Identifisering av utredningsområder for havvind

Del denne sidenDel på e-post

Sørvest F (inkludert Sørlige Nordsjø II)

Sørvest F er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. På denne siden finner du informasjon om hvorfor området er identifisert som aktuelt for havvind.
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3640, "udi": "umb://media/a2b039f181b344b7be83c22af4fa72a6", "image": "/media/422lbivt/sørvestf_område_a5l.jpg", "caption": "Geografisk plassering av området Sørvest F." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Geografisk plassering av området Sørvest F.

 

Sørvest F

Totalt areal  2702 km2
Type teknologi Bunnfast 

Minste avstand til kystlinja*  fastland og alle øyer, holmer og skjær

Fastland og alle øyer, holmer og skjær

152 kilometer
Minste avstand til fastland og større øyer**  fastland og øyer større enn 25 km2 152 kilometer
Gjennomsnittlig dybde 60 meter 
Gjennomsnittlig bølgehøyde 2,0 meter 
Høyeste 50-årsbølge  11,9 meter
Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.) 10,7 m/s

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km2

Hvorfor er området aktuelt for havvind?

Området er teknisk-økonomisk egnet for bunnfaste fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5900 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,9 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 305 000 husstander.

Et sterkt kraftnett, gode utvekslingsmuligheter over mellomlandforbindelsene, nærhet til regulerbar vannkraft og mange planer om økt kraftforbruk gjør at Agder kan være godt egnet for tilknytning av havvind. Grenlandsområdet og Sør-Rogaland kan også være gode tilknytningssteder for vindkraftverk i identifiserte områder sør i Nordsjøen.

Av kjente interessekonflikter er det mye skipstrafikk i området, og mye fiskeriaktivitet. Området grenser til, og har en mindre overlapp, med gjeldende/foreslått SVO for tobisfelt. I nytt identifisert område er arealer som tidligere lå innenfor tobisfeltene i stor grad foreslått tatt ut. Området overlapper med viktige beiteområder for enkelte hvalarter. Trekkfugl passerer gjennom området. Basert på kjent kunnskap har området få interessekonflikter utover dette, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

Dersom konsekvensutredningen konkluderer med at området kan åpnes for havvind, vil området være en arealutvidelse av det allerede åpnede området Sørlige Nordsjø II. Direktoratsgruppa anbefaler at Sørvest F inngår i et eget utredningsløp sammen med Vestavind F (som inkluderer Utsira Nord). Forslag til utredningsprogram finner du på denne siden.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3444, "udi": "umb://media/1420d8f8c6184135b165ea0361a6069f", "image": "/media/51mcafay/sørvestf_interesser_a5l.jpg", "caption": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Sørvest F. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.", "altText": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Sørvest F" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Sørvest F. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.

Sørvest F er et mulig tilleggsareal til Sørlige Nordsjø II, som allerede er åpnet for havvindetablering. Direktoratsgruppa anbefaler at dagens Sørlige Nordsjø II videreføres som en del av utredningsområdet Sørvest F. Dette gjelder med unntak av enkelte deler, som direktoratsgruppa foreslår at tas ut på grunn av hensyn til tobis og skipstrafikk. Sørvest F er ett av to områder hvor gruppa mener det kan være mulig å gjennomføre nye tildelinger i 2025.

I tillegg til å identifisere nye områder for havvind, skulle direktoratsgruppa i oppdraget også vurdere mulighetene for økt utnyttelse av allerede åpnede områder. Direktoratsgruppas vurdering av dette for Sørlige Nordsjø II kan du lese her

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3633, "udi": "umb://media/3c6612b84f764b49a562e785a3a0fa3f", "image": "/media/xyjgmpdw/sørvestf_sørligenordsjøii_a5l.jpg", "caption": "Kartet viser området Sørvest F, som inkluderer det allerede åpnede arealet Sørlige Nordsjø II." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kartet viser området Sørvest F, som inkluderer det allerede åpnede arealet Sørlige Nordsjø II.

Analyse av områdets relative egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Sørvest F.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3445, "udi": "umb://media/6543f56897854e09bc9c1e784a5edf74", "image": "/media/n10fgzmf/sørvestf_teknisk_scenarioer_4kart_a4l.jpg", "caption": "Egnethetsanalyse for området Sørvest F.", "altText": "Sørvest F - Egnethetsanalyse" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Egnethetsanalyse for området Sørvest F.

Hva finnes i området?

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Teknologi og kraftproduksjon

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at bunnfaste fundamenter er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 55 til 65 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 60 meter. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3446, "udi": "umb://media/79c9b86bfdac422bbb12e5af257ccb58", "image": "/media/nw2ms4nm/sørvestf_dybde_a5l.jpg", "caption": "Dybdekart for Sørvest F. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.", "altText": "Dybdekart for Sørvest F. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Dybdekart for Sørvest F. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.

Hele området har dybder mellom 50 og 70 meter. Dette er innenfor intervallet på 5-70 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for bunnfaste fundamenter

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Sørvest F har en årsmiddelvind på cirka 10,7 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5900 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 68 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,9 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket for omtrent 305 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystem og nettilknytning

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3447, "udi": "umb://media/6437322c67c34f3fa472ff79c18f7921", "image": "/media/fizdozgd/sørvestf_nett_a5l.jpg", "caption": "Kraftsystemet på land.", "altText": "Kraftsystem og nett" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kraftsystemet på land.

Kraftsystemvirkninger

Fra Sørvest D er den korteste veien til Fastlands-Norge inn mot Sørlandet. Et sterkt kraftnett, gode utvekslingsmuligheter over mellomlandforbindelsene og nærhet til regulerbar vannkraft gjør at Sørlandet kan være godt egnet for tilknytning av havvind. Grenlandsområdet, og på sikt Stavangerområdet, kan også være gode tilknytningssteder for vindkraftverk i identifiserte områder sør i Nordsjøen. Det er store planer om industrietableringer langs kysten av hele Sørlandet og i Grenlandsområdet, i tillegg til vekst i alminnelig forbruk rundt de største byene.

Tilknytning til Sørlandet

I Sørvest F inngår Sørlige Nordsjø II, der areal for fase 1 etter planen skal tildeles i løpet av 2023. Statnett har i den forbindelse sett på hensiktsmessige steder for nettilknytning av produksjonen herfra. I brev til Olje- og energidepartementet av 11. november 2022 anbefaler Statnett primært tilknytning til Kvinesdal transmisjonsnettstasjon, sekundært til nye Stemmen stasjon (tidligere kalt Mosby) ved Kristiansand. Gitt at Kvinesdal blir tilknytningspunktet for fase 1, er Stemmen aktuell som tilknytningspunkt for senere havvindutbygginger. Statnett jobber med å utarbeide konsesjonssøknad for Stemmen stasjon, men per april 2023 er denne ikke sendt til NVE for behandling.

Statnett beskriver i sine områdeplaner at de er i gang med å planlegge kapasitetsøkninger i transmisjonsnettet mellom Sørlandet og Grenland, med en mulig ny 420 kV forbindelse. Videre planlegger de forsterkning av transmisjonsnettet mellom Grenland og mot Stor-Oslo-området. Dette er prosjekter som er i en tidlig fase, og konsesjonsprosessen er ikke startet. Under forutsetning at disse tiltakene gjøres, vurderer Statnett at totalt to større vindkraftverk (2 x 1400 MW), inkludert første fase av Sørlige Nordsjø II, kan knyttes til i Kvinesdal/Kristiansand-området uten at dette vil gi vesentlige flaskehalser og utløse behov for ytterligere nettforsterkninger.

Alternative tilknytningssteder

Ved større volum havvind, vil det det være gunstig at tilknytningene fordeles på flere stasjoner over et større område, for å unngå flaskehalser ved høy import på mellomlandsforbindelsene, samtidig med høy vindkraftproduksjon. Når transmisjonsnettet på Sør- og Østlandet er oppgradert til 420 kV, mener Statnett det finnes gode tilknytningspunkt for havvind langs hele kysten fra Stavanger (nye Fagrafjell stasjon) til Østfold.

Kraftsystemet fra Sør-Rogaland og til Østlandet henger tett sammen. Forutsatt forventet forbruksvekst og planlagte nettforsterkninger er Statnetts foreløpige vurdering at 3 x 1400 MW havvind kan knyttes til Sør- og Østlandet (fra Stavangerområdet til Østfold, inkludert første radial til Sørlandet) uten at dette vil skape vesentlige flaskehalser i nettet. Det vil være gunstig å spre tilknytningen av havvind på flere områder og å samlokalisere med nytt, stort forbruk. Vurdering av hvor store volum havvind som totalt kan knyttes til på Sør- og Østlandet, samt vurdering av hva som er en god fordeling mellom ulike tilknytningspunkt, må gjøres samlet. I hvilken grad og hvor de store forbruksplanene realiseres, har stor betydning. Dette er nærmere omtalt i Statnetts rapport Forbruk, havvind og nett på Sør- og Østlandet. 

Nettilknytning 

Det er over 150 km til land fra Sørvest F. Det innebærer at en nettilknytning trolig må etableres med likestrømteknologi. Det er  besluttet at første fase av Sørlige Nordsjø II skal tilknyttes som en radial til land i Norge. Dersom vi bygger ut større volumer med havvind i Nordsjøen og resten av Norge, kan det bli behov for å eksportere noe av denne kraftproduksjonen. Sørvest F ligger geografisk strategisk til for å vurdere hybride nettløsninger.

Les mer om kraftsystem og nettanlegg

Skipsfart

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3450, "udi": "umb://media/cafa1e8b2c5a4c589b798fa68ed9a4f0", "image": "/media/ruppvss0/sørvestf_kystfart_a5l.jpg", "caption": "Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.", "altText": "Kystfart" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.

For å kunne passere gjennom området Sørvest F forutsettes det at det planlegges med tilpassede korridorer for skipstrafikken der dette er nødvendig. Det er flere områder for havvind som er identifisert i Nordsjøen. Det vil være interaksjon mellom de ulike områdene, ved at trafikk som ledes vekk fra ett område kommer nært et annet område. 

Arealutvidelsen i den nordlige delen av opprinnelig Sørlige Nordsjø II er akseptabel for skipstrafikken, så fremt det ikke kommer i konflikt med skisserte trafikkorridorer spilt inn av Kystverket.

Skipstrafikken trenger korridorer på begge sider av området Sørvest F i retning nord-sør. Dette er særlig viktig for trafikken som kommer ut fra rutetiltaket ved Utsira, og skal videre til havner i Nordsjøbassenget (Tyskland, Danmark, Nederland mv.). Korridor nord for området, mot Sørvest E, må også ivaretas. I tillegg mener Kystverket at det må etableres en korridor øst-vest, sør for Sørvest F, som skal ivareta trafikk til/fra Storbritannia og Østersjøen. Disse korridorene må avklares med danske myndigheter.

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Fiskeriinteresser

Fisket innenfor området foregår primært med bunntrål, men det er også noe sporadisk fiske med garn, snurrevad, line og flytetrål. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det en del fiskeriaktivitet i området. Historiske fiskeridata tilbake til 2011 viser noe mer aktivitet øst i området, men støtter ellers oppunder resultatet av analysekartene. Aktiviteten er primært utenlandsk bunntråling. I perioden 2018 – 2021 var kun 2,4 prosent av aktiviteten norsk. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3449, "udi": "umb://media/cad489cf6dd94121a21cb940214b4914", "image": "/media/zgenjswz/sørvestf_fiskeri_2kart_05a4l.jpg", "caption": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.", "altText": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.

En utbygging av havvind i området vil ha konsekvenser for fiskeri, men isolert sett vurderes det som begrenset i et norsk perspektiv. Imidlertid er konsekvensene store for utenlandsk aktivitet i området. I deler av området er det mindre fiskeriaktivitet, og det vil dermed være mulig med utbygginger som ikke påvirker fiskeri i stor grad.

Det er også viktig å merke seg områdets nærhet til viktige tobisfelt, der både fisk og fiskeri kan bli påvirket av en utbygging. Plassering av installasjoner i sjøen og på havbunnen kan ha flere effekter, deriblant forandringer i sedimentering. Tobisfeltene sitt kjennetegn er de spesielle sandforholdene på bunnen. Disse er dannet av blant annet bestemte strøm- og sedimenteringsforhold. Påvirkning av havvind kan forandre sedimentasjonen og sandforflytningen på bunnen i tobisfeltene.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvilken grad slike effekter vil oppstå og i tilfelle hvor negative de kan bli. Dette er et tema som må inngå i utredningsprogrammene for alle havvindområder som overlapper med, eller ligger nært tobisfelt.

Les mer om fiskeri

Naturmangfold

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3497, "udi": "umb://media/ddf5455ffbc64d4aae0c4e7091983395", "image": "/media/lfcplxog/sørvestf_miljø_a5l.jpg", "caption": "Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.", "altText": "Naturmangfold" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.

Verneområder og SVO-er

Utvidelsen medfører ingen overlapp med eksisterende eller planlagte områder for marint vern.

Utvidelsen av området grenser til, og ligger delvis innenfor, eksisterende SVO for tobisfelt sør (NS5, foreslått videreført i NS2 som omfatter alle tobisfelt i Nordsjøen). Samtidig innebærer justeringen av det allerede åpnede området at arealer i nordøst som overlapper med SVO i stor grad blir tatt ut.

Sårbare artsgrupper

Fugl

Sørvest F har lav sensitivitetsverdi. Plassering og avstand til kysten gjør at området har relativt få arter og individer sammenlignet med områder med høyere sensitivitet. Området blir brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging om sommeren. Fuglene kommer da hovedsakelig fra Norge og våre naboland rundt Nordsjøen. Området har for det meste ikke-hekkende individer. Unntak kan være havhest fra Rogaland, eller havhest, havsule og havsvale fra land rundt Nordsjøen.

Området har sin høyeste sensitivitet om våren. Gruppene med høyeste sensitivitet da er terner, dykkender, alkefugler, stormfugler og måker. Rødnebbterne, taffeland og lomvi er artene med høyeste sensitivitet til både kollisjon med turbiner og fortrengning.

Sensitivitetsverdien til området er litt lavere om høsten og sommeren, lavest om vinteren. Stormfugler, alkefugler, suler, joer, måker og vannfugler er gruppene med høyeste sensitivitet om høsten. Gruppene med høyeste sensitivitet om sommeren er måker, suler, alkefugler, stormfugler, joer og terner. Alkefugler, lommer, suler, stormfugler og måker er gruppene med høyeste sensitivitet om vinteren.

Utenfor hekkesesongen er fuglene i dette området hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Rogaland, Agder, andre deler av Norge, Svalbard, naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island, Grønland, Russland, Finland eller Sverige.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med viktige beiteområder for blant annet vågehval, nise og springere. Det finnes ingen større kaste- og hårfellingsplasser for havert i Nordsjøområdet, men steinkobbe har flere slike langs kysten av Norge mot Nordsjøen og Skagerrak. Havert foretar beitevandring fra blant annet Storbritannia, og det er vist at steinkobbe kan foreta lengre migrasjoner mellom norske, svenske og danske farvann for beiting. Området kan derfor forventes besøkt av migrerende kystsel på beitevandring.

Fisk

Det identifiserte området overlapper litt med et tobisfelt langs den østlige avgrensingen. I ny, foreslått avgrensning av Sørlige Nordsjø II er arealer som tidligere lå innenfor tobisfeltene i stor grad foreslått tatt ut. Det identifisert området inneholder ellers ingen kjente gytefelt, oppvekstområder eller beitefelt for fisk.

Havforskningsinstituttet har definert de viktigste tobisområdene i norsk sone av Nordsjøen, basert på historisk fiskeriaktivitet etter tobis og store mengder toktdata. Tobisforekomstene avgrenser gjeldende og foreslått SVO-er. Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen, hvor den er viktig byttedyr for en lang rekke sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. Tobis er også viktig for fiskerinæringen.Det er ukjent om endringer i strømmønster rundt vindkraftverk kan endre bunnhabitatet eller larveforflyttingen til tobis, som er en art med strenge krav til sjøbunnen. 

Sårbare naturtyper 

Vi er ikke kjent med at sårbare naturtyper i det identifiserte området er kartlagt. Det åpnede området Sørlig Nordsjø II er planlagt kartlagt av Oljedirektoratet og MAREANO-programmet. Kartleggingen inkluderer ikke den foreslåtte utvidelsen i nordlig retning.  Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

Petroleum og lagring av CO2

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3448, "udi": "umb://media/3dc41e121c6040809a7bcb6c9eb01c85", "image": "/media/cqpmipla/sørvestf_petroleum_a5l.jpg", "caption": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Sørvest F", "altText": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Sørvest F" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Sørvest F

Det er ingen olje- eller gassfelt innenfor Sørvest F, men det er tidligere boret letebrønner for petroleum i området. Det nærmeste feltet er Trymfeltet, som er lokalisert cirka 25 kilometer mot sørvest. Dette feltet er bygget ut med en havbunnramme på cirka 65 meters dyp og er knyttet til Harald-innretningen på dansk sektor. Sørvest F ligger på grensen til dansk kontinentalsokkel, og det er flere produserende felt på dansk side, deriblant Sirifeltet.  

Det er kartlagt flere letemodeller og prospekter innenfor området. I tillegg er det observert naturlige lekkasjer av olje og gass. Det kan derfor ikke utelukkes at det er petroleumsakkumulasjoner av kommersiell verdi i området.     

Området Søvest F ligger innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er per februar 2023 en aktiv petroleumslisens (PL) øst for området; PL 1136 ble tildelt i 2022 og det skal besluttes eventuell boring av brønn innen mars 2024. Ved eventuell boring og funn vil lønnsomhetsbetraktninger legges til grunn for mulig videreutvikling av lisensene.   

Siden området er inkludert i TFO og kan ha petroleumsforekomster av kommersiell verdi, vil tidlig dialog og koordinering mellom havvind- og petroleumsnæringen være avgjørende for å begrense eventuelle areal- og interessekonflikter. Det betyr at pågående-, planlagte- og mulige fremtidige petroleumsaktiviteter må kartlegges før eventuell etablering av havvind. 

Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som middels. 

Les mer om petroleum og lagring av CO2.

Forsvarsinteresser

Området er i liten grad i konflikt med Forsvarets aktiviteter. Med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser med en havvindutbygging.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder

Teknisk infrastruktur

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 194 kilometer til værradaren på Hægebostad. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke fremtidige havstrømsradarer. Området ligger inntil dansk økonomisk sone.

Grunnet avstanden til radaren og dennes høye plassering i terrenget antas det at havvindetablering i området ikke vil gi virkninger for radaren på Hægebostad. Med tidlig dialog, inkludert kontakt med danske myndigheter, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Området ligger inntil delelinjen mellom Danmark og Norge. Det er ikke gjort en vurdering av om havvindutbygging vil påvirke elektronisk kommunikasjon i Danmark. På norsk side er det vurdert som lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er flere undervannskabler i området som det må tas hensyn til ved en eventuell utbygging av området.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Området ligger innenfor både Scottish- og København Flygeinformasjonsregion (FIR). Luftfartstilsynet har ikke ansvar for luftfart i disse FIRene. Omfang av mulige virkninger er foreløpig ikke vurdert, og trafikkmønster og ruter er ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Kulturminner

Store deler av området ble vurdert i forbindelse med den strategiske konsekvensutredningen fra 2012. Det er ikke kjennskap til undersjøiske kulturminner i området.

Det har vært betydelig trafikk over Nordsjøen tilbake til forhistorisk tid, og det er derfor et visst potensial for funn av rester av skip, båter, last og annet utstyr i området.

På bakgrunn av undersøkelser av sedimentprøver er det antatt at området ble oversvømt en gang for mellom 10 000 og 14 000 år siden. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til om området har vært bosatt. Det er antatt at en eventuell menneskelig bosetning må være eldre enn de eldste funnene vi har av moderne mennesker i Skandinavia.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

Innspill til området

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at havområdene i den norske delen av Nordsjøen er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart.