Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Radar

Vindturbiner er høye, bevegelige konstruksjoner som kan forstyrre ulike radarsystemer. På denne siden kan du lese mer om hvilke radarsystemer som kan forstyrres av vindkraftverk til havs, hvordan forstyrrelser kan oppstå, og hvilke tiltak som kan redusere negative virkninger.

Teksten på denne siden er utarbeidet i samarbeid mellom Metrologisk institutt og NVE. 

Hvilke radarer finnes?

Nært kysten finnes det mange  radarer med ulike  bruksområder. Vær-, luftfarts-, forsvars- og havstrømradarer er bare noen av typene som finnes i kystnære strøk. Disse radarene er ofte montert på høyder eller fjell som gir god oversikt over nærområdene, med færrest mulig hindringer i veien.

Til havs finnes det radarer om bord på skip, plattformer og i fly, som benyttes for å identifisere andre skip, fly, installasjoner og annen informasjon som er viktig for sikkerhet og navigasjon. Disse radarene er mindre, og har ofte en begrenset rekkevidde sammenlignet med landbaserte radarer.

Det er særlig forsvars-, luftfarts-, vær- og havstrømsradarer som kan bli påvirket av havvind. Virkninger for forsvarets radarer er omtalt på siden om forsvarsinteresser. Eventuelle virkninger for slike radarer vil være tilsvarende det som er aktuelt for vær- og havstrømsradarer.

I samarbeid med andre statlige etater har NVE laget et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land. Kunnskapsgrunnlaget tar blant annet for seg landbasert vindkrafts påvirkning på ulike radarsystemer. Dette kunnskapsgrunnlaget er også dekkende for flere av virkningene til havs, og eventuelle avbøtende tiltak.

Værradar

En værradar er en radar som brukes til overvåkning av vind og nedbør. Værradaren sender ut elektromagnetiske signaler. Når signalene møter en hindring som for eksempel vanndråper, master eller fjell, reflekteres signalet og returnerer til radaren. Slik kan vanndråper i atmosfæren registreres. Radaren kan registrere at vanndråpene beveger seg, og dermed skille mellom meteorologiske hindringer (nedbør) og ikke-meteorologiske hindringer.

I Norge finnes det totalt tolv radarer. Alle de kystnære radarene kan påvirkes av vindkraftverk til havs dersom de etableres innenfor en viss avstand fra radaren.

Havstrømsradar

Havstrømsradarer er en radar som brukes til å observere hvor fort, og i hvilken retning overflatenære havstrømmer beveger seg. Havstrømradaren kan vise bevegelser på vannoverflaten, som kan benyttes til oljedriftsberegninger og som et hjelpemiddel for søk- og redningstjenester. Radaren registrerer havstrømmer i en radius på 150 kilometer. Det arbeides med å etablere et nett av havstrømsradarer som skal dekke hele norskekysten.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3603, "udi": "umb://media/3e70275dc8d14430a3a320f862d0f9d7", "image": "/media/lmthapwr/radar_a4p.jpg", "caption": "Meteorologisk radarnettverk i Norge." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Meteorologisk radarnettverk i Norge.

Hvordan kan radarsystemer bli påvirket av havvind?

Vindturbiner kan forstyrre og forringe kvaliteten på radarsignaler i havområder der det etableres vindkraftverk. Både værradarer og havstrømsradarer vil kunne bli påvirket.

Værradar

En vindturbin til havs kan reflektere værradarsignaler, som kan skape interferens og falske ekko. Fordi en vindturbins blader beveger seg, har en vindturbin en stor radarsignatur, som betyr at den gir et stort utslag på radarskjermen. Eksempelvis vil signaler som treffer turbinblader i bevegelse kunne registreres som sterk nedbør på en værradar. Dette gjør det vanskelig å identifisere faktisk nedbør, som vil ha konsekvenser for værvarslingstjenester.

Hvis turbinene er så høye at turbinbladene kommer i samme høyde som radarstrålen, vil turbinene reflektere radarstrålen og radarsignalet vil svekkes. Dette vil føre til at radaren  viser mindre nedbør etter at radarsignalet har passert gjennom vindkraftverket. Høyere turbiner kan forårsake blokkeringer, som er såpass store forstyrrelser at nedbørregistreringen blir mindre på den andre siden av vindkraftverket.

Havstrømsradar

Havstrømsradarer kan bli påvirket ved at vindturbinene har et variabelt radartverrsnitt, siden turbinbladene roterer og endrer retning med vindretning og vindhastighet. I en amerikansk studie ble det blant annet oppdaget at når turbinens blader beveger seg, kan bevegelsen fanges opp av radaren og påvirke algoritmene som benyttes for å beregne havstrømmen. Dette kan føre til at avlesningene av havstrømmen blir feil, som kan ha betydning for blant annet oljedriftberegninger.

Radarer og avbøtende tiltak

Før utbygging av vindkraftverk til havs bør det avklares hvilke radartyper som kan bli påvirket i det aktuelle området, og om det finnes avbøtende tiltak. 

Værradar

Avbøtende tiltak for radarer er blant annet heving av værradarens posisjon, etablering av radar som dekker blindsonen som vindkraftverk til havs kan skape, eller bruk av materialer og konstruksjonsteknikker som reduserer vindturbinens radarsignatur. Det kan også utvikles bedre "in-paint"-systemer, som modellerer data basert på informasjon fra tilstøtende områder til vindkraftverket.

Plassering og størrelse av prosjektområder, og utformingen av de enkelte vindkraftverkene, er også relevant som avbøtende tiltak for å redusere virkninger på værradarer. Eksempelvis vil en plassering av prosjektområdet med minst mulig profil mot radaren kunne redusere virkningene.

Havstrømsradar

Et avbøtende tiltak vil kunne være å overføre vindturbinenes omdreiningshastighet til radarprosesseringsenhetene i sanntid, slik at filterrutiner kan kjøres på dataene. Slike rutiner bør utvikles før utbyggingen igangsettes, ettersom det finnes begrenset erfaring med dette i dag. 

Usikkerhet og kunnskapsmangler

Vi har begrenset erfaring med hvordan radarer av ulike typer kan påvirkes av vindturbiner til havs. Det kan hentes noe informasjon om dette fra andre land, men det har vært lite forskning på feltet frem til de siste par årene.

For værradar har Meteorologisk institutt sett på teknikker for å kompensere for effektene som vindturbinene har på dataene. Det er imidlertid ikke klart hvor mye ressurser som trengs for å utvikle og drifte slike løsninger. Det er mulig at det kan hentes noe erfaring fra andre Nordsjø-land.

Det finnes kunnskapshull når det gjelder sameksistens mellom havstrømsradarer og vindkraftverk til havs. Det er mulig at det kan hentes noe erfaring fra andre Nordsjø-land.