering for klasse 3, i tillegg til fellesveiledningen gitt til både klasse 2 og 3 ovenfor.

Figur 4 viser et prinsipp som vil være dekkende for å tilfredsstille krav til stasjonsstrøm og nødstrøm for stasjoner i klasse 3.

Dublering I tillegg til dublert strømforsyning omfatter kravet også dublering med uavhengige batterianlegg/UPS. De dublerte anleggene skal være både elektrisk og fysisk uavhengige.

Gangtid: Hvert uavhengige batterianlegg/ UPS-delsystem skal som et minimum ha en driftstid på minst 6 timer, slik at stasjonen er sikret minst 6 timer avbruddsfri strømforsyning selv med feil på en av batteribankene/UPS-systemene. Det stasjonære nødstrømsaggregatet skal ha en driftstid på minst 3 døgn

Nødaggregat: Det skal være installert et stasjonært nødstrømsaggregat med automatisk oppstart ved strømbrudd. Et mobilt nødstrømsaggregat må raskt kunne kobles til dersom det stasjonære aggregatet skulle svikte.

Figuren viser en prinsippskisse for stasjonsstrøm og avbruddsfri nødstrøm. Figuren inneholder alle elementer som bør inngå i en klasse 3 stasjon: Stasjonstransformator, nødstrømsaggregat, avbruddsfri strømforsyning, ekom, likestrømslast, prioritert og uprioritert vekselstrømslast. Alternativ til å bruke vekselstrømsretter til prioritert vekselstrømslast er å ha all prioritert last som likestrømslast. Figuren viser alle elementer i dublert utførelse. A- og B-siden av samleskinnene må være fysisk adskilt. Det er også vist mulighet for krysskobling mellom A- og B-siden for alle nivåer (DC 48V. DC 110 V og AC 230, ev. 400 V). Grad av dublering for klasse 2 stasjon gjøres i henhold til risikovurdering, se også veiledningen til krav 2.2.7.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4328, "udi": "umb://media/a63af4ee048b49f9a68cadae88b797af", "image": "/media/410dvjul/kbf-kap-5-vedlegg-1-2-3-4-figur-4.svg", "caption": "Prinsippskisse for dublert stasjonsstrøm og dublert avbruddsfri nødstrøm for klasse 3-stasjon" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Prinsippskisse for dublert stasjonsstrøm og dublert avbruddsfri nødstrøm for klasse 3-stasjon

Eksempel: Opprettholde forsyningen ved hjelp av krysskobling mellom samleskinner

Det har oppstått en brann, stasjonstransformatoren ST 1 har havarert og hovedfordeling A er ute av drift. Samtidig er vekselretteren på samleskinne B utkoblet for vedlikehold. Den prioriterte vekselstrømslasten får likevel uavbrutt strømforsyning fra stasjonstransformator 2 over krysskoblingen mellom likerettersamleskinnene A og B og deretter gjennom vekselretteren.

Anleggsdeler som er ute av drift er markert med rødt. Forsyningsveien fra samleskinne B til prioritert last er markert med grønt.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4329, "udi": "umb://media/b6cd64f166044167a71f9c2640f5881c", "image": "/media/3fsm1nqe/kbf-kap-5-vedlegg-1-2-3-4-figur-5.svg", "caption": "Eksempel: Opprettholde forsyningen ved hjelp av krysskobling mellom samleskinner" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Eksempel: Opprettholde forsyningen ved hjelp av krysskobling mellom samleskinner

3.5 Geomagnetisk induserte strømmer

Tiltak mot geomagnetisk induserte strømmer

Klasse 2 Klasse 3

 

3.2.11  Det skal gjøres en vurdering av konsekvensene av geomagnetisk induserte strømmer, og iverksettes relevante tiltak for å beskytte hovedtransformatorer.

 

Dette forholdet er relevant for alle transformatorer (nett og produksjon) med jordet nullpunkt og som er tilkoblet lange ledninger. Vurderingen må gjøres med tanke på hvor store strømmer som kan induseres under solstormhendelser og hva transformatorene tåler eller er konstruert for. Er nivå for likestrøm i nullpunktet tatt med i spesifikasjonene? Geomagnetisk induserte strømmer har så lav frekvens at det nærmest er likt likestrøm.

Denne strømmen flyter parallelt i de tre fasene og til jord gjennom nullpunktet. Dette fører til metning i kjernen, og spenningen avviker fra sinusform. Mengden med overharmoniske på høy- og lavspentsiden må analyseres, og virkningen av de overharmoniske på vern- og kontrollutrustning og på kompenseringsanlegg må vurderes.

Metningen i kjernen og påvirkningen på spenningsformen fører til økt behov for reaktiv effekt. Konsekvensen av dette må vurderes og tiltak iverksettes for å unngå spenningskollaps.

Det må lages en plan for hvordan varsler om solstorm kan brukes og hvilke tiltak som er relevante for beskyttelse, se krav gitt i § 5-3.

SINTEF har laget en rapport om tiltak for å motvirke konsekvenser og håndtere risiko knyttet til geomagnetisk indusert strøm i kraftnettet, se NVE ekstern rapport nr. 15/2021.