Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Vindforhold

Denne siden inneholder informasjon om vindforhold i norske havområder og hvordan vinddata har blitt inkludert i arbeidet med identifisering av nye områder for havvind.

Vindforhold i arbeidet med identifisering av nye områder for havvind

Høy og stabil vindhastighet er en forutsetning for høy kraftproduksjon. I arbeidet med identifisering av nye områder for havvind er det tatt utgangspunkt i et datasett for vindforhold, med vindhastighet modellert for 120 meters høyde. Kartlaget er utarbeidet av Kjeller vindteknikk som underlag for rapporten Utredningsområder for havvind i 2010. Siden det ikke finnes vindmålinger i hele det norske havområdet, har datasettet blitt laget av numeriske modellsimuleringer av vindklimaet.

Vindhastighet er inkludert i kartet for teknisk egnethet, som gir et grunnlag for hvor det er mest egnet å bygge havvind i de norske havområdene basert på fysiske forhold.

Geografisk variasjon i vindkraftproduksjon

NVE publiserte i 2020 en studie om hvordan variasjon i vær påvirker vindkraft, solkraft og vannkrafttilsig, og hvilke utfordringer sammenhengende vær skaper i et fornybart kraftsystem i Nord-Europa. Variabel fornybar kraftproduksjon fra vind og sol gjør at kraftsystemet blir mer væravhengig, da både kraftforbruk og en større andel av produksjonen varierer med været.

Været i hele Nord-Europa henger sammen og følger ofte noen kjente mønstre. Et lavtrykk i Nordsjøen vil gi mye vindkraftproduksjon i hele Nord-Europa, og nedbør som fører til økt vannkrafttilsig. Slike lavtrykk tar ofte med seg varm luft om vinteren slik at temperaturen øker og kraftforbruket samtidig blir lavere. Nord-Norge blir også påvirket av de samme værsystemene, men siden det er langt unna Nordsjøen kan været bli forskjellig.

Det er stor variasjon i vær mellom de ulike regionene i Norge siden Norge er et langstrakt land. Dette fører blant annet til at det blåser på forskjellige tidspunkter i Sør- og Nord-Norge. Ofte er det ulike værsystemer nord og sør for Stad, og det er sjelden vindstille begge steder samtidig. Vindkraftproduksjon i Sør-Norge sammenfaller mer med vindkraft i andre regioner rundt Nordsjøen, enn i Nord-Norge. Ved å bygge ut vindkraftverk til havs langs hele kysten av Norge kan man få en jevnere kraftproduksjon enn hvis alle vindkraftverkene hadde vært sentrert på samme sted.

Årsmiddelvind

Kartet under viser årsmiddelvind i 120 meters høyde for norske havområder. Vindkartet viser generelt gode vindressurser for hele regionen, med de høyeste vindhastighetene nord for Skottland og vest for Stad. For disse områdene er årsmiddelvinden på inntil 10,5 – 11,0 m/s selv i kystnære områder.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3600, "udi": "umb://media/2f8b888243f94a27afa58e5cf98d6f1d", "image": "/media/qseiwl5z/vind_a4p.jpg", "caption": "Vindforhold i norske havområder." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Vindforhold i norske havområder.

Faktorer som påvirker kraftproduksjon

Det er flere faktorer enn høy og stabil middelvind som påvirker produksjonen fra vindkraft. Dette inkluderer blant annet nullhendelser, som vil si at  vinden er for svak eller for sterk til å generere kraft, stormhyppighet, ising og bølgehøyde.

Lengre perioder med for høy eller for lav vindhastighet er ikke gunstig for kraftproduksjonen. De fleste turbintyper genererer ikke kraft ved vindhastigheter lavere enn omtrent 4 m/s eller høyere enn omtrent 25 m/s. De områdene hvor det oftest er lavere vindstyrke enn 4 m/s finnes langs kysten av Møre og Romsdal, Trøndelag og sør for Lofoten. Stormhyppigheten er størst i områdene utenfor Stad. Antall timer per år med vindstyrker over 25 m/s avtar ettersom man beveger seg nord- og sørover fra dette området.

Ising på vindturbiner kan komme fra sjøsprøyt eller underkjølt regn. Ved ising kan produksjonen bli påvirket fordi tilgjengeligheten for vedlikehold reduseres. Ising på rotorbladene kan også medføre redusert produksjon fordi de aerodynamiske egenskapene påvirkes. Videre kan bølger påvirke produksjonen, både ved at de påfører økt slitasje på vindturbiner og påvirker tilgjengelighet.

Faktorer som kan påvirke kraftproduksjonen inngår ikke i datagrunnlaget for analysen med å identifisere områder. Vinddata i analysen er et kartlag med middelvind, men det er ikke beregnet produksjonsdata. I 2010 ble det benyttet et eget kartlag for produksjon, utviklet av Kjeller Vindteknikk. Kartlaget var imidlertid basert på effektkurver fra en 5 MW turbin, som i 2010 var ansett å være «fremtidens teknologi». På grunn av den store teknologiutviklingen fra 2010 til 2023, er kartlaget utdatert og derfor ikke benyttet i dette arbeidet.

Produksjon fra vindkraftverk til havs er videre omtalt på siden om Beregning av potensiell kraftproduksjon for de identifiserte områdene. På denne siden vises det hvordan kraftproduksjon for et vindkraftverk av en gitt referansestørrelse er beregnet for alle de identifiserte områdene.  

Datagrunnlag

Middelvind er inkludert i kartet for teknisk egnethet, som gir et grunnlag for hvor det er mest egnet å bygge havvind i de norske havområdene basert på fysiske forhold.

Datasettene er hentet fra arbeidet med identifisering av områder for havvind i 2010. Vinddataene i dette arbeidet kommer ifra utredningsrapporten fra Kjeller Vindteknikk. Vinddataene er gitt med en oppløsning med ruter på 1 x 1 kilometer.

Innspill

Direktoratsgruppen har fått følgende innspill som gjelder vinddata:

  • Bergen Offshore Wind Centre (BOW), sammen med Universitet i Bergen, kommenterer at det finnes vesentlig bedre vinddata enn dataene fra 2012. De viser til NORA3-vinddatabasen, Haakenstad et al. (2021). Du finner innspillet med kilder her.