Generelt om egnethetsanalysen

I Storbritannia har The Crown Estate utarbeidet et omfattende GIS-basert forvaltnings- og beslutningsverktøy, kalt Marine Resources System (MaRS). Systemet er laget i forbindelse med deres arbeid med å forvalte store land- og havområder. Bruken av MaRS-indekset var spesielt rettet mot havvind, men systemet har en fleksibilitet som kan tilpasses ulike former for arealforvaltning. Du kan lese mer om The Crown Estates arbeid på deres nettsider, som nærmere detaljer om MaRS-indekset og deres videreutvikling av denne.

MaRS-indekset er en kartbasert indeksanalyse. Indeksene er representert som kartlag over relevante interesser, arealverdier og fysiske forhold. Kartlagene deles inn i teknisk egnethet, interesser, restriksjoner og eksklusjoner. Basert på dette kan syv indekser kalkuleres. Figuren under viser de syv indeksene. Hver indeks kan benyttes for seg selv, eller sees i sammenheng med de andre.

Restriksjoner og eksklusjoner

En viktig del av egnethetsanalysen er å sammenstille kartlag som representerer teknisk egnethet og/eller interesser, og dele disse kartlagene inn i restriksjoner og eksklusjoner.

• Eksklusjoner
  Det finnes forhold som tilsier at et område ikke kan/bør benyttes for havvindutbygging. Dette kan være eksisterende aktiviteter/installasjoner, vernede områder, fysiske forhold og lignende. Slike arealer brukes som eksklusjoner i analysen, og behandles som uegnede områder.
• Restriksjoner
  Lokale fysiske forhold vil påvirke hvor egnet et område er for havvindutbygging, slik som dybder og avstand til land. Tilsvarende vil eksisterende aktiviteter/installasjoner i et område, samt biologisk mangfold og økologiske verdier, kunne bety at havvindutbygging kommer i konflikt med andre interesser. Slike arealer brukes som restriksjoner i analysen.

Alle kartlag som inngår som restriksjoner i analysen er viktige, men noen ansees som viktigere enn andre. Forhold og arealer som er identifisert som restriksjoner rangeres derfor etter hvor viktige eller sårbare de er, og/eller ut i fra hvor mye de vil bli påvirket av havvindutbygging. Dette kalles vekting. I indeksanalysen brukes det en tredelt skala for vekting av restriksjoner.

Resultatet av indeksanalysen er ett eller flere kartlag som viser relativ teknisk egnethet eller interessekonfliktnivå, eller en kombinasjon av begge – for et gitt område.

For å kunne kalkulere indekser basert på teknisk egnethet, interesser, restriksjoner og eksklusjoner, må kartlagene gis en indeksverdi. Kartlagene som brukes kan ha varierende dekning, kvalitet og presisjon, samt at de kan lagres og behandles på ulike måter.

For at alle kartlagene skal kunne behandles sammen i indeksanalysen, uavhengig av kildene kartdataene kommer fra, konverteres de til rasterdata med lik oppløsning – eksempelvis 100 x 100 meter. Det vil si at vektordata konverteres til rasterdata med gitt oppløsning, og rasterdata med lavere eller høyere oppløsning konverteres til samme oppløsning.

Figuren under illustrerer kompleksiteten av kartlag som indeksanalysen kan håndtere, og eksempler på ulike dataformat som håndteres sammen. Figuren er overførbar til ethvert GIS-basert system.

En gitt rute representerer en beregnet indeksverdi, og vil også ha geografisk informasjon for posisjonering av indeksverdien. Dersom geografisk informasjon er til stede i en gitt rute, reflekteres rutens egnethet gjennom den utregnede indeksverdien. Er det flere interesser i samme rute, er verdien i ruten summen av interessenes indeksverdier.

Merk at hver rute representerer relativ egnethet mot øvrige ruter i kartet. Det er altså totalen av interessene og deres indeksverdi innenfor en rute som er avgjørende, og ikke at én viktig interesse er til stede alene. Det betyr ikke at ruter med kun én viktig interesse ansees å være egnet for utbygging, men analysen vil peke på denne ruten som mindre konfliktfylt enn ruter med flere viktige interesser.

Figuren under illustrerer relativ egnethet. De fargede rutene til høyre for kartet representerer tre hovedutfall den tomme ruten i kartet kan få, gitt forskjellige kombinasjoner av interesser innenfor ruten.

Indeksverdien regnes fra kartlagenes vekt, som er delt inn i en tredelt skala. Tabellen under illustrerer den tredelte skalaen med eksempler på tilhørende indeksverdi. Det er kun de kartlagene som benyttes som restriksjoner som får tildelt en indeksverdi.

Tabell: Matrise med eksempler på utregning av kartlagenes (interesseparameter) indeksverdi. Indeksverdien er et resultat av vekting av interesseparameteren. Vekten er omtalt som Særdeles viktig, Meget viktig og Viktig.

Kontinuerlige datasett, slik som dybder og ulike avstander til lander, tildeles også en vekt fra den tredelte skalaen. For å utnytte informasjonen i kartlaget og differensiere viktigheten av denne informasjonen, er dataverdiene gradert i ti klasser.

Inndeling av kartlag i interesseområder

For å utnytte analyseverktøyets fleksibilitet og hente mer informasjon fra kartlagene, kan kartlagene deles inn i overordnede interesseområder. Eksempelvis er kartlaget «skytefelt i sjø» en interesseparameter som faller inn under interesseområdet «Forsvar». Rutens indeksverdi regnes ut ved å legge de to rangeringene i en matrise, og vekte både interesseparameteren og dens overordnede interesseområde.

I tabellen under ser vi hvordan indeksverdiene vil endre seg når interesseparametere og -områder vektes ulikt.

Tabell: Matrise med eksempler på utregning av kartlagenes (interesseparameter) indeksverdi. Indeksverdien er et resultat av vekting av interesseparameteren, men også interesseparameterens interesseområde. Vekten er omtalt som Særdeles viktig, Meget viktig og Viktig.  

Avhengig av hvordan interesseparameterne og -områdene er delt inn og vektet, kan egnethetsanalysen besvare og synliggjøre ulike spørsmål. Under Anvendelse av metoden beskrives det hvordan indeksrammeverket er benyttet av direktoratsgruppa for å identifisere områder som kan være aktuelle for havvind.