Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 18.10.23

Del denne sidenDel på e-post

Nordavind D

Nordavind D er lokalisert i Norskehavet, utenfor Troms og Finnmark. På denne siden finner du informasjon om hvorfor området er identifisert som aktuelt for havvind.
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3570, "udi": "umb://media/a85564d9758e479c818f0fb7775f678f", "image": "/media/13sflkeo/nordavindd_område_a5l.jpg", "caption": "Geografisk plassering av området Nordavind D." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Geografisk plassering av området Nordavind D.

 

Nordavind D

Totalt areal  3642 km2
Type teknologi Flytende 

Minste avstand til kystlinja*  fastland og alle øyer, holmer og skjær

Fastland og alle øyer, holmer og skjær

88 kilometer
Minste avstand til fastland og større øyer**  fastland og øyer større enn 25 km2 89 kilometer
Gjennomsnittlig dybde 245 meter 
Gjennomsnittlig bølgehøyde 2,4 meter 
Høyeste 50-årsbølge  14,6 meter
Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.) 9,8 m/s

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km2

Hvorfor er området aktuelt for havvind?

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5200 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,3 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 265 000 husstander.

Selv om det er lite nettkapasitet i Finnmark og Troms til å ta imot produksjon fra området i dag, kan planer om ny industri, elektrifisering av petroleumsinstallasjoner og tilhørende nettforsterkninger, gjøre at det er mulig å tilknytte mindre volumer havvind.  

Av kjente interessekonflikter overlapper området med eksisterende og foreslått SVO (særlig verdifulle og sårbare områder), og den sårbare naturtypen svampspikelbunn. Det er også gytevandring for lodde i den sørøstlige delen. Det er petroleumsinteresser i området. Basert på kjent kunnskap har området få interessekonflikter ut over dette, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3468, "udi": "umb://media/3d1e7e543d35484b988a19555f3e5830", "image": "/media/kj5b2pjv/nordavindd_interesser_a5l.jpg", "caption": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Nordavind D. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.", "altText": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Nordavind D" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Nordavind D. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Nordavind D.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3469, "udi": "umb://media/6ff639f49dd547b1953da984d7fdfa7b", "image": "/media/4i2pm14v/nordavindd_teknisk_scenarioer_4kart_a4l.jpg", "caption": "Egnethetsanalyse for området Nordavind D.", "altText": "Egnethetsanalyse - Nordavind D" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Egnethetsanalyse for området Nordavind D.

Hva finnes i området?

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Teknologi og kraftproduksjon

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 175 til 300 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 245 meter. Det er dermed stor variasjon innad i området.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3470, "udi": "umb://media/97a623a101574027a366101abced2d4c", "image": "/media/u2rlnf0x/nordavindd_dybde_a5l.jpg", "caption": "Dybdekart for Nordavind D. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.", "altText": "Dybdekart for Nordavind D. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Dybdekart for Nordavind D. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.

Hele området har dybder innenfor intervallet på 100-300 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Nordavind D har en årsmiddelvind på cirka 9,8 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5200 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 59 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,3 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket for omtrent 265 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystem og nettilknytning

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3318, "udi": "umb://media/647dbd6f90ea4754a95c61a657b845d2", "image": "/media/ng4h0zhk/nordavindd_nett_a5l.jpg", "caption": "Kraftsystemet på land.", "altText": "Kraftsystem og nett" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kraftsystemet på land.

Kraftsystemvirkninger

Det identifiserte området Nordavind D ligger utenfor grenseområdet mellom tidligere Troms fylke og Finnmark fylke. Det er flere planer om nytt større kraftforbruk i Finnmark, blant annet knyttet til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner. Det er også planer om nytt forbruk i Tromsø-regionen. De fleste av disse planene vil kreve at det etableres økt overføringskapasitet i transmisjonsnettet, og hvis noen av planene om stort kraftforbruk realiseres vil det være gunstig med ny produksjon i landsdelen. Stort overskudd av kraft vil imidlertid gi nettoflyt sørover, skape flaskehalser ut av Finnmark, Troms og Nord-Norge generelt, og gi utfordringer i driften av nettet. Et slikt kraftoverskudd kan derfor utløse store investeringer i transmisjonsnettet, hele veien fra Finnmark og gjennom Nordland. Koordinert utvikling og samspill mellom ny produksjon og nytt forbruk er derfor avgjørende.

NVE har per mars 2023 over 2000 MW vindkraft på land i Finnmark til behandling, som eventuelt vil konkurrere om nettkapasiteten med havvind tilknyttet Finnmark.

Statnett har søkt om konsesjon for ny 420 kV ledning fra Skaidi til Hammerfest, blant annet for å legge til rette for elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya og økt forbruksvekst rundt Hammerfest by. Hvis ledningen og det nye forbruket blir etablert, mener Statnett det kan være gunstig å tilknytte et mindre volum havvind i området. Med disse forutsetningene til grunn anslår de grovt regnet at det kan være kapasitet til 400-500 MW havvind tilknyttet Hammerfest.

I områdeplan Nord har Statnett pekt på et mulig behov for en ny 420 kV-ledning mellom Balsfjord, Skillemoen og Skaidi, der et alternativ er å gå via Tromsø for å legge til rette for økt forbruk her. Dette kan i så fall muliggjøre tilknytting av havvind til Tromsø-området.

Nettilknytning 

Det identifiserte området Nordavind D ligger på det nærmeste rundt 90 kilometer fra kysten, og det er betraktelig lengre til aktuelle tilknytningspunkter i transmisjonsnettet.

I Finnmark har Statnett pekt på Hammerfest-området og nye Hyggevatn transmisjonsnettstasjon (konsesjonssøkt) som et mulig gunstig tilknytningspunkt, forutsatt at ny 420 kV ledning til Hammerfest etableres og at det kommer nytt forbruk i området. Det identifiserte området Nordavind D ligger på det nærmeste rundt 150 kilometer i luftlinje fra Hammerfest. Det betyr at en nettilknytning hit trolig bare kan gjøres med likestrømteknologi, noe som vil være kostnadsdrivende.

Statnett har pekt på Tromsø-området som et annet sted det kan være mulig å tilknytte havvind, forutsatt at det kommer nytt forbruk her og en mulig ny 420 kV ledning mellom Balsfjord og Skaidi legges innom Tromsø. Avstanden hit er i samme størrelsesorden som til Hammerfest.

Les mer om kraftsystem og nettanlegg.

Naturmangfold

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3474, "udi": "umb://media/72ec10312aff42f9acf5bd726dd16361", "image": "/media/g2ioy2x5/nordavindd_miljø_a5l.jpg", "caption": "Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.", "altText": "Naturmangfold" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.

Verneområder og SVO-er

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.

Midtre og sørlige deler av området ligger innenfor et eksisterende særlig verdifullt og sårbart område (SVO) for Tromsøflaket (BH2). Dette er foreslått utvidet (BH5), og utvidelsen dekker hele det identifiserte området.

Bunnforholdene innenfor gjeldende og foreslått SVO er viktig for produktiviteten i området og øvrige områder i Barentshavet, rundt Svalbard, og i Polhavet. Dette skyldes kombinasjonen av bratte skråninger langs eggakanten og bankeområdene på Tromsøflaket, som øker lokal primærproduksjon, og forflytning (adveksjon) av næringsrik og høybiomasse atlanterhavsvann nordover.

Sårbare artsgrupper

Fugl

Nordavind D har lav sensitivitetsverdi. Plassering og avstand til kysten i Troms og Finnmark gjør at det er relativt lavt antall arter og individer i området. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter, men ikke artene som søker etter mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet om sommeren. Gruppene med høyeste sensitivitet da er alkefugler, måker, joer, svømmesniper og terner. Krykkje, tyvjo og alkekonge er artene med høyeste sensitivitet for kollisjon med turbiner, mens polarlomvi, lunde og lomvi har høyeste sensitivitet for fortrengning. 

Om sommeren blir området brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging, både av hekkende og ikke-hekkende individer. Disse fuglene kommer i hovedsak fra bestander og kolonier i Troms og Finnmark, samt andre deler av Norge, Svalbard og Russland.

Området har litt lavere sensitivitet på høsten og våren, og lavest om vinteren. Måker, alkefugler, joer, vannfugler, stormfugler og terner er gruppene med høyeste sensitivitet om høsten. Måker, alkefugler og stormfugler er gruppene med høyeste sensitivitet om våren. Om vinteren er alkefugler, måker, stormfugler og lommer gruppene med høyeste sensitivitet. I disse sesongene er det hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler i området, som kommer fra Troms og Finnmark, andre deler av Norge, Svalbard, Grønland, Russland, Sverige, Færøyene, Island eller naboland rundt Nordsjøen.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige beiteområder og migrasjonsruter for flere hvalarter. Dette gjelder spesielt bardehvaler som vågehval, knølhval, finnhval og blåhval, men også springere og spermhval er vanlig forekommende i disse havområdene. Det vestlige Barentshavet utgjør også en viktig migrasjonsrute for flere arter som vandrer mellom sommerbeite i nordligere strøk og overvintringsområder lengre sør. Resultater fra dedikerte telletokter og observasjoner fra Havforskningsinstituttets økosystemtokt viser at utbredelsen til flere hvalarter forflytter seg stadig lengre mot øst og nord, noe som mest sannsynlig vil innebære at områder i Barentshavet vil bli stadig viktigere beiteområder for disse artene i tiden framover.

Fisk

I sør og sørøst overlapper det identifiserte området med gytevandring for barentshavbestanden av lodde. Området ligger også i migrasjonsruter for de rødlistede haiartene brugde og håbrann. Vest for området er det flere fiskearter som gyter langs eggakanten, slik som vanlig uer, blåkveite og hyse. Nærmeste avstand fra det identifiserte området til gytefeltene er rundt 23 kilometer. Gytevandring for nordøstatlantisk torsk ligger også i dette området, med noe kortere avstand til det identifiserte området enn nevnte gytefelt.

Lodden benytter området til å vandre inn mot kysten til gyteområdene. Vandringsruten varierer noe fra år til år. Loddens områdebruk har blitt kartlagt av Havforskningsinstituttet gjennom fire tokt siden 2006. Barentshavbestanden gyter langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark, men de fleste larver har blitt funnet i den vestlige delen av gyteområdet, rundt Tromsøflaket. Det identifiserte området ligger dermed sentralt plassert i den viktigste delen for gytevandringen. Lodden er viktig for fugl på næringssøk i havområdene og en viktig fiskeriressurs i området.

Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for loddevandring og migrasjonsruter for hai i området. Barentshavet er et relativt stille havområde, noe som gjør at endringer i støynivået kan ha stor betydning for artene som bruker områdene. Hai kan være særlig sensitiv for forstyrrelser i elektromagnetiske felt fra kabler. Det er lite sannsynlig at fisk fra gytefeltene blir forstyrret av lyden på denne avstanden, men det er mulig at de blir tiltrukket til området.

Sårbare naturtyper 

Det identifiserte området overlapper med foreslått SVO som inneholder flere sårbare naturtyper på dypt vann, slik som svampspikelbunn. Naturtypen svampspikelbunn i Barentshavet sør, er rødlistet. Dette er det eneste området hvor en naturtype av svamp er rødlistet i Norge. Bankområdene på Tromsøflaket er særlig egnet for slike forekomster. Den faktiske utstrekningen av svampspikelbunn på Tromsøflaket er ikke kjent, men det er foretatt en modellering av forekomstene. Det identifiserte området overlapper i stor grad med de modellerte forekomstene av svampspikelbunn.

Ytterligere kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på svampspikelbunn og eventuelle andre sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

Petroleum og lagring av CO2

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3471, "udi": "umb://media/c89cacf7eeef45ee91aef5264c7b05f8", "image": "/media/4gwjzshp/nordavindd_petroleum_a5l.jpg", "caption": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Nordavind D", "altText": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Nordavind D" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Nordavind D

Gassfeltet Snøhvit er lokalisert øst for området. Dette gassfeltet produseres via havbunnsrammer og rørledning til Melkøya ved Hammerfest. Det er kartlagt flere letemodeller og prospekter innenfor området. I tillegg er det boret letebrønner – også med indikasjoner på olje og gass. Det kan derfor ikke utelukkes at det er petroleumsakkumulasjoner av kommersiell verdi i området.     

Området er innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er per februar 2023 fire aktive petroleumslisenser (PL) innenfor området, hvor de siste ble tildelt mellom 2020 og 2023 (hhv. PL 1072/1073 og PL 1072B og PL 1196). Arbeidsprogram for lisensene inkluderer anskaffelse av seismikk, med borebeslutning av letebrønner i 2025 og 2026. Ved eventuelle funn vil lønnsomhetsbetraktninger legges til grunn for mulig videreutvikling av lisensene.   

Siden området ligger nært funn og felt, som Snøhvitfeltet, er inkludert i TFO og kan ha petroleumsforekomster av kommersiell verdi, vil tidlig dialog og koordinering mellom havvind- og petroleumsnæringen være avgjørende for å begrense eventuelle areal- og interessekonflikter. Det betyr at pågående-, planlagte- og mulige fremtidige petroleumsaktiviteter må kartlegges før eventuell etablering av havvind.

Oljedirektoratet har vurdert konsekvensen for petroleumsinteressene ved etablering av vindkraft i området som middels.  

Les mer om petroleum og lagring av CO2.

Fiskeriinteresser

Fisket innenfor området foregår primært med flyte- og bunntrål, men det er også noe sporadisk not og linefiske. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det lite fiskeriaktivitet i området. Imidlertid blir det tatt en del sild med flytetrål og not og sei med bunntrål i området. Historiske fiskeridata tilbake til 2011 støtter oppunder resultatet i analysekartene. Den pelagiske aktiviteten er primært utenlandske fartøy og bunntrålaktiviteten har en blanding mellom norske og utenlandske fartøy. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3472, "udi": "umb://media/916ceb0b79c2405eb7a3c25cfd6033cd", "image": "/media/bxvhzeoc/nordavindd_fiskeri_2kart_05a4l.jpg", "caption": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.", "altText": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.

En utbygging av havvind i området vil ha konsekvenser for fiskeri, men de vurderes som begrenset i et nasjonalt perspektiv. I tillegg er det store deler av havvindområdet Nordavind D der det ikke er identifisert noe fiskeriaktivitet. Dermed vil det være mulig med utbygginger som ikke vil påvirke fiskeri i særlig grad.

Les mer om fiskeri

Forsvarsinteresser

Det er i liten grad konflikt med Forsvarets aktiviteter. Med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser til havvind innenfor det identifiserte området.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder

Skipsfart

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3473, "udi": "umb://media/b62af322c38e41218328ae798b931484", "image": "/media/etzdvnuo/nordavindd_kystfart_a5l.jpg", "caption": "Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.", "altText": "Kystfart" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.

Basert på vurdering av historisk trafikkbilde, er det per i dag ikke identifisert behov for trafikkorridorer gjennom det identifiserte området. Det vil kunne oppstå behov for korridorer, særlig for fiskefartøy i transitt mellom fangstfelt og fiskemottak (havn), dersom mønsteret av fiskeaktivitet endres. Dette vil også avhenge av konkret utforming av vindkraftverk i dette området, særlig de korridorer som opprettes mellom ulike deler av et vindkraftverk.

Dersom hele området bygges ut til havvind vil dette føre til at trafikk flyttes ut av området. Dette må ses i sammenheng med etablerte rutetiltak, som er etablert mellom det identifiserte området og kysten. Det er viktig at sjøsikkerheten som følger av rutetiltak ivaretas. Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Teknisk infrastruktur

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 112 kilometer til værradaren på Hasvik. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke havstrømsradaren på Fruholmen, og eventuelle fremtidige havstrømsradarer.

Omfanget av virkningene en havvindutbygging i området kan gi for radarer er usikkert. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det er lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er ingen sjøkabler innenfor området Nordavind D. 

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Området overlapper ikke med noen luftfartsadministrative soner, men trafikkmønster og ruter er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Kulturminner

Det kan være potensial for funn av skipsvrak i området. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

Innspill til området

I forbindelse med innspillsrunden spilte Arctic Energy Partners inn at havområdet utenfor kysten av Finnmark er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart