Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 18.10.23

Del denne sidenDel på e-post

Sørvest D

Sørvest D er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. På denne siden finner du informasjon om hvorfor området er identifisert som aktuelt for havvind.
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3638, "udi": "umb://media/7e1302b1ba55459ea11ed55965810145", "image": "/media/w2bbg5sv/sørvestd_område_a5l.jpg", "caption": "Geografisk plassering av området Sørvest D." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Geografisk plassering av området Sørvest D.

 

Sørvest D

Totalt areal  1215 km2
Type teknologi Bunnfast og flytende 

Minste avstand til kystlinja*  fastland og alle øyer, holmer og skjær

Fastland og alle øyer, holmer og skjær

221 kilometer
Minste avstand til fastland og større øyer**  fastland og øyer større enn 25 km2 221 kilometer
Gjennomsnittlig dybde 70 meter 
Gjennomsnittlig bølgehøyde 2,0 meter 
Høyeste 50-årsbølge  12,0 meter
Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.) 10,6 m/s

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km2

Hvorfor er området aktuelt for havvind?

Området er hovedsakelig teknisk-økonomisk egnet for bunnfaste fundamenter. Deler av området kan imidlertid være aktuelt for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5750 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,8 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 300 000 husstander.

Et sterkt kraftnett, gode utvekslingsmuligheter over mellomlandforbindelsene, nærhet til regulerbar vannkraft og mange planer om økt kraftforbruk gjør at Agder kan være godt egnet for tilknytning av havvind. Grenlandsområdet og Sør-Rogaland kan også være gode tilknytningssteder for vindkraftverk i identifiserte områder sør i Nordsjøen.

Av kjente interessekonflikter er det mye skipstrafikk i området og mye fiskeriaktivitet. Området grenser til, og har en mindre overlapp, med gjeldende/foreslått SVO for tobisfelt. Området overlapper med viktige beiteområder for enkelte hvalarter. Trekkfugl passerer gjennom området. Basert på kjent kunnskap har området få interessekonflikter utover dette, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3428, "udi": "umb://media/5c85157c369146d5a61e9edbb737a47d", "image": "/media/pikjkxer/sørvestd_interesser_a5l.jpg", "caption": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Sørvest D. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.", "altText": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Sørvest D" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Sørvest D. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Sørvest D.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3431, "udi": "umb://media/a8ca42e86fc84fc4b660bb0e2c7dacd7", "image": "/media/3zbmvkgi/sørvestd_teknisk_scenarioer_4kart_a4l.jpg", "caption": "Egnethetsanalyse for området Sørvest D.", "altText": "Sørvest D - Egnethetsanalyse" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Egnethetsanalyse for området Sørvest D.

Hva finnes i området?

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Teknologi og kraftproduksjon

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at både bunnfaste og flytende fundamenter kan være egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 60 til 80 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 70 meter.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3432, "udi": "umb://media/e001bcaa51914466b1fae04c839f7dc7", "image": "/media/vs4adyer/sørvestd_dybde_a5l.jpg", "caption": "Dybdekart for Sørvest D. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.", "altText": "Dybdekart for Sørvest D. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Dybdekart for Sørvest D. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.

Nesten hele området har dybder mellom 70 og 80 meter. Dybdene er dermed i grensesonen mellom hva som er optimale dybder for bunnfast (0 – 70 meter) og flytende (100 – 300 meter) teknologi, slik NVE har definert det. Begge teknologier kan være aktuelle i denne grensesonen.

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Sørvest D har en årsmiddelvind på cirka 10,6 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5750 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 66 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,8 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket for omtrent 300 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystem og nettilknytning

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3433, "udi": "umb://media/2b93cacb6b7347aba371d017a58b6f47", "image": "/media/zxfjgk1t/sørvestd_nett_a5l.jpg", "caption": "Kraftsystemet på land.", "altText": "Kraftsystem og nett" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kraftsystemet på land.

Kraftsystemvirkninger

Fra Sørvest D er korteste vei til Fastlands-Norge inn mot Sørlandet. Et sterkt kraftnett, gode utvekslingsmuligheter over mellomlandforbindelsene, og nærhet til regulerbar vannkraft gjør at Sørlandet kan være godt egnet for tilknytning av havvind. Grenlandsområdet, og på sikt Stavangerområdet, kan også være gode tilknytningssteder for vindkraftverk i identifiserte områder sør i Nordsjøen. Det er store planer om industrietableringer langs kysten av hele Sørlandet og i Grenlandsområdet, i tillegg til vekst i alminnelig forbruk rundt de største byene.

Tilknytning til Sørlandet

Areal for fase 1 av det åpnede havvindområdet Sørlige Nordsjø II, skal etter planen tildeles i løpet av 2023. Statnett har i den forbindelse sett på hensiktsmessige steder for tilknytning av produksjonen herfra. I brev til Olje- og energidepartementet av 11. november 2022 anbefaler Statnett primært tilknytning til Kvinesdal transmisjonsnettstasjon, og sekundært til nye Stemmen stasjon (tidligere kalt Mosby) ved Kristiansand. Gitt at Kvinesdal blir tilknytningspunktet for fase 1, er Stemmen aktuell som tilknytningspunkt for senere havvindutbygginger. Statnett jobber med å utarbeide konsesjonssøknad for Stemmen stasjon, men per april 2023 er denne ikke sendt til NVE for behandling.

Statnett beskriver i sine områdeplaner, at de er i gang med å planlegge kapasitetsøkninger i transmisjonsnettet mellom Sørlandet og Grenland, med en mulig ny 420 kV forbindelse. Videre planlegger de forsterkning av transmisjonsnettet mellom Grenland og mot Stor-Oslo-området. Dette er prosjekter som er i en tidlig fase, og konsesjonsprosessen er ikke startet. Under forutsetning at disse tiltakene gjøres, vurderer Statnett at totalt to større vindkraftverk (2 x 1400 MW), inkludert første fase av Sørlige Nordsjø II, kan knyttes til i Kvinesdal/Kristiansand-området uten at dette vil gi vesentlige flaskehalser og utløse behov for ytterligere nettforsterkninger.

Alternative tilknytningssteder

Ved større volum havvind, vil det det være gunstig at tilknytningene fordeles på flere stasjoner over et større område for å unngå flaskehalser ved høy import på mellomlandsforbindelsene, samtidig med høy vindkraftproduksjon. Når transmisjonsnettet på Sør- og Østlandet er oppgradert til 420 kV, mener Statnett at det finnes gode tilknytningspunkt for havvind langs hele kysten fra Stavanger (nye Fagrafjell stasjon) til Østfold.

Kraftsystemet fra Sør-Rogaland og til Østlandet henger tett sammen. Forutsatt forventet forbruksvekst og planlagte nettforsterkninger er Statnetts foreløpige vurdering at 3 x 1400 MW havvind kan knyttes til Sør- og Østlandet (fra Stavangerområdet til Østfold, inkludert første radial til Sørlandet) uten at dette vil skape vesentlige flaskehalser i nettet. Det vil være gunstig å spre tilknytningen av havvind på flere områder, og å samlokalisere med nytt, stort forbruk. Hvor store volum havvind som totalt kan knyttes til på Sør- og Østlandet, samt hva som er en god fordeling mellom ulike tilknytningspunkt, må vurderes samlet. I hvilken grad og hvor de store forbruksplanene realiseres, har stor betydning. Dette er nærmere omtalt i Statnetts rapport Forbruk, havvind og nett på Sør- og Østlandet. 

Nettilknytning 

Det er over 220 km til land fra Sørvest D. Det innebærer at en nettilknytning trolig må etableres med likestrømteknologi. Det er  besluttet at første fase av Sørlige Nordsjø II skal tilknyttes som en radial til land i Norge. Dersom vi bygger ut større volumer med havvind i Nordsjøen og resten av Norge, kan det bli behov for å eksportere noe av denne kraftproduksjonen. Sørvest D ligger geografisk strategisk til for å vurdere hybride nettløsninger.

Les mer om kraftsystem og nettanlegg

Petroleum og lagring av CO2

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3434, "udi": "umb://media/3ea7fe5129494ffb8eb5241de24cb26f", "image": "/media/k55kopsj/sørvestd_petroleum_a5l.jpg", "caption": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Sørvest D", "altText": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Sørvest D" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Sørvest D

Sørvest D ligger øst for Valhallfeltet. Det er boret flere letebrønner i og omkring området, og det er påvist funn av olje. Ingen av funnene innenfor området er per mars 2023 antatt å bli utbygget. 

Området ligger innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er areal som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er kartlagt prospekter og letemodeller i området, og petroleumsforekomster med kommersiell verdi kan ikke utelukkes.

Det er per mars 2023 tre aktive petroleumslisenser (PL) i området:

  • En liten del av PL 1085 dekkes av den vestligste delen av området. Denne ble tildelt i 2021 og det er besluttet at det skal bores en brønn i lisensen. 
  • 929 ble tildelt i 2018 og det skal bores en letebrønn i lisensen.
  • PL 1084 er lokalisert i den nordlige delen av området. Denne ble tildelt i 2021 og det vil tas beslutning om boring i 2024.
  • Store deler av «Sørvest D» er dekket av lisens PL 1171. Denne ble tildelt i 2023, og det er pålegg om å skaffe seismikk og beslutte eventuell boring i løpet av 2025.
  • I den sørøstligste delen av området er PL 1084 lokalisert. Denne ble tildelt i 2021, og det vil i løpet av 2024 bestemmes om det skal bores.

Ved eventuell boring og funn vil lønnsomhetsbetraktninger legges til grunn for mulig videreutvikling av lisensene.

I den sørøstlige delen av området passerer gassrørledningen Europipe I gjennom området.

Siden området er inkludert i TFO og kan ha petroleumsforekomster av kommersiell verdi, vil tidlig dialog og koordinering mellom havvind- og petroleumsnæringen være avgjørende for å begrense eventuelle areal- og interessekonflikter. Det betyr at pågående-, planlagte- og mulige fremtidige petroleumsaktiviteter må kartlegges før eventuell etablering av havvind. 

Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som middels.

Les mer om petroleum og lagring av CO2.

Fiskeriinteresser

Fisket innenfor området foregår primært med bunntrål, men det er også noe sporadisk fiske med not, garn, snurrevad og flytetrål. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det en del fiskeriaktivitet i området. Historiske fiskeridata tilbake til 2011 støtter oppunder resultatet i analysekartene. Aktiviteten er primært utenlandsk bunntråling. I perioden 2018 – 2021 var kun 4,5 prosent av aktiviteten i området norsk. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3435, "udi": "umb://media/a34030f121624e4b919f43911d42c126", "image": "/media/42yebi1c/sørvestd_fiskeri_2kart_05a4l.jpg", "caption": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.", "altText": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.

Utbygging av havvind i området vil ha konsekvenser for fiskeri, men isolert sett vurderes konsekvensene som begrenset i et norsk perspektiv. Imidlertid er konsekvensene store for utenlandsk aktivitet. I deler av området er det mindre fiskeriaktivitet, og det vil dermed være mulig med utbygginger som ikke påvirker fiskeri i stor grad.

Det er også viktig å merke seg områdets nærhet til viktige tobisfelt, der både fisk og fiskeri kan bli påvirket av en utbygging. Plassering av installasjoner i sjøen og på havbunnen kan ha flere effekter, deriblant forandringer i sedimentering. Tobisfeltene sitt kjennetegn er de spesielle sandforholdene på bunnen. Disse er dannet av blant annet bestemte strøm- og sedimenteringsforhold. Påvirkning av havvind kan forandre sedimentasjonen og sandforflytningen på bunnen i tobisfeltene.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvilken grad slike effekter vil oppstå og i tilfelle hvor negative de kan bli. Dette er et tema som må inngå i utredningsprogrammene for alle havvindområder som overlapper med, eller ligger nært tobisfelt.

Les mer om fiskeri

Naturmangfold

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3495, "udi": "umb://media/c7b10ba759be4016b1cb9d00d7641d7e", "image": "/media/uefldr34/sørvestd_miljø_a5l.jpg", "caption": "Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.", "altText": "Naturmangfold" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.

Verneområder og SVO-er

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.

Området ligger i all hovedsak utenfor eksisterende og foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), men grenser til, og har en liten overlapp, med gjeldende SVO for tobisfelt (NS5, foreslått videreført som NS2, som omfatter alle tobisfelt i Nordsjøen).

Sårbare artsgrupper

Fugl

Sørvest D har lav sensitivitetsverdi. Plassering og avstand til kysten gjør at det er relativt få arter og individer sammenlignet med områdene som har høyere sensitivitetsverdi. Området blir brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging om sommeren. Fuglene kommer da hovedsakelig fra Norge og våre naboland rundt Nordsjøen. Området har da for det meste ikke-hekkende individer. Unntak kan være havhest fra Rogaland, eller havhest, havsule og havsvale fra land rundt Nordsjøen.

Området har sin høyeste sensitivitet om sommeren. Gruppene med høyeste sensitivitet da er stormfugler, alkefugler, måker, suler og joer. Havsvale, sildemåke og lomvi er artene med høyeste sensitivitet for kollisjon med turbiner, men lomvi, havsule og krykkje har høyeste sensitivitet for fortrengning.  

Sensitivitetsverdien til området er litt lavere i de andre sesongene. Gruppene med høyeste sensitivitet om våren er alkefugler, dykkender, stormfugler, terner, måker og suler. Alkefugler, stormfugler, suler, joer, måker og vannfugler er gruppene med høyeste sensitivitet om høsten. Alkefugler, stormfugler, måker, suler og joer har høyeste sensitivitet om vinteren. I disse sesongene er fuglene hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Rogaland, Agder, andre deler av Norge, Svalbard, naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island, Grønland, Russland, Finland eller Sverige

Sjøpattedyr 

Området overlapper med viktige beiteområder for blant annet vågehval, nise og springere. Det finnes ingen større kaste- og hårfellingsplasser for havert i Nordsjøområdet, men steinkobbe har flere slike langs kysten av Norge mot Nordsjøen og Skagerrak. Havert foretar beitevandring fra blant annet Storbritannia, og det er vist at steinkobbe kan foreta lengre migrasjoner mellom norske, svenske og danske farvann for beiting. Området kan derfor forventes besøkt av migrerende kystsel på beitevandring.

Fisk

Den nordlige delen av det identifiserte området har en mindre overlapp med tobisfelt. Ellers inneholder området ingen kjente gytefelt, oppvekstområder eller beitefelt for fisk.

Havforskningsinstituttet har definert de viktigste tobisområdene i norsk sone av Nordsjøen, basert på historisk fiskeriaktivitet etter tobis og store mengder toktdata. Tobisforekomstene avgrenser gjeldende og foreslått SVO-er. Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen, hvor den er viktig byttedyr for en lang rekke sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. Tobis er også viktig for fiskerinæringen. Det er ukjent om endringer i strømmønster rundt vindkraftverk kan endre bunnhabitatet eller larveforflyttingen til tobis, som er en art med strenge krav til sjøbunnen. 

Sårbare naturtyper 

Vi er ikke kjent med at sårbare naturtyper i det identifiserte området er kartlagt. Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

Skipsfart

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3436, "udi": "umb://media/9b6837ec5d3646fcbea0078de31a9e97", "image": "/media/3i1hrgzw/sørvestd_kystfart_a5l.jpg", "caption": "Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.", "altText": "Kystfart" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.

Basert på vurdering av historisk trafikkbilde, er det per i dag ikke identifisert behov for trafikkorridorer i Sørvest D. Det vil kunne oppstå behov for korridorer, særlig dersom det blir endringer i petroleumsaktivitet i tilstøtende områder. Eventuell utbygging av de identifiserte tilgrensende områdende Sørvest A-F vil kunne skape gjensidig påvirkning på trafikkbildet. Det må derfor gjøres en samlet vurdering av områdene Sørvest A-F og hvordan skipsfart kan bli påvirket.

Øst for området Sørvest D er det en trafikkorridor syd/nord for trafikk til kontinentet. Denne er særlig viktig å ivareta. I tillegg må korridor nord for området, mot Sørvest C, også ivaretas.

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Forsvarsinteresser

Området er i liten grad i konflikt med Forsvarets aktiviteter. Med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser med en havvindutbygging.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder

Teknisk infrastruktur

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 266 kilometer til værradaren på Hægebostad. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke fremtidige havstrømsradarer.

Grunnet avstanden til radaren og dennes høye plassering i terrenget antas det at havvindetablering i området ikke vil gi virkninger for radaren på Hægebostad. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er flere sjøkabler og undervannskabler som krysser utredningsområdet. Disse må tas hensyn til ved en eventuell havvindutbygging.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Området ligger helt innenfor Scottish Flygeinformasjonsregion (FIR). Luftfartstilsynet har ikke ansvar for luftfart i denne FIRen. Omfang av mulige virkninger er foreløpig ikke vurdert, og trafikkmønster og ruter er ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Kulturminner

Det kan være potensial for funn av skipsvrak og for funn fra eldre steinalder. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

Innspill til området

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at havområdene i den norske delen av Nordsjøen er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart.