Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Om strategisk konsekvensutredning etter havenergilova

Før åpning av områder skal det gjennomføres en strategisk konsekvensutredning. På denne siden kan du lese om hva en strategisk konsekvensutredning er.

Hjemmelen for den strategiske konsekvensutredningen

Havenergilova ligger til grunn for utnyttelse av fornybare energiressurser til havs. Loven skal legge til rette for at energianlegg blir bygd slik at hensynet til energiforsyning, miljø, sikkerhet, næringsvirksomhet og andre interesser blir ivaretatt. I havenergilova § 2-2 står det at før et område kan åpnes for havvind, skal det utarbeides en konsekvensutredning. Den strategiske konsekvensutredningen er første del av en slik utrednings- og godkjenningsprosess knyttet til åpning.

Utredningene skal inkludere miljø- og samfunnsmessige forhold, herunder virkninger for andre næringsinteresser. Alle utredninger før åpning skal utføres i statlig regi, i motsetning til de prosjektspesifikke konsekvensutredningene som gjennomføres etter at arealet er tildelt en utbygger.

Om arbeidet med utredningsprogrammene

Forslagene til utredningsprogrammene for strategisk konsekvensutredning er utarbeidet av direktoratsgruppa, som har bestått av Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Forsvarsbygg og Norges vassdrags- og energidirektorat. I tillegg har fagmiljøer- og etater levert kunnskapsstøtte. Les her for mer informasjon om hvem som har bidratt.

Direktoratsgruppas forslag til utredningsprogram for de strategiske konsekvensutredningene leveres til Olje- og energidepartementet, som vil sende utredningsprogrammene på høring, jf. havenergilova § 4-1. Departementet vil deretter fastsette endelig utredningsprogram for de strategiske konsekvensutredningene.

Formålet med en strategisk konsekvensutredning

Den strategiske konsekvensutredningen skal inkludere miljø- og samfunnsmessige forhold, herunder virkninger for andre næringsinteresser. Utredningen skal gjøres på et overordnet nivå, og har som mål å fremskaffe beslutningsrelevant kunnskap om utredningsområdene. Områdene som utredes vil vurderes opp mot hverandre, og det vil avdekkes ny informasjon om potensielle konflikter med andre interessenter. Utredningene vil også belyse kunnskapsmangler.

Utredningen skal identifisere de mest sentrale potensielle konfliktene knyttet til de aktuelle områdene, samt vurdere kvaliteten på eksisterende kunnskapsgrunnlag om miljø- og samfunnsinteresser. Utredningen skal også fremskaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for vurderinger etter naturmangfoldloven kapittel II.

Ytterligere utredninger skal gjennomføres etter at den strategiske konsekvensutredningen er gjennomført

Etter at en strategisk konsekvensutredning er gjennomført, vil Olje- og energidepartementet vurdere hvilke områder/deler av områder som kan åpnes, jf. havenergilova § 2-2. Ved åpning av områder skal avgjørelsen bygge på funn i gjennomført strategisk konsekvensutredning. Disse suppleres med tilleggsutredninger dersom den gjeldende strategiske konsekvensutredningen ikke er tilstrekkelig grunnlag for åpningsvedtaket. Dette kan for eksempel gjøres hvis det har kommet vesentlig ny kunnskap, eller hvis det er avdekket klare mangler i det eksisterende grunnlaget.

Havenergilova § 2-3 inneholder nærmere bestemmelser om utlysning og tildeling av areal. Selskaper som ønsker å bygge energianlegg, må ha konsesjon fra norske myndigheter, jf. havenergilova § 3-1 (produksjonsanlegg) og § 3-2 (nettanlegg). En konsesjonssøknad skal inneholde en prosjektspesifikk konsekvensutredning, i tråd med et utredningsprogram som er fastsatt for det konkrete området.

Den strategiske konsekvensutredningen er derfor første ledd av utredninger som skal gjøres før eventuell åpning, konsesjonsbehandling og detaljplanlegging av arealer for havvind.

Fremtidig behov for oppdatering av den strategiske konsekvensutredningen for 30 GW havvind til 2040

Direktoratsgruppa har blitt bedt om å identifisere områder som kan tildeles frem mot 2040. Alle vurderinger gjøres dermed med minst dette tidsperspektivet. Samtidig vil utredningen trolig få mindre relevans over tid, grunnet ny kunnskap og endrede forutsetninger. Dette vil variere fra tema til tema. Det forutsettes derfor en fremtidig oppdatering av den strategiske konsekvensutredningen. Oppdateringen kan skje gjennom et fast mønster, eller ved behov, og er særlig relevant ved store endringer i arealbruken til havs.