Identifisering av utredningsområder for havvind

Del denne sidenDel på e-post

Havområder og havdybder

Denne siden inneholder informasjon om havdybder i norske havområder, hvordan dette har blitt inkludert i arbeidet med identifisering av nye områder for havvind.

Havdybder i arbeidet med identifisering av nye områder for havvind

Havområder med dybder fra 5 til 1000 meter er inkludert i arbeidet med identifisering av områder for havvind.  

Havdyp er en av de viktigste fysiske parameterne når det gjelder å velge områder for vindkraft til havs, fordi dybden er en vesentlig kostnadsdriver i fundamentering av bunnfaste vindkraftverk og forankring av flytende vindkraftverk. 

For bunnfaste fundamenter er dybder ned til cirka 70 meter mest aktuelle. Flytende fundamenter brukes i hovedsak fra 100 meter og dypere, og er aller mest gunstig for dybder mellom 100 og 300 meter. I teorien kan havdyp på over 1000 meter også utnyttes ved flytende fundamenter, det er bare snakk om hvor store kostnader som er akseptable. Løsningene blir dyrere og dyrere jo større havdybden blir.  

Siden om teknologi og kostnader gir mer informasjon om ulike fundamenter og hvilken havdybde de passer best for. Her finner du informasjon om hvordan havdybde er hensyntatt i analysen. 

Havdybder er inkludert i kartet for teknisk egnethet, som gir et grunnlag for hvor det er mest egnet å bygge havvind i de norske havområdene, basert på fysiske forhold.

De norske havområdene

Norge er omkranset av Barentshavet i nord, Norskehavet i vest og Nordsjøen og Skagerrak i sør.  

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3588, "udi": "umb://media/59db10621bb34bfaa1263d74c1a546b3", "image": "/media/mqinwwnt/havområder_a4p.jpg", "caption": "Kart over de norske havområdene: Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart over de norske havområdene: Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

Det er stor variasjon i havdybden i de norske havområdene. Mens Norskehavet har dybder ned mot 3000–4000 meter, er Barentshavet og Nordsjøen begge grunnere havområder.

  • Gjennomsnittsdybden i Barentshavet er 230 meter.
  • Gjennomsnittsdybden i Norskehavet er 1800 meter.
  • Gjennomsnittsdybden i Nordsjøen og Skagerrak er 90 meter.

Utenfor kysten av Norge blir det de fleste steder raskt dypere, og kystnære områder er ofte preget av en veksling mellom grunn skjærgård og dype renner og kløfter. Den lokale variasjonen kan være stor, med dybdeforhold som kan variere mellom 0 og 150 meter innenfor det samme området. Det er derfor utfordrende å finne kystnære områder i Norge som egner seg for bunnfaste fundamenter, sammenlignet med mange andre land.

Det finnes likevel områder i den økonomiske sonen som er godt egnet for bunnfaste fundamenter. I den sørlige delen av Nordsjøen er det store områder som har dybder ned mot 50 til 70 meter. Her er området «Sørlige Nordsjø II» for bunnfast vindkraftteknologi allerede utlyst. Også i deler av Skagerrak utenfor Norskerenna er det grunnere områder.

Vindkraftverk som skal bygges på flytende fundamenter er mindre begrenset av havdybden, og kan brukes friere i større deler av de norske havområdene.

Datagrunnlag

Dybdekartet som ligger til grunn for arbeidet med identifisering av nye områder ble utarbeidet i forbindelse med rapporten Havvind - Forslag til utredningsområder fra 2010.

En viktig del av GIS-arbeidet i 2010 var å utarbeide et dybdekart basert på så gode dybdedata som mulig. Dybdedataene som da var tilgjengelige for norsk økonomisk sone var av varierende kvalitet, dekningsgrad og oppløsning. De besto av dybdedatasett med alt fra 25 x 25 meter til 1 x 1 kilometer oppløsning, i tillegg til nøyaktige dybdepunkt og konturer. Dataene ble derfor sammenstilt for å lage en god dybdemodell for hele det geografiske området. Det tas utgangspunkt i at dybdemodellen fra 2010 er representativ for havdybdene i de norske havområdene også for dette arbeidet.

Oppløsning for dybdekartet er 100 x 100 meter. Dybdeverdien som er oppgitt i en rute er en modellert gjennomsnittsverdi. Modellen gir derfor et overordnet bilde, med potensielt stor variasjon innad i rutene. Utbygger må utføre egne dybdemålinger for å få detaljert informasjon i aktuelle områder.

Dybdekartet som ble utarbeidet i 2010 er vist i figuren under. Det viser havdybden innenfor den økonomiske sonen, som omfatter havområdet med en utstrekning ut til 200 nautiske mil målt fra grunnlinjen.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3589, "udi": "umb://media/b464d9dbbba24116b48512599333b521", "image": "/media/1xmhjnfc/dybde_a4p.jpg", "caption": "Dybdekart for norsk økonomisk sone." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Dybdekart for norsk økonomisk sone.

Innspill

Direktoratsgruppen har fått følgende innspill som gjelder havdyp:

  • Agder Energi kommenterer at områdene i den sørlige delen av Nordsjøen har havdybder som muliggjør både bunnfast og flytende havvindteknologi, noe som vil gjøre det mulig å velge beste og mest kostnadseffektive teknologi utfra fremtidig kostnadsutvikling på havvind.
  • Bergen Offshore Wind Centre (BOW) kommenterer at havdyp ned til cirka 1000 meter bør inkluderes.
  • Bergen Næringsråd kommenterer at 1000 meter er en dybde som i dag brukes som en grense for flytende havvind, og at dette er grensen som bør brukes i dette arbeidet.
  • Norges Fiskarlag kommenterer at det de siste årene har blitt utviklet ny teknologi for sikker og kostnadseffektiv fortøyning av flytende vindturbiner på dypere vann (300 – 700 meter). Dette gjør det mulig å etablere vindkraftverk innenfor store områder, som ikke er i nevneverdig konflikt med fiskeriene. Deler av Norskerenna i Nordsjøen/ Skagerrak og områder utenfor sokkelkanten i Norskehavet der det ikke foregår nevneverdig fiskeri, blir trukket frem som eksempler.
  • Norsk havvind kommenterer at det for flytende havvind er fornuftig å unngå dybder på over 300 meter.
  • NORWEA kommenterer at avstand fra fastland til aktuelle områder, samt havdyp, utgjør begrensede teknisk/økonomiske rammer for åpning av nye områder. Samtidig er det viktig at NVE tar med i sine vurderinger den teknologi- og kostnadsutviklingen som nå foregår innenfor både bunnfast og flytende teknologi, og ikke minst nett/kabel teknologi.
  • Statkraft kommenterer at kostnaden generelt øker med økende havdyp, og at dette gjelder for bunnfast forankring, som er egnet på dyp inntil rundt 70 meter. For større dyp er det flytende havvind som er aktuelt. Dybden er mindre kritisk når en baserer seg på flytende teknologi, men generelt øker kostnadene noe med dybden også for flytende forankring.
  • Vestland fylkeskommune kommenterer at teknologiutvikling har gjort flytende forankring av turbiner til et reelt alternativ, og at grensen for aktuelle dybder som er egnet for flytende forankring har økt. Ved forrige kartlegging ble 400 meter brukt, mens man i dag gjerne bruker 1000 meter. De kommenterer også at det er færre gyteområder på dypt vann.