Vestavind F (inkludert Utsira Nord)

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km²

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5300 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,4 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 275 000 husstander.

Området har relativt kort avstand til Haugalandet som har høyt kraftforbruk, mange planer om større nytt kraftforbruk, og transmisjonsnett med ledig kapasitet til ny kraftproduksjon. Videre til transmisjonsnettet få ytterligere kapasitet ved realisering av planlagte nettforsterkninger. 

Av kjente interessekonflikter vil turbiner i området være synlig fra land. Områdets sensitivitet for påvirkning på sjøfugl er middels. Området overlapper med eksisterende SVO (særlig verdifulle og sårbare områder) i sørøst, som er foreslått flyttet ut av området. Området har mye skipstrafikk, og deler av området vil kunne blokkere værradaren på Bømlo.

Dersom konsekvensutredningen konkluderer med at området kan åpnes for havvind, vil området være en arealutvidelse til det allerede åpnede området Utsira Nord. Direktoratsgruppa anbefaler at Vestavind F inngår i et eget utredningsløp sammen med Sørvest F (som inkluderer Sørlige Nordsjø II). Forslag til utredningsprogram finner du på denne siden.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Vestavind F.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 185 til 280 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 265 meter. 

Hoveddelen av området har dybder mellom 250 og 275 meter. Dette er innenfor intervallet på 100-300 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter. Den grunneste delen av området er en liten undervannshøyde i sørøst, nær Utsira øy. Her er dybden 185 meter. 

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Vestavind F har en årsmiddelvind på cirka 10,2 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5300 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 61 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,4 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket til omtrent 275 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystemvirkninger

Vestavind F ligger utenfor Haugalandet i Rogaland og inkluderer det åpnede havvindområdet Utsira Nord hvor regjeringen i mars 2023 har utlyst konkurranse for tildeling av arealer til totalt 1500 MW havvind. Haugalandet er et underskuddsområde med mye industri med jevnt høyt kraftbehov. Det er store planer om økt industriforbruk som ikke kan tilknyttes uten en ny ledning og stasjon i transmisjonsnettet. NVE leverte i februar 2023 innstilling til Olje- og energidepartementet om konsesjon til disse nettiltakene. Statnett planlegger derfor å bygge ny ledning mellom Blåfalli og ny Gismarvik transmisjonsnettstasjon i Haugaland næringspark. Dagens transmisjonsnett sørvest på Haugalandet har god kapasitet til ny kraftproduksjon, og tilknytning av havvind er positivt for energibalansen i området og gir også redusert overføringstap i transmisjonsnettet.

Statnett vurderer at det kan være plass til totalt cirka 2200 MW havvind i dagens transmisjonsnett med få eller ingen ytterligere nettiltak, utover ny ledning mellom Blåfalli og Gismarvik. Det betyr 700 MW utover de 1500 MW i Utsira Nord som er utlyst i 2023. Gitt forsterkninger mellom Sauda og Samnanger, omtalt i Statnetts områdeplan, anslår Statnett at inntil totalt 2700 MW havvind kan tilknyttes på Haugalandet. For å fastslå det anslåtte volumet peker Statnett på at det kreves videre analyser av eventuelle begrensninger i nettet utenfor Haugalandet, herunder vurdering av om mer havvind tilknyttet andre steder (utenfor Haugalandet) begrenser hvor mye som kan tilknyttes Haugalandet, og motsatt.

Nettilknytning

Statnett mener flere transmisjonsnettstasjoner på Haugalandet er aktuelle for tilknytning av havvind, inkludert ny Karmøy stasjon (erstatter Håvik), Spanne og Gismarvik. Det identifiserte området Vestavind F er på det nærmeste i underkant av 7 kilometer fra Utsira øy og mellom 20 og 40 km til fastland eller større øyer. Dette innebærer at det kan være gunstig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi og uten stasjonsanlegg til havs.

Les mer om kraftsystem og nettanlegg. 

Verneområder og SVO-er

Utvidelsen medfører ingen overlapp med eksisterende eller planlagte områder for marint vern.

Arealutvidelsen av Utsira Nord i sør øker områdets overlapp med eksisterende særlig verdifullt og sårbart område (SVO) Karmøyfeltet (NS4) i sørøst. Dette området er foreslått justert til å inngå i Boknafjorden og Jærstrendene (NS1), som ligger rundt fire kilometer fra det identifiserte området.

Sårbare artsgrupper

Fugl

Vestavind F har middels sensitivitetsverdi. Plassering og nærhet til kysten gjør at område har høyt antall arter og individer. Området benyttes av både pelagiske og kystnære arter, og benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter. Grunnet havdybdene benyttes ikke området til næringssøk av arter som søker mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet om sommeren, både for kollisjon og fortrenging. Grupper med høyest sensitivitet da er måkefugler, terner, stormfugler, alkefugler, joer, suler, dykkender, vannfugler og skarver. Sildemåke, hettemåke, fiskemåke, makrellterne og krykkje har høyeste sensitivitet for kollisjoner med turbiner, mens hettemåke, alke, lomvi, makrellterne og sildemåke har høyeste sensitivitet for fortrenging i området.

Om sommeren benyttes området til næringssøk, hvile og gjennomflyging, både av hekkende og ikke-hekkende individer. Fuglene kommer i hovedsak fra bestander og kolonier i Norge, og da spesielt Rogaland. Hekkende individer fra arter med lengre rekkevidde kan også komme fra kolonier i landene rundt Nordsjøen, eksempelvis havsule, havhest og havsvale.

Området har litt lavere sensitivitet om høsten og våren, og lavest om vinteren. Grupper med høyest sensitivitet om høsten er joer, suler, måker, alkefugler, stormfugler, vannfugler og lommer. Om vinteren gjelder dette måker, terner, stormfugler, alkefugler og suler, mens om våren er det måker, alkefugler, stormfugler, terner, dykkender og dykkere med høyest sensitivitet. I disse sesongene er det trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Rogaland, andre bestander i Norge, Svalbard, Grønland, Russland, Finland, Sverige, Færøyene, Island eller naboland rundt Nordsjøen.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige migrasjonsruter for flere hvalarter. Dette gjelder spesielt bardehvaler som vågehval, men også tannhvaler som nise, springere, spekkhogger og grindhval forekommer periodevis i disse områdene. Flere mindre kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe finnes langs kysten i nærheten av dette området. Selv om det kun er noen få kasteplasser for steinkobbe langs denne kyststrekningen, vil de kunne foreta beitemigrasjoner til området fra kjente lokaliteter lengre nord og sør langs norskekysten, samt fra blant annet Storbritannia. 

Fisk

Utvidelsen av Utsira Nord medfører ingen overlapp med kjente gytefelt, oppvekstområder eller beitefelt for fisk. Øst for området ligger et gytefelt for vårgytende sild, som sammen med gytefelt for kysttorsk er innlemmet i foreslått endret SVO for Boknafjorden og Jærstrendene (NS1).

Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for sildegyting i området. Utvidelsen medfører ingen endring i avstand til gytefeltet, men sild har særlig god hørsel slik at økt støynivå kan ha betydning for artens gyteadferd.  På grunn av stor avstand, er det lite sannsynlig at gytende torsk blir forstyrret av lyden på grunn av stor avstand, men det er mulig at de blir tiltrukket til området.

Sårbare naturtyper 

I det åpnede området Utsira Nord er det registrert forekomster av sjøfjærsamfunn. Det er i tillegg satt i gang kartlegging av naturtyper i området gjennom MAREANO-programmet. Den nordlige delen av arealutvidelsen er allerede kartlagt gjennom MAREANO-programmet, og data om sårbare naturtyper i dette området vil bli tilgjengelig. Vi er ikke kjent med at det finnes data om naturtyper i sørlige- og vestlige deler av det identifiserte utvidelsesområdet.

Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

Vestavind F er et område med mye skipstrafikk, det har et komplekst trafikkbilde og mange ulike fartøysegmenter. Området ligger også tett på et internasjonalt godkjent rutetiltak.

Kystverket har tidligere utført risikovurdering for Utsira Nord (arealer som inngår i Vestavind F). Risikovurderingen tok utgangspunkt i at alt utlyst areal ville bli tatt i bruk til vindkraft. Det er imidlertid ikke regnet på risiko mellom skip og installasjoner, ettersom utformingen av vindkraftverk ikke er kjent. Rapporten for Utsira Nord viser at det er krevende å opprettholde sikkerheten for skipsfarten, og det er derfor nødvendig med avbøtende tiltak. 

I kgl.res. av 12.06.2020 (åpning av fornybar energi til havs) slås det fast at konsesjon ikke skal gis dersom anleggene plasseres slik at sjøsikkerheten blir påvirket negativt.

Når det gjelder arealutvidelse, og det nye området Vestavind F, så kan dette aksepteres dersom skipstrafikken får en korridor i retning øst/vest-syd i området. Dette vil sikre god trafikkflyt for fartøyer som skal til/fra oljeinstallasjoner i Nordsjøen (vest for Utsira). Det er viktig at korridor til rutetiltakene blir opprettholdt, med tilstrekkelige buffersoner. 

Dersom hele området bygges ut til havvind vil dette føre til fortetting av trafikk øst for området. Dette kan øke risiko for uønskede hendelser, som nærsituasjoner/kollisjoner mv. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig areal til kystnær trafikk, som er i transitt nordfra/sørfra mellom havvindområdet og kysten. Arealet må være uten hindringer eller fysiske installasjoner.

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 47 kilometer til værradaren på Bømlo. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke havstrømsradaren på Fedje, den kommende havstrømsradaren ved Slåtterøy fyr og fremtidige havstrømsradarer.

Værradaren på Bømlo har en viktig funksjon som værvarsler for luftfarten på Vestlandet.

Utbygging med havvindturbiner med totalhøyde på over 200 meter vil gi blokkeringer av radarmålingene. Grensen for blokkering fra gitte turbinstørrelser vises i figuren under. Avbøtende tiltak for å unngå blokkering vil være etablering av en ekstra værradar for å dekke blindsonen området skaper.  Også havvindturbiner med totalhøyde lavere enn 200 meter kan påvirke radarmålingene. Omfanget av virkningene er imidlertid usikkert, og må utredes før en eventuell havvindutbygging.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det er lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.  

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er to sjøkabler som krysser utredningsområdet i den sørlige delen. Disse må det tas hensyn til ved en havvindutbygging i området.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Havvindetablering i området kan påvirke trafikksonene for helikopter på petroleumsfeltene utenfor Vestlandet. Helikoptre som betjener disse feltene vil måtte bevege seg gjennom området, og en utbygging her kan skape utfordringer for rutene. Området overlapper også delvis med kontrollsonen til Haugesund lufthavn. Trafikkmønster og ruter i området er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart. 

Les mer om luftfart.

Kårstø gassbehandlings- og kondensatanlegg er lokalisert øst for Vestavind F, og gassrørledninger fra Johans Sverdrup og rørledninger i Statpipe-systemet passerer gjennom området.

Det er ikke boret letebrønner i området og det er heller ikke kartlagt letemodeller, prospekter eller prospektmuligheter. Området er øst og utenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO).

Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som ubetydelige.

Les mer om petroleum og lagring av CO_2.

Området grenser i nord til Forsvarets skytefelt Marstein sørvest og sørøst. Forsvarets aktivitet i skytefeltet Marstein kan bli påvirket av en havvindutbygging.

Den nordlige delen av området har status som skytefelt under avvikling (END253 Utsira). Det vil være nødvendig med havbunnsundersøkelser med hensyn til funn av gamle udetonerte eksplosiver. Forsvaret bruker fremdeles området, og det er nødvendig med tidlig dialog og god planlegging av prosjektområder for sameksistens mellom Forsvarets interesser og en havvindutbygging.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder. 

Fisket innenfor området foregår primært med bunntrål og teiner. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det lite fiskeriaktivitet i området.

Historiske fiskeridata tilbake til 2011 viser at det har vært et betydelig rekefiske helt sørøst i området, og det samme området er identifisert som et rekefelt i kystnære fiskeridata. Dette fisket har foregått siden 2018, rett sør for utredningsområdet, og faller utenfor tidsperioden analysekartene dekker. Aktiviteten er primært norsk. 

En utbygging av havvind i området vil kunne ha noen konsekvenser for fiskeri, men de vurderes som små i et nasjonalt perspektiv. I tillegg er det store deler av havvindområdet Vestavind F der det ikke er identifisert noe fiskeriaktivitet. Dermed vil det være mulig med utbygginger som ikke vil påvirke fiskeri i særlig grad.

Les mer om fiskeri. 

Store deler av området ble vurdert i forbindelse med den strategiske konsekvensutredningen fra 2012. Avstand fra området til Utsira er 7 kilometer på det nærmeste. Det ble vurdert at deler av øya vil bli betydelig preget av et eventuelt vindkraftverk til havs. Lokal topografi gjør likevel at bebyggelsen i all hovedsak er skjermet mot utsyn hvis vindturbiner plasseres i de midtre delene av området. De nordlige og sørlige delene av området ble vurdert til å være betydelig mer eksponert.

Nærmeste avstand til Karmøy er 22 kilometer, og et vindkraftverk vil også kunne være synlig fra Karmøy og andre deler av Haugalandet.  

Før en eventuell utbygging av området må vindkraftverkets visuelle virkninger utredes i tråd med utredningsprogrammet.

Les mer om synlighet.

Store deler av området ble vurdert i forbindelse med den strategiske konsekvensutredningen fra 2012. Det er ikke registrert kulturminner i området.

Rundt Utsira har skipstrafikken vært stor, i hvert fall tilbake til jernalder og sannsynligvis lengre tilbake i tid. Området ble vurdert til å ha lite til middels potensiale for funn av skipsvrak.

Utsira har hatt en lang og intensiv bosetning. De eldste sporene er en rekke steinalderboplasser. Det ble vurdert at en utbygging samlet sett i liten grad vil påvirke kulturminner og kulturmiljø på Utsira, men at det vil være enkelte kulturmiljø på Utsira som kan bli betydelig preget av fjernvirkninger. Et havvindanlegg kan medføre at den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøene og deres omgivelser svekkes.

Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at havområdene utenfor Rogaland er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart.