Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 18.10.23

Del denne sidenDel på e-post

Vestavind A

Vestavind A er lokalisert i Norskehavet, utenfor Vestland. På denne siden finner du informasjon om hvorfor området er identifisert som aktuelt for havvind.
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3540, "udi": "umb://media/b187a74e118a4eafaccdf7787c86b9aa", "image": "/media/jctjpmmk/vestavinda_område_a5l.jpg", "caption": "Geografisk plassering av området Vestavind A.", "altText": "Geografisk plassering av Vestavind A" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Geografisk plassering av området Vestavind A.

 

Vestavind A

Totalt areal  1884 km2
Type teknologi Flytende 

Minste avstand til kystlinja*  fastland og alle øyer, holmer og skjær

Fastland og alle øyer, holmer og skjær

42 kilometer
Minste avstand til fastland og større øyer**  fastland og øyer større enn 25 km2 47 kilometer
Gjennomsnittlig dybde 275 meter 
Gjennomsnittlig bølgehøyde 2,7 meter 
Høyeste 50-årsbølge  14,7 meter
Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.) 10,7 m/s

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km2

Hvorfor er området aktuelt for havvind?

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5450 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,5 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 280 000 husstander.

Selv om det er begrenset nettkapasitet i Sogn, Sunnfjord og Nordfjord til å ta imot produksjon fra området i dag, kan planer om økt forbruk knyttet til eksisterende industri, ny industri og kraft fra land til petroleumsinnretninger, gjøre at det er mulig å tilknytte mindre volumer havvind.  

Av kjente interessekonflikter overlapper mindre deler av området i nordøst med foreslått SVO (særlig verdifulle og sårbare området), hvor det er gytefelt og -vandring for norsk vårgytende sild. Områdets sensitivitet for påvirkning på sjøfugl er middels. Det er petroleumsinteresser i området. Det er få andre kjente interessekonflikter, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3498, "udi": "umb://media/256cbd0c4f564488a9ef055d430a29bd", "image": "/media/bk4hyjkw/vestavinda_interesser_a5l.jpg", "caption": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Vestavind A. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.", "altText": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Vestavind A" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Vestavind A. Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Vestavind A.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3499, "udi": "umb://media/b2f5679439e6494d83346cd9b2bc38f4", "image": "/media/sjtplmxg/vestavinda_teknisk_scenarioer_4kart_a4l.jpg", "caption": "Egnethetsanalyse for området Vestavind A.", "altText": "Egnethetsanalyse - Vestavind A" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Egnethetsanalyse for området Vestavind A.

Hva finnes i området?

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Teknologi og kraftproduksjon

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 165 til 360 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 275 meter. Det er dermed stor variasjon innad i området.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3500, "udi": "umb://media/f599569567d94deebf85356b72db58a9", "image": "/media/snljt3oz/vestavinda_dybde_a5l.jpg", "caption": "Dybdekart for Vestavind A. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter, og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.", "altText": "Dybdekart for Vestavind A. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Dybdekart for Vestavind A. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter, og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.

Den østlige delen av området er grunnest, med dybder mellom 200 og 300 meter. Dette er innenfor intervallet på 100-300 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomiske dybdeintervallet for flytende fundamenter. Den dypeste delen av området finnes i den vestlige delen, med dybder ned mot 360 meter.  

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Vestavind A har en årsmiddelvind på cirka 10,7 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5455 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 62 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,5 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket til omtrent 280 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystem og nettilknytning

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3501, "udi": "umb://media/16658d26f0304a9091ff428c48abe5cf", "image": "/media/ecghkfrq/vestavinda_nett_a5l.jpg", "caption": "Kraftsystemet på land.", "altText": "Kraftsystem og nett" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kraftsystemet på land.

Kraftsystemvirkninger

Vestavind A ligger utenfor Sogn og Fjordane. Dette er en region som per i dag har overskudd av kraftproduksjon, og begrenset kapasitet til å tilknytte ny produksjon. Det er imidlertid flere store planer om økt forbruk knyttet til eksisterende industri, ny industri og elektrifisering av petroleum. Ved høy forbruksvekst mener Statnett at Ålfoten transmisjonsnettstasjon i Bremanger kommune eller nye Grov transmisjonsnettstasjon i Kinn kommune, kan være egnede tilknytningspunkt for havvind. Det er imidlertid kun én gjennomgående 420 kV-forbindelse i området, fra Ørskog til Sogndal, og det er også en god del uregulerbar småkraft i regionen. Dette er med på å begrense hvor mye havvind som kan knyttes til nettet uten at det utløser behov for større ledningstiltak i transmisjonsnettet. Nye Grov stasjon er omtalt i Statnetts områdeplan «Sogn til Sunnmøre», men per april 2023 ikke konsesjonssøkt.

Statnett har ikke gjennomført egne modellanalyser av hvor mye vindkraft som kan tilknyttes i området, men de har grovt anslått at 500-700 MW kan håndteres uten større nettforsterkninger, gitt tilstrekkelig forbruksvekst. Store volumer med havvind vil kunne møte begrensinger og gi utfordringer i kraftsystemet og må sees i sammenheng med forbruksutviklingen.

Det kan også være aktuelt å tilknytte eventuell havvind fra Vestavind A til kraftsystemet på land lengre nord i Romsdalsområdet (Fræna transmisjonsnettstasjon), eller lengre sør i Bergensområdet (planlagt ny Øygarden transmisjonsnettstasjon). Dette er områder hvor Statnett har pekt på at det er gunstig å tilknytte havvind.  

Nettilknytning 

Det identifiserte området Vestavind A er på det nærmeste i underkant av 50 kilometer fra land, og rundt 75 og 90 kilometer fra henholdsvis Grov og Ålfoten transformatorstasjon. Dette innebærer at det kan være mulig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi, og uten stasjonsanlegg til havs.

Deler av det identifiserte området Vestavind A ligger omtrent 90 kilometer fra land. Eventuelle vindkraftverk i disse delene av området må trolig tilknyttes land ved at det etableres stasjonsanlegg til havs. Dette vil være kostnadsdrivende. Dette kan gjøres ved:

  • at det brukes vekselstrømteknologi og etableres stasjonsanlegg med kompenseringsanlegg eller transformering til høyere spenning til havs
  • at det brukes likestrømteknologi og det må etableres et omformeranlegg både til havs og på land

Ved etablering av stasjonsanlegg til havs kan også ilandføringspunkter lengre unna vurderes, for eksempel ilandføring og tilknytning til transmisjonsnettet i Romsdalsområdet eller Bergensområdet. Dette er områder hvor Statnett har pekt på at det er gunstig å tilknytte havvind.  

Les mer om kraftsystem og nettanlegg

Petroleum og lagring av CO2

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3502, "udi": "umb://media/33ab62e115d1456d8f16afb2acb337f8", "image": "/media/23rkwm4r/vestavinda_petroleum_a5l.jpg", "caption": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Vestavind A", "altText": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Vestavind A" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Vestavind A

Det er gjort funn av gass i området, og like vest for Vestavind A er det større gassfunnet "Peon" lokalisert. Dette er klassifisert som mulig utbygging, men videre løp er per i dag ikke avklart. Det er også kartlagt flere letemodeller og prospekter innenfor området. Det kan derfor ikke utelukkes at det er petroleumsakkumulasjoner av kommersiell verdi i området.   

Området er innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er per mars 2023 tre aktive petroleumslisenser (PL) i området; (1) PL 929 ble tildelt i 2018 og det skal bores en letebrønn i lisensen, (2) PL 1109 og 1110 ble tildelt i 2021 og det skal besluttes eventuell boring av brønn innen hhv. mars 2023 og februar 2024. Ved eventuell boring og funn vil lønnsomhetsbetraktninger legges til grunn for mulig videreutvikling av lisensene. 

Siden området er inkludert i TFO og kan ha petroleumsforekomster av kommersiell verdi, vil tidlig dialog og koordinering mellom havvind- og petroleumsnæringen være avgjørende for å begrense eventuelle areal- og interessekonflikter. Det betyr at pågående-, planlagte- og mulige fremtidige petroleumsaktiviteter må kartlegges før eventuell etablering av havvind. 

Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som lav.

Les mer om petroleum og lagring av CO2.

Forsvarsinteresser

En havvindutbygging kan påvirke Forsvarets radar. Det er usikkert hvor stor denne påvirkningen vil kunne være, og det bør utredes i hvilken grad turbinene kan påvirke radaren. Med tidlig dialog vil det være mulig å tilpasse utbyggingen slik at påvirkningen minimaliseres.

Deler av området er tidligere benyttet som skytefelt (END209), og det vil være nødvendig med havbunnsundersøkelser med hensyn til funn av gamle udetonerte eksplosiver.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder

Skipsfart

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3504, "udi": "umb://media/b0d7fd11b7fe43f88ddc121e4e2601e8", "image": "/media/c54npmh4/vestavinda_kystfart_a5l.jpg", "caption": "Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.", "altText": "Kystfart" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.

Basert på vurdering av historisk trafikkbilde, er det per i dag behov for en korridor gjennom området i øst/vest retning. Det kan oppstå behov for flere korridorer, særlig for fiskefartøy i transitt mellom fangstfelt og fiskemottak (havn) dersom mønsteret av fiskeaktivitet endres. Dette vil også avhenge av konkret utforming av vindkraftverk i området, særlig de korridorer som opprettes mellom ulike deler av et vindkraftverk.

Dersom hele området bygges ut til havvind, vil dette føre til en flytting av trafikken ut av området. Dette må ses i sammenheng med etablerte rutetiltak, som er etablert mellom det identifiserte området og kysten. Det er viktig at sjøsikkerheten som følger av rutetiltak ivaretas. 

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Naturmangfold

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3514, "udi": "umb://media/a509985bfa654f14921126bbdf39069e", "image": "/media/lwmatjlf/vestavinda_miljø_a5l.jpg", "caption": "Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.", "altText": "Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.

Verneområder og SVO-er

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.

Området ligger utenfor eksisterende særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). Området overlapper delvis med foreslått SVO for Kystsonen Norskehavet sør (NH7) i nordøst.

Sårbare artsgrupper

Fugl

Vestavind A har middels sensitivitetsverdi. Plassering og nærhet til kysten i Vestland og Møre og Romsdal gjør at området har høyt antall arter og individer. Området benyttes av både pelagiske og kystnære arter. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter, men ikke av artene som søker etter mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet om sommeren. Grupper med høyeste sensitivitet da er måker, alkefugler, stormfugler, suler, terner, joer, vannfugler, skarver og dykkender. Sildemåke, fiskemåke, krykkje, havhest og svartbak har høyeste sensitivitet for kollisjon med turbiner, mens teist, alke, havhest, havsule og krykkje har høyeste sensitivitet for fortrenging.

Om sommeren blir området brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging, både av hekkende og ikke-hekkende individer. Fuglene kommer da i hovedsak fra bestander og kolonier i Vestland og Møre og Romsdal, for eksempel fra Runde som er største sjøfuglkoloni i Sør-Norge. Hekkende individer fra artene med lengst rekkevidde kan også komme fra kolonier i Skottland og Færøyene, for eksempel havsule, havhest og havsvale.

Området har litt lavere sensitivitet om høsten, lavest om våren og vinteren. Grupper med høyeste sensitivitet om høsten er stormfugler, suler, joer, alkefugler, måker og lommer. Måker, stormfugler, alkefugler, suler og skarver er blant gruppene med høyeste sensitivitet om våren. Måker, suler, alkefugler, dykkender, stormfugler, lommer og dykkere er blant gruppene med høyeste sensitivitet om vinteren. I disse sesongene er det hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Vestland og Møre og Romsdal, andre deler av Norge, Svalbard, naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island, Grønland, Russland, Finland eller Sverige.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige migrasjonsruter for flere hvalarter. Dette gjelder spesielt bardehvaler som vågehval, men også tannhvaler som nise, springere, spekkhogger og grindhval forekommer periodevis i disse områdene. Flere mindre kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe finnes langs kysten i nærheten av det identifiserte området. Selv om det er få kasteplasser for steinkobbe langs denne kyststrekningen, vil de kunne foreta beitemigrasjoner til området fra kjente lokaliteter lengre nord og sør langs norskekysten, og også fra blant annet Storbritannia. 

Fisk

Det identifiserte området overlapper med gytefelt og -vandring for norsk vårgytende sild i nordøstlig del. Silden benytter området til å gyte og vandre langs kysten. Lengre nordøst, men utenfor det identifiserte området, er det også gytefelt for andre arter. Av disse ligger gytefelt for vanlig uer nærmest, med en avstand på rundt syv kilometer. Øvrige felt har en avstand på mer enn 35 kilometer. Nevnte gytefelt- og vandringsrute ligger alle innenfor foreslått SVO Kystsonen Norskehavet sør (NH7).

Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for gytefelt- og vandring for fisk. Sild har særlig god hørsel, slik at endringer i støynivået kan ha betydning for artens vandringsmønster både i og utenfor området. Det er ukjent om vanlig uer kan bli forstyrret på den aktuelle avstanden, mens det er lite sannsynlig at fisk fra de andre gytefeltene blir forstyrret av lyd. Det er mulig at fisk blir tiltrukket til området.

Sårbare naturtyper 

Vi er ikke kjent med at sårbare naturtyper i det identifiserte området er kartlagt, men like nord for området er det registrert og modellert flere forekomster av koraller. Modelleringen er utført av MAREANO-programmet.

Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

Fiskeriinteresser

Fisket innenfor området foregår primært med line og garn, men det er også noe sporadisk fiske med trål og not. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det lite fiskeriaktivitet i området. Historiske fiskeridata tilbake til 2011 støtter stort sett oppunder resultatet i analysekartene. Imidlertid er det et mindre avvik gjennom et garnfiske som foregikk i 2022, som er sør i området. Aktiviteten er primært norsk. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3503, "udi": "umb://media/9f98e26b31fc47908d8a360d05911d7f", "image": "/media/nxrjrh52/vestavinda_fiskeri_2kart_05a4l1.jpg", "caption": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.", "altText": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.

Utbygging av havvind i området vil ha noen konsekvenser for fiskeri, men de vurderes som små i et nasjonalt perspektiv. I tillegg er det store deler av havvindområdet Vestavind A der det ikke er identifisert noe fiskeriaktivitet. Dermed vil det være mulig med utbygginger som ikke vil påvirke fiskeri i særlig grad.

Les mer om fiskeri

Teknisk infrastruktur

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 61 kilometer til værradaren på Stad. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke havstrømsradaren på Fedje og fremtidige havstrømsradarer.

Omfanget av virkningene en havvindutbygging i området kan gi for radarer er usikkert. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er ingen sjøkabler innenfor området Vestavind A.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Havvindetablering i området kan påvirke trafikksonene for helikopter på petroleumsfeltene utenfor Vestlandet. Helikoptre som betjener disse feltene vil måtte bevege seg gjennom området, og en utbygging her kan skape utfordringer for rutene. Trafikkmønster og ruter i området er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Synlighet fra land

Avstand fra området til land er 42 kilometer på det nærmeste. Før en eventuell utbygging av området må vindkraftverkets visuelle virkninger utredes i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om synlighet.

Kulturminner

Det kan være potensial for funn av skipsvrak i området. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

Innspill til området

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at havområdene utenfor Vestland er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart.