Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Elektronisk kommunikasjon

Vindturbiner er høye konstruksjoner, som kan medføre negative virkninger for elektronisk kommunikasjon. På denne siden kan du lese om hvordan elektronisk kommunikasjon kan påvirkes av vindkraftverk til havs. Du finner også informasjon om tiltak som kan redusere negative virkninger.

Teksten på denne siden er utarbeidet i samarbeid mellom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og NVE. 

Hva er elektronisk kommunikasjon?

Elektronisk kommunikasjon (ekom) kan formidles både via kabler og trådløst gjennom luften. På denne siden er det trådløs kommunikasjon som er tema. Trådløs kommunikasjon kan defineres som radiosignaler som overføres i luften mellom en senderantenne og en eller flere mottakerantenner. Eksempler på ekomtjenester som kan påvirkes av vindkraftverk er TV- og radiokringkasting, mobiltelefoni, radar, satellitt og radiolinjer. Flere av ekomaktørene i Norge ivaretar samfunnskritiske funksjoner.

Til havs er radiolinjer mye brukt som kommunikasjonsform for oljeplattformer. Radiolinjer er trådløs punkt-til-punkt kommunikasjon mellom to eller flere direktive radioantenner. Radiolinjer kan være knyttet sammen i en kjede av radiostasjoner hvor signalet sendes fra stasjon til stasjon. Radiolinjesenderne har direktive antenner som konsentrerer utstrålingen av radiobølgene i retning mot nabostasjonen i kjeden. I vanlige radiolinjesystemer er det fri sikt mellom antennene i kjeden. Avstanden mellom stasjonene er bestemt av jordkrumningen og terrengforholdene, og avstanden kan variere fra noen kilometer til over 100 kilometer. Antenner plasseres gjerne i tårn eller mast.

Hvordan kan elektronisk kommunikasjon påvirkes av vindturbiner?

Vindturbiner til havs kan forstyrre og forringe kvaliteten på trådløse ekomtjenester til havs. Ekom til havs er blant annet kommunikasjon mellom sendere på land til plattform i oljefelt, fra plattform til plattform via radiolinjer, fra skip til skip, mellom skip og satellitt og mellom skip og land. Andre trådløse signaler, eksempelvis mobil- og radarsignaler, vil også kunne bli påvirket av vindkraftverk til havs.

Graden av sårbarhet for forstyrrelser fra vindkraftverk på radiosignaler er avhengig av flere ulike faktorer som type kommunikasjonsteknologi, turbinens fysiske dimensjoner, plassering av vindturbinene, atmosfæriske forhold og signalstyrke.

Radiosignalene kan blokkeres, reflekteres/spres, hvis de treffer objekter som for eksempel vindturbiner. Dette kan medføre at signal blir forringet ved at turbinene helt eller delvis blokkerer fri sikt mellom sender og mottaker (vist i første figur nedenfor), eller at signal reflekteres fra turbinene (vist i andre figur nedenfor).

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3186, "udi": "umb://media/921eb7fce0964503bd2f1166d3107b16", "image": "/media/5k1b3euw/nve_havvind_illustrasjon_e-kom_01.png", "caption": "Figuren viser hvordan vindturbiner helt eller delvis kan blokkere fri sikt mellom sender og mottaker. Kilde: NVE etter opprinnelig figur ITU-R (2)", "altText": "Figuren viser hvordan vindturbiner helt eller delvis kan blokkere fri sikt mellom sender og mottaker. Figuren viser hvordan vindturbiner helt eller delvis kan blokkere fri sikt mellom sender og mottaker. Kilde: NVE etter opprinnelig figur ITU-R (2)" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Figuren viser hvordan vindturbiner helt eller delvis kan blokkere fri sikt mellom sender og mottaker. Kilde: NVE etter opprinnelig figur ITU-R (2)
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3187, "udi": "umb://media/d2bb0ce73d7749d89041d8b1ff7da8d0", "image": "/media/2eglxutx/nve_havvind_illustrasjon_e-kom_02.png", "caption": "Figuren viser hvordan vindturbiner kan reflektere signal. Kilde: NVE etter opprinnelig figur ITU-R (2)" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Figuren viser hvordan vindturbiner kan reflektere signal. Kilde: NVE etter opprinnelig figur ITU-R (2)

I samarbeid med andre statlige etater har NVE laget et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land. Kunnskapsgrunnlaget tar blant annet for seg landbasert vindkrafts påvirkning på ekom. Dette kunnskapsgrunnlaget er også dekkende for flere av virkningene til havs, og eventuelle avbøtende tiltak. 

Sameksistens mellom havvind og elektroniske kommunikasjonstjenester

Før utbygging av havvind bør det avklares hvilke elektroniske kommunikasjonstjenester som kan eller vil berøres i det aktuelle området. Det er tiltakshaver som har ansvaret for å kartlegge all relevant infrastruktur og potensielt berørte aktører og tjenester i prosjektspesifikke utredninger. Basert på denne informasjonen, kan avbøtende tiltak som for eksempel plassering av vindturbiner internt i et område vurderes.

Generelt vil det primære målet med avbøtende tiltak være at ekomsignalet ivaretas, det vil si at forstyrrelser unngås. Valg av egnet avbøtende tiltak vil ofte være avhengig av hvilken fase den aktuelle vindkraftutbyggingen er i. Det skyldes at man i planleggingsfasen fortsatt har mulighet til å bruke alternative turbinplasseringer, mens et slik avbøtende tiltak vil være uforholdsmessig dersom de(n) aktuelle turbinen(e) allerede er under bygging eller i drift. Det er viktig at ekomaktørene involveres og ivaretas i alle fasene av vindkraftutbyggingen. Prinsippene rundt ansvarsforhold og hva som forventes er de samme som i dokumentet Nye retningslinjer for elektronisk kommunikasjon og vindkraftverk. Det er tiltakshaver som i utgangspunktet dekker kostnadene ved avbøtende tiltak.

Usikkerhet og kunnskapsmangler

Fordi vindkraftverk til havs er en relativt ny teknologi i Norge, har vi begrenset med erfaring om hvordan ekom av ulike typer kan påvirkes av vindturbiner til havs, sammenlignet med vindturbiner på land. Det kan hentes noe informasjon om dette fra andre land, men det har vært lite forskning på feltet frem til de siste par årene.