Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 18.10.23

Del denne sidenDel på e-post

Sørvest A

Sørvest A er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. På denne siden finner du informasjon om hvorfor området er identifisert som aktuelt for havvind.
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3604, "udi": "umb://media/22740e5972e84469b02720a421df4d4a", "image": "/media/l2hhiixi/sørvesta_område_a5l.jpg", "caption": "Geografisk plassering av området Sørvest A." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Geografisk plassering av området Sørvest A.

 

Sørvest A

Totalt areal  1456 km2
Type teknologi Bunnfast og flytende 

Minste avstand til kystlinja*  fastland og alle øyer, holmer og skjær

Fastland og alle øyer, holmer og skjær

122 kilometer
Minste avstand til fastland og større øyer**  fastland og øyer større enn 25 km2 122 kilometer
Gjennomsnittlig dybde 80 meter 
Gjennomsnittlig bølgehøyde 2,2 meter 
Høyeste 50-årsbølge  12,7 meter
Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.) 10,8 m/s

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km2

Hvorfor er området aktuelt for havvind?

Området er hovedsakelig teknisk-økonomisk egnet for bunnfaste fundamenter. Deler av området kan imidlertid være egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5800 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,8 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 300 000 husstander.

Det er i dag underskudd på kraft på Nord-Jæren, høyt kraftforbruk om vinteren og store forbruksplaner langs hele kysten fra Stavangerområdet og sørover i Rogaland. Samlet gjør dette at det er gunstig med tilknytning av havvind til Sør-Rogaland. Agder og Grenlandsområdet kan også være gode tilknytningssteder for vindkraftverk i identifiserte områder sør i Nordsjøen.

Av kjente interessekonflikter er det mye skipstrafikk og mye fiskeriaktivitet i området. Området grenser til, og har en mindre overlapp, med gjeldende/foreslått SVO for tobisfelt. Området overlapper med viktige beiteområder for enkelte hvalarter. Trekkfugl passerer gjennom området. Basert på kjent kunnskap har området få interessekonflikter utover dette, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3406, "udi": "umb://media/016e9b0200be414c93a7068b5ceb7fb9", "image": "/media/asnh2an4/sørvesta_interesser_a5l.jpg", "caption": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Sørvest A. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.", "altText": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Sørvest A" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Sørvest A. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Sørvest A.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3407, "udi": "umb://media/3390369cee244408a7b689c96241a66d", "image": "/media/ti1jamze/sørvesta_teknisk_scenarioer_4kart_a4l.jpg", "caption": "Egnethetsanalyse for området Sørvest A.", "altText": "Sørvest A - Egnethetsanalyse" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Egnethetsanalyse for området Sørvest A.

Hva finnes i området?

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Teknologi og kraftproduksjon

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at både bunnfaste og flytende fundamenter kan være egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 65 til 95 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 80 meter. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3408, "udi": "umb://media/255d56bacb7b48dda91b8934bea8c91d", "image": "/media/xrlf0jl1/sørvesta_dybde_a5l.jpg", "caption": "Dybdekart for Sørvest A. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter, og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.", "altText": "Dybdekart for Sørvest A. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Dybdekart for Sørvest A. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter, og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.

Utredningsområdet er grunnest i vest, med dybder mellom 65 og 80 meter. Dybdene i dette området ligger i grensesonen mellom hva som er optimale dybder for bunnfast (0 – 70 meter) og flytende (100 – 300 meter) teknologi, slik NVE har definert det. Begge teknologier kan være aktuelle i denne grensesonen.

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Sørvest A har en årsmiddelvind på cirka 10,8 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5800 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 66 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,8 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket til omtrent 300 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystem og nettilknytning

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3409, "udi": "umb://media/c69e0c05107149de8acaa6304f7d435c", "image": "/media/amgj3rtr/sørvesta_nett_a5l.jpg", "caption": "Kraftsystemet på land.", "altText": "Kraftsystem og nett" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kraftsystemet på land.

Kraftsystemvirkninger

Korteste vei til Fastlands-Norge fra Sørvest A er til Sør-Rogaland og Jæren. Stavangerområdet er hovedtyngdepunktet for forbruk i Sør-Rogaland, mens vannkraftproduksjonen ligger lengre inn i landet. Det er over 800 MW vindkraftproduksjon på land langs kysten av Sør-Rogaland. Samlet sett er det likevel kraftunderskudd på Nord-Jæren og et overføringsbehov fra indre til ytre strøk. Dette reduseres i perioder med høy vindkraftproduksjon på land. Det er høyt kraftforbruk om vinteren allerede i dag og store forbruksplaner langs hele kysten fra Stavangerområdet og sørover. Samlet gjør dette at Statnett mener det er gunstig med tilknytning av havvind til Sør-Rogaland.

Kapasitet i nettet i Sør-Rogaland

Statnett mener at flere stasjoner er aktuelle for tilknytning av havvind i Sør-Rogaland. Når den nye 420 kV-ledningen mellom transmisjonsnettstasjonene Lyse og nye Fagrafjell (i Sandnes) står ferdig, vurderer de at tilknyttet produksjon fra havvind vil kunne redusere overføringsbehovet i transmisjonsnettet, gi samlokalisering mellom forbruk og produksjon, og redusere overføringstap. Etter en overordnet vurdering anslår Statnett at et større vindkraftverk (1400 MW) kan tilknyttes uten ytterligere større investeringer i transmisjonsnettet, men at det oppstår flaskehalser i transmisjonsnettet i situasjoner med mye vind og høy vindkraftproduksjon.

For å legge til rette for økt forbruk i Stavangerområdet planlegger Statnett å bygge ny 420 kV-ledning fra Ertsmyra stasjon (i Sirdal) til nye Fagrafjell stasjon (i Sandens), til erstatning for dagens 300 kV-ledning fra Tonstad stasjon (nær Ertsmyra) til Stokkeland stasjon (nær Fagrafjell). Videre planlegger Statnett å erstatte 300 kV-ledningen fra Kvinesdal via Åna-Sira, Kjelland og Bjerkreim til Stokkeland med ny ledning og stasjoner på 420 kV. Alle disse tiltakene vil gjøre det mulig å tilknytte mer produksjon til transmisjonsnettstasjonene langs kysten mellom Kvinesdal stasjon og Fagrafjell stasjon. De nevnte tiltakene Statnett planlegger er alle i en tidlig fase i nettutviklingen, og konsesjonsprosessen er ikke startet. Hvor mye som totalt kan tilknyttes Sør-Rogaland må som nevnt under vurderes i sammen med tilknytninger på Sør- og Østlandet.

Alternative tilknytningssteder

Det er også aktuelt å tilknytte eventuell havvind fra Sørvest A til Sørlandet. Nærmere vurdering av tilknytting av havvind til Sørlandet kan du lese om i Statnetts rapport tilknytning av nye havvindområder til land og i vurderingen av Sørvest E.

Kraftsystemet fra Sør-Rogaland til Østlandet henger tett sammen. Forutsatt forventet forbruksvekst og planlagte nettforsterkninger er Statnetts foreløpige vurdering at 3 x 1400 MW havvind kan knyttes til Sør- og Østlandet (fra Stavangerområdet til Østfold, inkludert første radial til Sørlandet) uten at dette vil skape vesentlige flaskehalser i nettet. Det vil være gunstig å spre tilknytningen av havvind på flere områder og samlokalisere med forbruk. Vurdering av hvor store volum havvind som totalt kan knyttes til på Sør- og Østlandet samt vurdering av hva som er en god fordeling mellom ulike tilknytningspunkt, må vurderes samlet. I hvilken grad og hvor de store forbruksplanene realiseres, har stor betydning. Dette er nærmere omtalt i Statnetts rapport Forbruk, havvind og nett på Sør- og Østlandet. 

Nettilknytning 

Det er over 120 km til land fra Sørvest A. Det innebærer at en nettilknytning trolig må etableres med likestrømteknologi. Det er besluttet at første fase av Sørlige Nordsjø II skal tilknyttes som en radial til land i Norge. Dersom vi bygger ut større volumer med havvind i Nordsjøen og resten av Norge, kan det bli behov for å eksportere noe av denne kraftproduksjonen. Sørvest A ligger geografisk strategisk til for å vurdere hybride nettløsninger.

Les mer om kraftsystem og nettanlegg.

Fiskeriinteresser

Fisket innenfor området foregår primært med bunntrål og garn, men det er også noe fiske med snurrevad, not og flytetrål. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det stor fiskeriaktivitet i området. Historiske fiskeridata tilbake til 2011 støtter oppunder resultatet i analysekartene. Aktiviteten er primært utenlandsk bunntråling, og i perioden 2018 – 2021 var 4,7 prosent av fiskerioperasjoner innenfor området norsk. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3411, "udi": "umb://media/27801e80acae4dbfac2f19d14c129644", "image": "/media/qypiaj3o/sørvesta_fiskeri_2kart_05a4l1.jpg", "caption": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.", "altText": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.

En utbygging av havvind i området vil ha konsekvenser for fiskeri, men isolert sett vurderes konsekvensene som begrenset i et norsk perspektiv. Imidlertid er konsekvensene store for utenlandsk aktivitet.

Det er også viktig å merke seg områdets nærhet til viktige tobisfelt, der både fisk og fiskeri kan bli påvirket av en utbygging. Plassering av installasjoner i sjøen og på havbunnen kan ha flere effekter, deriblant forandringer i sedimentering. Tobisfeltene sitt kjennetegn er de spesielle sandforholdene på bunnen. Disse er dannet av blant annet bestemte strøm- og sedimenteringsforhold. Påvirkning av havvind kan forandre sedimentasjonen og sandforflytningen på bunnen i tobisfeltene.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvilken grad slike effekter vil oppstå og hvor negative de kan bli. Dette er et tema som må inngå i utredningsprogrammene for alle havvindområder som overlapper med, eller ligger nær tobisfelt.

Les mer om fiskeri

Naturmangfold

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3492, "udi": "umb://media/99ada6080a584e8b8b37c37343df8b4c", "image": "/media/b0tk1gky/sørvesta_miljø_a5l.jpg", "caption": "Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.", "altText": "Naturmangfold" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.

Verneområder og SVO-er

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.

Området ligger i all hovedsak utenfor eksisterende og foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), men grenser til, og har en liten overlapp, med gjeldende SVO for tobisfelt (NS5, forslått videreført som NS2, som omfatter alle tobisfelt i Nordsjøen).

Sårbare artsgrupper

Fugl

Sørvest A har lav sensitivitetsverdi. Plassering og avstand til kysten gjør at området har relativt få arter og individer sammenlignet med områdene med høyere sensitivitet. Området blir brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging, men har hovedsakelig ikke-hekkende individer. Unntaket kan være havhest fra Rogaland, eller havhest, havsule og havsvale fra land rundt Nordsjøen.

Området har sin høyeste sensitivitet om våren. Terner, alkefugler, stormfugler, måker og suler er gruppene med høyest sensitivitet da. Rødnebbterne, lomvi og havhest er artene med høyest sensitivitet både for kollisjon med turbiner og fortrengning.

Sensitivitetsverdien til området er litt lavere om sommeren, høsten og vinteren. Alkefugler, måker, suler, stormfugler, joer og terner er gruppene med høyeste sensitivitet om sommeren. Gruppene med høyeste sensitivitet om høsten er stormfugler, alkefugler, suler, joer, måker og lommer. Alkefugler, lommer, suler, måker, og stormfugler er gruppene med høyeste sensitivitet om vinteren.

Utenfor hekkesesongen, det vil si våren, høsten og vinteren, er fuglene i dette området hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Rogaland, Agder, andre deler av Norge, Svalbard, naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island, Grønland, Russland, Finland eller Sverige.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med viktige beiteområder for blant annet vågehval, nise og springere. Det finnes ingen større kaste- og hårfellingsplasser for havert i Nordsjøområdet, men steinkobbe har flere slike langs kysten av Norge mot Nordsjøen og Skagerrak. Havert foretar beitevandring fra blant annet Storbritannia, og det er vist at steinkobbe kan foreta lengre migrasjoner mellom norske, svenske og danske farvann for beting. Området kan derfor forventes besøkt av migrerende kystsel på beitevandring.

Fisk

Det identifiserte området har en mindre overlapp med tobisfelt i sør, sørvest og i vest. Ellers inneholder området ingen kjente gytefelt, oppvekstområde eller beitefelt for fisk.

Havforskningsinstituttet har definert de viktigste tobisområdene i norsk sone av Nordsjøen, basert på historisk fiskeriaktivitet etter tobis og store mengder toktdata. Tobisforekomstene avgrenser gjeldende og foreslått SVO-er. Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen, hvor den er viktig byttedyr for en lang rekke sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. Tobis er også viktig for fiskerinæringen.

Det er ukjent om endringer i strømmønster rundt vindkraftverk kan endre bunnhabitatet eller larveforflyttingen til tobis, som er en art med strenge krav til sjøbunnen. Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen, hvor den er viktig byttedyr for en lang rekke sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. Tobis er også viktig for fiskerinæringen.

Sårbare naturtyper 

Vi er ikke kjent med at sårbare naturtyper i det identifiserte området er kartlagt. Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.  

Les mer om naturmangfold.

Petroleum og lagring av CO2

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3410, "udi": "umb://media/3e58476c06164cef989837c98d1f4a58", "image": "/media/njdfqpqw/sørvesta_petroleum_a5l.jpg", "caption": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Sørvest A", "altText": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Sørvest A" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Sørvest A

Det er boret letebrønner i og omkring Sørvest A, men det er ikke påvist noen funn. Det er ingen aktive petroleumslisenser i området.

Området er innenfor arealet som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er kartlagt prospekter og letemodeller i området, og feltet Yme er lokalisert øst-sørøst for området. Yme-feltet er bygget ut med en bunnstående installasjon på omkring 100 meters dyp. 

Forutsatt god koordinering mellom ulike interesser for bruk av havområdet, vurderer Oljedirektoratet at virkningene for petroleumsaktiviteten ved etablering av vindkraftverk i området som lave.

Les mer om petroleum og lagring av CO2.

Skipsfart

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3412, "udi": "umb://media/0afa71a800574fbd8278e8261505ce76", "image": "/media/vzypucsx/sørvesta_kystfart_a5l.jpg", "caption": "Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.", "altText": "Kystfart" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.

Basert på vurdering av historisk trafikkbilde, er det per i dag ikke identifisert behov for trafikkorridorer i Sørvest A. Det vil kunne oppstå behov for korridorer, særlig dersom det blir endringer i petroleumsaktivitet i tilstøtende områder. Eventuell utbygging av de identifiserte tilgrensende områdende Sørvest A-F vil kunne skape gjensidig påvirkning på trafikkbildet. Det må derfor gjøres en samlet vurdering av områdene Sørvest A-F og hvordan skipsfart kan bli påvirket.

Øst for området Sørvest A er det en trafikkorridor syd/nord for trafikk til kontinentet. Denne er særlig viktig å ivareta.

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Forsvarsinteresser

Området er i liten grad i konflikt med Forsvarets aktiviteter. Med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser med en havvindutbygging.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder

Teknisk infrastruktur

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 189 kilometer til værradaren på Hægebostad. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke fremtidige havstrømsradarer.

Grunnet avstanden til radaren og dennes høye plassering i terrenget antas det at havvindetablering i området ikke vil gi virkninger for radaren på Hægebostad. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak kan, det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det er lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er flere sjøkabler og undervannskabler som krysser utredningsområdet. Disse må tas hensyn til ved en eventuell havvindutbygging.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Området ligger delvis innenfor Scottish Flygeinformasjonsregion (FIR). Luftfartstilsynet har ikke ansvar for luftfart i denne FIRen. Omfang av mulige virkninger er foreløpig ikke vurdert, og trafikkmønster og ruter er ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Kulturminner

Det kan være potensial for funn av skipsvrak og for funn fra eldre steinalder. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

Innspill til området

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at havområdene i den norske delen av Nordsjøen er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart.