Vedlegg 2 og 3: tillegg for kraftstasjoner, kl. 2 og 3

2.3       For kraftstasjoner gjelder følgende krav i tillegg til kravene i punkt 2.1:

3.3       For kraftstasjoner gjelder følgende krav i tillegg til kravene i punkt 3.1:

Se funksjonsbaserte krav i punkt 2.1.

Se veiledning til kravene 2.3.1 til 2.3.10.

Se funksjonsbaserte krav i punkt 3.1.

Se veiledning til kravene 3.3.1 til 3.3.9.

2.3.1    Kraftstasjoner i fjell skal ha en adgangskontrollert og fysisk sikret sone omfattende alle adkomster. Denne sonen skal oppfylle krav til godt sikringsnivå etter fastsatte normer for sikring. Herunder skal alle stasjoner ha minst én solid og låsbar stålport eller lignende i alle adkomster.

3.3.1    (første og annet punktum) Alle vitale komponenter skal legges i beskyttende fjellrom og det skal etableres en omsluttende adgangskontrollert og fysisk sikret sone som omfatter alle mulige adkomster med høyt sikringsnivå etter fastsatt norm. Herunder skal alle stasjoner ha minst én solid og låsbar stålport eller lignende i alle adkomster.

Kraftstasjon klasse 2 med vitale komponenter (se klasse 3) plasseres i beskyttende fjellrom. Dersom kraftverkstransformatorer og liknende plasseres i dagen bør disse seksjoneres og beskyttes som transformator klasse 2 med nødvendige lokale tillempninger.

Forutsatt at plasseringen i fjell gir solid beskyttelse, omfatter skallsikring mulige adkomster som drifts-, transport-, og andre adkomsttunneler, kabel- og ventilasjonssjakter samt andre åpninger som blant annet tverrslag og avløpstunneler.

Områdesikring som gjerder/porter og bommer og liknende skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. I henhold til egne akseptkriterier og ut fra lokal analyse av anleggets betydning og risiko skal man vurdere å gjennomføre ulike permanente forsterkninger av grunnsikringen. Dette kan være elementer fra grunnsikring kraftstasjon klasse 3.

For kraftstasjon i fjell skal det defineres en gjennomgående helhetlig sikringssone som omfatter alle mulige adkomster. Denne sikres med barrierer, som minimum bør oppfylle sikkerhetsklasse 4 etter EN og låser med videre etter FG klasse 3.

Adkomster eller liknende som kan lukkes permanent (eksempelvis tverrslag), bør støpes igjen med minimum 200 millimeter plass-støpt dobbeltarmert betong eller ekvivalenter i stål eller aluminium.

Konstruksjoner kun basert på murverk, hul-, lettbetongblokker eller liknende oppfyller ikke forskriftens krav.

Vinduer i skallsikring skal minst utføres som innbruddshemmende, P6B etter EN 356 eller bedre.

Ytre komponenter/anleggsdeler sikres som for kraftstasjon klasse 2 i dagen.

Kraftstasjon i klasse 3 skal plasseres i beskyttende fjellrom. Dette gjelder alle deler av kraftstasjonen som ivaretar vitale funksjoner fra og med tilløpstunnel, trykksjakt med ventil/lukekammer, turbin, generator - til og med henholdsvis kraftverkstransformator og avløpstunnel, samt rom for styresystemer, samband og intern strømforsyning. Der kraftstasjon helt eller delvis må plasseres i dagen, se krav til sikring for kraftstasjon i dagen.

Forutsatt at plasseringen i fjell gir solid beskyttelse, omfatter skallsikring mulige adkomster som drifts-, transport-, og andre adkomsttunneler, kabel-, ventilasjonsjakter og andre åpninger, samt tverrslag og avløpstunneler.

For alle adkomster skal det defineres en gjennomgående helhetlig sikringssone. Denne sikres med solide barrierer, som minimum bør omfatte én eller flere kombinasjoner av følgende alternativer:

·         Heldekkende (vegg til vegg, gulv til tak) stålgitter, for adkomster kommer i tillegg solid innfestet stålport eller ståldør.

·         Solid stålgitter med profil tilsvarende min. 60 x 6 millimeter med senteravstand ca. 80 millimeter + avstivninger.

·         Solide dører/porter med tykkelse tilsvarende 10 mm stål (KD/KP 10) eller tilsvarende.

·         Dører/porter skal sikres mot avløfting og med låseanordninger av høy kvalitet som bør oppfylle sikkerhetsklasse 5 etter EN og låser med videre etter FG klasse 4 eller bedre. Tofløyede porter skal sikres med midtsikring oppe og nede av tilsvarende kvalitet.

·         Adkomster eller liknende (eksempelvis transportganger) som bare unntaksvis skal kunne åpnes, kan alternativt sikres med heldekkende armert betongvegg med bjelkestengsel i transportåpning eller tilsvarende i stål eller aluminium.

·         Betongtykkelse i vegger og bjelkestengsler skal være minimum 200 millimeter. Betongkvalitet minimum B 30. Armering vegg tilsvarende sveiset nett K 189 eller bedre, ekvivalent armering for bjelkestengsel.

·         Adkomster eller liknende som kan lukkes permanent (for eksempel tverrslag), bør støpes igjen med minimum 200 millimeter plasstøpt dobbeltarmert betong. Betongkvalitet B 30 eller bedre. Armering tilsvarende sveiset nett K 189 eller bedre. I tverrslag må selve stengslet mot vanntrykk dimensjoneres for dette.

Nødløsning med stålplater dersom det ikke er mulig å bygge dobbeltarmert betong i eksisterende bygg: I stedet for 200 millimeter betong kan ekvivalenter i 20 millimeter stålplater benyttes. Ekvivalenter i aluminium kan vurderes. Stål og aluminium må være av god kvalitet siden legering med videre er helt avgjørende for hardhet og strekkfasthet. Stål eller aluminiumsplater/-bjelker må festes (boltes fra innsiden eller liknende) slik at disse ikke kan fjernes eller løftes ut av feste/føringer fra utsiden.

Alle barrierer i skallsikring skal ikke ha vinduer og bør som et minimum tåle) belastning på 4 kN/m² eller mer fra alle kanter.

Konstruksjon kun basert på murverk, hul- eller lettbetongblokker eller liknende oppfyller ikke forskriftens krav.

For alle adkomster beregnet for hyppig/daglig, bruk bør det i tillegg til ovennevnte være en ytre sikring/barriere i form av låsbare rulleporter eller gangdører i sikkerhetsklasse 2 eller 3 etter EN, samt eventuelt ytre luker, rister med videre av tilsvarende kvalitet. Slike ytre innganger skal sikres med tilfredsstillende låseanordninger, sikkerhetsklasse 3 etter EN og låser med videre etter FG klasse 2 eller bedre.

Finnes ikke slik ytre sikring, bør sikkerhetsklassen (EN/FG) heves i skallsikringens adkomster.

Andre komponenter skal sikres som følger:

·         Vitale utendørs komponenter som inntaksluker, andre tappeanordninger, tverrslag og vannvei og avløp for kraftstasjonens drift og sikkerhet sikres med betonghus, gitter, ståldører og låser etter krav som for tilsvarende barrierer i skallsikring.

·         Kraftverkstransformatorer, fortrinnsvis én per generator, plasseres innvendig i fjellhall adskilt fra generator-/turbinhall og øvrig adkomst. De skal seksjoneres fra hverandre og øvrig stasjon med vegger/bjelkestengsler og dører som minimum bør ha brannklasse REI 120 (M – hvor dette relevant). Se også krav til brannsikkerhet.

·         Rom for kontroll, styring, samband, nødstrøm og likende skal sikres med vegger og låsbare dører som minimum bør ha brannklasse REI 60 (M) og EI 60. Se også krav til brannsikkerhet.

Tilleggssikring Ut fra lokal analyse av anleggets betydning og risiko vurderes og iverksettes ulike permanente forsterkninger av grunnsikringen. Særlig for steder som ikke kan overvåkes eller for særlig eksponerte anlegg eller komponenter, er dette relevant. Dette kan være ulike kombinasjoner av for eksempel:

·         Dører/ porter/ gitter og andre stengsler forsterkes eller dubleres og sikres med låseanordninger av høyere kvalitet/ sikkerhetsklasse.

·         Øvrige konstruksjonsdelers evne til å tåle ulike belastninger og inntrengingsforsøk styrkes.

Sonesikring omfatter særlig viktige områder/ rom for lokalkontroll, samband, nødstrøm og liknende. Sikringsnivået skal tilpasses viktigheten av utstyret i sonen og nivået på den ytre skallsikringen, normalt minst FG-klasse 3 eller 4 og sikringsklasse 4 etter EN 1627.

2.3.2    Kraftstasjoner i dagen skal ha god fysisk sikring med minimum et solid bygg med dører/porter, vinduer og øvrige adkomster etter fastsatte normer for sikringsnivå.

3.3.1    (tredje punktum) Vitale komponenter som må legges i dagen, sikres som for transformatorstasjon, koblingsanlegg, mv. i klasse 3.

Kraftstasjoner i dagen med alle ytre komponenter/innganger av betydning for drift og sikkerhet, skal sikres med solide bygg og beskyttende konstruksjoner.

Mulige adkomster sikres med luker, rister eller liknende som minst oppfyller sikkerhetsklasse 3 etter EN.

Tilsvarende sikres bruksinnganger med dører, porter og liknende som minst oppfyller sikkerhetsklasse 3 etter EN og utstyres med låser etter FG klasse 2 eller bedre.

Vinduer skal være hærverkshemmende (P5A) eller fortrinnsvis innbruddshemmende, (P6B) etter EN 356.

Sonesikring omfatter særlige viktige områder/rom for lokalkontroll, samband, nødstrøm og lignende. Sikringsnivå tilpasses viktigheten av utstyret i sonen og nivået på ytre skallsikring, normalt minst FG-klasse 3, eller sikringsklasse 3 eller 4 etter EN 1627.

Det skal ikke være noen klasse 3 kraftstasjoner som er bygget i dagen. For vitale komponenter som må legges i dagen, se veiledning til kravene 3.2.1 til 3.2.11

2.3.3    For kraftstasjoner i fjell og i dagen skal vitale komponenter som må plasseres utendørs, sikres etter samme krav som for transformatorstasjon, koblingsanlegg mv. i klasse 2.

3.3.1    (tredje punktum) Vitale komponenter som må legges i dagen, sikres som for transformatorstasjon, koblingsanlegg mv. i klasse 3.

Vitale komponenter utendørs for kraftstasjoner klasse 2 skal ha fysisk beskyttelse tilsvarende som for stasjonsanlegg klasse 2, se veiledning til krav 2.2

Vitale komponenter utendørs for kraftstasjoner klasse 3 skal ha fysisk beskyttelse tilsvarende som for stasjonsanlegg klasse 3, se veiledning til krav  3.2

2.3.4    Anleggets adkomster og vitale områder skal være utstyrt med effektive og pålitelige alarmer for brann, innbrudd, elektriske feil, og feil i styresystemer, samt ha etablert effektiv reaksjon for slike uønskede hendelser og handlinger.

3.3.3    Skal ha utstyr og prosedyrer for effektiv deteksjon, alarmer, verifikasjon og reaksjon mht. uønskede hendelser og handlinger. Som et minimum skal dette omfatte adkomster og stasjonens vitale områder.

Kraftstasjoner klasse 2 skal ha overvåkning tilsvarende som for stasjonsovervåkning for klasse 2 stasjoner, se veiledning krav 2.2.1.

Kraftstasjoner klasse 3 skal ha overvåkning tilsvarende som for stasjonsovervåkning for klasse 3 stasjoner, se veiledning til krav 3.2.1.

2.3.5    Anlegget skal brannsikres og seksjoneres på hensiktsmessig måte med god brannmotstand etter fastsatt norm.

3.3.2    Anlegget skal seksjoneres på en hensiktsmessig måte med brannsikring som gir høy brannmotstand etter fastsatte normer og relevante forskrifter.

Kraftstasjoner klasse 2 skal ha brannsikring og seksjonering i brannceller tilsvarende klasse 2 stasjoner, se veiledning til krav 2.2.4

Kraftstasjoner klasse 3 skal ha brannsikring og seksjonering i brannceller tilsvarende som for stasjonsovervåkning for klasse 3 stasjoner, se veiledning til krav 3.2.6.

2.3.6    Driftskontrollrom, rom for styring og samband og lignende skal være egne og godt beskyttede adgangskontrollerte soner etter fastsatte normer for sikring og brannmotstand.

3.3.4    Driftskontrollrom, rom for styring og samband og lignende skal være egne adgangskontrollerte godt beskyttede soner etter fastsatte normer for hhv. fysisk sikring og brannmotstand.

Kraftstasjoner klasse 2 skal ha sonesikring tilsvarende som for stasjonsovervåkning for klasse 2 stasjoner, se veiledning til krav 2.2.5

Kraftstasjoner klasse 3 skal ha sonesikring tilsvarende som for stasjonsovervåkning for klasse 3 stasjoner, se veiledning til krav 3.2.5

Se veiledning til krav 3.2.11

2.3.7    Anlegget skal som hovedregel ha dublering av de viktigste komponenter og annen nødvendig kontrollutrustning, samt ha dublerte føringer for stasjonsstrøm og styresignaler. Det kreves ikke redundans for anleggets hovedkomponenter, som turbin, generator mv.

3.3.5    Anlegget skal ha dublerte og fysiske uavhengige kabelføringer for hhv. styring og samband, nød- og stasjonsstrøm og høyspent, slik at en enkelt feil eller hendelse ikke kan slå ut vitale funksjoner.

Kraftstasjoner klasse 2 skal ha redundans tilsvarende som for redundans for klasse 2 stasjoner, se veiledning krav 2.2.6.

Kraftstasjoner klasse 3, unntatt hovedkomponenter som turbin, generator mv, skal ha redundans tilsvarende som for redundans for klasse 3 stasjoner, se veiledning krav 3.2.8.

3.3.8    Det kreves ikke redundans for anleggets hovedkomponenter, som turbin, generator mv.

Se krav 2.3.7 angående hovedkomponenter som turbin, generator mv.

Se krav 3.3.5 for krav til redundans for øvrige komponenter.

2.3.8    Skal ha et nødstrømsanlegg med batteribank og avbruddsfri strømforsyning. Om det ikke er installert et stasjonært nødstrømsaggregat, må et mobilt aggregat kunne kobles til innenfor batteritiden under maksimal belastning. Anlegget må samlet sett ha en gangtid på minst to døgn.

3.3.6    Skal ha et elektrisk og fysisk dublert system for egen stasjonsstrøm med nødstrøm som har tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og utholdenhet. Herunder skal alle systemer som er nødvendige for driften av stasjonen, forsynes fra to uavhengige og separerte strømkurser-/systemer. Dette skal også omfatte et nødstrømssystem som er dublert med uavhengige batteribanker og avbruddsfri strømforsyning, og minimum har en samlet driftstid på minst seks timer. Stasjonen skal være utstyrt med en stasjonær selvdrevet anordning for stasjonsstrøm (nødstrømsaggregat, hjelpegenerator eller lignende) med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet, automatisk oppstart ved strømbrudd og minst tre døgns selvstendig driftstid. Et mobilt nødstrømsaggregat må raskt kunne kobles til dersom den stasjonære anordning skulle svikte. Nødstrømsystemet skal tåle de maksimalbelastninger det kan bli utsatt for, herunder hjelpesystemer som nødvendig belysning, kjøling og lignende.

Kraftstasjoner klasse 2 skal ha stasjonsstrøm og nødstrøm tilsvarende som for øvrige stasjoner i klasse 2, se veiledning til krav 2.2.7.

Kraftstasjoner klasse 3 skal ha stasjonsstrøm og nødstrøm tilsvarende som for øvrige stasjoner i klasse 3, se veiledning til krav 3.2.9.

2.3.9    Viktige kabler for driftskontroll og styre- og nødstrøm skal så langt som mulig fysisk separeres fra høyspentkabler.

3.3.7    Dublering etter dette punkt skal så langt mulig utføres ved elektronisk, elektrisk og fysisk separering. Dersom dette ikke er mulig, skal fysisk seksjonering gjennomføres.

Kraftstasjoner klasse 2 skal ha separering av kabler tilsvarende som for klasse 2 stasjoner, se veiledning til krav 2.2.8.

Kraftstasjoner klasse 3 skal ha dublering og separering av kabler tilsvarende som for klasse 3 stasjoner, se veiledning til krav 3.2.10.

2.3.10  Minst ett aggregat skal normalt kunne starte på spenningsløst nett (svart nett).

3.3.9    Minst ett aggregat skal normalt kunne starte på spenningsløst nett (svart nett) og kunne drives separat (øydrift).

Alle kraftstasjoner i klasse 2 og 3 i ulike driftsområder skal kunne starte på spenningsløst (svart) nett for å kunne bygge opp sentral- og regionalnettet etter større utfall. Tilsvarende skal kraftstasjoner i klasse 3 i en ekstraordinær situasjon være stabile nok til å kunne drives separat og dermed holde nettet stabilt, i første omgang i et avgrenset område, men også ved langvarige avbrudd. Ut fra en lokal vurdering kan det også være aktuelt å ha ovennevnte beredskap også ved andre kraftverk.

For krav til gjenopprettingsplan og operativ drift, viser vi til forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (fos) og nettkoder for generatordrift.