Identifisering av utredningsområder for havvind

Del denne sidenDel på e-post

Forslag til utredningsprogram for Sørvest F og Vestavind F

På denne siden finner du forslag til program for strategisk konsekvensutredning for de identifiserte områdene Sørvest F og Vestavind F. Det er foreslått et eget utredningsprogram for disse områdene for å muliggjøre tildeling av nye arealer i 2025.

Forslag til utredningsprogram for strategisk konsekvensutredning tildeling 2025

Områdene Sørvest F og Vestavind F dekker de åpnede områdene Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord, som er åpnet på bakgrunn av strategisk konsekvensutredning fra 2012. Nullalternativet for denne strategiske konsekvensutredningen er derfor utbygging av første fase på 1500 MW i Sørlig Norsjø II, og utbygging av 1500 MW i Utsira Nord.

Strategisk konsekvensutredning av Vestavind F og Sørvest F skal gjøres for de delene av områdene som ikke er omfattet av strategisk konsekvensutredning fra 2012.

Den foreslåtte kapasitetsutvidelsen i de to områdene Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord endrer forutsetningene for utredningen fra 2012. Det må derfor gjennomføres en strategisk konsekvensutredning for virkningene av kapasitetsutvidelsene.

Under følger tematiske utredningspunkter for den strategiske konsekvensutredningen av de to områdene Sørvest F og Vestavind F.

Kraftproduksjon, vindregime og levetidskostnad

  • For hvert av de foreslåtte områdene skal det utarbeides en estimert årlig kraftproduksjon:
    • Det skal legges til grunn forutsetninger om turbinteknologi og kapasitetstetthet (MW/km2).
    • For å stadfeste kapasitetstørrelsen (MW) i beregningene skal det foreslås en hensiktsmessig inndeling av teknisk-økonomiske analyseområder. Illustrasjoner av turbinplasseringer i disse analyseområdene skal fremkomme.
    • Beregningene skal være basert på relevante meteorologiske og oseanografiske forhold.
    • Estimert kraftproduksjon skal oppgis som forventet brutto og netto produksjon. Forutsetninger om tap for beregning av netto produksjon skal fremkomme (tapsfaktorer som vaketap, nedetid for vedlikehold, tap i overføring, osv.)
  • Det skal lages et anslag på energikostnad over levetiden (LCOE) for hvert av de inndelte analyseområdene nevnt ovenfor, både inklusiv og eksklusiv nettilknytning
    • Forutsetninger om fundamentteknologi, overføringssystem, og tilknytningspunkter skal fremkomme.
    • LCOE-anslaget skal basere seg på kostnadsanslag fordelt på følgende hovedpunkter med relevante underkategorier:
      • Totale Investeringskostnader (CAPEX), inklusiv og eksklusiv nettilknytning.
      • Årlige driftskostnader (OPEX), inklusiv og eksklusiv nettilknytning.
      • Avviklingskostnader (DECEX).

Kraftsystem og nettilknytning

  • Vurdering av hvor mye kraft fra Vestavind F og Sørvest F som kan tilknyttes land i Norge gitt mulige utviklinger i kraftsystemet i Norge, Norden og Europa, herunder planlagte nettforsterkninger.
  • Vurdering av nettilknytning, herunder:
    • Aktuelle tilknytningspunkt på land og mulige tilknytningsløsninger.
    • Overordnet vurdering av om det er hensiktsmessig å samordne nettilknytning med annen næring til havs.
    • Belyse fordeler og ulemper med ulike tilknytningsløsninger, herunder vurdering av behov for nettanlegg på land og omfang av disse.
    • Det skal legges til grunn nærmere spesifiserte forutsetninger om kapasitetsutnyttelse i havvindområdene.
  • Utredningen skal se hen til allerede utredede og pågående vurderinger av kraftsystemvirkninger og løsninger for nettilknytning av Utsira Nord og Sørlig Nordsjø 2 fase 1.

Forholdet til lovverk, planer og verneområder

  • Forholdet til relevant lovverk, herunder energiloven, naturmangfoldloven, havressursloven, havne- og farvannsloven, petroleumsloven, plan- og bygningsloven og kulturminneloven skal vurderes. 
  • Det skal redegjøres for forholdet til lokale, regionale og nasjonale planer.
  • Forholdet til eventuelle verneområder, foreslåtte verneområder og havforvaltningsplanene for norske havområde skal beskrives.
  • Det skal redegjøres for eventuelle virkninger for internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge har sluttet seg til.

Naturmangfold

Viktige områder og storskalaeffekter

Følgende skal utredes: 

  • Virkninger for nærliggende marine verneområder.
  • Virkninger for nærliggende og/eller overlappende særlig verdifulle og sårbare områder (SVO).
  • Virkninger av potensielle fysiske endringer i havstrømmer, og påfølgende miljøeffekter på økosystemnivå. Modelleringer anbefales som grunnlag for vurderingene.
  • Det skal utredes omfang og skadevirkning av økt sedimentoppvirvling ved bunnfaste installasjoner i nærhet til sårbare områder, som tobisfelt, svamp- og korallområder.
  • Risiko for introduksjon og spredning av fremmede arter og eventuelle virkninger på naturmangfold. 
  • Virkninger på økosystem som følge av støypåvirkninger (vibrasjoner).

 Naturtyper

  • Eksisterende kunnskap om naturtyper i de foreslåtte områdene skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for naturtyper på dypt og grunt vann ved utbygging av havvind i de foreslåtte områdene. Ved mangel på kunnskap skal vurdering av potensiale for å påtreffe slike naturtyper utredes, gjennom kjent kunnskap om dybde, bunnforhold, temperatur, salinitet og lignende.
  • Som følge av at Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord er åpnet for havvind, er det planlagt bunnundersøkelser i regi av MAREANO-programmet for de to områdene. Deler av Utsira Nord er allerede kartlagt, inkludert deler av det foreslåtte tilleggsarealet for Vestavind F. Videre kartlegging av de åpnede områdene ligger i plan for 2023. Slike undersøkelser vil gi kunnskap om naturtyper i områdene. Eventuell ny kunnskap om områdene som fremkommer av MAREANO-programmet skal inngå i vurderingsgrunnlaget.

Fugl

  • Som følge av at Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord er åpnet for havvind, er det startet fugleundersøkelser for de to områdene. Disse undersøkelsene er ikke en del av den strategiske konsekvensutredningen, men bør benyttes også til dette formålet. I arbeidet med identifisering av nye områder er det gjennomført en beregning av sjøfugls sårbarhet i hvert enkelt område, basert på en beregnet sensitivitet for havvind. De utførte beregningene for Sørvest F og Vestavind F skal oppdateres med eventuell ny kunnskap fra de planlagte og igangsatte fugleundersøkelsene for de åpnede områdene.
  • En del av de planlagte og igangsatte fugleundersøkelsene for Utsira Nord er bruk av fugleradar fra Utsira øy for å kartlegge fugletrekk. Eventuell ny kunnskap om fugletrekk som kommer frem fra radarovervåkningen innen tidsrammen for utredningsarbeidet, skal brukes til å vurdere virkning for trekkfugl ved utbygging av havvind i Vestavind F.

Sjøpattedyr

  • Eksisterende kunnskap om sjøpattedyr relevant for de foreslåtte områdene skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger ved utbygging av havvind i de foreslåtte områdene. Det er ikke planlagt noen dedikerte undersøkelser for Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord. Dersom relevante undersøkelser i eller utenfor områdene blir utført innen tidsrammen for utredningsarbeidet, skal eventuell ny kunnskap fra Havforskningsinstituttet inngå i den strategiske konsekvensutredningen.

 Fisk og skalldyr

  • Eksisterende kunnskap om fisk og skalldyr relevant for de foreslåtte områdene skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger ved utbygging av havvind i de foreslåtte områdene. Det er ikke planlagt noen dedikerte undersøkelser for Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord. Dersom relevante undersøkelser i eller utenfor områdene blir utført innen tidsrammen for utredningsarbeidet, skal eventuell ny kunnskap fra Havforskningsinstituttet inngå i den strategiske konsekvensutredningen.

Der det er manglende kunnskap om virkninger for naturmangfold skal det utredes hvordan kunnskapshull kan tettes, der det er relevant skal forslag til kartleggings- og overvåkingsprogram legges frem med en tidsplan.

Fiskeri

  • Det bør utredes hvilken avstand ulik fiskeriaktivitet bør ha til vindturbiner. Gjennom dette vil det være mulig å se på reelt arealbeslag som bør legges til grunn. Spesielt aktuelt er dette for havvindområder som ligger tett på intensive fiskebanker med mye aktive redskap som flyte- og bunntrål samt snurpenot.
  • Enkelte havvindområder kan bli såpass store at fiskere kan få utfordringer med å komme seg til fiskefeltene på en tids- og miljøeffektiv måte. Det skal utredes hvordan større havvindområder kan tilrettelegges/designes for at fiskebåter kan gå igjennom havvindområdene på en sikker og effektiv måte på vei til og fra fiskefelt.
  • Omfanget av eventuell erstatning til fiskere ved utbygging av havvind i de identifiserte områdene, jamfør havenergilova kapittel 9, skal utredes. Utredningen skal gjennomgå erstatningsregler og tilhørende praksis. I områder med mange fiskere skal det foretas en samlet utredning av grunnlaget for kravene, herunder hvilke muligheter fiskerne har til å begrense sine fangsttap.
  • Det skal utredes om det er mulig for mindre fartøy å drive fiske med passive redskap innenfor et havvindområde, og eventuelt omfang av slik aktivitet.

Petroleum og lagring av CO₂

  • I de foreslåtte områdene skal det gjøres en evaluering av petroleumspotensialet, samt mulighetene for lagring av CO2, basert på best mulig data.
  • I de foreslåtte områdene hvor det er påviste petroleumsfelt eller CO2-lager, skal det gjøres en vurdering av mulighet for kartlegging og overvåkning ved ulike geofysiske metoder.

Skipsfart

  • Det skal vurderes virkninger av havvind i de foreslåtte områdene for skipstrafikk og navigasjon, herunder økt utseilt distanse, og konsekvenser av dette.
  • Det skal undersøkes om det er skipstrafikk i de foreslåtte områdene som ikke vises via AIS-data, eksempelvis fritidsfartøyer, mindre fiskefartøy og utenlandske fartøyer.

Forsvaret

  • Virkninger for Forsvarets skytefelt, radarer og operative bruk av området skal utredes. I arbeidet med identifisering av områder for havvind, har Forsvarsbygg kartlagt hvordan de identifiserte områdene kan komme i konflikt med forsvarets interesser. I den strategiske konsekvensutredningen skal det suppleres med eventuell ny kunnskap.

Risiko for uønskede hendelser

  • Det skal gjøres en overordnet vurdering av risiko og virkninger av uønskede hendelser, akutt forurensning osv. for de ulike områdene.
  • Beredskapshensyn ved ulike hendelser (fra vindkraft eller fra andre næringer som skipsfart eller petroleumsindustri) skal vurderes.

Forurensing

  • Det skal gis en generell beskrivelse av forventede utslipp fra slitasje av vindturbinbladene, og gjøres en vurdering av mulige virkninger av dette.
  • Det skal gis en beskrivelse av forventet bruk av kjemikalier og andre stoffer som har særlig risiko for utslipp, og gjøres en vurdering av mulige virkninger av dette.

Visuelle virkninger

  • Det skal utarbeides et teoretisk synlighetskart som illustrerer synligheten til et vindkraftverk i Vestavind F fra landområder inntil 50 kilometer fra det identifiserte området.
  • Tiltakets visuelle virkninger skal vurderes fra relevante ståsted. Vurderingen skal inneholde:
    • graden av synlighet ved forskjellige siktforhold
    • virkninger knyttet til lysmerking av turbiner
  • Det skal utarbeides fotorealistiske visualiseringer som gir et representativt inntrykk av tiltakets visuelle virkninger fra relevante ståsted. Fotostandpunktene og -retning skal vises på et oversiktskart.

Landskap

  • Virkningen for viktige og visuelt påvirkede landskapsverdier inntil 30 kilometer fra Vestavind F skal beskrives og vises med kart og bilder.

Friluftsliv

  • Kjente og kartlagte seileruter og friluftslivsområder i plan- og influensområdet skal beskrives og vises på kart.
  • Tiltakets virkninger for sjø- og landbaserte friluftslivsområder skal vurderes.

Kulturminner

  • Fredede, vedtaksfredede, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer 30 kilometer fra de foreslåtte områdene skal beskrives og vises på kart.
  • Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes, og det skal utarbeides et verdikart.
  • Potensial for funn av automatisk fredede kulturminner i det identifiserte området skal vurderes.
  • Direkte og indirekte virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal vurderes.

Havner

  • Utredningen skal inneholde en overordnet vurdering av hvilke norske havner og egnede arealer på land som kan brukes for å etablere havvind i nærhet til de foreslåtte områdene, og om det er særlige utfordringer knyttet til noen av disse.

Radar

  • Værradaren på Bømlo ligger 47 km fra det identifiserte området Vestavind F og vil påvirkes av en havvindutbygging. Avbøtende tiltak for radaren på Bømlo skal utredes. Dette inkluderer også etablering av tilleggsradar, samt kostnader knyttet til dette.
  • Vurderingene rundt konsekvenser av en havvindutbygging gjort av Meteorologisk Institutt i arbeidet med identifisering av nye områder skal suppleres med eventuell ny kunnskap i den strategiske konsekvensutredningen.

Elektronisk kommunikasjon

  • I arbeidet med identifisering av nye områder har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet spilt inn radiolinjer som kan bli berørt av havvind. I den strategiske konsekvensutredningen skal det suppleres med eventuell ny kunnskap.

Luftfart

  • Helikoptertrafikk i de foreslåtte områdene skal beskrives.
  • Behov for gjennomflygningskorridorer i de foreslåtte områdene skal vurderes.

Næringsliv og reiseliv

  • Det skal vurderes i grove trekk hvordan en utbygging i de identifiserte områdene kan påvirke lokalt og regionalt næringsliv, herunder reiselivsnæringen, sysselsetting og verdiskaping.

Samlede virkninger

  • De samlede virkningene av havvind og andre typer påvirkninger skal vurderes for alle temaer i utredningsprogrammet, både i de identifiserte områdene og øvrige influensområder. For naturmangfold skal det, som en del av dette, gjøres en vurdering av samlet belastning, jf. Naturmangfoldloven § 10.