Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Fisk

Fisk finnes i alle havområder. Fisk lever i de frie vannmassene eller med tilknytning til havbunnen. På denne siden kan du lese mer om hvordan fisk bruker havområdene, og hvordan de kan påvirkes av vindkraftverk til havs.

Teksten på denne siden er utarbeidet i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og NVE. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3632, "udi": "umb://media/d03239c3966e49b6a6b37910470c3489", "image": "/media/yu2dfudo/påsketokt_tobis_erlingsvensen-hi_mareano.jpg", "caption": "Fisk benytter områdene som vurderes for havvind. I Nordsjøen finner du tobis, som tilbringer store deler av sin tid nedgravd i sjøbunnen. Kilde: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet.", "altText": "Fisk benytter områdene som vurderes for havvind. I Nordsjøen finner du tobis, som tilbringer store deler av sin tid nedgravd i sjøbunnen. Kilde: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Fisk benytter områdene som vurderes for havvind. I Nordsjøen finner du tobis, som tilbringer store deler av sin tid nedgravd i sjøbunnen. Kilde: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet.

Kort om fisk

Fisk er en svært variert artsgruppe som inkluderer alt fra store rovfisk og hai, til små fisk som lever som dyreplankton. Nesten alle arter starter livet som plankton, hvor de er avhengig av havstrømmer for å komme seg til steder der de kan finne mat og vokse opp. Som voksen er mange arter avhengig av spesifikke områder eller habitater for å reprodusere seg. De samlede effektene av vindkraftverk vil være stedsspesifikke og avhenge av lokale miljøforhold (1) (se referanseoversikt nederst på siden). Derfor er kunnskap fra utenlandske studier ikke nødvendigvis direkte overførbare til norske forhold.

Hvordan kan fisk bli påvirket av havvind?

Vindkraftverk til havs kan påvirke fisk gjennom:

  • forstyrrelser
  • habitatsendring
  • endringer i havstrømmer

 

Forstyrrelser kan igjen deles i følgende kategorier:

  • støy fra fundamenter
  • elektromagnetiske felt fra kablene
  • lysrefleksjoner eller skygger fra turbinbladene

 

Nedenfor presenteres effektene av de tre typene av forstyrrelser og habitatsendring. Effekten av endringer i havstrømmer er ikke omtalt her, da dette er nærmere beskrevet på siden om storskalaeffekter.

Fisk kan forstyrres av støy og elektromagnetisme i alle livsstadier. Er påvirkningen stor nok kan det medføre at fisk ikke får gjennomført viktig adferd, som reproduksjon, næringssøk og unnvikelse for rovdyr. Fisk kan også tiltrekkes av vindkraftverk til havs på grunn av mattilgang og ly fra strukturene. I slike tilfeller risikerer de å oppsøke et område hvor de ikke får gjennomført viktig adferd, eller har dårligere sjanse for overlevelse. Dette kan det føre til det som kalles for et økologisk sluk, som kan ha negative ringvirkninger på populasjonen rundt (2).

Støy i anleggsfasen 

I anleggsfasen er det størst risiko for skader fra støy ved etablering av bunnfaste fundamenter, da fundamentene gjerne bores og pæles i grunnen. I tillegg blir det ofte brukt seismikk for å utrede områdets bunnforhold. Støy fra pæling kan skade fisk som oppholder seg nær støykilden, ved å føre til skader på svømmeblære, lever og hørselsorgan. Ved større avstander kan viktig atferd som gyting og gytevandringsadferd til fisk påvirkes (3).

Det er foreløpig ingen kunnskap om effekter på fisk ved etablering av flytende fundamenter, og om disse er sammenlignbare med effekter av bunnfaste fundamenter. Hywind Scotland og Hywind Tampen er de første vindkraftverkene som benytter flytende fundamenter. Når det bygges flytende fundamenter er det mulig å unngå boring og pæling, som gjør at det blir mindre impulsiv støy i anleggsfasen.

Anleggsfasen er også preget av økt skipstrafikk, som kan medføre støy fra båter og rigger, uavhengig av type fundament. Denne støyen kan forstyrre fiskens atferd, som gyting og interaksjoner mellom rovdyr og byttedyr, på liknede måter som den kontinuerlige støyen fra turbinene (2 og 4). Før anleggsfasen er det også vanlig å skyte seismikk, for planlegging av vindkraftverkenes utforming etter bunnforholdene. Dette produserer impulsiv støy som også kan påvirke fisk (3).

Støy i driftsfasen

Siden fisk blir tiltrukket til vindkraftverkene, kan fisk oppholde seg nær turbinene i lengre perioder. Dermed blir de eksponert for forhøyede støynivåer over lang tid. Selve turbinene produserer lavfrekvent støy og har ofte noen dominerende toner som kan være forskjellig for hver turbin. I tillegg kan forankring av flytende fundamenter gi kraftige smell i driftsfasen (5). Flytende fundamenter bygges i dypere havområder. Det finnes indikasjoner på at fisk blir mer tiltrukket av vindkraftverk på dypt vann (6).

Nyere studier viser at kontinuerlig støy kan påvirke fisk både fysiologisk og atferdsmessig, og potensielt ha større påvirkning på reproduksjon hos fisk enn impulsiv støy (2). Skipstøy kan for eksempel påvirke reproduksjon, beiteadferd og unnvikelse for rovdyr  (7, 8 og 9). Teoretisk er det også mulig at maskering av naturlig lyd kan påvirke orienteringsevner til fisk som bruker lyd til orientering under migrasjon (10).

Dersom fisk blir tiltrukket av et vindkraftverk, og de opplever nedsatt overlevelse eller reproduksjon, kan dette føre til negativ påvirkning på populasjonsnivå (2). På den andre siden kan det forhøyde støynivået i et vindkraftverk føre til at fisken forlater området for å gyte. For eksempel er det for torsk vist at unge individer tilbringer mye tid innenfor vindkraftverk og blir tiltrukket av turbinene, mens voksne gytemodne fisk forsvinner nesten helt fra området. Det må påpekes at vindkraftverkene som ble brukt i disse studiene ikke var bygget innenfor gyteområder. Det er derfor usikkert om de gytemodne fiskene uansett ville ha forlatt området (11 og 12).

Det varierer mellom ulike fiskearter hvor mye de påvirkes av støy. For eksempel er arter som bruker lyd i kommunikasjon, som torsk, og arter som har forholdsvis god hørsel, som sild, sannsynligvis mer sensitive for støypåvirkning (2). Du kan lese mer om hvordan fisk hører lyd og mer generelt om lyd i havet på denne nettsiden.

Habitatsendring

Studier fra andre europeiske land viser at turbinfundamenter har en tydelig positiv effekt på forekomst av alger og bunndyr gjennom begroing. Dette medfører at mange fiskearter blir tiltrukket til anleggene. Det er usikkert om økningen i området rundt vindkraftverkene kun er forflytting av lokal fisk, eller en reell økning i bestanden (6).

Fysiske effekter av habitatendringene vindkraftverk medfører, kan være både positive og negative for fisk. En positiv effekt kan være tiltrekning, som beskrevet over, som oppstår fordi fisk kan finne mat og ly fra rovdyr og fiskeri ved fundamentene. Med tiden vil fundamentene kunne utvikle seg til et slags kunstig rev. Om slike kunstige rev vil være gunstig for fisk varierer fra art til art. Hvorvidt man vil se tiltrekking kolonisering av samme type arter i vindkraftverk i Norge er trolig avhengig av avstand fra land, havdybde, breddegrad og havstrømmer. Det er mulig at flytende fundamenter vil ha en ekstra tiltrekkende virkning på pelagiske fisk (fisk som lever i de frie vannmassene), i tillegg til effektene av strukturene under vann (2).

Dersom havvind gjør at flere rovfisk og sjøpattedyr blir tiltrukket til et område, der de ikke var så tallrike før, kan det potensielt bety en større risiko for å bli spist for arter lenger ned i næringskjeden, som sild og tobis. Fundamentene kan også virke avskrekkende på fisk, og skremme de bort fra tradisjonelle vandringsruter og gytefelt. Arter som foretrekker sandbunn, kan eksempelvis fordrives fra området. Et eksempel på dette er tobis, som har strenge krav til sjøbunnen (13).

Elektromagnetiske felt

Elektromagnetiske felt fra sjøkabler kan påvirke fiskens migrasjon, lokale bevegelser (attraksjon/unnvikelse), rovdyr/byttes interaksjoner og dyrenes fysiologi/utvikling (14, 15 og 16). For fisk som migrerer over lange avstander kan magnetfelt fra sjøkablene forstyrre svømmeretning og migrasjon (17). Endringer i svømmeretning og redusert svømmehastighet er observert for ål (Anguila anguila), som passerer elektromagnetiske felt fra sjøkabler, men det er ikke påvist i feltundersøkelser at de elektromagnetiske feltene representerer en barriere for ålens migrasjon (18 og 19). Hyselarver endrer også svømmehastighet i respons til elektromagnetiske felt som ligner de rundt kablene (20), mens det var ingen endringer i adferd hos tobislarver (21). Det er ennå ikke gjort forsøk på disse artene for å vurdere svømmeretning eller migrasjon i felt, slik det er gjort for ål.

Bruskfisk benytter elektromagnetiske felt for predasjon, flukt, kommunikasjon og orientering (22). Elektriske kabler kan derfor påvirke flere typer adferd hos bruskfisk, og det er derfor rimelig å anta at effekten på bruskfisk er større enn for øvrig fisk. Bruskfisk er derimot vist å kunne tilvennes endringer i elektromagnetiske felt, noe som vil kunne modifisere effektene (23 og 24).

Avbøtende tiltak

Det viktigste tiltaket er grundige forundersøkelser i god tid før etablering av havvind, for å unngå forstyrrelse av gyteområder for viktige arter som ikke er kartlagt.

Seismikk benyttet i utredning av områder for havvind frarådes utført i konsentrerte gyte- og gytevandringsperioder. Dette for å unngå at unnvikelse grunnet støy kan føre til effekter på populasjonsnivå (3). På samme måte kan det for vindkraftverk til havs være aktuelt å unngå anleggsarbeid i gyteperioder, slik at anleggsstøy ikke fører til unnvikelse i gyteområder eller viktige migrasjonsruter. Videre kan også anleggsstøyens påvirkning på fisk begrenses med bruk av boblegardin (2).

Det bør unngås å bygge ut vindkraftverk i konsentrerte gyte- og gytevandringsområder før det er påvist at vindkraftverk ikke forstyrrer gyting eller gytevandring for arter som benytter området. Det bør også etterstrebes å lage turbinene slik at de ikke produserer toner som overlapper i frekvens med fiskenes gytelyder, for artene som gyter i nærheten.

Sjøkabler anbefales gravd/spylt ned eller tildekket for å redusere elektriske felt, for tilfeller der nedgraving ikke skader viktige bunnhabitat, slik som koraller og svamper.

Usikkerhet og kunnskapsmangler

I Norge er gyteområder og gyteperioder relativt godt kartlagt for økonomisk viktige arter. Det er mindre kunnskap om hvor og når ikke-kommersielle arter gyter, herunder enkelte rødlistede arter og nøkkelarter for økosystemet (3). Generelt sett vet vi også lite om migrerende haier i norsk farvann, men vi vet at de migrerer langs, og ut fra, kysten.

Det er behov for mer kunnskap om effekter på støy fra turbiner, og da særlig effekter fra flytende fundamenter (25). Kunnskap om effekter av strukturene (habitatendring), elektromagnetisk stråling fra sjøkabler, lysrefleksjoner og skygger fra turbinblader på fisk og bruskfisk er også mangelfullt. Hvordan strukturene tiltrekker og frastøter er særlig mangelfullt for pelagisk fisk. Det er også ukjent hvilke arter av fiskeegg og yngel, samt mengde av disse, som oppholder seg rundt vindkraftverk til havs, og i hvilken grad de blir påvirket.

De fleste studier på effekter av støy fra vindkraftverk til havs har fokusert på anleggsfasen (26). Det finnes lite kunnskap om hvordan langvarig kontinuerlig støy fra driftsfasen påvirker habitatbruk og adferd. Det er uvisst om fisk vil venne seg til støy fra turbiner og forankringen, eller om reproduksjonen og beiteadferd kan bli påvirket over tid (2 og 27). De fleste studier på effekter av støy fra vindkraftverk til havs er også gjennomført for bunnfaste fundamenter. Forskningsresultater fra nye vindkraftverk som etableres til havs er særlig relevant for Norge, da Norges havområder gjerne er for dype for bunnfaste fundamenter − med unntak av deler av Nordsjøen.

For å kvantifisere effekter må man sammenligne områder før og etter utbygging. Det bør være minst tre års kartlegging av området for å innhente et godt sammenligningsgrunnlag. Det har til nå ikke blitt utført lange nok for-studier. Det er derfor viktig at kartlegging av området starter i god tid før en eventuell etablering, for å sikre informasjon om arters gyte- og gytevandringsområder, og gi mulighet for kvantifisering av eventuelle virkninger.

Referanser

Referanseoversikt

  1. Kaldellis JK, Apostelou D, Kapsali M, Kondili E. 2016. Environmental and social footprint of offshore wind energy. Comparison with onshore counterpart. Renewable Energy 92: 543-556.https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/6/3/035101
  2. de Jong, K., Steen, H., Forland, N. F., Wehde, H., Nyqvist, D., Palm, A.C.U., Nilssen, K.T., Albretsen, J., Falkenhaug, T., Biuw, M., Buhl- Mortensen, L. Sivle, L.D. (2020) Potensielle effekter av vindkraftanlegg på havmiljøet. Rapport fra Havforskningen 2020-42. ISSN:1893-4536. 42 pp.
  3. Sivle, LD; Forland, TN; de Jong, K; Zhang, G; Kutti, T; Durif, C; Pedersen, G; Wehde, H og Grimsbø, E. 2023. Havforskningsinstituttets rådgivning for menneskeskapt støy i havet - Kunnskapsgrunnlag, vurderinger og råd for 2023. Rapport fra havforskningen 2023-2. ISSN: 1893-4536
  4. Simpson, S., Radford, A., Nedelec, S. et al.Anthropogenic noise increases fish mortality by predation. Nat Commun 7, 10544 (2016). https://doi.org/10.1038/ncomms10544
  5. Martin B, MacDonnell J, Vallarta J, Lumsden E, Burns R. 2011. HYWIND Acoustic Measurement Report: Ambient Levels and HYWIND Signature. Technical report for Statoil by JASCO Applied Sciences. https://www.equinor.com/en/how-and-why/impact-assessments/hywind-tampen.html.
  6. Methratta E T, Dardick W R. 2019. Meta-Analysis of Finfish Abundance at Offshore Wind Farms. Reviews in Fisheries Science & Aquaculture 27:242–260. DOI: 10.1080/23308249.2019.1584601.
  7. Nedelec SL, Radford AN, Pearl L, Nedelec B, McCormick MI, Meekan MG, Simpson SD. 2017. Motorboat noise impacts parental behaviour and offspring survival in a reef fish. Proceedings of the Royal Society B, 284, 20170143. DOI: 10.1098/rspb.2017.0143.
  8. Simpson SD, Radford AN, Nedelec SL, Ferrari MC, Chivers DP, McCormick MI, Meekan MG. 2016. Anthropogenic noise increases fish mortality by predation. Nature Communications, 7, 10544. doi: 10.1038/ncomms10544.
  9. Magnhagen C, Johansson K, Sigray P. 2017. Effects of motorboat noise on foraging behaviour in Eurasian perch and roach: a field experiment. Marine Ecology Progress Series, 564, 115–125. doi: 10.3354/meps11997.
  10. Siebeck UE, O'Connor J, Braun C, Leis JM. 2015. Do human activities influence survival and orientation abilities of larval fishes in the ocean? Integrative Zoology, 10, 65–82.
  11. Reubens JT, Pasotti F, Degraer S, Vincx M. Residency, site fidelity and habitat use of Atlantic cod (Gadus morhua) at an offshore wind farm using acoustic telemetry. Mar Environ Res. 2013 Sep;90:128-35. doi: 10.1016/j.marenvres.2013.07.001. Epub 2013 Jul 20. PMID: 23937893.
  12. Gimpel, A., Werner, K., Bockelmann, F., Haslob, H., Kloppmann, M., Schaber, M., & Stelzenmüller, V. Ecological Effects of Offshore Wind Farms on Atlantic Cod (Gadus Morhua) in the Southern North Sea. Available at SSRN 4233155
  13. Johnsen, E; Sørhus, E; de Jong, K; Lie, KK og Grøsvik BE. (2021) Kunnskapsstatus for havsil i norsk sone av Nordsjøen Status of knowledge for lesser sandeel in Norwegian zone of the North Sea. Rapport fra havforskningen ISSN:1893-4536
  14. Alberta L, Deschamps F, Joliveta A, Olivier F, Chauvaud L, Chauvaud S. 2020. A current synthesis on the effects of electric and magnetic fields emitted by submarine power cables on invertebrates. Marine Environmental Research. 159, 104958.
  15. Nyqvist D, Durif C, Johnsen MG, de Jong K, Forland TN, Sivle LD. 2020. Electric and magnetic senses in marine animals, and potential behavioral effects of electromagnetic surveys, Marine Environmental Research, doi: 10.1016/j.marenvres.2020.104888.
  16. Durif, C., Zhang, G., Cresci, A., Skiftesvik, A. B., Browman, H. I., Sivle, L. D., Nyqvist, D., Jensen, H. R., & Solheim, J. G. (2022). Effects of the electromagnetic field used in hydrocarbon surveys on marine organisms (Rapport fra havforskningen, 2022-23.)
  17. Taormina B, Bald J, Want A, Thouzeau G, Lejart M, Desroy N, Carlier A. 2018. A review of potential impacts of submarine power cables on the marine environment: Knowledge gaps, recommendations and future directions. Renewable and Sustainable Energy Reviews, 96, 380-391.
  18. Westerberg H, Lagenfelt I. 2008. Sub‐sea power cables and the migration behaviour of the European eel. Fisheries Management and Ecology, 15, 369-375.
  19. Öhman MC, Sigray P, Westerberg H. 2007. Offshore windmills and the effects of electromagnetic fields on fish. AMBIO: A journal of the Human Environment, 36, 630-633.
  20. Cresci, A., Durif, C. M. F., Larsen, T., Bjelland, R., Skiftesvik, A. B., & Browman, H. I. (2022a). Magnetic fields produced by subsea high voltage DC cables reduce swimming activity of haddock larvae (Melanogrammus aeglefinus). PNAS Nexus. https://doi.org/10.1093/pnasnexus/pgac175
  21. Cresci, A. et al. Magnetic fields generated by the DC cables of offshore wind farms have no effect on spatial distribution or swimming behavior of lesser sandeel larvae (Ammodytes marinus). Environ. Res. 176, 105609 (2022b).
  22. Collin, S., and WHitehead, D. 2004. The functional roles of passive electroreception in non-electric fishes. Animal Biology, 54.
  23. Kimber JA, Sims DW, Bellamy PH, Gill AB. 2011. The ability of a benthic elasmobranch to discriminate between biological and artificial electric fields. Marine Biology, 158, 1-8.
  24. Kimber JA, Sims DW, Bellamy PH, Gill AB. 2014. Elasmobranch cognitive ability: using electroreceptive foraging behaviour to demonstrate learning, habituation and memory in a benthic shark. Animal cognition, 17, 55-65.
  25. Popper, A. N., Hice-Dunton, L., Jenkins, E., Higgs, D. M., Krebs, J., Mooney, A., Rice, A., Roberts, L., Thomsen, F., Vigness-Raposa, K., Zeddies, D., & Williams, K. A. (2022). Offshore wind energy development: Research priorities for sound and vibration effects on fishes and aquatic invertebrates. In The Journal of the Acoustical Society of America (Vol. 151, Issue 1, pp. 205–215). Acoustical Society of America (ASA). https://doi.org/10.1121/10.0009237
  26. Thomsen F, Gill A, B, Kosecka M, Andersson M, André M, Degraer S, Folegot T, Gabriel J, Judd A, Neumann T, Norro A, Risch D, Sigray P, Wood D, Wilson B. 2016. MaRVEN – Environmental Impacts of Noise Vibrations and Electromagnetic Emissions from Marine Renewable Energy (RTD-KI-NA-27738-EN-N), European Commission, Brussels. and Copping AE, Hemery LG. 2020. OES-Environmental 2020 State of the Science Report: Environmental Effects of Marine Renewable Energy Development Around the World. Report for Ocean Energy Systems (OES).
  27. Kvadsheim PH, Forland TN, de Jong K, Nyqvist D, Grimsbo E, Sivle LD. 2020. Effekter av støyforurensning på havmiljø - kunnskapsstatus og forvalningsrådgiving. FFI-Rapport 20/01015.