Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Marine verneområder og særlig verdifulle og sårbare havområder

Marine verneområder og særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er) angir havarealer som er særlig viktige for naturmangfold. På denne siden kan du lese mer om slike områder, og hvordan de kan påvirkes av havvind.

Teksten på denne siden er utarbeidet i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet og NVE. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3605, "udi": "umb://media/e161ea0bc02b4428ad620881f3296ce2", "image": "/media/bxvgdyjl/natur.png", "caption": "Havvind kan påvirke ulike miljøverdier i et område, som arter og naturtyper både over vann, i vannsøylen og på havbunnen. Figuren viser noen av påvirkningene havvind kan ha på naturmangfold, og hvilke miljøverdier som kan bli påvirket. Kilde: NVE." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Havvind kan påvirke ulike miljøverdier i et område, som arter og naturtyper både over vann, i vannsøylen og på havbunnen. Figuren viser noen av påvirkningene havvind kan ha på naturmangfold, og hvilke miljøverdier som kan bli påvirket. Kilde: NVE.

Marine verneområder

Hva er marine verneområder?

Naturmangfoldloven omfatter følgende kategorier for områdevern:

  • Nasjonalparker
  • Landskapsvernområder
  • Naturreservater
  • Biotopvernområder
  • Marine verneområder

Kategorien marine verneområder ble innført med naturmangfoldloven i 2009, og kan opprettes med hjemmel i naturmangfoldloven § 39. Kategorien marine verneområder kan kun brukes i sjøområder. Dersom det er snakk om vern både i sjø og på land, brukes en av de andre kategoriene listet. Naturmangfoldlovens bestemmelser om områdevern gjelder ut til territorialgrensen (12 nautiske mil ut fra grunnlinjen). Det er satt i gang et arbeid med å fremme lovforslag for å hjemle vern utenfor territorialgrensen.

Marint vern skal bidra til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier langs kysten og i territorialfarvannet blir tatt vare på for fremtiden. Representativ bevaring handler om å bevare et utvalg av naturområder som viser variasjonsbredden i norsk natur, det vil si et «representativt utvalg». Vern av marine områder vil også bidra til de nasjonale målene om bevaring av økosystemer og arter og naturtyper. Montreal-avtalen/Naturavtalen har satt som mål om at innen 2030 skal 30 prosent av verdens hav vernes eller være bevart på annen måte. Målsettinger for arbeidet med vern av marin natur i Norge er forankret i stortingsmelding 29 (2020-2021).

Status for vern av marine områder

Fortsatt er lite hav- og kystområder vernet i Norge. Marint vern bygger på en anbefaling om 36 kandidatområder fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Stortinget har gjennom behandling av flere stortingsmeldinger fastsatt at det skal gjennomføres verneplanprosesser for disse områdene, og arbeid med konkrete områder skjer i tråd med oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Prosessene er omfattende, og vedtak om vern fattes av regjeringen gjennom kongelig resolusjon.

De 36 kandidatområdene har status som enten vedtatt, foreslått eller gjenstående områder for marint vern. I dag er 18 av de 36 kandidatområdene for marint vern vedtatt, og vernet etter naturmangfoldloven. Av de 18 vernede områdene ligger 17 områder i kategorien marine verneområder og ett i kategorien nasjonalparker.

To av de 36 kandidatområdene er ikke aktuelle for vern etter naturmangfoldloven, da de i sin helhet ligger utenfor territorialgrensen. Som nevnt er det er satt i gang et arbeid med å fremme lovforslag for å hjemle vern utenfor territorialgrensen. Arbeidet med å identifisere andre mulige områder for vern/bevaring utenfor 12 nautiske mil gjenstår. Flere områder med korallrev utenfor territorialgrensen er vernet mot bunntråling etter havressursloven, for å beskytte korallrevene mot ødeleggelse som følge av fiskeriaktivitet. 

Det pågår arbeid med 12 foreslåtte marine verneområder, som vil si at det er kunngjort oppstart av verneplanarbeidet etter naturmangfoldloven § 42. Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet i brev av 30.11.2021 å sette i gang verneprosesser for de 4 gjenstående av de 36 områdene i perioden 2022-2024.

Nærmere informasjon om arbeidet med marint vern, inkludert kart som viser status, finnes her.

Havvind og vedtatte marine verneområder

For alle vedtatte verneområder er det fastsatt en egen verneforskrift med hjemmel i naturmangfoldloven. Verneforskriften fastsetter rammer for naturinngrep, bruk og ressursutnyttelse innenfor verneområdet. Eksempelvis kan du lese verneforskriften for Loppahavet marine verneområde.

Det følger av naturmangfoldloven § 39 at i et verneområde i sjø må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I marine verneområder er det forbud mot tiltak som etablering av ulike typer anlegg, slik som utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen og andre varige eller midlertidige innretninger. Det er med andre ord uaktuelt med havvindetablering i vedtatte marine verneområder. Dersom det planlegges vindkraftverk til havs i nærheten av marine verneområder, må virkninger for verneverdiene vurderes, jf. naturmangfoldloven § 49.

Havvind og foreslåtte marine verneområder

For foreslåtte verneområder hvor det er kunngjort oppstart av verneplanarbeidet, gjelder naturmangfoldloven § 44 (tiltak ved igangsatt saksbehandling), hvor det blant annet følger at: "Når det er foretatt kunngjøring etter § 42 kan et forvaltningsorgan uten videre avslå en søknad om tillatelse mv. til et tiltak i et område som inngår i verneforslaget. Tillatelse kan bare gis dersom tiltaket er uten nevneverdig betydning for forslaget. Når vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig kan Kongen likevel gi tillatelse til tiltaket".

Vindkraftverk til havs vil kunne ha betydning for verneforslaget dersom det blir etablert innenfor det foreslåtte marine verneområdet.

Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO)

Hva er SVO-er?

For alle norske havområder er det utviklet forvaltningsplaner. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. I alle forvaltningsplanene er det identifisert særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). Dette er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv. Viktigheten omfatter også sjeldne, sårbare og truede arter, livshistorisk viktige områder og grad av naturlighet (hvor påvirket et område er).

Avgrensning av SVO-er

Forekomst av verdifulle og sårbare økosystemkomponenter og prosesser (miljøverdier) er avgjørende for avgrensning av SVO-er. Eksempler på miljøverdier som påvirker utvelgelsen av SVO-er er viktige leve- eller gyteområder for fisk, viktige leveområder for sjøfugl, sjøpattedyr og korallforekomster. Forhold som strøm, vannmiljø, topografi og bunnforhold er avgjørende for de økologiske prosessene i områdene.  Slike forhold danner isdekke, banker, oppvelling, retensjons- og leveområder, som er særlig viktig for alle kriteriene som er vurdert i forhold til samlet miljøverdisetting (Miljøverdi-rapport 2021). Miljøverdiene varierer i tid og rom, der ulike miljøverdier slår ut i ulike sesonger og i ulike deler av SVO-ene.

Gjeldende og foreslåtte SVO-er

Gjeldende SVO-er framgår av Meld. St. 20 (2019–2020). På bakgrunn av nytt kunnskapsgrunnlag for miljøverdier- og deres iboende sårbarhet, ble det i 2021 foreslått nye SVO-er. Disse kan du lese mer om i miljøverdi- og sårbarhetsrapporten fra Havforskningsinstituttet, samt i utkast til faglig grunnlag for forvaltningsplanene. I figuren under ser du en oversikt over gjeldende og foreslåtte SVO-er. Du finner mer informasjon i Arealverktøyet for forvaltningsplanene.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3339, "udi": "umb://media/7612d42465c041038c7001aa42cac37e", "image": "/media/elkbe3wa/svo_2kart_a4l.jpg", "caption": "Figuren viser en oversikt med gjeldende SVO-områder fra Meld. St. 20 (2019-2020) til venstre og forslag til nye områder fra Miljøverdi-rapport 2021. Kilde: NVE." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Figuren viser en oversikt med gjeldende SVO-områder fra Meld. St. 20 (2019-2020) til venstre og forslag til nye områder fra Miljøverdi-rapport 2021. Kilde: NVE.

SVO-er og havvind

SVO-er gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene. Næringsaktivitet i SVO-er må foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold. Forvaltningen skal ta særlig hensyn til behovet for beskyttelse av sårbare naturtyper og arter i SVO-er. Utvelgelsen av SVO-er er utført etter storskala vurderinger, som ikke er detaljert nok til å brukes direkte inn i konsekvensvurderinger av spesifikke sektoraktiviteter (Meld. St. 20 (2019–2020); Innspill til faggrunnlag for forvaltningsplanene for havområdene).