§ 6.2 Kraftsensitiv informasjon

Bestemmelsen fastsetter pliktig skjerming av informasjon som ellers kan utnyttes av en utenforstående til å kompromittere, forstyrre, skade eller ødelegge systemer, tjenester og hjelpeanlegg for kobling, styring, overvåkning og vern av klassifiserte kraftforsyningsanlegg. 

Informasjonsskjerming bør forstås som et tillegg til fysisk og digital sikring. Tiltaket vil kunne vanskeliggjøre eller forsinke sikkerhetstruende aktivitet i regi av forsettlige og ondsinnede trusselaktører. 

Plikten kommer til anvendelse for sentralt driftskontrollsystem og tilhørende teknisk plattform, oppsett og administrasjon av eventuelle skytjenester, samband og nettverk knyttet til driftskontroll, sikkerhetsløsninger, lokalkontroll, vernsystemer, hjelpeanlegg og andre relevante delsystemer.  

Den skjermingspliktige informasjonen omfatter sambandsoversikter, nettverksdiagrammer, detaljert systemarkitektur, system- og nettverkskonfigurasjon, sikkerhetspolicy, brannmurregler, systemer og oppsett for sikkerhetsovervåkning, systemer for tilgangsstyring og autentisering, og håndtering av alarmer. Listen er ikke nødvendigvis uttømmende. 

Enkeltstående og avgrensede opplysninger, eller opplysninger uten direkte knytning til konkrete anlegg, kan deles åpent når potensialet for ondsinnet utnyttelse blir vurdert som lite eller neglisjerbart. Skjermingsplikten kan og bør veies opp mot behovet for effektiv feilsøking, opplæring og erfaringsdeling. 

Med fremstilling menes alle former for bilder, kart, grafer og tegninger. Dersom en fremstilling viser eller beskriver enkeltkomponenter eller sammenkoblinger i klassifiserte anlegg, vises det også hvordan kraftsystemet er koblet sammen. Denne informasjonen kan brukes til å vurdere hvor viktige enkelte anlegg og stasjoner er for kraftforsyningen, og øke effekten og konsekvensen av målrettet sabotasje.  

Informasjon som forklarer og viser hvordan anlegg for produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av elektrisk energi og fjernvarme inngår i et system, er dekket av denne bestemmelsen. Fremstillinger som inneholder detaljer om anlegg og hvordan anleggene henger sammen i kraftsystemet, vil derfor være å anse som sensitivt. Det er imidlertid en forutsetning at informasjonen er både «konkret og detaljert», for eksempel at fremstillingen inneholder informasjon som er definert i § 6-2 bokstav c. Både enlinjeskjema, detaljskjema og informasjon om hva det viser formidlet ved tekst, video eller tale, kan være kraftsensitiv informasjon. 

Enkle og lite detaljerte oversikter over kraftnettet på et aggregert nivå, vil falle utenfor hva forskriften definerer som kraftsensitiv informasjon. Det at oversikten er aggregert betyr at den ikke viser brytere og samleskinner eller annen informasjon som gjør det mulig å utlede sensitive opplysninger om kraftnettets funksjonalitet, som for eksempel koblingsmuligheter og alternative forsyningsveier. I en aggregert oversikt kan en transformator- eller koblingsstasjon presenteres som ett enkelt punkt, og en ledning som én enkelt linje, uten at dette er kraftsensitivt.  

Fra Statnetts konseptvalgutredning (KVU) «Nettplan Stor-Oslo» fra 2013 som per i dag er offentlig informasjon. Oversikten viser planlagt overordnet nettstruktur for transmisjonsnettet i Oslo og omegn.

Fra Statnetts KVU «Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna» fra 2015 som per i dag er offentlig informasjon. Kartet viser en oversikt over både transmisjons- og regionalnett i Møre og Romsdal. Transformatorstasjoner er representert som ett aggregert punkt (https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/konseptvalgutredning-nyhamna.pdf). 

Flymontasje/3D-modell av innendørs transformatorstasjon.  

Flymontasje/3D-modell av utendørs stasjon.

Situasjonsplan av omformerstasjon.

Situasjonsplan av transformatorstasjon. 

Eksempel: Viser hvordan kabler er lagt i bakken. 

Situasjonsplan som viser transformatorstasjon, med ledningsføring innenfor gjerdet, unike navn på transformatorer, «kontrollbygg» i stedet for «stasjonsbygg», plassering av fasekompenseringsanlegg og spole. 

Tegning av transformatorstasjon. Viser plassering av komponenter innendørs.

Detaljskjema som vier antall sammenkoblinger inne i en transformatorstasjon, som antall samleskinner, antall og størrelse på transformator, bryterkonfigurasjon etc. 

Eksempel på detaljert tegning av leggemetode og beskyttelse som vil være KSI. 

Detaljert informasjon om klassifiserte transformatorstasjoner, omformerstasjoner og koblingsstasjoner er sensitiv informasjon. Med detaljert informasjon om klassifiserte stasjoner menes anleggets klasse, tekniske egenskaper, informasjon om komponentene i stasjonen, beskrivelse av sikringstiltak og innvendige bygningstegninger.

Større transformatorer har lang reparasjonstid og lang leveringstid. Dette innebærer at informasjon som kan benyttes for å identifisere hvilke transformatorer som kan erstatte hverandre i nettet (reserver), er sensitiv informasjon.  

Se også hvordan klassifiserte anlegg kan beskrives og tegnes i kart og andre fremstillinger, under kbf. § 6-2 bokstav b. 

Kart over ledig kapasitet per transformatorstasjon i regionalnettet, fra Wattapp. Viser kun ledig kapasitet for hele stasjonen, ikke total kapasitet.  

Bestemmelsen fastsetter pliktig skjerming av informasjon om forsyning av elektrisk kraft og fjernvarme for nærmere bestemte kunder eller sluttbrukere. Skjermingsplikten gjelder generelt ikke for kraftforsyningsanlegg som er synlige fra luften, det vil si luftledninger og utendørs koblings- eller transformatorstasjoner, uavhengig av anleggenes betydning for samfunnssikkerheten, men en nærmere skjønnsmessig vurdering er mulig. 

Skjermingsbehovet for opplysninger om forsyning av kraft og varme til virksomheter som understøtter viktige samfunnsfunksjoner, er i all hovedsak knyttet til visning av ledningsanlegg og transformatorstasjoner i offentlig tilgjengelige kartløsninger. I noen grad kan det også gjelde dokumenter som omtaler eller omhandler forsyning av kraft og varme til enkeltvirksomheter. Dette antas å være offentlige plan- og saksdokumenter, konsesjonsdokumenter, anbudsunderlag og risikovurderinger. 

Nett- og fjernvarmeselskaper har et selvstendig ansvar for å identifisere virksomheter, eiendommer, bygg, anlegg og objekter av samfunnsfunksjonell betydning, men er avhengige av eksterne bidrag for at ansvaret skal kunne ivaretas fullt ut. Skjermingsplikten gjelder for meddelt eller innhentet informasjon fra eksterne aktører, og informasjon som er fremskaffet gjennom nett- og fjernvarmeselskapenes eget beredskapsarbeid. 

I tillegg til nett- og fjernvarmeselskaper, gjelder bestemmelsen alle aktører som legitimt behandler konkrete opplysninger om kraftforsyning (og fjernvarme) for understøttelse av viktige samfunnsfunksjoner.

For elkraftforsyning skal skjermingen omfatte nettstasjoner, nedgravde kabelanlegg og innendørs koblings- eller transformatorstasjoner på første nettnivå, sett fra nettselskapets grensesnitt til kunden.  

For fjernvarme skal skjermingen omfatte varmedistribusjonen hele veien fra varmesentral til kunde eller sluttbruker.  

Kilder til kategorisering av virksomheter, eiendommer, bygg, anlegg og objekter med tanke på betydning for samfunnsfunksjon er følgende: 

• nettselskapets og fjernvarmeselskapets eget arbeid med å identifisere og vurdere nettkundenes eller sluttbrukernes betydning for samfunnsfunksjon. 

• utpeking og beskrivelser av viktige og kritiske virksomheter, eiendommer, bygg, anlegg og objekter fra arbeidet med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i regi av kommuner og fylkeskommuner. 
• kunder og sluttbrukere som selv spiller inn behov for skjerming i dialog med nett- eller fjernvarmeselskap. I tvilstilfeller ligger avgjørelse om skjermingsbehov hos de respektive nett- og fjernvarmeselskapene.  

Foreløpig finnes ingen samlet, definitiv oversikt over virksomheter med kritisk eller viktig betydning for samfunnet. Det pågående arbeidet med innføring av det europeiske CER-direktivet i norsk rett vil trolig adressere problemstillingen.

Kriteriene og vurderingene som blir lagt til grunn for utpeking av virksomheter, eiendommer, bygg, anlegg og objekter med betydning for samfunnssikkerheten vil derfor inntil videre kunne variere noe blant de ulike ansvarlige aktørene, det vil i hovedsak si nettselskaper og offentlige myndigheter. Situasjonen er uheldig, men kan avbøtes gjennom kommunikasjon og koordinering.  

Veiledende kriterier for skjerming av virksomheter, eiendommer, bygg, anlegg og objekter bygger på DSBs kategorier for kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS, 2016), med tillegg av egne kategorier for gassvirksomhet og forsvarsindustri: 

Oversikt over et jordkabelnett innenfor et større geografisk område og oversikt over fjernvarmerørnett, unntatt hovedrørnettet, tilknyttet varmesentraler i klasse 2, er kraftsensitiv informasjon.  Formålet er å hindre detaljerte fremstillinger av hele eller deler av kraftsystemet som kan utnyttes til å se alternative forsyningsveier og planlegge målrettede angrep mot viktige punkter i nettet. 

For å ivareta åpenhetsbehovet i konsesjonsprosesser eller tilsvarende, vil det være behov for å vise enkelte kabeltraseer, og i noen tilfeller flere kabeltraseer, samlet. Fremstilling av enkeltkabler, samt fremstilling av flere kabeltraseer for et mindre område vil ikke være kraftsensitiv informasjon.  

Bestemmelsen kommer heller ikke til anvendelse for intern kraftforsyning inne på avsikrede industriområder. Slike anlegg må forvaltes i henhold til anleggseiers egen policy og egne vurderinger, inkludert hensyn til HMS. 

Når det gjelder framstilling av fjernvarmerørnett som vil være kraftsensitiv informasjon, menes øvrig rørnett som knytter enkeltbygg eller mindre grupper av enkeltbygg til fjernvarmeanlegget. Øvrig rørnett er for øvrig ikke konsesjonspliktig, og skal ikke være markert i konsesjonskart.  

Ved behov for framstilling i annen sammenheng må KBO-enheter påse at det ikke deles mer enn det som er nødvendig for å ivareta åpenhetsbehovet i et gitt prosjekt. Se ellers § 6-2 bokstav d) for fremstilling av forsyning av kraft og fjernvarme til samfunnsviktige funksjoner.  

Detaljerte framstillinger av jordkabelnett og fjernvarmerørnett for et større område skal ikke publiseres i åpne kartløsninger, som eksempelvis under nettanlegg i NVE Atlas. Et eksempel på dette kan være fremstillinger som viser en samlet oversikt med detaljert kartfesting av fordelingsnettet i en by.  

Eksempel på fremstilling av noen få kabeltraseer innenfor et mindre område, som ikke er kraftsensitivt. 

Forebyggende sikkerhetstiltak mot bevisst skadeverk omfatter tiltak i forbindelse med forsterkninger av bygg, IKT-sikkerhetstiltak, vaktordninger, sikringsrutiner, lås, alarm- og overvåkningssystemer m.m. Eksempler er: 

• informasjon om systemer, planer og rutiner for overvåkning, alarm og reaksjon 

• lås- og adgangskontrollsystemer 

• bygningstekniske tiltak som forsterkning av dører, vinduer, transformatorceller og andre konstruksjoner 

• informasjon om IKT-sikkerhetstiltak og sikkerhetsarkitektur 

• rutiner for innleid vekterselskap 

Lokalisering av reservedriftssentralen skal ikke være offentlig kjent. Dette gjelder uavhengig av om driftskontrollfunksjoner utøves fra et kontrollrom eller om driftskontrollen kan utøves ved hjelp av hjemmevaktordninger. 

Med andre beredskapsanlegg menes eksempelvis: 

• mobile sambandscontainere 
• beredskapslager med kritiske komponenter 
• mobile nødstrømsaggregat  

• beredskapsrom og reserveanlegg 

Listen er ikke-uttømmende. KBO-enhetene må selv vurdere hvilke beredskapsanlegg dette gjelder.

Virksomhetens risiko- og sårbarhetsvurderinger og andre detaljerte og spesifikke analyser av ekstraordinære og uønskede hendelser og tilhørende beredskapstiltak, er kraftsensitiv informasjon.  

Generelle begrunnelser i for eksempel konsesjonssaker, som at forsterking av nettet er nødvendig for å redusere generell sårbarhet, er ikke kraftsensitiv informasjon. Dersom man legger til detaljerte beskrivelser om utfall i tid eller sted koplet til konkrete scenarier, er dette å anse som kraftsensitiv informasjon. Under dette punktet kommer også detaljerte analyser av kraftforsyningen eller kraftsystemets sårbarhet, inkludert digital tvilling som gir spesifikk og inngående informasjon om anlegg eller system eller avslører systemsårbarhet. 

Informasjonen som deles må sikres i henhold til kravene i §§ 6-3 til 6-6.   

Eksempel på detaljeringsgrad som vil være sensitiv: 

• omtale av sårbarheter og svakheter ved spesifikke ledninger eller punkt i nettet, samt konkrete konsekvenser for kraftforsyningen, forbrukere eller produsenter. 

Eksempel på detaljeringsgrad som ikke er sensitiv: 

• generell omtale av forsyningssikkerheten i et område som en begrunnelse for å gjennomføre konsesjonspliktige tiltak. 

• beskrivelse av klassifiserte enkeltkraftverk og dets viktighet for kraftforsyningen, herunder frekvensregulering, satt opp mot miljøpåvirkning og lignende. 

De planene KBO-enheten har for å håndtere hendelser, er kraftsensitiv informasjon. Uvedkommende skal ikke få kjennskap til beredskapsplaner slik at de kan hindre eller forsinke KBO-enhetens håndtering og evne til rask gjenoppretting. Uvedkommende skal heller ikke få kjennskap til nøyaktig hvilke konsekvenser ulike typer skadeverk får. 
 
Bokstav i er imidlertid ikke til hinder for at slik kraftsensitiv informasjon kan deles med berørte offentlige etater som kommuner, politi, brannetat, statsforvalter eller andre aktører som for eksempel KraftCERT, andre KBO-enheter eller underleverandører, når det foreligger et tjenstlig behov. Virksomheten kan gi generell informasjon om pågående uønskede hendelser og konsekvenser for kundene. 

Denne informasjonen er sensitiv fordi informasjonen samlet sett angir en lagerbeholdning og ressurs knyttet til beredskap for å håndtere bevisst skadeverk. Kravet er relatert til bokstav i. Les mer om reservemateriell og reparasjonsberedskap i kapittel 4.