Sønnavind A
Sønnavind A |
|
| Totalt areal | 2900 km2 |
| Type teknologi | Flytende og bunnfast |
|
Minste avstand til kystlinja* fastland og alle øyer, holmer og skjær Fastland og alle øyer, holmer og skjær |
34 kilometer |
| Minste avstand til fastland og større øyer** fastland og øyer større enn 25 km2 | 34 kilometer |
| Gjennomsnittlig dybde | 200 meter |
| Gjennomsnittlig bølgehøyde | 1,9 meter |
| Høyeste 50-årsbølge | 12,7 meter |
| Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.) | 10,9 m/s |
*fastland og alle øyer, holmer og skjær
**fastland og øyer større enn 25 km2
Hvorfor er området aktuelt for havvind?
Området er hovedsakelig teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. Det kan imidlertid være aktuelt med bunnfaste fundamenter i deler av området. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 6000 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 5,0 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 310 000 husstander.
Et sterkt kraftnett, gode utvekslingsmuligheter over mellomlandforbindelsene, nærhet til regulerbar vannkraft og mange planer om økt kraftforbruk gjør at Agder kan være godt egnet for tilknytning av havvind.
Av kjente interessekonflikter er det høy fiskeriaktivitet, sjøfugl på næringssøk og trekkende fugl mellom sørlige deler av Norge og nærliggende naboland. Områdets sensitivitet for påvirkning på sjøfugl er middels. I nord overlapper en liten del av området med foreslått SVO, og det er gytevandring i den sørlige delen av området. Området overlapper med viktige beiteområder for enkelte hvalarter.
Som det eneste av de identifiserte områdene er Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet uenige i at dette området utredes videre. Begrunnelsen for dette kan leses lengre ned på denne siden, under kapitelene «Fiskeriinteresser» og «Naturmangfold» (fugl).
Til tross for at direktoratsgruppa ikke er enig i identifiseringen av dette området, er området likevel valgt ut. I et kraftsystemperspektiv er dette et meget gunstig område. I tillegg er området det eneste som ligger nært Østlandet, som har et stort underskudd på kraft. NVE mener det er behov for mer kunnskap om eksisterende interesser og virkninger av havvind i området, og anbefaler derfor at området tas med for videre utredning.
Analyse av områdets egnethet
Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Sønnavind A.
Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.
De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:
kart b): alle interesser er like viktige
kart c): miljø og landskap er viktigst
kart d): næring og infrastruktur er viktigst
Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.
Hva finnes i området?
Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området.
Teknologi og kraftproduksjon
Dybdeforhold og havvindteknologi
Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dette kan imidlertid endre seg med teknologiutvikling.
Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 70 til 390 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 200 meter. Det er dermed stor variasjon innad i området.
Sønnavind A ligger på kanten av Norskerenna og har derfor stor variasjon i dybder. Det er grunnest i sørvest, med dybder fra 70 meter. Nordover i området øker dybden, og helt i nord er dybden ned mot 400 meter. Store deler av området er innenfor intervallet på 100-300, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter.
Vindressurs og potensial for kraftproduksjon
Sønnavind A har en årsmiddelvind på cirka 10,9 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 6000 timer i året, som tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 68 prosent. Brukstiden og kapasitetsfaktoren er høyere i Sønnavind A sammenlignet med de andre identifiserte områdene. Dette skyldes i hovedsak enda bedre vindressurser i dette området, som er mer stabile gjennom året. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.
Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 5,0 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket for omtrent 310 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.
Kraftsystem og nettilknytning
Kraftsystemvirkninger
Korteste vei til Fastlands-Norge fra Sønnavind er vestlige deler av Agder. Et sterkt kraftnett, gode utvekslingsmuligheter over mellomlandforbindelsene og nærhet til regulerbar vannkraft gjør at Sørlandet kan være godt egnet for tilknytning av havvind. Grenlandsområdet, og på sikt Stavangerområdet, kan også være gode tilknytningssteder for vindkraftverk i identifiserte områder sør i Nordsjøen. Det er store planer om industrietableringer langs kysten av hele Sørlandet og i Grenlandsområdet, i tillegg til vekst i alminnelig forbruk rundt de største byene.
Areal for fase 1 av det åpnede havvindområdet Sørlige Nordsjø II skal etter planen tildeles i løpet av 2023. Statnett har i den forbindelse sett på hensiktsmessige steder for nettilknytning av produksjonen herfra. I brev til Olje- og energidepartementet av 11. november 2022 anbefaler Statnett primært tilknytning til Kvinesdal transmisjonsnettstasjon, sekundært til nye Stemmen stasjon (tidligere kalt Mosby) ved Kristiansand. Gitt at Kvinesdal blir tilknytningspunktet for fase 1, er Stemmen aktuell som tilknytningspunkt for senere havvindutbygginger. Statnett jobber med å utarbeide konsesjonssøknad for Stemmen stasjon, men per april 2023 er denne ikke sendt til NVE for behandling.
Statnett beskriver i sine områdeplaner at de er i gang med å planlegge kapasitetsøkninger i transmisjonsnettet mellom Sørlandet og Grenland, med en mulig ny 420 kV forbindelse. Videre planlegger de forsterkning av transmisjonsnettet mellom Grenland og mot Stor-Oslo-området. Dette er prosjekter som er i en tidlig fase, og konsesjonsprosessen er ikke startet. Under forutsetning at disse tiltakene gjøres, vurderer Statnett at totalt to større vindkraftverk (2 x 1400 MW), inkludert første fase av Sørlige Nordsjø II, kan knyttes til i Kvinesdal/Kristiansand-området uten at dette vil gi vesentlige flaskehalser og utløse behov for ytterligere nettforsterkninger.
Alternative tilknytningssteder
Ved større volum havvind, vil det det være gunstig at tilknytningene fordeles på flere stasjoner over et større område for å unngå flaskehalser ved høy import på mellomlandsforbindelsene, samtidig med høy vindkraftproduksjon. Når transmisjonsnettet på Sør- og Østlandet er oppgradert til 420 kV, mener Statnett at det finnes gode tilknytningspunkt for havvind langs hele kysten fra Stavanger (nye Fagrafjell stasjon) til Østfold.
Kraftsystemet fra Sør-Rogaland og til Østlandet henger tett sammen. Forutsatt forventet forbruksvekst og planlagte nettforsterkninger er Statnetts foreløpige vurdering at 3 x 1400 MW havvind kan knyttes til Sør- og Østlandet (fra Stavangerområdet til Østfold, inkludert første radial til Sørlandet) uten at dette vil skape vesentlige flaskehalser i nettet. Det vil være gunstig å spre tilknytningen av havvind på flere områder, og å samlokalisere med nytt, stort forbruk. Vurdering av hvor store volum havvind som totalt kan knyttes til på Sør- og Østlandet, samt vurdering av hva som er en god fordeling mellom ulike tilknytningspunkt, må gjøres samlet. I hvilken grad og hvor de store forbruksplanene realiseres, har stor betydning. Dette er nærmere omtalt i Statnetts rapport "Forbruk, havvind og nett på Sør- og Østlandet".
Nettilknytning
Det identifiserte området Sønnavind ligger på det nærmeste i overkant av 30 kilometer fra land, og rundt 60 kilometer fra nye Stemmen/Kristiansand stasjon. Dette innebærer at det kan være mulig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi, og uten stasjonsanlegg til havs.
Deler av havvindområdet ligger i overkant av 80 kilometer fra land. Eventuelle vindkraftverk i disse delene må trolig tilknyttes land ved at det etableres stasjonsanlegg til havs. Som beskrevet under dybdeforhold over er det grunnere i de delene av området som ligger lengst fra land, og på det grunneste rundt 70 meter. Det kan derfor være gunstig å etablere bunnfaste framfor flytende stasjonsanlegg i disse delene av det identifiserte området. Det vil uansett være nødvendig med et stasjonsanlegg til havs, og dette vil være kostnadsdrivende for nettilknytningen. Det er to ulike alternativer for tilknytningen:
- at det brukes vekselstrømteknologi, og det etableres et stasjonsanlegg med kompenseringsanlegg og/eller transformering til høyere spenning til havs
- at det brukes likestrømteknologi, og det må etableres et omformeranlegg både til havs og på land
Ved bruk av likestrømteknologi kan også ilandføringspunkter lengre unna vurderes, for eksempel ilandføring og tilknytning i Grenlandsområdet.
Naturmangfold
Verneområder og SVO-er
Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.
Området ligger utenfor eksisterende særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), men innenfor deler av det foreslåtte SVO Norskerenna (NS3) i nord. Rundt 16 kilometer nordvest for området ligger gjeldene SVO Listastrendene og Siragrunnen (NS3), der Siragrunnen nå er foreslått inkludert i SVO Norskerenna. 2,5 kilometer sør for det identifiserte området ligger gjeldende SVO Tobisfelt sør (NS5, foreslått videreført i NS2 som omfatter alle tobisfelt i Nordsjøen).
Sårbare artsgrupper
Fugl
Sønnavind A har middels sensitivitetsverdi. Plassering og nærhet til kysten ved Agder gjør at området har høyt antall arter og individer. Området benyttes av både pelagiske og kystnære arter. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter, men ikke artene som søker etter mat på relativt grunt vann.
Området har sin høyeste sensitivitet om våren. Grupper med høyeste sensitivitet da er terner, dykkender, dykkere, måker, alkefugler, stormfugler, skarver, lommer og suler. Rødnebbterne, taffeland, svartbak, sildemåke og havhest har høyest sensitivitet for kollisjon med turbiner, mens rødnebbterne, taffeland, horndykker, lomvi og havhest har høyest sensitivitet for fortrenging.
Området har litt lavere sensitivitet om sommeren og høsten, og lavest om vinteren. Grupper med høyeste sensitivitet om høsten er måker, alkefugler, terner, stormfugler, suler og dykkender. Joer, måker, alkefugler, stormfugler, suler, vannfugler og lommer er blant gruppene som har høyeste sensitivitet om høsten. Lommer, alkefugler, måker, suler, dykkender, dykkere og stormfugler er blant artene med høyeste sensitivitet om vinteren.
Om sommeren og i hekkesesongen blir området brukt både av hekkende og ikke-hekkende individer. Fuglene kommer da i hovedsak fra Agder, andre deler av Norge, og Danmark som ligger kun 60 kilometer fra området, samt andre naboland rundt Nordsjøen og Sverige.
Utenfor hekkesesongen er det hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Agder, andre deler av Norge, naboland rundt Nordsjøen, Sverige, Finland, Svalbard, Grønland, Russland, Færøyene eller Island.
Som det eneste av de identifiserte områdene er Miljødirektoratet uenig i at Sønnavind A foreslås som område for havvind. Dette på grunn av konflikter med fugl. Området har middels verdi på sårbarhetsindeks for sjøfugl. Området er i tillegg et svært viktig område for trekkende fugl. Disse trekkende artene er ikke inkludert i sårbarhetsindeksen.
Data fra, og kart over, trekkfugl i Norge er ikke sammenstilt på lik linje som det for sjøfugl, slik at det har kunnet inngå i arbeidet til direktoratsgruppa. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at dette området mellom fastlandet i Norge og Danmark, krysses vår og høst av en stor mengde trekkfugl. Det benyttes også til periodiske trekk av et stort antall gås gjennom hele året utenom hekketiden.
Sjøpattedyr
Området overlapper med viktige beiteområder for blant annet vågehval, nise og springere. Det finnes ingen større kaste- og hårfellingsplasser for havert i Skagerrakområdet, men steinkobbe har flere slike langs kysten av Norge mot Nordsjøen og Skagerrak. Havert foretar beitevandring fra blant annet Storbritannia, og det er vist at steinkobbe kan foreta lengre migrasjoner mellom norske, svenske og danske farvann for beting. Området kan derfor forventes besøkt av migrerende kystsel på beitevandring.
Fisk
Det identifiserte området overlapper i stor grad med gytefelt for nordsjøtorsk. Rundt tre kilometer sør for området ligger det et tobisfelt. Det sørøstre hjørnet av området grenser til et tobisfelt på dansk side.
Havforskningsinstituttet har definert de viktigste tobisområdene i norsk sone av Nordsjøen, basert på historisk fiskeriaktivitet etter tobis og store mengder toktdata. Tobisforekomstene avgrenser gjeldende og foreslått SVO-er. Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen, hvor den er viktig byttedyr for en lang rekke sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. Tobis er også viktig for fiskerinæringen.Det er ukjent om endringer i strømmønster rundt vindkraftverk kan endre bunnhabitatet eller larveforflyttingen til tobis, som er en art med strenge krav til sjøbunnen.
Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for torsk i området. Torsk bruker lyd under parring og kontinuerlig støy kan påvirke arten ved å påvirke kommunikasjonen. I tillegg kan utvikling av larver bli påvirket av støy.
Krepsdyr
Skagerrak er viktig som oppvekstområde for dypvannsreker i sørlig del av Norge. Norskerennas dybder kan tenkes å bli et viktig område for dypvannsrekene ved økende oppvarming av havområdene, da de her kan trekke ned på større (og kaldere) dyp. Norskerenna er det eneste området i Nordsjøen/Skagerrak med overvintrende raudåte. Dette kan ha lokal betydning for forekomst av raudåte langs kysten av Nordsjøen/Skagerrak, særlig i vårperioden da raudåta vandrer opp til overflaten for å gyte. Raudåte er en viktig nøkkelart i flere økosystemer.
Dypvannsreker oppholder seg i de dypere deler av område (>100m), mens raudåte oppholder seg innenfor foreslått SVO Norskerenna, som ligger i den nordlige (og dypere) delen av det identifiserte området. Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for forekomstene av dypvannsreker og raudåte i området.
Sårbare naturtyper
Foreslått SVO Norskerenna har forekomster av dype naturtyper som bambuskorall og sjøfjærforekomster. Bambuskorall er en særnorsk art, som trives i dype fjorder og havområder. Vi er ikke kjent med at sårbare naturtyper i det identifiserte området er kartlagt. Nordlige deler av det identifiserte området, som inkludere de dypeste områdene, er planlagt kartlagt av MAREANO. Kartleggingen omfatter i første omgang dybdemålinger i forbindelse med foreslått SVO Norskerenna. MAREANO gjennomfører så biologisk, geologisk og kjemisk prøvetaking.
Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.
Fiskeriinteresser
Fisket innenfor dette området foregår primært med garn og både flyte- og bunntrål, men det er også noe sporadisk not-, teine-, line- og snurrevadfiske. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det svært mye fiskeriaktivitet i området. Historiske fiskeridata tilbake til 2011 støtter oppunder resultatet i analysekartene.
Fiskeriaktiviteten i området er både norsk og utenlandsk garn- og trålaktivitet. Fordelingen av fiskerioperasjoner innenfor området i perioden 2018 – 2021 var 68,4 prosent utenlandsk aktivitet og 31,6 prosent norsk. Dette området er et viktig fiskeområde i sin helhet og har vært det i årtier.
Fiskeridirektoratet mener at fiskeriinteressene ikke er tillagt stor nok vekt ved identifisering av området Sønnavind A. Området er det eneste av de identifiserte områdene som i sin helhet ligger i et viktig område for fiskeri. Litt lengre inn i Skagerrak er det store områder som ikke brukes til fiske. Selv om disse områdene ikke er identifisert som følge av blant annet andre interessekonflikter, som for eksempel skytefelt som brukes av Forsvaret, mener Fiskeridirektoratet at andre interesser her er tillagt for mye vekt sammenlignet med fiskeri.
Skytefelt og fiskeri kan sameksistere, og har gjort det i store skytefelt lengre nord i mange år. Fiskeridirektoratet mener at det, sett fra synspunktet til fiskeriinteresser, kan finnes muligheter for å frigjøre et mindre konfliktfylt areal til havvind. For eksempel ved å vurdere flytting av skytefeltet til fiskeområdet. På denne måten mener Fiskeridirektoratet at hele eller store deler av det identifiserte området til havvind fortsatt kunne blitt brukt til fiske.
I denne vurderingen inngår imidlertid kun interessekonflikten med skytefeltet, og ikke vurderinger av den tekniske egnetheten eller andre interessekonflikter i det foreslåtte alternative området. Fiskeridirektoratet mener likevel at det er relevant å vurdere det alternative området, selv om det identifiserte området Sønnavind A kommer ut som det beste området i egnethetsanalysen.
Les kommentar fra Forsvarsbygg i teksten om Forsvarsinteresser lengre ned på siden.
Hvis området Sønnavind A likevel skal omdisponeres til havvind, bør eventuelle positive effekter på naturmangfoldet utredes. Bevarings- og restaureringseffekter kan med rimelighet forventes dersom fisket, spesielt med bunntrål, opphører. Utredning må gjennomføres for å synliggjøre effektene av å omdisponere dette arealet i det nasjonale arbeidet med vern av marin natur.
I henhold til havenergiloven skal det ytes erstatning til norske fiskere som får sine fiskefelt beslaglagt. Det finnes i dag gode data om hvem som fisker hvor og når, og det bør utredes hvordan fiskerne kan få tilgang på et grunnlag for å beregne erstatningskrav. Ettersom det vil være svært mange fiskere som kan bli erstatningsberettiget i dette området, vil det være prosessbesparende å foreta en samlet utredning av grunnlaget for kravene, herunder hvilke muligheter fiskere har til å begrense sine fangsttap.
Skipsfart
Basert på vurdering av historisk trafikkbilde, er det per nå ikke identifisert behov for trafikkorridorer. Forutsatt at fiskeriaktivitet og havvind vil kunne sameksistere, vil det kunne oppstå behov for korridorer. Særlig for fiskefartøy i transitt mellom fangstfelt og fiskemottak (havn), dersom mønsteret av fiskeaktivitet endres. Dette vil også avhenge av konkret utforming av vindkraftverk i dette området, særlig de korridorer som opprettes mellom ulike deler av et vindkraftverk.
Dersom hele området bygges ut til havvind vil dette føre til at trafikk flyttes ut av området. Dette må ses i sammenheng med etablerte rutetiltak, som er etablert mellom det identifiserte området og kysten. Det er viktig at sjøsikkerheten som følger av rutetiltak ivaretas.
Det må også etableres en korridor for skipstrafikk syd for området, som skal ivareta skipstrafikk øst/vest og til/fra Østersjøen og UK. Dette må utformes i samarbeid mellom Norge og Danmark. Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.
Petroleum og lagring av CO2
Sønnavind A er lokalisert over østlige deler av Farsundbassenget, og er via større forkastningskompleks avgrenset mot Skagerrakgraben mot øst.
Det er ikke boret letebrønner i området, men det er en tørr letebrønn mot sør (11/9-1) og en mot vest/nordvest (11/5-1). Det er heller ikke kartlagt prospekter eller prospektmuligheter. En ubekreftet letemodell er definert i området.
Området Sønnavind A ligger i hovedsak øst, og utenfor, arealet som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO).
Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området Sønnavind A som ubetydelige.
Forsvarsinteresser
Området grenser i vest til Forsvarets skytefelt Lista I og II, og i nord til Forsvarets skytefelt Mandal. Det vil ikke være direkte konflikt med skytefeltene, og med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser med en havvindutbygging.
Les mer om Forsvarets interesser i havområder.
I teksten om fiskeriinteresser har Fiskeridirektoratet skrevet at det, sett fra synspunktet til fiskeriinteresser, kan finnes muligheter for å frigjøre mindre konfliktfylt areal til havvind. For eksempel ved å vurdere flytting av Forsvarets skytefelt til fiskeområdet.
Forsvarsbygg vurderer at det ikke er mulig å flytte skytefeltet Skagerrak, som foreslått av Fiskeridirektoratet. I skytefeltet Skagerrak inngår blant annet et dumpingområde for ammunisjon, som ikke er forenlig med havvindutbygging.
Teknisk infrastruktur
Radar
Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 75 kilometer til værradaren på Hægebostad. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke havstrømsradaren på Torungen fyr og fremtidige havstrømsradarer. Området ligger inntil dansk økonomisk sone.
Omfanget av virkningene en havvindutbygging i området kan gi for radarer er usikkert. Med tidlig dialog, inkludert kontakt med danske myndigheter, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer
Elektronisk kommunikasjon
Området ligger inntil delelinjen mellom Danmark og Norge. Det er ikke gjort en vurdering av om havvindutbygging vil påvirke elektronisk kommunikasjon i Danmark. På norsk side er det vurdert som lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.
Les mer om elektronisk kommunikasjon.
Sjøkabler
Det er flere undervannskabler i området som det må tas hensyn til ved en eventuell utbygging av havvind i området.
Les mer om sjøkabler og rørledninger.
Luftfart
Området overlapper ikke med noen luftfartsadministrative soner, men trafikkmønster og ruter er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.
Synlighet fra land
Avstand fra området til land er 34 kilometer på det nærmeste. Før en eventuell utbygging av området må vindkraftverkets visuelle virkninger utredes i tråd med det generelle utredningsprogrammet.
Kulturminner
Det er registrert to skipsvrak i området, og det kan være potensial for flere funn. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.