Vestavind C

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km²

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5200 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,3 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 265 000 husstander.

Vestavind C ligger utenfor områder i Vestland med høyt kraftforbruk, mange planer om større nytt kraftforbruk, og transmisjonsnett med ledig kapasitet til ny kraftproduksjon, som vil få ytterligere kapasitet ved realisering av planlagte nettforsterkninger. 

Av kjente interessekonflikter overlapper området med petroleumsfeltet Troll Øst, og det er noe petroleumsaktivitet og installasjoner i området. Store deler av området overlapper med et område som er tildelt som lagringsplass for CO₂. Det er fiskeriaktivitet i området, særlig i vestre del. Det er få andre kjente interessekonflikter, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Vestavind C.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 285 til 315 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 300 meter. 

Den sørlige delen av området har dybder mellom 285 og 300 meter. Dette er innenfor intervallet på 100-300 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter. Den nordlige delen av området har dybder mellom 300 og 315 meter.

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Vestavind C har en årsmiddelvind på cirka 10,1 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5200 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 59 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,3 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket for omtrent 265 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystemvirkninger

Vestavind C ligger utenfor Sotra og Øygarden. Statnett planlegger å søke konsesjon for ny Øygarden transmisjonsnettstasjon ved Kollsnes, og har pekt på dette som et gunstig tilknytningspunkt for havvind.  

Kollsnes er et område med høyt forbruk, og en stor andel av volumet av kjente planer for nytt kraftforbruk i Vestland, inkludert elektrifisering av petroleum, er lokalisert her og ellers langs kysten i Bergensområdet. De mange planene om nytt større kraftforbruk gjør at Statnett planlegger å forsterke nettet inn mot Bergen og omland, og ut mot Kollsnes. Statnett anslår at det kan være mulig å tilknytte 1400 MW havvind til Øygarden stasjon, forutsatt at følgende nettforsterkninger er gjennomført:

• Transmisjonsnettledningen Sogndal-Modalen-Kollsnes oppgraderes til å kunne driftes på 420 kV. Tiltaket inkluderer ny Øygarden stasjon. Konsesjonsprosess er ikke startet.
• Kabelforsterkning mellom Lindås og Haugsvær transmisjonsnettstasjoner. Konsesjon gitt i 2022.
• Kabelforsterkning mellom Kollsnes og Litle Sotra transmisjonsnettstasjoner. Konsesjon gitt i 2022.

I perioder med høy vind- og vannkraftproduksjon kan det, ved tilknytning av 1400 MW havvind til Kollsnes, oppstå flaskehalser i nettet mellom Samnanger og Sauda.   

Statnett planlegger også en tredje transmisjonsnettforbindelse til Kollsnes samt forsterkninger mellom Samnanger og Sauda. Ved realisering av disse tiltakene mener Statnett at større volum (>1400 MW) trolig kan knyttes til i området. For å avklare dette, peker de på at økte volum havvind tilknyttet i Bergen må vurderes sammen med økt produksjon langs resten av Vestlandskysten, og kraftflyt over et større område.

Nettilknytning 

Det identifiserte området Vestavind C ligger opp mot rundt 80 kilometer fra Kollsnes og fastland/større øyer. Eventuelle vindkraftverk i disse delene av området må trolig tilknyttes land ved at det etableres stasjonsanlegg til havs. Dette vil være kostnadsdrivende. Dette kan gjøres ved:

• at det brukes vekselstrømteknologi og etableres stasjonsanlegg med kompenseringsanlegg eller transformering til høyere spenning til havs
• at det brukes likestrømteknologi og det må etableres et omformeranlegg både til havs og på land

Les mer om kraftsystem og nettanlegg. 

Området overlapper med det store gassfeltet Troll Øst og tilhørende installasjoner i nord, og i de sentrale deler av området med areal tildelt for CO₂-lagring. 

Det er flere olje- og gassrørledninger i området, som går inn til Sture- og Kollsnesterminalene øst for området: Zeepipe IIB, Grane Oljerør, Troll Gassrør, Kvitebjørn Gassrør og Oseberg Oljetransport.

Vestavind C ligger innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er kartlagt prospekter og letemodeller i området.

Siden området inkluderer flere felt og funn av stor kommersiell verdi, i tillegg til å inngå i TFO, vil tidlig dialog og koordinering mellom havvind- og petroleumsnæringen være avgjørende for å begrense eventuelle areal- og interessekonflikter. Det betyr at pågående-, planlagte- og mulige fremtidige petroleumsaktiviteter må kartlegges før eventuell etablering av havvind. 

Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som middels.

Les mer om petroleum og lagring av CO_2.

Fisket innenfor området foregår primært med bunntrål, men det er også noe sporadisk fiske med line, snurrevad og flytetrål. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det en del fiskeriaktivitet i området. Denne aktiviteten er primært rettet mot et relativt nytt lysingfiske. Historiske fiskeridata tilbake til 2011 viser at området er brukt i økende grad de siste 11 årene. Aktiviteten er en blanding mellom norske og utenlandske fartøy. 

En utbygging av havvind i området vil ha noen konsekvenser for fiskeri. Aktiviteten foregår stort sett over hele området. Det bør også vies oppmerksomhet til det intensive fiske rett vest for området, da havvindutbygginger i nærheten av slike områder kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for denne aktiviteten. 

Les mer om fiskeri. 

Basert på vurdering av historisk trafikkbilde, er det per i dag vurdert behov for en korridor gjennom området i øst/vest retning. Det kan oppstå endrede behov for korridorer, særlig for fiskefartøy i transitt mellom fangstfelt og fiskemottak (havn), dersom mønsteret av fiskeaktivitet endres. Korridorer kan også være nødvendig for fartøyer til/fra petroleumsinnretninger i forbindelse med utbygging/drift. Dette vil avhenge av konkret utforming av vindkraftverk i området, særlig de korridorer som opprettes mellom ulike deler av et vindkraftverk.

Dersom hele området bygges ut til havvind vil dette føre til en flytting av trafikken ut av området. Dette må ses i sammenheng med etablerte rutetiltak som er etablert mellom det identifiserte området og kysten. Det er viktig at sjøsikkerheten som følger av rutetiltak ivaretas. 

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Sårbare områder

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.

Området ligger utenfor eksisterende og foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder (SVO).

Sårbare artsgrupper

Fugl

Vestavind C har under middels sensitivitetsverdi. Plassering og avstand til kysten i Vestland gjør at området har litt færre arter og individer enn områdene med middel sensitivitet. Området benyttes av både pelagiske og kystnære arter. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter, men ikke av artene som søker etter mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet om høsten. Gruppene med høyeste sensitivitet da er stormfugler, vannfugler, suler, lommer, joer, måker og alkefugler. Havsvale, storjo, havsule, ringgås og svartbak er de mest sensitive artene for kollisjon med turbiner, mens ringgås, havsule, smålom, storjo og lomvi er mest sensitive til fortrengning.

Om høsten er dette hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Vestland, andre bestander i Norge, Svalbard, Grønland, Grønland, Russland, eller naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island eller Sverige. Hekkeperioden til havsvale dekker både sommer og høst.

Sensitiviteten til området er litt lavere om sommeren og våren, lavest om vinteren. Gruppene med høyeste sensitivitet om sommeren er måker, suler, alkefugler, stormfugler, terner og joer. Måker, alkefugler, stormfugler, terner, skarver, dykkender og suler er gruppene med høyeste sensitivitet om våren, og suler, alkefugler, måker, dykkender, lommer, stormfugler og dykkere gruppene med høyeste sensitivitet om vinteren.

Om sommeren og i hekkesesongen blir området brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging, både av hekkende og ikke-hekkende individer. Fuglene kommer da i hovedsak fra Vestland og andre deler av Norge, men hekkende individer fra artene med lengst rekkevidde kan også komme fra kolonier i landene rundt Nordsjøen, for eksempel havsule, havhest og havsvale. Utenfor hekkesesongen er det hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Vestland, andre deler av Norge, Svalbard, naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island, Grønland, Russland, Finland eller Sverige

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige migrasjonsruter for flere hvalarter. Dette gjelder spesielt bardehvaler som vågehval, men også tannhvaler som nise, springere, spekkhogger og grindhval forekommer periodevis i disse områdene. Flere mindre kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe finnes langs kysten i nærheten av dette området. Selv om det kun er noen få kasteplasser for steinkobbe langs denne kyststrekningen, vil de kunne foreta beitemigrasjoner til området fra kjente lokaliteter lengre nord og sør langs norskekysten, samt fra blant annet Storbritannia.

Fisk

Det identifiserte området inneholder ingen kjente gytefelt, oppvekstområde eller beitefelt for fisk. Vest for det identifiserte området er det registrert gytefelt for flere torskefisk. Nærmeste avstand til det identifiserte området fra disse er rundt 18 kilometer.

Det er lite sannsynlig at gytefeltene blir forstyrret av lyd, men det er mulig at torskefiskene tiltrekkes området.

Sårbare naturtyper 

Vi er ikke kjent med at sårbare naturtyper i det identifiserte området er kartlagt. Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

Området er i liten grad i konflikt med Forsvarets nåværende aktiviteter. Med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser med en havvindutbygging.

Deler av området er tidligere benyttet som skytefelt (END 206 Nord), og det vil være nødvendig med havbunnsundersøkelser med hensyn til funn av gamle udetonerte eksplosiver.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder. 

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 70 kilometer til værradaren på Bømlo. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke havstrømsradaren på Fedje og fremtidige havstrømsradarer.

Værradaren på Bømlo har en viktig funksjon som værvarsler for luftfarten på Vestlandet. Omfanget av virkningene en havvindutbygging i området kan gi for radarer er usikkert. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er flere sjøkabler i utredningsområdet knyttet til petroleumsaktivitet. Disse må det tas hensyn til ved en eventuell utbygging av havvind i utredningsområdet.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Havvindetablering i området kan påvirke trafikksonene for helikopter på petroleumsfeltene utenfor Vestlandet. Området overlapper trafikksonen til Oseberg- og Gjøa feltet. Helikoptre som betjener disse feltene vil måtte bevege seg gjennom området, og en utbygging her kan skape utfordringer for rutene. Trafikkmønster og ruter i området er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Avstand fra området til land er 41 kilometer på det nærmeste. Før en eventuell utbygging av området må vindkraftverkets visuelle virkninger utredes i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om synlighet.

Det er registrert ett skipsvrak i utredningsområdet, og det kan være potensial for flere skipsfunn. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om landskap og kultur.

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at havområdene utenfor Vestland er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart.