Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Generelt om egnethetsanalysen

På denne siden finner du generell informasjon om egnethetsanalysen som er benyttet for å identifisere aktuelle områder for havvind. Du finner informasjon om hvordan metodikken er bygd opp, behandling av data og hvilken fleksibilitet som ligger i verktøyet.

Kort om opprinnelsen til MaRS-indekset

I Storbritannia har The Crown Estate utarbeidet et omfattende GIS-basert forvaltnings- og beslutningsverktøy, kalt Marine Resources System (MaRS). Systemet er laget i forbindelse med deres arbeid med å forvalte store land- og havområder. Bruken av MaRS-indekset var spesielt rettet mot havvind, men systemet har en fleksibilitet som kan tilpasses ulike former for arealforvaltning. Du kan lese mer om The Crown Estates arbeid på deres nettsider, som nærmere detaljer om MaRS-indekset og deres videreutvikling av denne.

Hva er GIS?

GIS står for geografisk informasjonssystem, og er et avansert verktøy for lagring, redigering, visualisering og analyse av geografiske data.

Dataene i GIS er organisert i kartlag, der hvert kartlag representerer geografiske objekter, arealbruk eller fenomener. Det kan utføres avanserte romlige og statistiske analyser av forholdet mellom objektene/fenomenene i de ulike kartlagene. GIS er derfor et verdifullt verktøy for arealforvaltning og -planlegging.

Trinnene i egnethetsanalysen

MaRS-indekset er en kartbasert indeksanalyse. Indeksene er representert som kartlag over relevante interesser, arealverdier og fysiske forhold. Kartlagene deles inn i teknisk egnethet, interesser, restriksjoner og eksklusjoner. Basert på dette kan syv indekser kalkuleres. Figuren under viser de syv indeksene. Hver indeks kan benyttes for seg selv, eller sees i sammenheng med de andre.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3253, "udi": "umb://media/a2a9d36689c844afaf9d3bd966652531", "image": "/media/mdjltiwi/nve_havvind_illustrasjon_egnethetsindeks.png", "caption": "I indeksanalysen kalkuleres inntil syv indekser, basert på restriksjoner og eksklusjoner, samt teknisk egnethet og interesser. Kilde: NVE" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
I indeksanalysen kalkuleres inntil syv indekser, basert på restriksjoner og eksklusjoner, samt teknisk egnethet og interesser. Kilde: NVE

Restriksjoner og eksklusjoner

En viktig del av egnethetsanalysen er å sammenstille kartlag som representerer teknisk egnethet og/eller interesser, og dele disse kartlagene inn i restriksjoner og eksklusjoner.

  • Eksklusjoner
    Det finnes forhold som tilsier at et område ikke kan/bør benyttes for havvindutbygging. Dette kan være eksisterende aktiviteter/installasjoner, vernede områder, fysiske forhold og lignende. Slike arealer brukes som eksklusjoner i analysen, og behandles som uegnede områder.
  • Restriksjoner
    Lokale fysiske forhold vil påvirke hvor egnet et område er for havvindutbygging, slik som dybder og avstand til land. Tilsvarende vil eksisterende aktiviteter/installasjoner i et område, samt biologisk mangfold og økologiske verdier, kunne bety at havvindutbygging kommer i konflikt med andre interesser. Slike arealer brukes som restriksjoner i analysen.

Alle kartlag som inngår som restriksjoner i analysen er viktige, men noen ansees som viktigere enn andre. Forhold og arealer som er identifisert som restriksjoner rangeres derfor etter hvor viktige eller sårbare de er, og/eller ut i fra hvor mye de vil bli påvirket av havvindutbygging. Dette kalles vekting. I indeksanalysen brukes det en tredelt skala for vekting av restriksjoner.

Resultatet av indeksanalysen er ett eller flere kartlag som viser relativ teknisk egnethet eller interessekonfliktnivå, eller en kombinasjon av begge – for et gitt område.

Indeksverdi og relativ egnethet

For å kunne kalkulere indekser basert på teknisk egnethet, interesser, restriksjoner og eksklusjoner, må kartlagene gis en indeksverdi. Kartlagene som brukes kan ha varierende dekning, kvalitet og presisjon, samt at de kan lagres og behandles på ulike måter.

For at alle kartlagene skal kunne behandles sammen i indeksanalysen, uavhengig av kildene kartdataene kommer fra, konverteres de til rasterdata med lik oppløsning – eksempelvis 100 x 100 meter. Det vil si at vektordata konverteres til rasterdata med gitt oppløsning, og rasterdata med lavere eller høyere oppløsning konverteres til samme oppløsning.

Hva er raster- og vektordata?

GIS-systemer har hovedsakelig to måter å lagre og behandle data på:

  • Raster Rutenett (diskret og kontinuerlige data)
  • Vektor Punkt, linjer, flater (diskret data)

Rasterdata deler kartet inn i ruter med ulike størrelser, der hver rute gis en verdi basert på den geografiske informasjonen i ruten. Dataformen benyttes ofte for kontinuerlige datasett, slik som dybder, avstand til land og bestandstetthet. Kontinuerlige datasett inneholder målte eller modellerte verdier, der verdiene i kartlaget endrer seg fra område til område.

Vektordata er gjerne objekter med veldefinerte grenser, og har ofte høyere posisjonsnøyaktighet enn rasterdata. Eksempler på vektordata er ankerfester (punkt), kraft- og rørledninger (linjer), og verneområder (polygoner).

Figuren under illustrerer kompleksiteten av kartlag som indeksanalysen kan håndtere, og eksempler på ulike dataformat som håndteres sammen. Figuren er overførbar til ethvert GIS-basert system.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3266, "udi": "umb://media/26e47df23eed4154935d04b5408d6407", "image": "/media/4r4pijxn/nve_havvind_illustrasjon_kartlag.png", "caption": "Figuren illustrerer kompleksiteten av kartlag som indeksanalysen kan håndtere, og eksempler på ulike dataformat som håndteres sammen. Lag 1, 2, 5 og 7 lest nedenfra og opp viser eksempler på datasett bestående av rutenett (rasterdata). Lag 3, 4 og 6 er eksempler på vektordata. Kilde: NVE" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Figuren illustrerer kompleksiteten av kartlag som indeksanalysen kan håndtere, og eksempler på ulike dataformat som håndteres sammen. Lag 1, 2, 5 og 7 lest nedenfra og opp viser eksempler på datasett bestående av rutenett (rasterdata). Lag 3, 4 og 6 er eksempler på vektordata. Kilde: NVE

En gitt rute representerer en beregnet indeksverdi, og vil også ha geografisk informasjon for posisjonering av indeksverdien. Dersom geografisk informasjon er til stede i en gitt rute, reflekteres rutens egnethet gjennom den utregnede indeksverdien. Er det flere interesser i samme rute, er verdien i ruten summen av interessenes indeksverdier.

Merk at hver rute representerer relativ egnethet mot øvrige ruter i kartet. Det er altså totalen av interessene og deres indeksverdi innenfor en rute som er avgjørende, og ikke at én viktig interesse er til stede alene. Det betyr ikke at ruter med kun én viktig interesse ansees å være egnet for utbygging, men analysen vil peke på denne ruten som mindre konfliktfylt enn ruter med flere viktige interesser.

Figuren under illustrerer relativ egnethet. De fargede rutene til høyre for kartet representerer tre hovedutfall den tomme ruten i kartet kan få, gitt forskjellige kombinasjoner av interesser innenfor ruten.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3251, "udi": "umb://media/3ccbfa33c3014e8b9016e984e0681e11", "image": "/media/gx3mwpab/nve_havvind_illustrasjon_relativegnethet.png", "caption": "Illustrasjon av relativ egnethet. I kartet til venstre er havområdene delt inn i et rutenett. Ruter hvor det ikke finnes interesserer er vist som grå, mens de med interesser er vist i farger. Det er summen av interessene i ruten som avgjør om ruten er egnet eller ikke, og ikke kun tilstedeværelse av én særdeles viktig interesseparameter i ruten (vist med lilla farge). Eksempler på interesser er vist med ikoner, der fargene representer tre ulike indeksverdier, basert på en tredelt vekteskala. Lilla illustrerer vekt Særdeles viktig, rosa Meget viktig, og gul Viktig. Interesser og vekt er kun illustrert som eksempler. Kilde: NVE" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Illustrasjon av relativ egnethet. I kartet til venstre er havområdene delt inn i et rutenett. Ruter hvor det ikke finnes interesserer er vist som grå, mens de med interesser er vist i farger. Det er summen av interessene i ruten som avgjør om ruten er egnet eller ikke, og ikke kun tilstedeværelse av én særdeles viktig interesseparameter i ruten (vist med lilla farge). Eksempler på interesser er vist med ikoner, der fargene representer tre ulike indeksverdier, basert på en tredelt vekteskala. Lilla illustrerer vekt Særdeles viktig, rosa Meget viktig, og gul Viktig. Interesser og vekt er kun illustrert som eksempler. Kilde: NVE

Indeksverdien regnes fra kartlagenes vekt, som er delt inn i en tredelt skala. Tabellen under illustrerer den tredelte skalaen med eksempler på tilhørende indeksverdi. Det er kun de kartlagene som benyttes som restriksjoner som får tildelt en indeksverdi.

Utregning av indeksverdi

 

Tabell: Matrise med eksempler på utregning av kartlagenes (interesseparameter) indeksverdi. Indeksverdien er et resultat av vekting av interesseparameteren. Vekten er omtalt som Særdeles viktig, Meget viktig og Viktig.

Interesseparameter

Vekt

Score

Indeksverdi

Særdeles viktig

700

70

49 000

Meget viktig

600

60

36 000

Viktig

500

50

25 000

 

Kontinuerlige datasett, slik som dybder og ulike avstander til lander, tildeles også en vekt fra den tredelte skalaen. For å utnytte informasjonen i kartlaget og differensiere viktigheten av denne informasjonen, er dataverdiene gradert i ti klasser.

Inndeling av kartlag i interesseområder

For å utnytte analyseverktøyets fleksibilitet og hente mer informasjon fra kartlagene, kan kartlagene deles inn i overordnede interesseområder. Eksempelvis er kartlaget «skytefelt i sjø» en interesseparameter som faller inn under interesseområdet «Forsvar». Rutens indeksverdi regnes ut ved å legge de to rangeringene i en matrise, og vekte både interesseparameteren og dens overordnede interesseområde.

I tabellen under ser vi hvordan indeksverdiene vil endre seg når interesseparametere og -områder vektes ulikt.

Tabell: Matrise med eksempler på utregning av kartlagenes (interesseparameter) indeksverdi. Indeksverdien er et resultat av vekting av interesseparameteren, men også interesseparameterens interesseområde. Vekten er omtalt som Særdeles viktig, Meget viktig og Viktig.  
Interesseområde Interesseparameter Vekt Score Indeksverdi
Særdeles viktig

Særdeles viktig

1000

100

100 000

Meget viktig

900

90

81 000

Viktig

800

80

64 000

Meget viktig

Særdeles viktig

700

70

49 000

Meget viktig

600

60

36 000

Viktig

500

50

25 000

Viktig

Særdeles viktig

400

40

16 000

Meget viktig

300

30

9 000

Viktig

200

20

4 000

 

Avhengig av hvordan interesseparameterne og -områdene er delt inn og vektet, kan egnethetsanalysen besvare og synliggjøre ulike spørsmål. Under Anvendelse av metoden beskrives det hvordan indeksrammeverket er benyttet av direktoratsgruppa for å identifisere områder som kan være aktuelle for havvind.

Ønsker du mer informasjon?

Ønsker du mer inngående kunnskap om egnethetsanalysen kan du lese mer om dette i NVEs tidligere arbeid i rapporten Havvind – forslag til utredningsområder (2010) og Havvind – strategisk konsekvensutredning. I vedlegg F fra 2012-rapporten er dette spesielt belyst.