§ 3.3 Ansvar og oppgaver for KBO-enheter eller KBO under beredskap og krig

Bestemmelsen konkretiserer oppgaver for KBO under beredskap og krig.

KBO-enheter eller KBO kan pålegges oppgaver under beredskap og i krig i samsvar med energiloven § 9-1 femte ledd og etter at beredskapsmyndigheten ved vedtak har konstatert at det anses nødvendig.

Departementet kan under beredskap og krig underlegge kraftforsyningen KBO. Kraftforsyningen plikter å følge de pålegg som gis og gjennomføre de tiltak som kreves. Beredskapsmyndigheten kan instruere KDS og KBO-enheter.

I slike situasjoner overtar KSL ledelsen av KBO. Statnett SF skal i slike situasjoner være KSLs utøvende organ for regulering av produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av elektrisk energi.

Statnett SF skal innrette sin organisasjon slik at virksomheten har regionale representanter med myndighet til å iverksette pålegg og gjennomføre de tiltak som kreves i en ekstraordinær situasjon, inkludert løpende kontakt med KDS.

Ved normal drift og i ekstraordinære situasjoner hvor KBO-enhetene, KDS og NVE har tilstrekkelig handlingsrom innenfor energiloven og kbf, er KBO-enhetene kun del av KBO.

Ved nasjonale kriser eller krig kan det hende at energiloven og kbf ikke gir tilstrekkelige virkemidler for å håndtere situasjonen. I slike tilfeller kan KBO-enheter og KDS underlegges KBO. Det vil si at KSL besluttes iverksatt av ED, og KBO-enhetene i kraftforsyningen og KDS underlegges KSL. KSL består av ledere i NVE og i Statnett SF. KSL sørger da for å iverksette nødvendige tiltak i henhold til energiloven kapittel 9 og kapittel 3 i denne forskrift. KSL får utvidede fullmakter utover lov og forskrift der det er nødvendig. Lov og forskrift skal gjelde så langt det er praktisk mulig. KSL vil holde departementet underrettet om kraftforsyningssituasjonen på samme måte som NVE vanligvis gjør det i ekstraordinære situasjoner. Enkeltvedtak eller andre pålegg til KBO-enheter eller KDS, som gis av KSL, kan avvike normale prosesskrav til enkeltvedtak, om tid er en knapp ressurs ved nasjonale kriser eller krig.

Energiloven §§ 9-1 og 9-4 gir til sammen NVE mulighet til å overføre sin vedtaksmyndighet til KBO under nasjonale kriser og krig jf. kbf § 3-3. Formålet med en slik delegeringsmulighet er å kunne ivareta forsyningssikkerheten i den rammede regionen dersom sentrale myndigheter (NVE/KSL) ikke lenger er i stand til dette. KDS har de beste forutsetningene til å kunne påta seg en slik myndighet, siden de i dag allerede har en koordineringsfunksjon i sitt distrikt. Dette er nærmere angitt i § 3-4 i siste del av andre ledd.

KBO-enheter plikter å rette seg etter pålegg og vedtak fra KSL eller KDS og etterkomme kravene innen frister som er gitt. Det er viktig å presisere at ingen KBO-enhet i slike situasjoner skal avvente eventuelle pålegg og vedtak fra KSL eller KDS, men gjøre det som er nødvendig for å opprettholde normal drift så lenge som mulig.

I § 3-3 fjerde ledd vises det til at Statnett SF har regionale representanter med myndighet når KSL er satt. Det vil si at KBO-enheter må være godt kjent med hvilke(t) KDS-distrikt de tilhører, og hvilke(n) regional representant i Statnett SF man skal forholde seg til. KBO-enheten(e) og KDS kan normalt forholde seg til uperosnlige kontaktpunkt i Statnett SF, jf. kommunikasjonsvedtaket. Dette kontaktpunktet skal være kjent for alle KBO-enheter og KDS.