Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 18.10.23

Del denne sidenDel på e-post

Vestavind B

Vestavind B er lokalisert i Nordsjøen, utenfor Vestland. På denne siden finner du informasjon om hvorfor området er identifisert som aktuelt for havvind.
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3542, "udi": "umb://media/ae2f52f98be64bc79cdbb262bb4544a4", "image": "/media/53jc5lxg/vestavindb_område_a5l.jpg", "caption": "Geografisk plassering av området Vestavind B.", "altText": "Geografisk plassering av Vestavind B" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Geografisk plassering av området Vestavind B.

 

 Vestavind B

Totalt areal  2985 km2
Type teknologi Flytende 

Minste avstand til kystlinja*  fastland og alle øyer, holmer og skjær

Fastland og alle øyer, holmer og skjær

30 kilometer
Minste avstand til fastland og større øyer**  fastland og øyer større enn 25 km2 37 kilometer
Gjennomsnittlig dybde 350 meter 
Gjennomsnittlig bølgehøyde 2,5 meter 
Høyeste 50-årsbølge  14,1 meter
Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.) 10,3 m/s

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km2

Hvorfor er området aktuelt for havvind?

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5250 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,3 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 270 000 husstander.

Vestavind B ligger utenfor områder i Vestland med høyt kraftforbruk, og med mange planer om større nytt kraftforbruk. I tillegg har transmisjonsnettet ledig kapasitet til ny kraftproduksjon, og det vil få ytterligere kapasitet ved realisering av planlagte nettforsterkninger. 

Av kjente interessekonflikter er det flere petroleumsfelt i området, og det er generelt mye petroleumsaktivitet og mange installasjoner, med tilhørende høy luftfartsaktivitet. Områdets sensitivitet for påvirkning på sjøfugl er middels. Det er få andre kjente interessekonflikter, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3506, "udi": "umb://media/289f75c4c7214d3584a70c36335b2516", "image": "/media/yj0j4kbb/vestavindb_interesser_a5l.jpg", "caption": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Vestavind B. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.", "altText": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Vestavind B" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Vestavind B. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Vestavind B.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3507, "udi": "umb://media/1d9c3ee2fd7048dda9cdbe6d066c3d39", "image": "/media/2q5jyhlq/vestavindb_teknisk_scenarioer_4kart_a4l.jpg", "caption": "Egnethetsanalyse for området Vestavind B.", "altText": "Egnethetsanalyse - Vestavind B" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Egnethetsanalyse for området Vestavind B.

Hva finnes i området?

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Teknologi og kraftproduksjon

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 305 til 380 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 350 meter. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3508, "udi": "umb://media/3dc3c6acb756486ea8bda88eb8dc0b6f", "image": "/media/vldmgpkw/vestavindb_dybde_a5l.jpg", "caption": "Dybdekart for Vestavind B. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.", "altText": "Dybdekart for Vestavind B. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Dybdekart for Vestavind B. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.

Området er grunnest i sør, med dybder mellom 300 og 350 meter. I den nordlige halvdelen er dybdene ned mot 380 meter. Området ligger dermed utenfor intervallet på 100-300 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter. Den dypeste delen av området finnes i det sørvestlige hjørnet, med dybder ned mot 425 meter. Området ligger imidlertid relativt nærme land sammenlignet med andre identifiserte områder, og kommer derfor likevel godt ut på teknisk egnethet.

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Vestavind B har en årsmiddelvind på cirka 10,3 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5250 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 60 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,3 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket for omtrent 270 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystem og nettilknytning

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3509, "udi": "umb://media/3ebcd767bd2941a68d6d3af0db7f5ef9", "image": "/media/mhllyprj/vestavindb_nett_a5l.jpg", "caption": "Kraftsystemet på land.", "altText": "Kraftsystem og nett" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kraftsystemet på land.

Kraftsystemvirkninger

Vestavind B ligger utenfor Sogn og Fjordane og innløpet til Sognefjorden. De sydligste delene av området ligger relativt nært Øygarden og Kollsnes, som kan være gunstige områder for tilknytning av havvind. Nordlige deler av området ligger nærmere Kinn/Bremanger kommuner, og nye Grov/Ålfoten transmisjonsnettstasjon, hvor Statnett har vurdert at det ved høy forbruksvekst kan være mulig å tilknytte et mindre volum havvind.

Vestavind B inkluderer arealene hvor Equinor og partnerne Petoro, TotalEnergies, Shell og ConocoPhillips i Troll- og Osebergfeltene, i juni 2022 annonserte at de har igangsatt en studie og ser på muligheten for et flytende vindkraftverk på 1000 MW som de kaller Trollvind.

Kapasitet i nettet i Kollsnesområdet

Kollsnes er et område med høyt forbruk. En stor andel av volumet av kjente planer for nytt kraftforbruk i Vestland, inkludert elektrifisering av petroleum, er lokalisert her og ellers langs kysten i Bergensområdet. De mange planene om nytt større kraftforbruk gjør at Statnett planlegger å forsterke nettet inn mot Bergen og omland, og ut mot Kollsnes. Statnett anslår at det kan være mulig å tilknytte 1400 MW havvind til Øygarden stasjon, forutsatt at følgende nettforsterkninger er gjennomført:

  • Transmisjonsnettledningen Sogndal-Modalen-Kollsnes oppgraderes til å kunne driftes på 420 kV. Tiltaket inkluderer ny Øygarden stasjon. Konsesjonsprosess er ikke startet.
  • Kabelforsterkning mellom Lindås og Haugsvær transmisjonsnettstasjoner. Konsesjon gitt i 2022.
  • Kabelforsterkning mellom Kollsnes og Litle Sotra transmisjonsnettstasjoner. Konsesjon gitt i 2022.

Statnett planlegger også en tredje transmisjonsnettforbindelse til Kollsnes, samt forsterkninger mellom Samnanger og Sauda. Ved realisering av disse tiltakene mener Statnett at et større volum (>1400 MW) trolig kan knyttes til i området. For å avklare dette, peker de på at økte volum havvind tilknyttet i Bergen må vurderes sammen med økt produksjon langs resten av Vestlandskysten.

Kapasitet i nettet ved tilknytning Kinn/Bremanger

Tidligere Sogn og Fjordane fylke er en region som per i dag har overskudd av kraftproduksjon og begrenset kapasitet til å tilknytte ny produksjon. Det er imidlertid flere store planer om økt forbruk knyttet til eksisterende industri, ny industri og elektrifisering av petroleum. Ved høy forbruksvekst mener Statnett at Ålfoten transmisjonsnettstasjon i Bremanger kommune, eller nye Grov transmisjonsnettstasjon i Kinn kommune, omtalt i Statnetts områdeplan Sogn til Sunnmøre, kan være egnet tilknytningspunkt for havvind. Det er imidlertid kun én gjennomgående 420 kV-forbindelse i området, fra Ørskog til Sogndal, og det er også en god del uregulerbar småkraft i regionen. Dette er med på å begrense hvor mye havvind som kan knyttes til nettet uten at det utløser behov for større ledningstiltak i transmisjonsnettet. Statnett har ikke gjennomført egne modellanalyser av hvor mye vindkraft som kan tilknyttes i området, men har grovt anslått at 500-700 MW kan håndteres uten større nettforsterkninger, gitt tilstrekkelig forbruksvekst. Store volumer med havvind vil kunne møte begrensinger, gi utfordringer i kraftsystemet og må sees i sammenheng med forbruksutviklingen.

Nettilknytning 

Det identifiserte området Vestavind B er på det nærmeste mellom 50 og 60 kilometer fra Kollsnes, og avstanden til fastland/større øyer er på det nærmeste i underkant av 40 kilometer. Dette innebærer at det kan være gunstig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi, og uten stasjonsanlegg til havs.

De nordre delene av området ligger på det nærmeste rundt 50 kilometer fra fastland/større øyer. Avstanden til Grov og Ålfoten transformatorstasjon er på det nærmeste henholdsvis rundt 75 og 90 kilometer i luftlinje. Dette innebærer at det kan være mulig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi, og uten stasjonsanlegg til havs.  

Deler av Vestavind B ligger over 80 kilometer fra fastland eller større øyer. Eventuelle vindkraftverk i disse delene av området må trolig tilknyttes land ved at det etableres stasjonsanlegg til havs. Dette vil være kostnadsdrivende. Dette kan gjøres ved:

  • at det brukes vekselstrømteknologi og etableres stasjonsanlegg med kompenseringsanlegg eller transformering til høyere spenning til havs
  • at det brukes likestrømteknologi og det må etableres et omformeranlegg både til havs og på land

Les mer om kraftsystem og nettanlegg

Petroleum og lagring av CO2

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3510, "udi": "umb://media/0433948643be456087b01befc03bb688", "image": "/media/qckdgbf4/vestavindb_petroleum_a5l.jpg", "caption": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Vestavind B", "altText": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Vestavind B" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Vestavind B

Det er flere felt og tilhørende installasjoner i Vestavind B.

  • I nordøst er olje- og gassfeltet Gjøa lokalisert på omkring 360 meters dyp. Utbyggingsløsningen er en halvt nedsenkbar produksjons- og prosessinnretning, tilkoblet fem havbunnsrammer med fire slisser. Feltet drives delvis med kraft fra land. Produksjonen startet i 2010.
  • I de sentrale deler av området er feltene Fram, Fram Nord og Byrding lokalisert på samme dyp som Gjøa. Disse produseres via havbunnrammer til Trollfeltet.
  • Grosbeak er et gass- og kondensatfunn i den sentrale til østlige delen av området, på omkring 360 meters dyp. Ulike utbyggingsløsninger er vurdert, og den mest sannsynlige løsningen er tilknytning til Gjøa. Plan for utbygging og drift (PUD) forventes levert i 2025.
  • I den sentrale og sørlige del av området ligger det store Trollfeltet med flere tilhørende installasjoner på overflaten og på havbunnen. Troll ligger på 300-330 meters dyp. 
  • Det er flere olje- og gassørledninger i området. Kvitebjørn Gassrør passerer i den sørvestligste delen av området, og et stykke nord ligger Kvitebjørn Oljerør. Fra Trollfeltet går også Troll Oljerør I og II til prosessanlegget på Mongstad. I den sentrale til nordlige del ligger Gjøa gassrør, og Langeled gassrør passerer nord-sør gjennom Vestavind B.

Området ligger innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen.

Siden området inkluderer flere felt og funn av stor kommersiell verdi, i tillegg til å inngå i TFO, vil tidlig dialog og koordinering mellom havvind- og petroleumsnæringen være avgjørende for å begrense eventuelle areal- og interessekonflikter. Det betyr at pågående-, planlagte- og mulige fremtidige petroleumsaktiviteter må kartlegges før eventuell etablering av havvind. 

Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som høy. 

Les mer om petroleum og lagring av CO2.

Skipsfart

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3512, "udi": "umb://media/4f764c58407144198527339feeeaba06", "image": "/media/lzghmt1r/vestavindb_kystfart_a5l.jpg", "caption": "Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.", "altText": "Kystfart" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.

Basert på vurdering av historisk trafikkbilde, er det per i dag vurdert behov for flere korridorer gjennom området i øst/vest retning. Det kan oppstå endrede behov for korridorer, særlig for fiskefartøy i transitt mellom fangstfelt og fiskemottak (havn), dersom mønsteret av fiskeaktivitet endres. Korridorer kan også være nødvendig for fartøyer til/fra petroleumsinnretninger, i forbindelse med utbygging/drift. Dette vil også avhenge av konkret utforming av vindkraftverk i området, særlig de korridorer som opprettes mellom ulike deler av et vindkraftverk.

Dersom hele området bygges ut til havvind vil dette føre til en flytting av trafikken ut av området. Dette må ses i sammenheng med etablerte rutetiltak, som er etablert mellom det identifiserte området og kysten. Det er viktig at sjøsikkerheten som følger av rutetiltak ivaretas. 

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Forsvarsinteresser

Området grenser i øst til Forsvarets skytefelt Solund. Med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser med en havvindutbygging.

Deler av området er tidligere benyttet som skytefelt (END209 og END208 Nord), og det vil være nødvendig med havbunnsundersøkelser med hensyn til funn av gamle udetonerte eksplosiver.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder

Fiskeriinteresser

Fisket innenfor området foregår med line, not, garn og flyte- og bunntrål. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det lite fiskeriaktivitet i området. Imidlertid ble det tatt noe kvantum sild helt vest i området i 2021.  Historiske fiskeridata tilbake til 2011 støtter oppunder resultatet i analysekartene. Aktiviteten er primært norsk. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3511, "udi": "umb://media/62a1688e2cef43c78b3437272c3dafcf", "image": "/media/rbukcyxp/vestavindb_fiskeri_2kart_05a4l.jpg", "caption": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.", "altText": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.

Utbygging av havvind i området vil ha noen konsekvenser for fiskeri, men de vurderes som små i et nasjonalt perspektiv. I tillegg er det store deler av havvindområdet Vestavind B der det ikke er identifisert noe fiskeriaktivitet. Dermed vil det være mulig med utbygginger som ikke vil påvirke fiskeri i særlig grad.

Det bør imidlertid vies oppmerksomhet til det intensive fiske rett vest for området, da havvindutbygginger i nærheten av slike områder kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for denne aktiviteten. 

Les mer om fiskeri

Naturmangfold

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3513, "udi": "umb://media/e2f236c692c34b98aefd7d47ed4a1ae8", "image": "/media/ya1pfywd/vestavindb_miljø_a5l.jpg", "caption": "Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.", "altText": "Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.

Sårbare områder

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.

Området ligger utenfor eksisterende særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). Området overlapper delvis med foreslått SVO for Kystsonen Norskehavet sør (NH7) i nordøst.

Sårbare artsgrupper

Fugl

Vestavind B har middels sensitivitetsverdi. Plassering og nærhet til kysten i Vestland og Møre og Romsdal gjør at området har et høyt antall arter og individer. Området benyttes av både pelagiske og kystnære arter. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter, men ikke av artene som søker etter mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet for kollisjon om sommeren. Grupper med høyeste sensitivitet for kollisjon da er måker, suler, stormfugler, terner, vannfugler, joer, alkefugler, skarver og dykkender. Sildemåke, fiskemåke, krykkje, havsule og havhest er de mest sensitive artene når det gjelder kollisjon. Området har sin høyeste sensitivitet for fortrengning om høsten. Grupper med høyeste sensitivitet for fortrenging da er vannfugler, suler, lommer, joer, alkefugler, stormfugler, måker, dykkender og terner. De fem artene med høyeste sensitivitet for fortrenging om høsten er ringgås, havsule, smålom, storjo og lomvi.

Om sommeren blir området brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging, av både hekkende og ikke-hekkende individer. Fuglene kommer i hovedsak fra bestander og kolonier i Vestland og andre deler av Norge, men hekkende individer fra artene med lengst rekkevidde kan også komme fra kolonier i landene rundt Nordsjøen, for eksempel havsule, havhest og havsvale.

Området har lavere sensitivitet om våren og vinteren. Grupper med høyeste sensitivitet om våren er måker, stormfugler, alkefugler, suler, dykkender, skarver og terner. Suler, alkefugler, måker, dykkender, lommer, dykkere og stormfugler er gruppene med høyeste sensitivitet om vinteren. I disse sesongene, samt høsten, er dette hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Vestland, andre deler av Norge, Svalbard, naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island, Grønland, Russland, Finland eller Sverige.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige migrasjonsruter for flere hvalarter, spesielt bardehvaler som vågehval, men også tannhvaler som nise, springere, spekkhogger og grindhval forekommer periodevis i disse områdene. Flere mindre kaste- og hårfellingsplasser til steinkobbe finnes langs kysten i nærheten av dette området. Selv om kun få kasteplasser til steinkobbe ligger langs denne kyststrekningen vil de kunne foreta beitemigrasjoner til området fra kjente lokaliteter lengre nord og sør langs norskekysten, men også fra blant annet Storbritannia. 

Fisk

Det identifiserte området inneholder ingen kjente konsentrerte gytefelt, oppvekstområde eller beitefelt for fisk. Vest og sørvest for det identifiserte området er det registrert gytefelt for flere arter, som sild, hvitting, hyse, sei og torsk. På østlig side er det registrert gytefelt og -vandring for sild. Nærmeste avstand til disse er 17 kilometer.

Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for fisk i nærliggende områder. Sild har særlig god hørsel, slik at endringer i støynivået kan ha betydning for artens vandringsmønster både i og utenfor det identifiserte området. Det er lite sannsynlig at fisk fra de andre gytefeltene blir forstyrret av lyd, men det er mulig at fisk blir tiltrukket til området.

Sårbare naturtyper 

Vi er ikke kjent med at sårbare naturtyper i det identifiserte området er kartlagt. Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

Teknisk infrastruktur

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 110 kilometer til værradaren på Bømlo og 101 kilometer til værradaren på Stad. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke havstrømsradaren på Fedje og fremtidige havstrømsradarer.

Omfanget av virkningene en havvindutbygging i området kan gi for radarer er usikkert. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger forelektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er flere sjøkabler i utredningsområdet knyttet til petroleumsaktivitet. I det sørvestre hjørnet og helt i vest av utredningsområdet krysser også telefonledninger området. Kabler og ledninger må tas hensyn til ved en eventuell havvindutbygging.  

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Havvindetablering i området kan påvirke trafikksonene for helikopter på petroleumsfeltene utenfor Vestlandet. Helikoptre som betjener disse feltene vil måtte bevege seg gjennom området, og en utbygging her kan skape utfordringer for rutene. Trafikkmønster og ruter i området er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart. 

Les mer om luftfart.

Synlighet fra land

Avstand fra området til land er 30 kilometer på det nærmeste. Nærmeste avstand til fastland er 37 kilometer. Før en eventuell utbygging av området må vindkraftverkets visuelle virkninger utredes i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om synlighet.

Kulturminner

Det kan være potensial for funn av skipsvrak i området. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

Innspill til området

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at havområdene utenfor Vestland er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart.