Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Storskalaeffekter for naturmangfold

Norske havområder utsettes for flere faktorer som kan medføre storskalaeffekter og øke den samlede belastningen på naturmangfoldet. Samlet belastning og storskalaeffekter er viktig å vurdere i forbindelse med havvind, da vindkraftverk til havs kan få betydning i og utenfor områdene de etableres i. Her kan du lese mer om de ulike faktorene som spiller inn, og hvordan de kan påvirke naturmangfoldet.

Teksten på denne siden er utarbeidet i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet og NVE. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3655, "udi": "umb://media/97a78906e9824aab9373f4e734b71d5b", "image": "/media/acelpf2c/nve_havvind_illustrasjon_samletbelastning.png", "caption": "Havvind kan påvirke ulike miljøverdier i et område, som arter og naturtyper både over vann, i vannsøylen og på havbunnen. Når flere kilder til påvirkninger, som ulike næringer og klimaendringer, virker sammen, gir dette effekter av større skala. Selv små påvirkninger, med små effekter isolert sett, kan får store konsekvenser. Kilde: NVE.", "altText": "Havvind kan påvirke ulike miljøverdier i et område, som arter og naturtyper både over vann, i vannsøylen og på havbunnen. Når flere kilder til påvirkninger, som ulike næringer og klimaendringer, virker sammen gir dette effekter av større skala, og selv små påvirkninger med små effekter isolert sett kan får store konsekvenser. Kilde: NVE." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Havvind kan påvirke ulike miljøverdier i et område, som arter og naturtyper både over vann, i vannsøylen og på havbunnen. Når flere kilder til påvirkninger, som ulike næringer og klimaendringer, virker sammen, gir dette effekter av større skala. Selv små påvirkninger, med små effekter isolert sett, kan får store konsekvenser. Kilde: NVE.

Samlet belastning

Naturmangfoldloven

Mindre eller enkeltvise tiltak vil ofte hver for seg ha liten betydning for belastningen på naturmangfoldet. Legger man imidlertid summen av tiltak sammen over tid, kan den samlede belastningen bli så stor at det får store konsekvenser for arter, naturtyper eller økosystem. I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 gjelder ved all utøving av offentlig myndighet, og kommer til anvendelse i havområdene "så langt de passer", jf. § 2 tredje ledd. Disse prinsippene er relevante for beslutninger knyttet til vindkraftverk til havs, inkludert åpning og tildeling av områder.

Flere påvirkningsfaktorer

Det marine økosystemet påvirkes av ulike faktorer. Etablering av vindkraftverk til havs vil introdusere en ny næring i norske havområder. Slik aktivitet må sees i sammenheng med eksisterende interesser og næring, slik som olje- og gassutvinning, fiskeri og havbruk, skipsfart og turisme. Havvind i norske havområder må også sees i sammenheng med eksisterende og planlagt aktivitet i nærliggende havområder, som for eksempel andre lands planer om havvindutbygging i Nordsjøen. Påvirkninger fra ulike næringer kan ha negative effekter på de samme biologiske komponentene. I tillegg har klimaendringene en påvirkning på økosystemene slik de er i dag, og klimastresset natur vil kunne være mer sårbar for ytterligere menneskeskapt påvirkning. Totaliteten av dette er kompleks å måle og vi har behov for mer kunnskap for å studere den samlede belastningen.

I vurderingene av hvordan arter, naturtyper og områder blir påvirket av havvind på sidene om sårbare naturtyper, sjøpattedyr og fisk er påvirkningene beskrevet for de ulike biologiske komponentene, men total belastning på økosystemet fra de samlede påvirkningene er ikke vurdert. I vurderinger av samlet belastning må påvirkning fra både det konkrete prosjektet det planlegges for, og andre påvirkninger ses på samlet. I tillegg må effekten over tid og eventuelle framtidige påvirkninger vurderes.

Internasjonalt samarbeid

For å kunne vurdere samlet belastning er internasjonalt samarbeid viktig. Flere land har store planer og ambisjoner for utbygging av fornybar energi i Nordsjøen, og EU har i sin strategi satt et mål om 300 GW havvind innen 2050. Det er opprettet en OSPAR-gruppe for utvikling av fornybar energi til havs (offshore renewable energy development) der Norge deltar. Vurdering av samlet belastning fra havvind på sjøfugl er noe av det det jobbes med i denne gruppen. Det pågår også flere forskningsprosjekt med hensikt å vurdere effekten av samlet belastning fra marine næringer, som MARCIS der blant annet Miljødirektoratet og NVE deltar.

Naturmangfold i endring

Tiltagende klimaendringer forsterker marine hetebølger, havforsuring, oksygennivå og lagdeling av vannmassene. Dette ventes å redusere biologisk produktivitet, og blant annet endre artssammensetning og -fordeling. Slike endringer vil kunne påvirke koblinger mellom de ulike delene av næringskjeden. Spesielt på høye breddegrader, som inkluderer store deler av havområdene i Norge, er det store sesongmessige svingninger i livssyklus for arter. Disse områdene er samtidig særlig utsatt for effektene av klimaendringer, og det er dermed større sjanse for at økosystemets ulike komponenter kan komme i ubalanse. Virkninger av annen menneskeskapt påvirkning, må derfor sees i sammenheng med at de marine økosystemene også er under press fra klimaendringer.

Generelt forventes arter som er stedbundne gjennom deler eller hele livssyklusen sin å være spesielt sårbare for klimaendringer. Disse artene kan derfor ventes å bli gradvis mer sensitive til annen menneskeskapt påvirkning, og sumvirkningene av disse. I tillegg viser en klimasårbarhetsanalyse for kommersielt høstede arter at bestander i Nordsjøen og nordlige deler av Barentshavet er spesielt sårbare for klimaendringer frem mot 2050, fordi de allerede er nær sine øvre tålegrenser for temperatur. Vurderingene er primært gjort for direkte påvirkning på artene og det må påventes at indirekte effekter kommer i tillegg.

Konsekvensutredninger for næringsutvikling med bakgrunn i dagens økosystemtilstand er derfor ikke nødvendigvis representativ for tilstanden om 10 eller 20 år. Når det gjennomføres konsekvensutredninger må derfor utredningens gyldighet fremover i tid vurderes, og det bør foreligge planer for revisjon basert på klimautvikling.

Fysiske endringer av miljøet

Et vindkraftverk til havs vil endre det fysiske miljøet de plasseres i. Dette skjer gjennom plassering av store fysiske strukturer (turbin med fundament), både over og under havoverflaten. Effektene avhenger av vindkraftverkets størrelse og utforming, samt området det plasseres i. Store fysiske strukturer har blitt plassert i norske havområder i en årrekke, gjennom utvinning av olje og gass, men ikke i det omfanget ett eller flere vindkraftverk til havs forventes å utgjøre.

Endring i havstrømmer og mattilgang

Når vinden passerer et vindkraftverk, vil overflatevinden svekkes. Vinden vil da være en svakere drivkraft for overflatebølger og for vinddrevet blanding nær overflaten. Broström påpeker i tillegg at vindturbiner i drift vil føre til endringer i vannmassenes oppstrømmings- og nedstrømningsdynamikk, som følge av vindens endrede egenskaper (1) (se referanseoversikt nederst på siden). Et vindkraftverk til havs vil dermed redusere vindhastigheten og senke energinivået i et område, rundt og nedstrøms for vindkraftverket (2). En følge av dette er endringer i luft- og havstrømmer, lagdeling av vannmassene (stratifisering) og lokal oppvirvling av sediment rundt fundamentene på sjøbunnen. Oppvirvling av sediment fører igjen til en formørkning av vannsøylen, som potensielt kan strekke seg over større områder.

Dette kan påvirke hvor dyreplankton og planteplankton befinner seg, og om de får næringen de trenger. Plankton omfatter arter som lever i de frie vannmassene gjennom hele livssyklusen (holoplankton) eller deler av livssyklusen (meroplankton). Meroplankton er som oftest larver av bunnlevende organismer, men inkluderer også enkelte grupper av maneter. Plankton er en viktig form for mat for mange dyr i havet og en viktig base for hele økosystemet.

Havvind kan dermed gi indirekte storskalaeffekter på økosystemer gjennom påvirkning på havstrømmer og mattilgang. Slike effekter av vindkraftverk til havs på endring i havstrømmer og plankton er lite studert, og det finnes få erfaringsbaserte resultater som påviser effekter på det planktoniske økosystemet og dermed næringsgrunnlag for hele det marine økosystemet.

Endring i habitat og artssammensetning

Et vindkraftverk til havs vil videre kunne endre habitat og artssammensetning, ved å endre det fysiske miljøet arter lever og er avhengige av. Et eksempel på dette er gjennom plassering av installasjoner og harde strukturer på havbunnen og i vannsøylen. Dette skaper økt struktur og hardbunnareal, med nye overflater å etablere seg på. Det skaper også skjulested, hindringer og jaktområder for arter i de frie vannmassene.

En endring av habitatet med økt struktur og hardbunnareal kan føre til at nye arter etablerer seg. Disse artene vil da være fremmede arter i det opprinnelige økosystemet i området. Nye installasjoner i havområdene med nye habitater på og rundt fundamentene kan også bli et springbrett for spredning av fremmede arter. Naturpanelet ga i 2019 ut en rapport der de slår fast at det er fem hovedgrunner til at naturmangfoldet er truet. Fremmede arter er én av disse fem store negative påvirkningsfaktorene på naturmangfoldet globalt og i Norge.

Lokal oppvirvling av sediment rundt installasjonene er videre med på å endre habitatet og artssammensetningen i området. Det vil også øke partikkelinnholdet i vannmassene og gjøre det ugunstig som leveområde for flere arter som er naturlig til stede i et område.

Gjennom å endre habitat og artssammensetning, kan havvind gi indirekte storskalaeffekter på økosystemer. Det er generelt lite kunnskap på hvordan vindkraftverk til havs endrer habitatet og artssammensetningen i et område. Vi mangler kunnskap om langtidsendringer og storskala effekter av kunstige strukturer, og da særlig for flytende havvind. Det er også behov for kunnskap om hvordan de nyetablerte samfunnene på strukturene vil filtrere ut larver fra de forbipasserende vannmassene og dermed ha effekt på rekrutteringen nedstrøms for vindkraftverket (2).  

Referanser

Referanseoversikt

  1. Broström G. 2008. On the influence of large wind farms on the upper ocean circulation, J. Mar. Syst, doi: 10.1016/j.jmarsys.2008.05.001.
  2. de Jong, K., Steen, H., Forland, N. F., Wehde, H., Nyqvist, D., Palm, A.C.U., Nilssen, K.T., Albretsen, J., Falkenhaug, T., Biuw, M., Buhl- Mortensen, L. Sivle, L.D. (2020) Potensielle effekter av vindkraftanlegg på havmiljøet. Rapport fra Havforskningen 2020-42. ISSN:1893-4536. 42 pp.