Vedlegg 2 og 3: tillegg for driftskontrollsystemer, kl. 2 og 3

2.4.1.1 Driftssentraler skal plasseres i et bygg med god brann- og innbruddsikkerhet.

3.4.1.1 Driftssentraler skal plasseres i et solid bygg med god brann- og innbruddsikkerhet.

Brannsikring: Driftssentral bygges i egen branncelle med en brannmotstand på minst EI 60 REI 60 M for bygningsdeler hvor dette er relevant. Kabelgjennomføringer med mer. skal sikres tilsvarende. Det samme gjelder for vegger, kabelføringer med mer mellom de redundante delene av anlegget. Det bør installeres selvlukkende dører. Kabelgjennomføringer med mer. må ha tilsvarende brannsikring.

Slukkemidler for raskt å slå ned en mindre brann må være tilgjengelig. Automatisk slukkeanlegg bør vurderes.

Brannsikring: Driftssentral bygges i egen branncelle med en brannmotstand på minst EI 60 og REI 60 M for bygningsdeler hvor dette er relevant. Brannmotstandstiden skal økes til 120 minutter dersom det ikke er installert automatisk slukkeutstyr. Ved dokumentert nærhet til permanent bemannet brannutrykningsenhet kan brannmotstandstiden reduseres, men ikke til mindre enn 60 min. Kabelgjennomføringer mm må ha tilsvarende brannsikring. Samme gjelder for vegger, kabelføringer mm. mellom de redundante delene av anlegget.

Slukkemidler for raskt å slå ned en mindre brann må være tilgjengelig. Installering av automatisk slukkeutstyr må vurderes.

2.4.1.2 Skal ha utstyr og prosedyrer for effektiv og pålitelig deteksjon, alarmer, varsling og rask reaksjon ved uønskede hendelser og handlinger.

3.4.1.2 Skal ha utstyr og prosedyrer for effektiv og pålitelig deteksjon, alarmer, verifikasjon og rask reaksjon mht. uønskede hendelser og handlinger.

Oppdagelse og reaksjon: Driftssentralen skal ha brann- og innbruddsalarm med effektiv varsling. Dette gjelder i driftssentralens branncelle(r) og tilstøtende rom.

Brannalarmen skal døgnkontinuerlig varsle driftspersonell, enten stedlig personell eller hjemmevakt, lokalt brannvesen eller annen bemannet driftssentral.

Oppdagelse og reaksjon: Driftssentralen skal ha brann og innbruddsalarm med automatisk brannalarmanlegg med detektorer i alle rom i den delen av bygget hvor driftssentralen med tilbehør er plassert. Dette gjelder både i og utenfor driftssentralens branncelle(r), samt i etasjen over og under, oppganger, ventilasjonsjakter mm. Dette må sees i sammenheng med de ulike veggers og etasjeskilleres brannmotstand, og byggets brannsikkerhet forøvrig.

Brannalarmen skal døgnkontinuerlig varsle driftspersonell, enten stedlig personell, hjemmevakt, lokalt brannvesen eller annen bemannet driftssentral. Om mulig bør brannvarsling også gå til lokal brann- og redningsetat.

Selskapet må sørge for tilstrekkelig antall detektorer, sammenkoblet i et system, med forskjellige egenskaper for bedre verifikasjon (ioniske, optiske og varmesensitive).

2.4.1.3 Skal være en egen fysisk sikret adgangskontrollert sone og utføres som egen branncelle med god brannsikkerhet og brannmotstand etter fastsatt norm.

3.4.1.3 Skal være egen fysisk sikret adgangskontrollerte sone(r) og utføres som egen branncelle(r) med høy brannsikkerhet og brannmotstand etter fastsatte normer.

Fysisk sonesikring: For rom og bygningsdeler av vesentlig betydning for driftskontrollfunksjonene, det vil si hvor det er plassert viktig utstyr (datarom/ prosessmaskiner, sambandsrom/terminalutstyr og liknende), samt øvrige relevante rom (operatørrom, strømforsyning/ batterirom og liknende), utføres gulv, tak og utvendige vegger i minimum etter kravene i EN 1992. Er ikke dette mulig skal slike vegger vurderes forsterket med for eksempel stålplater eller solid kryssfiner. Forsterkningene skal sammen med det som forsterkes, ivareta krav både til fysisk styrke og brannsikring. Ventilasjonsåpninger og liknende sikres med gitter eller stålplater.

Dører, låser, gitter med videre i utvendige vegger, bør utføres som sikkerhetsklasse 4 (minimum 3) etter EN (1627 med videre). Indre sonesikring utføres som sikkerhetsklasse 3 eller 4. Andre dører minimum EI 60, og utført i stål dersom de også skal tjene som sikring mot inntrengning. Selvlukking vurderes.

Fysisk sonesikring: For rom/bygningsdel av vesentlig betydning for driftskontrollfunksjonene, hvor det er plassert viktig utstyr (datarom/ prosessmaskiner, sambandsrom/ terminalutstyr og likende), samt øvrige relevante rom (operatørrom, strømforsyning/ batterirom og liknende) bør gulv, tak og utvendige vegger utføres i minimum 200 millimeter dobbeltarmert betong. Dimensjonene kan reduseres til minimumskravene i EN 1992. Er ikke dette mulig skal slike vegger med videre forsterkes med for eksempel 3 til 4 mm stålplater eller liknende med solid innfesting. Ventilasjonsåpninger og liknende sikres med gitter eller stålplater.

Dører, låser, gitter med videre i utvendige vegger, bør utføres som sikkerhetsklasse 5 (minimum 4) etter EN (1627 med videre). På utsatte steder bør KD 10 eller tilsvarende vurderes. Indre sonesikring utføres som sikkerhetsklasse 4. Andre dører minimum EI 60, og utført i stål dersom de også skal tjene som sikring mot inntrengning. Selvlukking vurderes.

2.4.1.5 Operatørrom og andre bygningsdeler av vesentlig betydning for driftskontrollfunksjonene skal være normalt beskyttet etter fastsatte normer for hhv. fysisk sikring og brannmotstand.

3.4.1.4 Operatørrom og andre bygningsdeler av vesentlig betydning for driftskontrollfunksjonene skal være godt beskyttet etter fastsatte normer for hhv. fysisk sikring og brannmotstand.

Operatørrom utstyres med sikkerhetsglass som minimum oppfyller klasse P6B (innbrudds-hemmende glass) etter EN 356. Slikt glass vil også være FG-godkjent. Størrelsen på vindusflatene bør begrenses mest mulig. For rom som ikke er fast arbeidsplass, kan et alternativ være å utstyre slike vinduer med solide stållemmer/ skodder eller liknende som enkelt kan trekkes for og låses. Rom for prosessanlegg, front-end, samband og liknende, bygges uten vinduer.

Operatørrom utstyres med sikkerhetsglass som minimum oppfyller klasse P7B (P8B vurderes) (innbrudds-hemmende glass) etter EN 356. Slikt glass vil også være FG- godkjent. Størrelsen på vindusflatene bør begrenses mest mulig. For rom som ikke er fast arbeidsplass, kan et alternativ være å utstyre slike vinduer med solide stållemmer/ skodder eller liknende som enkelt kan trekkes for og låses. Rom for prosessanlegg, front-end, samband og liknende bygges uten vinduer.

2.4.1.4 Viktige komponenter og systemer skal ha redundans slik at én enkelt feil eller hendelse ikke kan slå ut vitale funksjoner.

3.4.1.5 Alle komponenter og systemer skal utføres fullredundant med bl.a. dublerte og fysiske uavhengig prosessutstyr, føringsveier for strøm, signaler og sambandsutrustning, samt annen nødvendig utrustning, slik at en enkelt feil eller hendelse ikke kan slå ut vitale funksjoner.

Redundans: Virksomheten må ha to SCADA-systemer der det ene kan ta over dersom det andre slutter å virke.  Kommunikasjonslinjene må være dublerte. Den ene linjen kan være basert på offentlig ekom. Andre eksempler på dublerte systemer er dublerte batteribanker (UPS), sambandsløsninger – eget nødsamband og Nødnett. Listen er ikke uttømmende.

Redundans: Virksomheten må ha to SCADA-systemer der den ene kan ta over dersom det andre slutter å virke. Kommunikasjonslinjene må være adskilte og dublerte. Den ene linjen kan være basert på offentlig ekom. Andre eksempler på dublerte systemer er uavhengige dublerte batteribanker (UPS), sambandsløsninger – eget nødsamband og Nødnett. Listen er ikke uttømmende.

2.4.1.6 Driftssentralens data-, sambands- og øvrige systemer som er nødvendige for driften av kraftsystemet, skal forsynes fra to uavhengige strømkurser. Dette inkluderer et nødstrømsanlegg med batteribank og avbruddsfri strømforsyning som skal en driftstid på minst seks timer. Dersom det ikke er installert permanent nødstrømsaggregat, skal et mobilt nødstrømsaggregat kunne kobles til og være tilgjengelig godt innenfor batterikapasiteten. Nødstrømsanlegget skal samlet sett ha automatisk start og gangtid på minst to døgn.

3.4.1.6 Skal ha et elektrisk og fysisk dublert system for egen strømforsyning med nødstrøm som har tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og utholdenhet. Herunder skal alle systemer som er nødvendige for driften forsynes fra to uavhengige og separerte strømkurser-/systemer. Dette skal også omfatte et nødstrømsystem som er dublert med uavhengige batteribanker og avbruddsfri strømforsyning, og minimum har en samlet driftstid på minst seks timer. Det skal være installert et stasjonært nødstrømsaggregat med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet, automatisk oppstart ved strømbrudd og minst tre døgns selvstendig driftstid. Et mobilt nødstrømsaggregat må raskt kunne kobles til dersom det stasjonære aggregatet skulle svikte. Nødstrømsystemet skal tåle de maksimale belastninger det kan bli utsatt for, herunder hjelpesystemer som nødvendig belysning, kjøling av nødvendig utrustning, og lignende.

(Dette kravet er delvis likt krav 2.2.7.)

Driftssentraler klasse 2 skal ha strømforsyning og nødstrøm tilsvarende som for klasse 2 stasjoner, se veiledning til krav 2.2.7.

(Dette kravet er likt krav 3.2.9)

Driftssentraler klasse 3 skal ha strømforsyning og nødstrøm tilsvarende som for klasse 3 stasjoner, se veiledning til krav 3.2.9.

3.4.1.7 Dublering etter dette punkt skal så langt mulig utføres ved elektronisk, elektrisk og fysisk separering. Dersom dette ikke er mulig, skal fysisk seksjonering gjennomføres.

Fysisk separering: Det dublerte batterianlegget skal være plassert i separate brannceller. Batteribankene må ha opplegg for krysskobling, slik at hele batterikapasiteten kan utnyttes ved eventuelle feil i nødstrømsystemet.

2.4.1.7 Skal ha et alternativt opplegg for utøvelse av alle viktige funksjoner i en ekstraordinær situasjon.

3.4.1.8 Skal ha et beredskapsrom og/ eller fysisk alternativ sted med opplegg for utøvelse av alle viktige funksjoner i en ekstraordinær situasjon.

Alternativ driftskontroll: Driftskontrollsystemer i klasse 2 skal ut fra sin funksjon og betydning ha et alternativt opplegg for drift, ledelse og gjenoppretting i ekstraordinære situasjoner. Det alternative opplegget skal fungere på et annet sted enn den ordinære driftssentralen dersom den ordinære driftssentralen havarer, må evakueres eller blir ødelagt av for eksempel brann. Ved alternativ drift skal viktige funksjoner kunne ivaretas på en sikker og effektiv måte. Det kan gjøres ved hjelp av et forberedt alternativt sted der det rigges til med utstyr tilsvarende driftssentralen, eller ved at virksomheten har planer og ressurser for lokal betjening av aktuelle anlegg. Det er opp til den enkelte virksomheten å planlegge og etablere slik alternativ drift. Samband må være klart til bruk, og øvelser må gjennomføres for å kontrollere at opplegget virker og for å etablere og opprettholde kompetansen i forhold til en alternativ drift.

Alternativ driftskontroll: For driftskontroll­systemer i klasse 3 skal det være et etablert beredskapsrom med reserve driftskontrollsystem som kan tjene som nøddriftssentral dersom driftssentralen blir ødelagt ved for eksempel ødeleggelse eller havari i den ordinære driftssentralen. Beredskapsrommet med systemer skal være sikret og utstyrt tilsvarende driftssentralen. Beredskapsrommet skal være operativt på kort varsel. Virksomheten må derfor:

·         Ha forberedte planer for flytting fra driftssentral til beredskapsrom og oppstart drift fra beredskapsrommet

·         Ha oppdaterte utstyrslister, sikkerhetskopier av viktig informasjon og planer for alternativ drift

·         Ha kontroll på at sambandsveier, nødstrøm og øvrig nødvendig utstyr virker

·         På kort varsel kunne bemanne og utruste beredskapsrommet med de hjelpemidlene som trengs for å:

o   kunne lede den delen av kraftforsyningen som virksomheten er ansvarlig for

o   ha løpende forbindelse med høyere og lavere ledd innenfor KBO

o   kommunisere med øvrige relevante etater (politi, statsforvaltere og andre)

2.4.2.1 Sambandsanlegg regnes normalt som en del av det driftskontrollsystem de inngår i.

(forskriften mangler tilsvarende krav for klasse 3, men kan legge til grunn samme ordlyd som i 2.4.2.1)

Fysisk sikring: Sambandsanlegg skal gis en tilfredsstillende fysisk sikring etter klasse og risiko for inntrenging, sabotasje, brann og andre former for ødeleggelse. Dette kan gjøres eksempelvis ved bruk av ikke brennbare materialer, brannslukkingsanlegg/-utstyr, brann og innbruddsalarm. Vinduer skal unngås i alle sambandsanlegg, eventuelt skal de sikres med hærverks- eller innbruddshemmende glass, stållemmer, solide gitter eller liknende som låses eller boltes fra innsiden.

Sikringsnivå tilsvarende som for driftssentral: Viktige eller utsatte sambandsanlegg i klasse 2 og 3 skal vurderes utført med relevante sikringstiltak som for driftssentral i samme klasse, slik at driftskontrollsystemet gis en helhetlig og balansert beskyttelse etter de ulike elementers betydning. I klasse 3 bør utvendige vegger i så fall bygges i 200 millimeter dobbeltarmert betong. Dimensjonene kan reduseres til minimumskravene i NS 3473 for vegger mellom rommene. Dører i utvendige vegger KD 10. Andre dører EI 60 (stål) eller bedre. Sambandsanlegg i klasse 2 og mindre utsatte anlegg i klasse 3 gis solid utførelse ved plassering i bygg av eksempelvis betongelementer, stålcontainer, samt ståldører.

2.4.2.2 Anlegget skal planlegges og utføres slik at de tåler de maksimale påkjenninger de kan bli utsatt for.

3.4.2.1 Anlegget skal utføres så fysisk, elektrisk og elektronisk robust at det tåler påregnelig uvær og andre ytre påkjenninger, herunder atmosfæriske og elektromagnetiske forstyrrelser.

Ytre påkjenninger: Sambandsanlegg skal planlegges og utføres etter de maksimalbelastningene (uvær, ising med videre) de kan bli utsatt for. Dette gjelder særlig utsatte komponenter med tilhørende oppheng/føringer og festeanordninger som kabler, master, antenner, radiospeil, HF-sperrer med mer.

2.4.2.3 Anlegget skal sikres mot uønskede hendelser og handlinger som innbrudd, hærverk, sabotasje og brann.

3.4.2.2 Utsatte anleggsdeler som kabler, master og antenner/radiospeil skal utføres særlig robuste, og bygg med adkomster som dører og vinduer må gis god sikring etter fastsatte normer for fysisk sikring.

Sikring mot uønsket adgang og brann: Antenneanlegg, master og kabelføringer sikres mot hærverk, sabotasje, uønsket adgang og brann. Dette omfatter bruk av ikke brennbare materialer, brannbeskyttelse av kabler, inngjerding av master, antenneanlegg, låsing av koplingsskap og tildekking/beskyttelse av kabeltrasé fram til disse. Strømforsyning og samband bør føres inn i anlegget gjennom jordkabler eller gis annen beskyttelse. Master beskyttes med klatrehindre.

2.4.2.4 Anlegg med god tilgjengelighet skal utstyres med nødstrøm med automatisk start og gangtid på minst to døgn. For vanskelig tilgjengelige anlegg skal inntil 14 døgn vurderes.

3.4.2.3 Anlegg med god tilgjengelighet året rundt skal utstyres med nødstrøm med automatisk start og gangtid på minst tre døgn, men for vanskelig tilgjengelige anlegg må dette etter forholdene økes til 30 døgn.

Sambandsanlegg klasse 2 skal ha strømforsyning og nødstrøm tilsvarende som for klasse 2 stasjoner, se veiledning til kap. 3.4.

Sambandsanlegg i lavlandet med god tilgjengelighet bør ha batterianlegg/ UPS med driftstid på 1 til 2 døgn og være forberedt for tilkobling til et tilgjengelig mobilt nødstrømsaggregat innen batteritiden slik at minstekravet samlet sett oppfylles.

Vanskelig tilgjengelige sambandsanlegg (fjelltopper og liknende) utstyres vanligvis med batterianlegg med driftstid på 1 til 2 døgn eller mer, og stasjonært nødstrømsaggregat med gangtid inntil 14 døgn avhengig av muligheter for tilsyn/ vedlikehold og etterfylling av diesel. Alternativt kan stasjonen ha batterianlegg med driftstid på minst 2 til 3 døgn og være forberedt for tilkobling til mobilt nødstrømsaggregat. Dersom anlegget har god fysisk tilgjengelighet, kan kravene reduseres.

Sambandsanlegg klasse 3 skal ha strømforsyning og nødstrøm tilsvarende som for klasse 3 stasjoner, se veiledning til kap. 3.4.

Sambandsanlegg i lavlandet med god tilgjengelighet skal ha batterianlegg/ UPS med driftstid på 3 døgn eller mer og nødstrømsaggregat eventuelt eller forberedt for tilkobling til et tilgjengelig mobilt aggregat.

Viktige og vanskelig tilgjengelige sambandsanlegg (for eksempel radiolinjestasjoner (RL) på fjelltopper med mer) bør som et minimum utstyres med batterianlegg/ UPS med driftstid på 3 til 4 døgn og stasjonært nødstrømsaggregat med automatisk gangtid på 30 døgn. Dersom anlegget har gunstig beliggenhet med god fysisk tilgjengelighet året rundt, kan dette reduseres.