Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23 Sist endret 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Sårbare naturtyper

Naturtyper finnes i alle havområder. På denne siden kan du lese mer om forvaltningsrelevante naturtyper som er ansett som sårbare og/eller har viktige økosystemfunksjoner. Du finner nærmere informasjon om hvordan de kan påvirkes av havvind, hvilke kunnskapshull som bør dekkes og eventuelle kjente tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Teksten på denne siden er utarbeidet i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og NVE. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3664, "udi": "umb://media/187f38a0084945348058403e7c26b948", "image": "/media/uy2h4gcj/naturtyper.jpg", "caption": "Naturtyper finnes i områdene som vurderes for havvind. Koraller danner tredimensjonale strukturer som tilbyr skjulested og matfat for andre arter som fisk, slangestjerner og små krepsdyr. Avbildet vokser sjøtre og blomkålkoraller på korallgrus dannet av øyekorall. Kilde: MAREANO/Havforskningsinstituttet." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Naturtyper finnes i områdene som vurderes for havvind. Koraller danner tredimensjonale strukturer som tilbyr skjulested og matfat for andre arter som fisk, slangestjerner og små krepsdyr. Avbildet vokser sjøtre og blomkålkoraller på korallgrus dannet av øyekorall. Kilde: MAREANO/Havforskningsinstituttet.

Generelt om naturtyper til havs og langs kysten

I naturmangfoldloven er en naturtype definert som en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturområder som dammer, åkerholmer eller lignende, og spesielle typer geologiske forekomster. En naturtype vil ofte fungere som et økosystem, hvor de ulike artene lever i samspill med miljøet og hverandre.

Flere av naturtypene i norske havområder har viktige økosystemfunksjoner. De fungerer blant annet som leve- og oppvekstområder, ved at de tilbyr skjulesteder og matfat for mange arter. Derfor er det spesielt viktig å ta vare på naturtypene. Flere av naturtypene som finnes i Norske kyst- og havområder er trua av utryddelse og oppført på Norsk rødliste for naturtyper (2018) eller OSPARs liste over truede og/eller minkende habitat. Noen arter og naturtyper har Norge et særlig ansvar for forvaltningen av, da en vesentlig del av den Europeiske eller globale utbredelsen til arten eller naturtypen finnes i Norge.  

Det er også mange naturtyper vi har liten kunnskap om utbredelse og tilstand av. Viktige påvirkningsfaktorer som gjør at naturtypene er truet eller sårbare er fysiske inngrep som nedbygging av strandsonen, bunntråling og plassering av fundamenter på havbunnen, og andre faktorer som intensivt fiske, klimaendringer, forurensning, avrenning fra land, gjengroing og fremmede arter.

På resten av denne siden skiller vi mellom naturtyper på grunt vann og naturtyper på dypt vann. Naturtyper som hovedsakelig finnes på dyp grunnere en 50 meter er omtalt som grunne naturtyper, mens naturtyper som hovedsakelig vokser dypere enn 50 meter omtales som dype naturtyper. Det er forventet størst påvirkning fra havvind på naturtyper på dypt vann. Naturtyper nærmere kysten, på grunt vann, kan også bli påvirket – eksempelvis ved ilandføring av kraften.

Hva betyr det at en naturtype står oppført på rødlista?

Rødlista for naturtyper 2018 (rødlista) gir en oversikt over alle de truede naturtypene, hvilken rødlistekategori de er vurdert til og hva som er årsaken til at naturtypen er truet.

Rødlista vurderer hvilken risiko naturtypene i Norge har for å gå tapt, hvis de forhold slik de er nå vedvarer. Med utgangspunkt i vurderingen blir naturtypene rangert i seks ulike rødlistekategorier: 

  • gått tapt(CO)
  • kritisk truet(CR)
  • sterkt truet(EN)
  • sårbar(VU)
  • nær truet(NT)
  • datamangel(DD)

Naturtyper som er vurdert som intakt (LC), eller der kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gjøre en vurdering (ikke egnet (NE)), står ikke på Rødlista.

Naturtypene på Rødlista kjennetegnes ved at areal har gått tapt, eller er forringet. Vanligvis er det en kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer som gjør at en naturtype står på Rødlista.

Hva er OSPARS liste over truede og/eller minkende habitat?

Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren, er en juridisk bindende avtale. OSPAR er vårt viktigste regionale forum for utvikling av den marine naturforvaltningen i det nordøstlige atlanterhavsområdet.

En av oppgavene til OSPAR kommisjonen er å identifisere arter og naturtyper som trenger beskyttelse. OSPARs liste over truede og/eller minkende habitat er utviklet for å ivareta dette. Listen er basert på nominasjoner fra medlemsland over arter og habitater landene mener det er behov for beskyttelse av.

Naturtyper på dypt vann

På dypt vann er naturtyper som dannes av koraller, sjøfjær og svamp ansett som forvaltningsrelevante og sårbare, med viktige økosystemfunksjoner. Andre sårbare naturtyper kan også forekomme, og kunnskapsgrunnlaget om naturtyper på dypt vann er generelt lavt. Et eksempel på dette er dyp slambunn i Skagerrak som er listet som nært truet på rødlista. Denne naturtypen er i liten grad kartlagt og vi har ikke kunnskap om den totale utbredelsen (1) (se referanser i boks nederst på denne siden).

Hvordan kan sårbare naturtyper på dypt vann bli påvirket av havvind?

Vindkraftutbygging forventes primært å påvirke naturtyper på dypt vann gjennom:

  1. fysisk/mekanisk skade
  2. nedslamming
  3. fysisk endring av miljø

Det er mye usikkerhet knyttet til hvilken påvirkning og effekt havvind kan ha for dype naturtyper, men negative effekter på disse naturtypene er kjent fra andre sammenhenger. I teksten under er disse effektene satt i sammenheng med mulige påvirkninger fra havvind.

Fysisk/mekanisk skade

Artene som danner naturtyper på dypt vann, er saktevoksende. Dette gjelder særlig koraller, og den revbyggende arten øyekorall i Norge. Det tar flere tusen år for korallen å oppnå en struktur med en tykkelse på 10-30 meter. Ved fysisk/mekanisk skade ødelegges strukturene og skaden ansees å være irreversibel. Dette vil også ha påvirkning på artene som lever der. For naturtyper på bløtbunn, som sjøfjær- og svampspikelbunn, vil havbunnen fysisk endre seg gjennom forflytninger av sedimentmasser. Utstrekningen av skaden vil være avgjørende for om samfunnene kan rekruttere tilbake til området. Fysisk/mekanisk skade fra havvind kan hovedsakelig inntreffe i anleggsfasen som følge av pæling av fundamenter for bunnfast havvind, etablering av ankerfester for flytende havvind, og under legging av strømkabel (1, 2 og 3).

Nedslamming

Koraller, sjøfjær og svamp er filterspisere, som betyr at de filtrerer vannmassene for næring. De livnærer seg hovedsakelig av dyreplankton, men de kan også dra nytte av planteplankton, bakterier og løst organisk materiale (DOM) som energikilde (4, 5). I en anleggsfase, der anker eller pilarer skal settes ned i havbunnen vil sedimenter og partikler kunne virvles opp og spres i vannmassene. Slik nedslamming av naturtyper kan påvirke både tilgang til mat og tildekking av artene (2, 6).

Det er godt kjent at øyekorall håndterer sedimentering av uorganiske partikler relativt bra, men vi har mindre kunnskap om virkningene for svamp, sjøfjær og øvrige korallarter. Sedimentering/nedslamming fjernes gjennom en energikrevende prosess der koralldyrene (koraller og sjøfjær) og enkelte svamper produserer et slimlag, som de så feller av sammen med sedimentet (7,8). Andre svamper er avhengig av andre dyr eller episoder med veldig sterk bunnstrøm for å rense kroppen. De aller fleste svamper er veldig sensitive mot økt mengde finpartikler i vannet. Dette kan føre til at de reduserer, eller stopper sin filtrering av vannmassene, noe som igjen resulterer i redusert metabolisme og fødeopptak (9, 10).

Alle de nevnte faktorene påvirker energilagrene hos organismene, som i det lange løp vil påvirke vekst og i de verste tilfellene organismens overlevelse. Ved langvarig eksponering risikerer for eksempel erosjon av skjelettet hos øyekorallen å være større enn veksten. Påvirkning fra anleggsfasen ansees å være relativt kortvarig, men den kan likevel få konsekvenser i sårbare områder.

Fysisk endring av miljøet

Plassering av installasjoner til havs vil endre det fysiske miljøet i vannsøylen og på havbunnen. Installasjonene kan gi grunnlag for økt vekst av koraller, da det skaper substrat hvor korallarver kan «bunnslå». Dette har skjedd på oljeinstallasjoner i Nordsjøen, der det ikke er naturlig substrat for dem. Endring av artssammensetning i et område kan derimot medføre en endring i økosystemet og innføre nye arter som ikke opprinnelig lever der. Dette kan fortrenge arter og ha negativ effekt på naturlige habitater. Videre er det usikkert hvorvidt de nyetablerte samfunnene vil kunne filtrere ut korallarver fra det forbipasserende vannmassene og dermed ha effekt på rekrutteringen nedstrøms (6).

Slike endringer vil i stor grad avhenge av størrelsen på vindkraftverkene. Ved større utbygginger kan plassering av installasjoner videre ha en negativ effekt på koraller, svamper og sjøfjær, gjennom endring i havstrømmer og partikkelspredning. Dette gjelder særlig bunnfast havvind. Naturtypene trives i strømmrike områder, hvor innholdet i vannmassene er av betydning. En endring i deres forutsetninger for å trives kan derfor ha effekter på naturtypene (1, 6). Du kan lese mer om endringer i havstrømmer og introduksjon av fremmedarter under Storskalaeffekter på naturmangfold.

Avbøtende tiltak

Kjennskap om utbredelse er et viktig tiltak for å minimere skade på naturtypene, og også en forutsetning for å vite hvilke områder med naturtyper som bør unngås. Biologisk kartlegging av havbunnen er derfor viktig før plassering av vindkraftverk til havs.

Det anbefales som et minimum at man kartlegger bunn med akustiske metoder, slik at man kan unngå å plassere vindparker i områder med store rev eller veldig tette forekomster av små rev. Tette forekomster av sjøfjær og svamp reflekterer ikke de akustiske signalene og områdene må derfor visuelt kartlegges med fjernstyrt undervannsfarkost (ROV/AUV) for tilsvarende informasjon. Visuell kartlegging er dermed et tiltak for å forhindre skade på disse samfunnene, når pæling, ankerfester og kabeltrase skal legges på havbunnen. Når utbredelsen er kjent kan et videre tiltak for å minimere mulig påvirkning, være å plassere installasjonene i god avstand fra lokaliteter med koraller, svamp og sjøfjær (6, 11).

Usikkerhet og kunnskapsmangler

Vi har begrenset kunnskap om forekomster og utbredelse av ulike naturtyper i norske havområder. Det kan forventes at det vil være begrenset med kunnskap om havbunnen i områder hvor havvind kan være aktuelt å bygge ut. Kjent kunnskap kommer gjerne fra undersøkelser utført som følge av næringsaktivitet i et område.

I tillegg til å ha manglende kunnskap om utbredelsen av de ulike naturtypene er det også knyttet stor usikkerhet til hvordan disse vil bli påvirket av en utbygging av havvind. Noen påvirkningsfaktorer, som fysiske inngrep på sjøbunnen, har vi kunnskap om effekten av, mens effekter av større skala er lite kjent. Hvordan vil havvind påvirke strømmønster, mattilgang, filtrering av larver og spredning av partikler? Hvilke effekter vil dette føre til, og hvor store og tette må vindkraftverkene være for å skape slike effekter?

Vi har heller ingen kunnskap om hvordan støy og elektromagnetisme kan påvirke bunnslåing av korall og svamplarver i norske havområder. For noen tropiske korallarter har man sett att lyden av et friskt og levende rev ser ut å være en nøkkelfaktor for å initiere bunnslåing av de pelagiske larvene (12), støy fra et vindkraftverk vil i så fall kunne påvirke bunnslåing. Hvordan støy videre kan påvirke hele samfunn som lever i tilknytning til naturtypene er også ukjent.

På bakgrunn av disse påvirkningene er det viktig å ha kunnskap om havstrømmer, mattilgang og bunnslåing av larver i områder med tette forekomster av svamp og koraller før havvind bygges ut. Videre er det viktig med effektstudier fra slike områder, for å kunne få til en bærekraftig utvikling av næringen. Vi kan ikke forvalte det vi ikke kjenner til.

Forekomst og utbredelse av sårbare naturtyper på dypt vann

I boksene nedenfor kan du lese mer om ulike typer av sårbare naturtyper som finnes på dypt vann i norske havområder.

Korallsamfunn

Koraller kan danne to naturtyper i Norge – avhengig av hvilke arter som er til stede, og hvordan disse bygger kalkskjelettet sitt. Dette er korallrev og korallskog. Korallskog deles igjen inn i bløt- og hardbunnskorallskog på bakgrunn av bunnforholdene og korallartene som lever der. Korallrev og hardbunnskorallskog er begge rødlistet med status nært truet, mens bløtbunnskorallskog er sterkt truet (grisehale- og bambuskorallskogbunn). Begge er også oppført på OSPARs liste over truede og/eller minkende habitat. Korallrev er foreslått som første marine naturtype til å bli en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven, og vil dermed få bedre vern.

Norge har et spesielt ansvar når det gjelder forvaltning av korallforekomster, da 30 prosent av verdens forekomster av den revbyggende kaldtvannskorallen befinner seg på norsk kontinentalsokkel (4). Norge holder også flere «korallrekorder», som verdens grunneste, største, lengste og nordligste rev. Nye rev og korallskoger oppdages stadig, både i kystnære områder og lengre ut i havområdene. Korallrev i Norge dannes av øyekorall (Desmophyllum pertusum, tidligere Lophelia pertusa). Dette er en steinkorall, mens hornkoraller og til dels bløtkoraller danner korallskog. Dybdeutbredelsen er kjent fra 37 til over 3 000 meter. I Norge er dybdeutbredelsen gjerne 100 meter og dypere i fjordene, og 200-600 meter på sokkelen og sokkelkanten. 

I norske farvann er korallrev kjent fra Ytre Oslofjord, utenfor kysten av Hordaland og fra Sunnmøre til Vest-Finnmark. Midt- Norge har den høyeste forekomsten og størst variasjon i revtyper. Korallskogene- og arter som danner disse har utbredelse som overlapper det for korallrev, men enkelte arter er beskrevet lenger nord og grunnere (15 meter). Når artene står alene, danner de ikke naturtyper (1, 4, 13 og 14).

Korallene danner tredimensjonale strukturer på havbunnen, som benyttes som habitat av en rekke arter. Artene utnytter områdene som yngel- og oppvekstområde, skjulested og matfat. Det har blitt dokumentert mer enn 1 300 arter på kaldtvannskorallrev. Korallsamfunn i Norge skiller seg fra de i tropene ved at de ikke er avhengig av lys, men lever av å filtrere vannmassene for næring – i hovedsak dyreplankton (4, 15). Korallrev er også ekstremt produktive økosystem og viktig for sirkulering av organisk karbon (16, 17 og 18).

Sjøfjærsamfunn

Blant koralldyrene finner vi også sjøfjær (Pennatulacea). Sjøfjær kan danne to naturtyper i Norge – avhengig av dybde, substrat og artene som dominerer der. Naturtypene er sjøfjærbunn (sublittorale sjøfjærsamfunn) og Umbellula-bestander (dypvanns-sjøfjærbestander). Naturtypene er ikke rødlistet, men oppført på OSPARs liste over truede og/eller minkende habitat og som forslag til forvaltningsrelevante marine naturenheter.

Sjøfjær kan forekomme allerede på 15 meters dyp, men står vanligvis dypere enn 100 meter – og da gjerne i høyere tetthet. Vanlig sjøfjær, stor piperenser, liten piperenser og hanefot er arter man kan treffe på sjøfjærbunn, mens dyphavssjøfjær (Umbellula encrinus) definerer Umbellula-bestandene. Naturtypene kan påtreffes i fjordene og på kontinentalsokkelen, fra 800 meter og nedover finner du dyphavssjøfjær.

Krepsdyr og andre gravende fauna er vanlig å observere sammen med sjøfjærene, og da særlig sjøkreps, trollhummer og rødpølse. OSPAR omtaler derfor naturtypen som sjøfjær og gravende megafauna. På fint mudder er sjøfjærene derfor vanlig å observere blant tydelige gravehull og hauger (bioturbering), som gjør sedimentene særlig oksygenrike. I OSPAR er naturtypen listet som truet/minkende i Nordsjøen (region II), men det er for Norske- og Barentshavet (region I) ikke grunnlag til en slik status grunnet mangel på datamateriale (19, 20).

Svampsamfunn

Svamper kan danne tre naturtyper i Norge – avhengig av dybde, substrat og hvilket materiale spiklene/nålene (skjelettet) er dannet av. Naturtypene er svampspikelbunn, svampskog og glassvampsamfunn (kaldtvann svampsamfunn). Svampspikelbunn i Barentshavet sør er rødlistet med status nært truet. Øvrige naturtyper er oppført på OSPARs liste over truede og/eller minkende habitat.

Svamp forekommer hovedsakelig på dypt vann, fra 80 meter og dypere.  Mange svamparter trives derimot også på grunt vann. Vi finner svamp på kontinentalsokkelen, langs kysten og i fjordene. Kisel- og hornsvamper er den største gruppen av svamper og fra den gruppen kjenner vi til mer enn 200 arter i Norge. Her finner vi også alle de store svampene som er kjent for å danne de karakteristiske svampsamfunnene på norsk kontinentalsokkel, på kysten og i fjordene. 

Svamper lever ofte assosiert med koraller og vi finner dem i store mengder i korallrev og korallskog. Svamp kan også vokse i områder hvor det ikke vokser korall, noe som kan tyde på at svamper har et større spekter av miljø de trives godt i. Det foreligger ikke noen fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene, med det er godt kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket og de vestlige delene som grenser til eggakanten (20, 21).

Naturtyper på grunt vann

Av naturtyper på grunt vann er tareskog, ålegras, bløtbunn, skjellsand og ruglbunn forvaltningsrelevante naturtyper som er ansett som sårbare og har viktige økosystemfunksjoner. Kunnskap om forekomst og utbredelse av disse naturtypene er i stor grad hentet fra nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold i perioden 2007-2019. Også andre naturtyper langs kysten kan være sårbare eller ha viktige økosystemfunksjoner, men disse har vi begrenset kunnskap om utbredelsen av.

Hvordan kan sårbare naturtyper på grunt vann bli påvirket av havvind?

Vindkraftutbygging forventes primært å påvirke naturtyper på grunt vann gjennom:

  • mekanisk/fysisk skade
  • nedslamming
  • fysisk endring av miljøet

Selv om det forventes at storskala havvindutbygging vil gi størst påvirkning på naturtyper på dypt vann, vil utbygging av havvind kunne påvirke naturtyper på grunt vann i både anleggsfasen og driftsfasen, gjennom for eksempel ilandføring av kraften eller i forbindelse med transport og bygging. Test- og pilotanlegg forekommer også i dag på relativt grunne områder.

Det er mye usikkerhet knyttet til hvilken påvirkning og effekt havvind kan ha for naturtyper på grunt vann, men flere negative effekter på disse naturtypene er kjent fra andre sammenhenger. I teksten under er disse effektene satt i sammenheng med mulige påvirkninger fra havvind.

Mekanisk/fysisk skade

Fysiske inngrep vil kunne påvirke naturtyper som tareskog og ålegras hvis for eksempel bunnforhold eller lystilgang blir endret. De vil imidlertid lett kunne revegetere hvis det er mindre og midlertidige inngrep, som ikke endrer leveforholdene permanent. Ruglbunn og skjellsand er naturtyper som dannes svært sakte, og som det derfor ikke vil være mulig å få tilbake om en lokalitet blir ødelagt (1, 22).

Nedslamming

Naturtyper som tareskog og ålegras er eksempelvis sårbare for økte mengder næringssalter og partikler i vannet som gjør at andre arter blomstrer opp og fortrenger tareplantene eller ålegraset, eller at lystilgangen blir redusert. Ruglbunn er sensitive for sedimentering, og dersom de blir dekket av et lag med finkornet sediment, hindrer dette gassutvekslingen i cellene (22). 

Fysisk endring av miljøet

Fysiske endringer av miljøet ved fysiske installasjoner eller utfyllinger kan påvirke naturtyper på grunt vann gjennom blant annet endring i lystilgang og endring i strømninger. Utfyllinger med faste masser i områder med for eksempel ålegrasenger vil også kunne endre havbunnen og endre forutsetningene for at naturtypen overlever der. Fysiske endringer i miljøet vil også kunne endre artssammensetningen, og nye, fremmede arter vil kunne fortrenge arter og naturtyper som naturlig lever der. Bløtbunnsområder er sårbare for fysiske inngrep eller inngrep som endrer vanngjennomstrømningen, for eksempel ved bygging av moloer eller utfylling av gruntvannsområder. Også naturtypene ruglbunn og skjellsand er sårbare for endringer i strømforholdene som kan komme av fysiske installasjoner (1).

Avbøtende tiltak

Kjennskap til utbredelse og tilstedeværelse av sårbare naturtyper er viktig for å minimere skade på naturtypene og økosystemene de representerer. Kartlegging av naturtyper i områder der utbygging av havvind kan medføre aktivitet og påvirkninger langs kysten, er derfor et viktig tiltak før utbygging.

Usikkerhet og kunnskapsmangler

Sammenlignet med naturtyper på dypt vann, er utbredelsen av naturtypene på grunt vann langs kysten bedre kjent. Mye av kartleggingen som er gjort av disse naturtypene er imidlertid gamle, og kunnskapen kan være utdatert. Kartlagene for flere av naturtypene er også i stor grad modellert, og ikke kartlagt gjennom feltundersøkelser. Det er også enkelte naturtyper som ikke er kartlagt i det hele tatt, som for eksempel ruglbunn.

Det er videre knyttet usikkerhet til hvilken påvirkning utbyggingen av havvind vil ha for naturtyper på grunt vann. Elektromagnetiske felt fra strømkablene som går fra vindmøllene til land kan muligens påvirke arter eller økosystem, og støy fra utbyggingen vil kunne ha en negativ effekt på artene som er avhengig av økosystemene naturtypene representerer. Også fysiske inngrep og skipstrafikk eller annen aktivitet/inngrep i sjøen kan påvirke naturtyper på grunt vann. Slike effekter vil avhenge av størrelsen på utbyggingen.

Overvåking og effektstudier av påvirkninger fra havvindanlegg er et viktig kunnskapsbehov for å kunne få til en bærekraftig utvikling av næringen.

Forekomst og utbredelse av sårbare naturtyper på grunt vann

I boksene nedenfor kan du lese mer om ulike typer av sårbare naturtyper som finnes på grunt vann i norske havområder.

Tareskog

Tareskog finnes langs hele norskekysten. De største tareskogene, hovedsakelig bestående av stortare, finner man langs kysten av Møre- og Romsdal og Trøndelag, og her blir tareplantene også større enn det man finner lenger nord og lenger sør langs norskekysten. Stortare tåler mer vannbevegelse og strøm enn sukkertare, og sukkertareskoger vokser derfor i mer beskyttede områder enn stortareskog.

Stortareskog er blant de mest produktive marine økosystemene vi har langs norskekysten. Det finnes et yrende liv – både på tarestilken og over, under og på tarebladene. Også sukkertareskogen danner tilsvarende viktige leveområder for smådyr. På hver kvadratmeter tareskog kan det leve så mye som 100 000 små krepsdyr, snegl og kråkeboller, som igjen er viktig føde for flere fiskearter. Fisken er viktig mat for sjøfugl som storskarv, toppskarv og teist, og for større fisk som torsk. Også sjøpattedyr som sel og nise finner mat i tareskogen.

Tareskogene er viktige naturlige lagringsplasser for karbon og bidrar dermed til klimaregulering. De spiller også en viktig rolle i klimatilpasning. I Nord-Norge har tareskogen over tid vært nedbeitet av kråkeboller, og i Sør-Norge truer høye vanntemperaturen tareskogen om sommeren. Stortareskog er vurdert i rødlista som nær truet i Nord-Norge, mens sukkertareskog er sterkt truet langs hele norskekysten. Tareskog er oppført på OSPARs liste over truede og/eller minkende habitat, men de ulike tareartene er ikke listet for alle OSPAR-regioner, og i regionene som dekker norske havområder er det butare, fingertare og sukkertare som er oppført (1).

Ålegrasenger

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter. I Norge finnes det tre arter ålegras, vanlig ålegras (Zostera marina), smalålegras (Zostera angustifolia) og dvergålegras (Zostera noltii). Ålegras vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Naturtypen er vanligst i beskyttede og middels eksponerte områder.

Undervannsenger av vanlig ålegras finnes langs hele kysten, og vokser normalt i grunne områder, ned til rundt ti meters dyp, og på flat bunn. Større forekomster av undervannsenger er imidlertid uvanlige og til dels sjeldne. Ålegrasenger er leveområder for flere spesialiserte arter og samfunn. Naturtypen over truede og/eller minkende habitat.

Naturtypen er oppført på OSPARs liste over truede og/eller minkende habitat. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er også ofte viktige næringsområder for sjeldne fuglearter (1).

Bløtbunnsområder i strandsonen

Bløtbunnsområder i strandsonen består av mudder og/eller fin, leirholdig eller grovere sand som ofte tørrlegges ved lavvann. Et stort antall arter er å finne i bløtbunnsområder i strandsonen og produksjonen i vannmassene kan være høy. Bløtbunnsområder finnes over hele landet, men større bløtbunnsområder på grunt vann er sjeldne. Giske og Uksnøy (Møre og Romsdal) og Jæren (Rogaland) er noen av de få områdene i Sør-Norge med store grunne arealer med sand og mudderbunn. Grandefjæra, Kråkvågsvaet og Tautra er viktige bløtbunnsområder i Trøndelag.

Bløtbunnsområdene i strandsonen er viktige leveområder for svært mange arter. Vanlige arter er fjæremark, sandmusling, knivskjell, hjertemusling, pelikanfotsnegl, tårnsnegl, sjøstjerner og sjøpinnsvin. Dette gjør at bløtbunnsområdene igjen utgjør viktige beiteområder for fugl og fisk. I Norge omfattes rundt 18 bløtbunnsområder i strandsonen av Ramsar-konvensjonen for våtmarksområder. Dette innebærer at områdene står på konvensjonens liste over internasjonalt viktig våtmarksområder. Norske bløtbunnsområder i strandsonen er viktige for trekkende vadefugler (1).

Skjellsand

Skjellsand er delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine dyr. Skjellsand avsettes ofte i le, på innsiden av holmer og skjær, og forekommer vanligvis i isolerte lommer ut mot havet. De største forekomstene av skjellsand finnes gjerne i strømrike områder, på dyp mellom 10-30 meter. Rogaland og Vestland er trolig de fylkene med høyest forekomster av skjellsand.

Skjellsand er et habitat som ofte er rikt på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter. Større krepsdyr benytter også skjellsandbankene som matfat, parringsplass og skallskifte. Skjellsand regnes som en ikke fornybar ressurs (1).

Rugelbunn

Ruglbunner dannes av kalkalger og finnes langs hele norskekysten. Kalkalgene kan ofte sees som et rosa belegg på stein. Det kreves spesielle fysiske forutsetninger for at kalkalgene starter å danne løstliggende ruglklumper, som utgjør basisen for naturtypen ruglbunn. Kalkalger krever lys, som alle andre alger, og vokser derfor kun i områder som mottar tilstrekkelig sollys for fotosyntese. De er saktevoksende, og finnes ofte på områder med høy vannføring, men beskyttet fra store bølger − slik som strømrike sund.

Norges forekomster av denne naturtypen er helt unik i Europa. Norge har trolig de største forekomstene i Europa, der Lofoten, Steigen, Vesterålen og Andfjorden er områder med særlig mye ruglbunn (22). Naturtypen er ikke kartlagt i Norge og er listet med «Datamangel» på rødlista. Naturtypen er trolig langt mer vanlig langs kysten fra Nordland og nordover, enn det lenger sør. Naturtypen er oppført på OSPARs liste over truede og/eller minkende habitat.

Ruglbunnene er viktige leveområder for mange dyr. Dette er stort sett små dyr som tilpasser seg et liv både på overflaten av kalkalgene og inne i den tredimensjonale strukturen. I tillegg utgjør ruglbunnene et viktig leve- og oppvekstområde for skjell, krabbe og fisk. Kalkalgene binder også karbon, og bidrar til de blå skogers rolle i klima-regnskapet (1, 23).

Referanser

Referanseoversikt

  1. Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN Håndbok 19-2001 Revidert 2007. 51 s miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/69/handbok-19-2001rev-2007_marin_nett.pdf
  2. Handbook: Species and Habitats of Environmental Concern. Mapping, Risk Assessment, Mitigation and Monitoring. - In Relation to Oil and Gas Activities. (2017) Norske olje og gass. 019-007, Rev. 0. 1BD97NC-5.
  3. Ramirez-Llodra E, Tyler PA, Baker MC, Bergstad OA, Clark MR, Escobar E, Levin LA, Menot L, Rowden AA, Smith CR, Van Dover CL (2011) Man and the Last Great Wilderness: Human Impact on the Deep Sea. Review Article. PLoS ONE 6(7): e22588
  4. Järnegren J, Kutti T (2014) Lophelia pertusa in Norwegian waters. What have we learned since2008? NINA Report 1028: 1–35
  1. Roberts JM, Wheeler AJ, Freiwald A (2006) Reefs of the Deep: The Biology and Geology of Cold-Water Coral Ecosystem. Review article. Science 312:543–547.
  2. de Jong, K; Kutti, T; Sivle, LD; Palm, ACU, Wehde, H (2022) Kunnskapsstøtte for identifisering av nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. Havforskningsinsiuttet. https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/1d93c436-0984-40aa-8895-d8b0c8c02284/202203607/3429840
  3. Kutti T, Nordbø K, Bannister RJ, Husa V (2015) Oppdrettsanlegg kan true korallrev i fjordene. Utslipp og forurensning – økologiske effekter av akvakultur, 40 Havforskningsrapporten |Akvakultur. Havforskningsinstituttet, HI pp 1 – 3
  4. Bannister, R.J., Battershill, C.N., de Nys, R., 2012. Suspended sediment grain size and mineralogy across the continental shelf of the Great Barrier Reef: impacts on the physiology of a coral reef sponge. Shelf Res. 32, 86–95.
  5. Kutti T et al. 2015. Metabolic responses of the deep-water sponge Geodia barretti to suspended bottom sediment, simulated mine tailings and drill cuttings. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 473: 64-72.
  6. Grant et al. 2019 Effect of suspended sediments on the pumping rates of three species of glass sponge in situ.Marine Ecology Progress Series 615:79-100.
  7. Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (2021). Miljødirektoratet, veileder. M-300|2015, revidert i 2021. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2015/februar/miljoovervaking-av-petroleumsvirksomheten-til-havs/
  8. Lillis A, Apprill A, Suca JJ,Becker C, Llopiz JK, Mooney TA. 2018Soundscapes influence the settlement of thecommon Caribbean coralPorites astreoidesirrespective of light conditions.R.    open  sci.5: 181358.http://dx.doi.org/10.1098/rsos.181358
  9. Sneli JA (2014) Nasjonal Marin Verneplan, Skarnsundet i Nord-Trøndelag -Rapport om Marin Fauna. Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Institute of Biology, Trondheim
  10. Fosså JH, Kutti T, Buhl-Mortensen P, Skjoldal HR (2015) Vurdering av norske korallrev. Rapport fra havforskningen No. 8, Havforskningsinstituttet, HI pp 1 – 64
  11. Roberts JM, Wheeler AJ, Freiwald A (2006) Reefs of the Deep: The Biology and Geology of Cold-Water Coral Ecosystem. Review article. Science 312:543–547
  12. Cathalot C, Van Oevelen D, Cox TJS, Kutti T, Lavaleye M, Duineveld G and Meysman FJR (2015) Cold-water coral reefs and adjacent sponge grounds: hotspots of benthic respiration and organic carbon cycling in the deep sea. Front. Mar. Sci. 2:37. doi: 10.3389/fmars.2015.00037
  13. de Froe E, Rovelli L, Glud RN, Maier SR, Duineveld G, Mienis F, Lavaleye M and van Oevelen D (2019) Benthic Oxygen and Nitrogen Exchange on a Cold-Water Coral Reef in the North-East Atlantic Ocean. Frontiers of Marine Science 6:665. doi: 10.3389/fmars.2019.00665
  14. De Clippele LH, Rovelli L, Ramiro-Sanchez B, Kazanidis G, Vad J, Turner S, Glud RN, Roberts JM (2021) Mapping cold-water coral biomass: an approach to derive ecosystem functions. Coral Reefs 40:215–231 https://doi.org/10.1007/s00338-020-02030-5
  15. Trine Bekkby, Eli Rinde, Eivind Oug, Pål Buhl-Mortensen, Jonas Thormar, Margaret Dolan, Marit Mjelde, Janne K. Gitmark, Siri R. Moy, Susanne Schneider, Genoveva Gonzales-Mirelis, Geir Systad, Thijs Christiaan van Son. Forslag til forvaltningsrelevante marine naturenheter. Norsk institutt for vannforskning. RAPPORT L.NR. 7672-2021. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/desember-2021/forslag-til-forvaltningsrelevante--marine-naturenheter/
  16. Sårbare biotoper. MAREANO. Hentet mars 2023 fra https://www.mareano.no/tema/bunnhabitater/sarbare-biotoper
  17. Kutti, T; Husa, V. (2020) Forslag til metode for kartlegging av korall og svamp ved nye akvakulturanlegg – Kunnskapsleveranse til Fiskeridirektoratet. Rapport fra havforskningen 2020-43. ISSN:1893-4536 https://www.hi.no/templates/reporteditor/report-pdf?id=37672&42706604
  18. Havforskningsinstituttet. Publisert: 17.08.2021 Oppdatert: 16.09.2021 Hentet november 2023 fra https://www.hi.no/hi/radgivning/marine-naturverdier-og-tiltak-i-kystsonen/marint-biologisk-mangfold/ruglbunn
  19. Ruglbunn til begjær: Ønsker høsting av sjelden og sårbar marin naturtype. NIVA. Sist oppdatert 12.10.2018. Hentet november 2023 https://www.niva.no/nyheter/ruglbunn-til-begjaer-onsker-hosting-av-sjelden-og-sarbar-marin-naturtype