Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 18.10.23

Del denne sidenDel på e-post

Nordvest A

Nordvest A er lokalisert i Norskehavet, utenfor Nordland. På denne siden finner du informasjon om hvorfor området er identifisert som aktuelt for havvind.
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3561, "udi": "umb://media/b7e28fa0e0b249fb8dec00b27a352c89", "image": "/media/u0hpfn3s/nordvesta_område_a5l.jpg", "caption": "Geografisk plassering av området Nordvest A.", "altText": "Geografisk plassering av Nordvest A" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Geografisk plassering av området Nordvest A.

 

Nordvest A

Totalt areal  11 307 km2
Type teknologi Flytende 

Minste avstand til kystlinja*  fastland og alle øyer, holmer og skjær

Fastland og alle øyer, holmer og skjær

37 kilometer
Minste avstand til fastland og større øyer**  fastland og øyer større enn 25 km2 64 kilometer
Gjennomsnittlig dybde 300 meter 
Gjennomsnittlig bølgehøyde 2,6 meter 
Høyeste 50-årsbølge  15,1 meter
Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.) 9,9 m/s

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km2

Hvorfor er området aktuelt for havvind?

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5250 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,3 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 270 000 husstander.

Selv om det er begrenset nettkapasitet på fastlandet til å ta imot produksjon fra området i dag, kan planer om ny industri og økning i kraftforbruket gjøre at det blir et gunstig område for havvind.

Området vil være synlig fra Træna, og det overlapper med et utredningsområde for havbruk til havs. Basert på kjent kunnskap har området få interessekonflikter ut over dette, og direktoratsgruppen mener at området bør utredes videre.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3475, "udi": "umb://media/a5cd93144f4245d0bffb0122231988b2", "image": "/media/ckjn1jkc/nordvesta_interesser_a5l.jpg", "caption": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Nordvest A. . Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.", "altText": "Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Nordvest A" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kart som viser interesser og arealverdier innenfor det identifiserte området Nordvest A. . Kart som viser sårbarhet for fugl er vist i kapitlet Naturmangfold.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Nordvest A.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3476, "udi": "umb://media/a5eb38e1da8d4a1597a5325477220c63", "image": "/media/222oxjmn/nordvesta_teknisk_scenarioer_4kart_a4l.jpg", "caption": "Egnethetsanalyse for området Nordvest A.", "altText": "Egnethetsanalyse - Nordvest A" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Egnethetsanalyse for området Nordvest A.

Hva finnes i området?

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Teknologi og kraftproduksjon

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 225 til 425 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 300 meter. Det er dermed stor variasjon innad i området.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3477, "udi": "umb://media/bee4a28450284671b69ea2c085299c81", "image": "/media/qkrojpri/nordvesta_dybde_a5l.jpg", "caption": "Dybdekart for Nordvest A. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.", "altText": "Dybdekart for Nordvest A. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Dybdekart for Nordvest A. Dybdeverdiene i kartet er gitt med en oppløsning på 100 x 100 meter og hver rute representerer en modellert gjennomsnittsverdi. Det kan potensielt være stor variasjon innad i rutene.

Midt i området er det et grunnere platå med dybder på mellom 225 og 250 meter. Rundt dette platået er det dybdekurver med økende dybder ned til 350 meter. Den sentrale delen av området har dybder mellom 225 og 300 meter. Dette er innenfor intervallet på 100-300 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter. Den dypeste delen av området finnes i det sørvestlige hjørnet, med dybder ned mot 425 meter.

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Nordvest A har en årsmiddelvind på cirka 9,9 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5250 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 60 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,3 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket til omtrent 270000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystem og nettilknytning

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3366, "udi": "umb://media/dad24cd79cb2409a8e02bd46493dcd78", "image": "/media/0fgnfwvs/nordvesta_nett_a5l.jpg", "caption": "Kraftsystemet på land.", "altText": "Kraftsystem på land" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Kraftsystemet på land.

Kraftsystemvirkninger

Nordvest A ligger utenfor Helgeland, hvor det er flere kraftkrevende industriaktører som står for en stor andel av forbruket i regionen. Det er også mange store og regulerbare vannkraftverk i regionen, i tillegg til småkraft og noe vindkraft. Dette bidrar til at Helgelandsregionen ved utgangen av 2022 hadde et kraftoverskudd, både målt i effekt og energi. Per i dag er det begrenset kapasitet i nettet for tilknytning av større vindkraftverk til havs.

Statnett og lokale netteiere har imidlertid fått flere henvendelser om nytt kraftkrevende forbruk som ønsker å knytte seg til kraftnettet i Helgeland- og Saltenområdet. Stor forbruksøkning uten ny produksjon vil føre til en endring av kraftbalansen i Nordland, fra stort kraftoverskudd til kraftunderskudd. Statnett peker på at overføringskapasiteten inn til Helgeland- og Saltenområdet (fra Ofoten i nord og Nedre Røssåga i sør) i en slik situasjon vil bli begrensende.

På grunn av den sterke veksten i henvendelser om nytt kraftforbruk har Statnett startet planlegging av forsterkning av transmisjonsnettet. De utreder nå å knytte transmisjonsnettstasjonene Rana (ved Mo i Rana), Nedre Røssåga og Marka (ved Mosjøen) tettere sammen med et dublert 420 kV-nett. I tillegg vurderer Statnett oppgradering av eksisterende ledning mot Sverige (fra Nedre Røssåga). Videre er de også i gang med å planlegge dublering av 420 kV-ledningene nord-sør gjennom hele Nordland. Dette er omfattende nettinvesteringer, som er i en tidlig fase i nettutviklingen og konsesjonsprosessen er ikke startet.

Ved en koordinert utvikling av nytt kraftforbruk, ny produksjon og nettutvikling, mener Statnett det kan bli gunstig med tilknytning av havvind til Helgelandsregionen. Nærheten til regulerbar vannkraft kan bidra til å dekke etterspørselen etter kraft i perioder med lite vind og lav kraftproduksjon fra havvind. Dette reduserer det totale behovet for større nettinvesteringer i transmisjonsnettet.

Statnett har anslått at det kan bli kapasitet til å knytte til mer enn 1400 MW havvind til transmisjonsnettet i Mosjøen/Mo i Rana-området. Dette forutsetter at alle eller deler av de nevnte nettforsterkningene i Mosjøen/Mo i Rana-området gjennomføres. Statnett presiserer at anslaget for volum som kan tilknyttes nettet må verifiseres og vurderes sammen med utvikling i forbruksvekst, muligheter for å justere forbruket i takt med variabel produksjon og planlagte nettforsterkninger.

Forutsatt nevnte dublering av 420 kV ledningene gjennom hele Nordland, mener Statnett det også finnes mulige tilknytningspunkt for havvind lenger nord som kan gi godt samspill med forbruk og regulerbar vannkraft, for eksempel i Svartisen- og Saltenområdet.

Forbruksvekst og vindkraftutbygging i Nord-Sverige påvirker kraftflyten i Nordland, og må dermed tas med i en vurdering av behovet for produksjon og nettforsterkninger på norsk side. Det er svært omfattende planer om både ny kraftkrevende industriutvikling og vindkraft i Nord-Sverige, men det er knyttet stor usikkerhet til hvordan kraftbalansen vil bli i årene som kommer.

Nettilknytning 

Det er omtrent 64 kilometer til fastland fra de delene av Nordvest A som ligger nærmest land. Dette kan være i grenseland for om det er teknisk og økonomisk forsvarlig å etablere nettilknytningen med vekselstrømteknologi. Avstanden inn til eksisterende transmisjonsnettstasjoner er også betydelig lenger enn avstanden til land. Ved bruk av vekselstrømteknologi kan det derfor være behov for å etablere stasjonsanlegg med kompenseringsanlegg eller transformering til høyere spenning, enten til havs eller på land nærmere kysten og vindkraftverket. Fra dette stasjonsanlegget må det etableres nettforbindelse, enten i form av luftledning eller kabel til egnet sted i eksisterende transmisjonsnett. Her kan du lese mer om arealbehov for ulike typer nettanlegg.

Deler av det identifiserte området ligger mer enn 100 kilometer fra land. Eventuelle vindkraftverk i disse delene må trolig tilknyttes land med likestrømteknologi. Dette innebærer at det må etableres kostnadsdrivende omformeranlegg både til havs og på land.

Les mer om kraftsystem og nettanlegg.

Petroleum og lagring av CO2

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3478, "udi": "umb://media/b311b81a34544b76977d649f8ca9bb49", "image": "/media/ds2bdm0u/nordvesta_petroleum_a5l.jpg", "caption": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Nordvest A", "altText": "Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Nordvest A" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Aktiviteter relatert til petroleum og lagring av CO2 i Nordvest A

Oljefeltet Norne med tilhørende felt er lokalisert sørvest og like utenfor det identifiserte området. Innenfor området er det kartlagt flere letemodeller og prospekter, samt boret et antall letebrønner. Flere av disse har gitt indikasjoner på olje og gass, og det kan derfor ikke utelukkes at det er petroleumsakkumulasjoner av kommersiell verdi i området.

Området som helhet er lokalisert innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som aktører i petroleumsnæringen kan søke på hvert år. Det er per januar 2023 flere aktive petroleumslisenser (PL) innenfor området, hvor de siste ble tildelt i 2022 (PL 1126 og 1127). Arbeidsprogram for lisensene inkluderer innsamling av seismikk, med borebeslutning av letebrønner i 2024 og 2025. Ved eventuelle funn vil lønnsomhetsbetraktninger legges til grunn for mulig videreutvikling av lisensene.

Siden området er inkludert i TFO og kan ha petroleumsforekomster av kommersiell verdi, vil tidlig dialog og koordinering mellom havvind- og petroleumsnæringen være avgjørende for å begrense eventuelle areal- og interessekonflikter. Det betyr at pågående-, planlagte- og mulige fremtidige petroleumsaktiviteter må kartlegges før eventuell etablering av havvind.

Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som lav.

Les mer om petroleum og lagring av CO2.

Fiskeriinteresser

Fisket innenfor området Nordvest A foregår primært med line, not og pelagisk trål, med innslag av sporadisk bunntråling og garnfiske. Aktiviteten er primært norsk, med innslag av sporadisk ikke-norsk tråling.

Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier, er det lite fiskeriaktivitet i området. Dette er vist i figur under. Imidlertid blir det tatt store volum av sild i den pelagiske aktiviteten i området. En undersøkelse av historisk fiskeriaktivitet tilbake til 2011 støtter oppunder resultatet av analysekartene.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3479, "udi": "umb://media/6bff7cfdda3047d292f731e25ebc825d", "image": "/media/5n4p40zq/nordvesta_fiskeri_2kart_05a4l.jpg", "caption": "KKart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.", "altText": "Kart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
KKart til venstre viser fiskeriaktivitet, og kart til høyre fangstmengde i perioden 2018-2021.

Utbygging av havvind i området vil ha noen virkninger for fiskeri, men i et nasjonalt perspektiv vurderer Fiskeridirektoratet at virkningene er små. I store deler av området er det ikke identifisert noe fiskeriaktivitet. Basert på denne informasjonen vil det være mulig å bygge ut havvind i området, uten at det vil medføres store virkninger for fiskeri.

Les mer om fiskeri

Havbruk

Havbruk til havs er en ny næring under etablering. I 2022 ble det i tråd med Hurdalsplattformen fastsatt et rammeverk for tildeling av akvakulturtillatelser for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteter til havs.  Det ble i statsråd 11. november 2022 vedtatt at områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» skal konsekvensvurderes for etablering av havbruk til havs. Forslag til utredningsprogram ble sendt på høring 12. april 2023.

Området Nordvest A overlapper i stor grad med havbruk til havs-området «Trænabanken». Området er vist i kart som sammenfatter interessekonflikter øverst på denne siden. «Trænabanken» sitt totalareal er på 4698 km2, der et areal på 2635 km2 overlapper med det identifiserte området for havvind. Det innebærer et overlapp på om lag 56 prosent. 

Det mangler kunnskap om hvordan havvind kan påvirke akvakultur til havs, og om sameksistens kan gi arealbesparelser eller andre positive effekter. Bortsett fra det fysiske arealbeslaget vil påvirkning kunne være blant annet støy og vibrasjoner fra vindrkaftverket, samt begrensinger som følge av plassering og tilhørende støttefunksjoner og logistikk. For at sameksistens skal være mulig må det være både miljø- og velferdsmessig forsvarlig. Videre utredninger må se på konsekvensgrad, og muligheter for samlokalisering.  

Etter forskrift om drift av akvakulturanlegg, akvakulturdriftsforskriften § 18, er det forbudt å fiske eller ferdes nærmere stasjonære anlegg enn 500 meter, når anlegget ligger mer enn én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkter i overflaten.

Les mer om akvakultur.

Naturmangfold

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3481, "udi": "umb://media/6b6f9550a0c24bf18dddd50b20e8fe5a", "image": "/media/k0kh404c/nordvesta_miljø_a5l.jpg", "caption": "Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.", "altText": "Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Naturmangfold i og utenfor identifisert område. Se tegnforklaring for nærmere beskrivelse, og les mer i tekstene nedenfor.

Verneområder og SVO-er 

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.

Området ligger også utenfor eksisterende og foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). Foreslåtte utvidelser av omkringliggende SVO ligger imidlertid nær det identifiserte områdets sørøstlige og nordøstlige hjørne. Gjeldende SVO Kystsonen Norskehavet (NH9) befinner seg på øst-sørøstlig side av området, og er foreslått utvidet/endret til Kystsonen Norskehavet nord (NH6). Lenger nord befinner gjeldende SVO Lofoten til Tromsøflaket (BH5) seg, som nå er foreslått utvidet til Kystsonen Lofoten (BH6).

Sårbare artsgrupper

Fugl

Nordvest A har under middels sensitivitetsverdi. Plassering og avstand til kysten ved Nordland gjør at området har litt færre arter og individer enn områdene med middels sensitivitetsverdi. Området benyttes av både pelagiske og kystnære arter. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter, men ikke artene som søker etter mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet om sommeren. Gruppene med høyeste sensitivitet da er måker, alkefugler, terner, suler og stormfugler. Tyvjo, sildemåke, svartbak, fiskemåke og lunde er de mest sensitive artene til kollisjon med turbiner, mens lunde, alke, tyvjo, havsule og teist er de mest sensitive artene til fortrenging. Om sommeren blir området brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging, av både hekkende og ikke-hekkende individer. Fuglene kommer da i hovedsak fra bestander og kolonier i Nordland og Norge.

Området har litt lavere sensitivitet om høsten, våren og vinteren. Vannfugler, måker, stormfugler, alkefugler, joer og terner er gruppene med høyeste sensitivitet om høsten. Måker, stormfugler, alkefugler, suler og terner er gruppene med høyeste sensitivitet om våren, og måker, stormfugler, alkefugler, lommer og dykkender er de mest sensitive om vinteren. I disse sesongene er det hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Nordland, andre deler av Norge, Svalbard, Grønland, Russland, Sverige, Færøyene, Island eller naboland rundt Nordsjøen. Et unntak er havsvale som hekker i Nord-Norge om høsten.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige beiteområder og migrasjonsruter for flere hvalarter. Dette gjelder spesielt bardehvaler som vågehval, knølhval, finnhval, men også tannhvaler som nise, springere, spekkhogger og grindhval er vanlig forekommende i disse havområdene. I tillegg ligger området relativt nært kjente kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe og havert. Spesielt sistnevnte er kjent for å foreta lange beitevandringer ut mot eggakanten og mest sannsynlig til grunne banker innenfor det identifiserte området.  

Fisk

Det identifiserte området overlapper med gytevandring for norsk vårgytende sild på østlig side (Trænabanken og langs kysten). Silden benytter området til å vandre langs kysten. Det er også en minimal overlapp med gytefelt for vanlig uer helt i nordvestlig hjørne. Dette gytefeltet strekker seg videre sørvest, og bort fra området. 

Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for uer og sildevandring. Sild har særlig god hørsel, slik at endringer i støynivået kan ha betydning for artens vandringsmønster både i og utenfor området. Vanlig uer har også vist seg å være sensitiv for lydforstyrrelser.

Sårbare naturtyper 

Det er registrert forekomster av korallrev to steder i det identifiserte området. Funnene er kartlagt av Havforskningsinstituttet i forbindelse med leting etter petroleumsforekomster (letebrønn Trolla). Vi er ikke kjent med andre kartlegginger av sårbare naturtyper i det identifiserte området. Det er flere registrerte korallforekomster i nærliggende områder, samt andre sårbare dype naturtyper som er dannet av ulike svamp- og sjøfjærarter. Området kan ha potensiale for flere funn av sårbare naturtyper. Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold

Forsvarsinteresser

Det identifiserte området grenser i sør til Forsvarets skytefelt Halten II. Luftforsvaret trener og øver i luftrommet over området, og det vil være behov for innflygingskorridorer til skytefeltet. Med god dialog vil det være mulig å få til sameksistens mellom Forsvarets interesser og havvind i området.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder

Skipsfart

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3480, "udi": "umb://media/2dd4cfe3ac6441528b243fa1697ae455", "image": "/media/2xhnille/nordvesta_kystfart_a5l.jpg", "caption": "Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.", "altText": "Kystfart" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Tetthetsplott av skipstrafikk i nærliggende områder.

For at skipstrafikk skal kunne passere gjennom området Nordvest A, må det planlegges og etableres tilpassede korridorer der dette er nødvendig. 

Det vil være behov for en øst-vest korridor mellom losbordingspunktet ved Åsvær og rutetiltaket vest for området (TSS Off Træna). Sikring av denne korridoren er særlig viktig. Skipstrafikk til/fra offshore-installasjoner, vil også ha behov for en korridor gjennom området. Tilsvarende gjelder for store skip som kommer sørfra i rutetiltaket vest for området, og deretter går nord for oljefeltet NORNE og videre inn Vestfjorden. 

Dersom hele området bygges ut til havvind vil dette føre til en ytterligere samling/fortetting av trafikken øst for området Nordvest A. Dette kan øke risiko for uønskede hendelser, som nærsituasjoner/kollisjoner mv. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig areal, uten hindringer eller fysiske installasjoner, til kystnær trafikk som er i transitt nordfra/sørfra mellom havvindområdet og kysten.

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Teknisk infrastruktur

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 94 kilometer til værradaren på Sømna, og 115 kilometer til radaren på Røst. Radarene her er viktige for å overvåke nedbør på vei inn mot Lofoten og Ofoten, ettersom større værsystemer ofte kommer fra sør. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke fremtidige havstrømsradarer.

Omfanget av virkningene en havvindutbygging i området kan gi for radarer er usikkert. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

I den sørlige delen av området krysser en telefonledning i retning øst-vest. Denne må det tas hensyn til ved en eventuell utbygging i området.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Området overlapper trafikksonen for helikopter til Norne A-feltet. Helikoptre som betjener Norne A beveger seg gjennom dette området, og en utbygging her kan skape utfordringer for ruten. Trafikkmønster og ruter i området er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Synlighet fra land

Langs Helgelandskysten finnes flere øygrupper med bosetning og med verneområder i form av naturreservat og landskapsvernområder. Træna er den øygruppen som ligger nærmest det identifiserte området og består av flere øyer med etablert bosetning, kulturminner og kulturmiljø, i tillegg til å være et viktig reisemål. På det nærmeste vil avstanden være omtrent 37 kilometer til Sanna og Husøy. Lånan, Flovær og Skjærvær ytterst i Vegaøyan befinner seg omtrent 50 kilometer fra området på det nærmeste. Nærmeste avstand til fastland er 64 kilometer.

Før en eventuell utbygging av området må vindkraftverkets visuelle virkninger utredes i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om landskap og kultur.

Kulturminner

Det er registrert et skipsvrak i utredningsområdet, og det kan være potensial for flere skipsfunn. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

Innspill til området

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at Helgelandsområdet var aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan ses på kart.