Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 25.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Reiseliv

Reiseliv har lenge vært en voksende næring i Norge. Etablering av vindkraftverk til havs kan påvirke reiselivsnæringen gjennom visuelle virkninger, ved at landskapet endres og ved at tilgangen til uberørt natur reduseres. Samtidig kan utbygging av havvind skape et tilleggsmarked for reiselivsnæringen i Norge.

Om reiseliv

Reiseliv er definert som den næringsmessige betydning av å selge varer og tjenester til folk på reise. Reiselivsnæringen omfatter blant annet:

  • overnattingsvirksomhet i ulike former; hotell, pensjonat, camping, rorbu/hytteutleie mv.
  • serveringsvirksomhet; restaurant, cafe, kiosk mv.
  • transportvirksomhet i ulike former, særlig flytransport
  • varehandel, suvenirer mv.
  • formidlingstjenester; reisebyrå
  • opplevelsestjenester; eventbyråer, turarrangører mv.

Mye av reiselivsvirksomheten, særlig på lokalt nivå, foregår som binæringer til annen næringsvirksomhet. Gårdsturisme, hytteutleie, båtutleie, båttransport mv. er typiske eksempler her.

Reiselivsnæringen, både i Norge og internasjonalt, opplevde en sterk vekst de siste årene før Covid 19-pandemien. I 2019 genererte næringen 130 milliarder kroner i verdiskaping i Norge. Veksten stoppet opp under pandemien, men prognoser tilsier at veksten vil ta seg opp igjen etter pandemien. Ifølge en rapport fra Menon Economics forventes det at norsk reiselivsnæring er tilbake til en ny normalsituasjon i 2025 (1) (se referanseoversikt nederst på siden).

Passasjertransport og servering utgjør de to største bransjene i reiselivsnæringen målt i verdiskaping og antall ansatte (2). Cruisetrafikken langs norskekysten har vært i sterk vekst, og mange av Norges nasjonale turistmål er godt besøkte av både norske og utenlandske cruiseskip. Hurtigruta har utviklet seg til en av Norges største reiselivsaktiviteter og markedsføres over hele verden. Det siste tiåret har imidlertid veksten vært høyest i opplevelsesbransjen, der verdiskapingen er nesten doblet (2).  

Hvordan kan reiseliv bli påvirket av havvind?

Havvind kan i hovedsak påvirke reiselivet i kystnære områder i Norge gjennom:

  • synlighet og visuelle virkninger
  • etterspørsel etter overnatting og andre tjenester i utbyggings- og driftsfasen

Synlighet og visuelle virkninger

Landskapsopplevelser og urørt natur er et kjennetegn ved det norske reiselivet. Reiseliv som er basert på natur- og landskapsopplevelser kan påvirkes negativt av vindkraftverk til havs hvis aktivitetene skjer nær et anlegg. Omfanget vil i hovedsak avhenge av i hvilken grad reiselivsbedrifter og -aktiviteter blir visuelt påvirket av vindkraftverket. Flere faktorer vil ha betydning for graden av påvirkning, blant annet avstand til vindkraftverket, reiselivsbedriftens størrelse, hva slags type reiselivsaktiviteter bedriften tilbyr, hvordan de markedsføres og tilgangen til alternative områder med samme kvaliteter.

Det er gjort flere norske studier av virkninger av landbasert vindkraft i kystområder med fisketurisme og andre havbaserte aktiviteter. Disse studiene finner at vindkraftverk ikke har hatt en negativ påvirkning på det lokale reiselivet (4). Selv om de gjennomgåtte studiene ikke finner noen konflikt mellom vindkraft og reiseliv, blir det samtidig påpekt i flere av studiene at det kan være en større interessekonflikt mellom vindkraft og reiselivsressurser på regionalt og nasjonalt nivå, ettersom det kan tenkes at inngrepene som vindkraft medfører kan påvirke merkevarebygging av norsk reiseliv. Markedsføres vill, vakker og uberørt natur, kan et vindkraftverk til havs i influensområdet svekke omdømmet til det aktuelle reiselivsproduktet.

Etterspørsel etter varer og tjenester og nye reiselivsprodukter

Utbygging av havvind kan få næringsmessig betydning for eksisterende reiseliv i området. I utbyggings- og driftsfasen vil vindkraftverket kunne skape et tilleggsmarked for reiselivsnæringen gjennom salg av varer og tjenester som overnatting og catering tilknyttet utbyggingen. Det er også tenkelig at et havvindkraftanlegg kan bli til et reiselivsprodukt i seg selv som kan gi nye muligheter for næringsutvikling knyttet til reiseliv.

Spesielt om virkninger for Hurtigruta og annen cruisetrafikk

For Hurtigruta og annen cruisetrafikk kan havvind gi være enkelte særskilte virkninger. Hurtigruta, i motsetning til annen cruisetrafikk, følger en fast lede langs kysten. Hurtigruta opplyste i forbindelse med NVEs konsekvensutredning i 2012 at enkelte havvindanlegg langs kysten kunne være med på å berike de visuelle opplevelsene. Blir derimot totalbelastningen for stor, kunne dette få negative konsekvenser (3). For annen cruisetrafikk ble det vurdert at virkningene ville være små så lenge vindkraftverkene ikke ble lagt nær viktige nasjonale turistmål.  

Referanser

Referanseoversikt

(1) Jakobsen, Erik, Iversen, Endre K., Nerdrum, Live og Rødal, Mathie, 2021. Norsk reiseliv før, under og etter pandemien. Menon-publikasjon nr. 121/2021. 

(2) Regjeringen (2021) «Reiselivsnæringen i Norge». https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/reiseliv/om-reiselivsnaringen/id2677135/.

(3) Førde et al. (2012). «Fagrapport til strategisk konsekvensutredning av fornybar energiproduksjon til havs – landskap, friluftsliv og reiseliv». Norconsult.

(4) Riise, E. Holmelin, E. og Klavenes, G., 2016. Samfunnsmessige virkninger av vindkraftverk - En etterprøving av fire vindkraftverk. Norconsult og Agenda Kaupang og Aall, Carlo, Heiberg, Eli og Tveit, Eva-Marie, 2009. Vindkraft, reiseliv og miljø - en konfliktanalyse. Vestlandsforsking-rapport 1/2009.