Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Fiskeri

Fiskeri er en av Norges fremste eksportnæringer med lange tradisjoner. På denne siden kan du lese om fiskeri, hvordan næringen kan bli påvirket ved utbygging av havvind og om mulighetene for sameksistens.

Teksten på denne siden er utarbeidet i samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og NVE. 

Fiskerienes interesser i havområder

Om fiskeri

Fiskerinæringen betyr mye for bosetting og aktivitet langs kysten. Norsk fiskeri er delt inn i forskjellige fartøygrupper, som har ulike fiskemuligheter knyttet til arter og fiskeredskap. Det finnes alt fra store havgående fartøy som opererer både i hele den norsk økonomiske sone og i andre lands soner, til små kystnære fartøy som har liten geografisk fleksibilitet.

Det finnes også ulike typer fiskeredskap; ofte delt i to hovedgrupper kalt aktive og passive redskap. Mens aktive redskap er redskap som dras gjennom vannet og oppsøker fisken, står passiv redskap i ro og oppsøkes av fisken.

Arealbehov og ulike fiskerier

Fiskeri er en dynamisk aktivitet som følger fiskens vandringsmønster og de til enhver tid gjeldende reguleringer. Næringen står for den mest arealkrevende aktiviteten i norske havområder, og er helt avhengig av areal for å kunne utnytte den fornybare ressursen på en bærekraftig måte. Imidlertid har de ulike fiskeriene forskjellige arealbehov. Noen fiskerier er stedegne fordi fisken bare er tilgjengelig i bestemte områder. Andre fiskerier kan være tilgjengelige i flere områder, men i noen tilfeller kan det være langt mellom disse områdene. Tilgjengelighet til stedegne områder kan være avgjørende for lokale fiskere i mindre fartøy, som ikke har samme mulighet til å flytte seg over store avstander.

Bunnfiskeriene, som vil si fiske etter arter som lever nærmere bunnen (som torsk, hyse og sei), er i stor grad avhengig av spesiell bunntopografi som gjør at fisken samler seg i tettere konsentrasjoner. Bunnfisk blir derfor ofte fanget i et noenlunde likt geografisk område mellom år. Fisket foregår i områder der det er fysisk mulig å fiske med det redskapet som er best egnet, som for eksempel snurrevad og bunntrål.

Pelagiske arter, som vil si arter som lever i de frie vannmassene (som sild og makrell), har ofte større dynamikk enn mer bunnsøkende arter. Det er dermed noe vanskeligere å forutse bevegelsene til disse artene og hvor fiskeriene vil foregå. Pelagiske fiskerier etter eksempelvis sild, makrell og lodde, har derfor større geografiske variasjoner mellom år. Pelagiske fiskerier bruker ofte redskaper som not og flytetrål.

Fellesnevneren for fiskerienes interesser er et behov for areal der fisken oppholder seg i fiskbare konsentrasjoner. Derfor er det viktig å ivareta fiskefelt som er viktige for lokalsamfunn, flåtegrupper og nasjoner.

Områder av verdi for utenlandske fiskefartøy

Et område kan være svært viktig for utenlandske fiskefartøy, uten at området benyttes av norske fiskefartøyer i særlig grad. Fisket etter flatfisk i deler av Nordsjøen er et slikt eksempel. Selv om norske fartøyer ikke driver slikt fiske, er likevel ressursen i disse områdene viktige for fiskerinasjonen Norge.

Adgangen for utenlandske fartøyer til å fiske i norsk økonomisk sone er fremforhandlet gjennom gjensidige avtaler hvor kvotebytte er en viktig del. Dette fører til at flatfisken i Nordsjøen har verdi i kvoteavtalen mellom EU og Norge. I bytte får norske fiskere kvoter i EU-sonen og adgang til å fiske der.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3602, "udi": "umb://media/ef49b696299a46b9ac1aab65e991d270", "image": "/media/sc1et120/fiskeri_a4p.jpg", "caption": "Fiskeriaktivitet i de norske havområdene for perioden 2018-2021." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Fiskeriaktivitet i de norske havområdene for perioden 2018-2021.

Hvordan kan fiskeri bli påvirket av havvind?

Fiskeriaktivitet er avhengig av store åpne arealer, og et område avsatt til havvind anses som beslaglagt når det gjelder fiskeriaktivitet. Det er derfor ikke sannsynlig at det kommer til å foregå fiskeri av betydning i, eller tett opptil, et vindkraftverk til havs. Dette fordi området fysisk er beslaglagt av installasjoner.

Et fiske i nærheten av vindturbiner til havs fører med seg en betydelig sikkerhetsrisiko, som fare for sammenstøt med vindturbiner eller at fiskeredskapene hektes fast i forankring. Det må også tas høyde for situasjoner der fartøyets bevegelse styres av vær og strømforhold, for eksempel som følge av problemer med fremdriftsmaskineriet. Konsekvensene av sammenstøt vil øke ved dårlig vær.

Større utbygginger av havvind vil også kunne påvirke fiskerienes tilkomst til fisken, ved at havvindutbygginger tiltrekker eller skremmer fisk. I tillegg kan havvind påvirke fiskernes tilkomst til fiskefeltene ved at fartøyene må gå rundt installasjonene. Dette kan føre til økt tidsbruk, økte drivstoffkostnader og økte CO2-utslipp.

Sameksistens mellom havvind og fiskeri

Det mangler mye kunnskap når det gjelder hvilke virkninger turbiner til havs vil kunne ha for fisk og fiskeri. Det er imidlertid ingen tvil om at arealbeslaget til et vindkraftverk vil påvirke utøvelsen av fiskeriet. Av denne grunn bør ikke turbiner plasseres innenfor viktige fiskefelt.

Vindkraftverk bør videre ha en forsvarlig avstand til viktige fiskeområder, spesielt områder der store fartøy opererer med aktive fiskeredskaper. Det er også viktig at fiskere kommer seg ut til viktige fiskefelt på en effektiv måte. Derfor bør det åpnes for at fiskebåter kan passere gjennom havvindområder, slik at fiskefeltene kan nås på en kostnadseffektiv måte. 

Det bør være en åpning for at mindre fiskeri med passive redskap kan operere innenfor et havvindområde. For eksempel at spesialiserte fiskere kan utføre noe tilpasset fiskeriaktivitet innenfor et havvindområde, med passive redskap og under gode værforhold.

Det er viktig at fiskeriorganisasjonene lyttes til når vindkraftverk til havs skal detaljplanlegges. Kontakten med de som faktisk utøver fiske er viktig for å komme fram til de beste og mest konstruktive løsningene/avbøtende tiltakene. På denne måten kan det komme gode og tilpassede løsninger i spesifikke områder.  

Usikkerhet og kunnskapsmangler

Det er politiske ambisjoner om en betydelig havvindsatsning frem mot 2040. Klimaendringene går raskt og forflytninger av arter nordover foregår med høy hastighet. På global skala er forflytningen estimert til 29-52 kilometer per tiår. Imidlertid viser annen forskning at forflytningen i Barentshavet skjer enda fortere. Her vises det til en forflytning på 131-159 kilometer fra 2004 til 2012. Disse hurtige endringene i artenes utbredelsesområder betyr at mye kan bli endret før et område bygges ut.

Et område som har fremstått som ideelt fordi det verken var et viktig fiskeområde eller gyteområde, kan altså ha blitt det før utbyggingen kommer i gang. Dersom en utbygging skjer uten oppdaterte vurderinger av området, vil det gå på tvers av miljøet og det vil kunne ødelegge viktige fiskeområder. Det er derfor viktig å avklare hvor lenge en konsekvensutredning kan anses å være gyldig, før det må stilles krav til en oppdatert utredning. Dette krever klare prosedyrer for når et område må konsekvensutredes på nytt.

Det er usikkerhet knyttet til hvordan selve turbinen påvirker fisk og fiskeri. Både hvordan den fysiske installasjonen og støyen den generer vil påvirke fiskens vandringsmønster, og hvordan dette igjen vil påvirke tilgjengeligheten på fisken. Det er også usikkerhet knyttet til hvilken avstand ulike fiskerier bør holde til havvindinstallasjoner. Begge disse forholdene bør utredes og forskes på, da det kan ha store konsekvenser for fiskeri.