Identifisering av utredningsområder for havvind

Del denne sidenDel på e-post

Kulturminner og kulturmiljøer

Etablering av vindkraftverk til havs innebærer inngrep i havbunnen og kan påvirke kjente og ukjente kulturminner som befinner seg der. For kulturminner og kulturmiljø som befinner seg på land, kan disse bli visuelt påvirket av vindkraftverk til havs.

Teksten på denne siden er utarbeidet i samarbeid mellom Riksantikvaren og NVE. 

Om kulturminner og kulturmiljø til havs

Kulturminner og kulturmiljøer er spor etter tidligere tiders menneskers liv og virke. Sporene kan være både materielle og immaterielle, synlige og ikke synlige. De gir oss kunnskap om samfunn og ressursutnyttelse som har vært, de gir oss opplevelser som bidrar til vår menneskelige dimensjon, og de representerer bruksressurser som kan nyttes også i dagens samfunn. Kulturmiljø er områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Et kulturminne er spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø.

Kulturminner kan være fredet, enten automatisk eller gjennom vedtak, eller ha et vern gjennom kulturminneloven på andre måter. Alle kulturminner eldre enn fra før år 1537, i tillegg til samiske kulturminner eldre enn hundre år, er automatisk fredede. Skipsfunn (vrak, med mer) har et vern etter kulturminneloven dersom de er eldre enn 100 år. I praksis er vernet like strengt som en fredning. Det finnes også en rekke kulturminner som verken er fredet eller har annet vern gjennom kulturminneloven, men som likevel kan ha stor betydning lokalt, regionalt eller nasjonalt. Kulturminneloven gjelder for kulturminner og -miljøer i Indre farvann og ut til med Sjøterritoriet.

Hvordan kan kulturminner og -miljøer bli påvirket av havvind?

Kulturminner og -miljøer kan påvirkes enten gjennom direkte inngrep, eller indirekte ved at de visuelle virkningene av et vindkraftverk blir så forstyrrende at forståelsen og opplevelsen av kulturminner og/eller -miljøer blir sterkt redusert.

Ved etablering av vindkraftverk til havs kan kulturminner under vann bli direkte berørt. I anleggs- og driftsfasen kan kulturminner bli skadet, fjernet, tildekket, og/eller ødelagt som følge av utbygging- og vedlikehold av anleggene.

Det kan være flere typer aktuelle kulturminner som befinner seg under vann (1) (se referanser nederst på siden). Funn av skip kan både omfatte selve skipskonstruksjonen (skrog mv.) og alt som har vært om bord (last, tilbehør, utstyr, eller andre enkeltgjenstander). Selv om en gjenstand ikke kan knyttes til et bestemt skipsvrak, kan det være et lovmessig beskyttet kulturminne ved at denne er kastet eller tapt fra et fartøy.

En annen type kulturminne kan være havnefunn. Det kan være gjenstander i områder som har vært i nærheten av steder som blitt brukt til lossing og lasting, eller ankringssteder. Organisk materiale fra aktiviteter i slike områder kan medføre at det dannes kulturlag på bunnen. Både enkeltgjenstander og selve kulturlagene kan være fredet.

I tillegg kan det finnes et mylder av andre type kulturminner og -lokaliteter knyttet til samferdsel, gjenstander knyttet til fangs og fiske, forsvarsverk mv. som befinner seg under vann. Det kan også være kulturminner i form av boplasser fra eldre steinalder som senere har blitt oversvømt.

Automatisk fredete skipsfunn

Skipsfunn, som vil si mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord, eller deler av slike, har et automatisk vern etter kulturminneloven § 14. Det finnes flere kilder som omtaler forlis og annen aktivitet som tilsier at det kan være mange ukjente kulturminner på eller i sjøbunnen. Kildegranskning ved Norsk maritimt museum viser at det er grunn til å tro at et stort antall fartøy som har forlist underveis til bestemmelsessted, har forsvunnet på åpent hav.

Automatisk fredete steinalderlokaliteter

Store deler av Nordsjøen har nokså grunne dybder, og var frem til siste istids slutt tørt land. Idet iskappen over Skandinavia og Nord-Amerika smeltet, rant store mengder vann ut i havet, og området ble oversvømt. Det leveres jevnlig inn i dyreknokler og annet arkeologisk materiale til myndighetene rundt Nordsjøen, og svært ofte er dette funn av materiale med svært høy alder. Alle funn etter steinaldermenneskene som bodde her, og som nå befinner seg på eller i havbunnen, er automatisk fredet etter kulturminneloven § 3, jf. § 4.

Det finnes svært begrenset kunnskap om dette paleolandskapet, og det er vanskelig å si noe konkret om potensialet for å gjøre funn etter mennesker i disse oversvømte områdene ettersom det er lite empiriske data tilgjengelig per i dag.

Basert på kulturhistorisk kunnskap, topografiske vurderinger, tidligere funn og generell funndistribusjon, ble det i forbindelse med den strategiske konsekvensutredningen av konkrete havområder i 2012 gjort enkelte anslag for funnpotensialet av undersjøiske kulturminner. Studien konkluderte med at det er lite sannsynlig at steinaldermennesker faktisk brukte Nordsjøfastlandet som brohode for koloniseringen av Norge, og sannsynligheten for å finne rester etter boplasser på bunnen av Nordsjøen er mindre enn tidligere antatt (2).

Det blir antatt at havbunn med dybder på omtrent 140 meter én gang var tørt land under eldre steinalder (3). Dette tilsier at det er mindre sannsynlig å finne steinalderlokaliteter ved dybder som er dypere enn dette.

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle?

Utredning av kulturminner og -miljøer i havområder som er aktuelle for havvind, herunder vurdering av potensial for nye funn, er et viktig tiltak for å redusere mulige virkninger av havvind. Kulturminner og -miljøer under vann vil normalt ha en begrenset utbredelse, slik at direkte virkninger kan unngås ved å gjøre nødvendige tilpasninger i detaljutformingen av et vindkraftverk til havs. For kulturminner og kulturmiljø som kan bli gjenstand for visuelle virkninger vil det være flere aktuelle avbøtende tiltak.

Referanser

Referanseoversikt

  1. NTNU «Kulturminner under vann» https://www.ntnu.no/museum/kulturminner-under-vann
  2. Glørstad, Håkon og Kvalø, Frode, 2012. Norsk Maritimt Museum – Arkeologisk rapport 2012. Rapport Havvind – paleogeografi og arkeologi. Norsk Maritimt Museum 2012
  3. Gundersen, Jostein, Kvalø, Frode og Nævestad, Dag, 2008. Norsk Sjøfartsmuseum. Skrift nr 51. Kulturminner og petroleumsutvinning i Nordsjøen. Håndtering av kulturminnehensyn på sjøbunnen. Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo 2008.