Identifisering av utredningsområder for havvind

Publisert 25.04.23Sist endret 28.04.23

Del denne sidenDel på e-post

Anvendelse av egnethetsanalysen

På denne siden finner du informasjon om hvordan egnethetsanalysen er anvendt i arbeidet med å identifisere områder for havvind, og hvilke metodiske valg direktoratsgruppa har gjort.

Det første steget i direktoratsgruppas arbeid med å identifisere mulige områder for havvind var å gjennomføre en egnethetsanalyse ved hjelp av MaRS-indeksen. Om du ikke kjenner analyseverktøyet fra før, anbefaler direktoratsgruppa deg å starte med en generell innføring i Egnethetsanalysen

Bakgrunn for valg av analyseverktøy

I oppdraget fra Olje- og energidepartementet er direktoratsgruppa bedt om å identifisere arealer som legger til rette for en utbygging av minimum 30 GW havvind. For å kunne løse oppdraget innenfor tidsrammen og andre gitte føringer, var det nødvendig å filtrere bort lite egnede områder for havvind. Direktoratsgruppa hadde derfor behov for et verktøy som på en objektiv måte kunne rangere områder basert på eksisterende kunnskap om interesser og arealverdier, og teknisk egnethet for havvind.

I tilsvarende arbeid med å finne egnede områder for havvind i 2010, ble det benyttet en egnethetsanalyse med et indeksrammeverk kalt MaRS. Analyseverktøyet er utviklet for vurdering av arealer for havvind i Storbritannia. Erfaringene fra 2010 var gode, og direktoratsgruppa har valgt å bruke samme metode for denne leveransen.

Direktoratsgruppa mottok ett innspill om metodikk. Universitet i Bergen (UiB) ga innspill på en alternativ analysemetode. Oppbyggingen av metodikken til UiB inneholder de samme sentrale aspektene som metoden direktoratsgruppa har valgt. Arbeidet fra UiB var ikke publisert da direktoratsgruppa startet arbeidet. Etter et dialogmøte med UiB ble det derfor vurdert at det var lite hensiktsmessig å revidere analysen som ble brukt for dette oppdraget.

Det er viktig å presisere at de identifiserte områdene ikke alene er et resultat av egnethetsanalysen. Analysen er brukt som et verktøy for effektivt og objektivt avgrense områder. Egnethetsanalysen ved bruk av MaRS utgjør dermed første del av metoden med å identifisere mulige områder for havvind. Her kan du lese om Resultater og videre bearbeiding.

Datagrunnlag

Innsamling av kartdata

For at resultatene fra egnethetsanalysen skulle bli gode, var direktoratsgruppa avhengige av informative og dekkende kartfestede data. Direktoratsgruppa har derfor samlet inn kartdata fra en rekke kilder. Datagrunnlaget for analysen består av kartfestede datakilder. Disse er framskaffet på følgende vis:

  • Direktoratsgruppa har levert oppdaterte og relevante kartdata for sine forvaltningsområder
  • Norsk institutt for naturforskning (NINA), Havforskningsinstituttet (HI) og MAREANO har levert oppdaterte og relevante kartdata for naturmangfold
  • Meteorologisk institutt og Avinor har levert oppdaterte og relevante kartdata for værradarer og lufthavner

NVE har i tillegg innhentet offentlig tilgjengelige kartdata for infrastruktur og kulturminner, samt relevant data for teknisk egnethet, bearbeiding og fremstilling av resultater.

Kartgrunnlaget benyttet i analysen

Direktoratsgruppa har laget en pdf-fil med oversikt over kartgrunnlaget benyttet i analysen, med tilhørende kildeinformasjon og leveransetidspunkt. Direktoratenes øvrige kartkilder og kunnskap er benyttet som videre informasjon i den påfølgende bearbeidingen og avgrensning av områdene.

Disse kartkildene fremgår av pdf-filen, der flere er tilgjengelig gjennom blant annet Arealverktøyet, Naturbase, Miljødirektoratet visuelle undersøkelser, Yggdrasil, Kystinfo, Oljedirektoratets faktakart og NVE Atlas. Flere av kildene er nedlastbare på disse sidene eller på geonorge.

Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene. Direktoratsgruppa har derfor valgt å ikke benytte eget kartlag for SVO-er i egnethetsanalysen, men har sett på kartlag og informasjon for miljøverdiene som danner grunnlag for utvelgelsen.

Kartdataene ble innhentet tredje og fjerde kvartal 2022. Merk at resultatene i analysen er basert på kartdataene og informasjonen på gitt tidspunkt. Dersom innhentet kartmateriale oppdateres, eller ny informasjon kommer til, reflekteres ikke dette i egnethetsanalysens resultater. Dette er særlig relevant ved store endringer i arealbruken til havs.

Behandling og bearbeiding av data

Etter innsamling av data har NVE bearbeidet og behandlet kartdataene, slik at de kunne benyttes i egnethetsanalysen. Kulepunktene nedenfor oppsummerer denne bearbeidingen.

  • Alle mottatte kartdata er projisert i EUREF89 UTM sone 33N
  • Indeksanalysen er automatisert og utført i FME Desktop 2022
  • Indeksanalysen benytter rasterdata med rutenett 100 x 100 meter, som valgt oppløsning
  • Alle datasett som inneholder samme informasjon, men kommer fra ulike kilder/består av underkategorier, er slått sammen til ett kartlag og gitt én indeksverdi. Eksempelvis er ulike kilder/informasjon for koraller, slått sammen til kartlaget «korallforekomster».
  • Kontinuerlige datasett er gitt én vekt, der indeksverdien fordeler seg på ti klasser.
  • Generell databehandling, tilleggsanalyser og visualisering er utført i ArcGIS 10 og FME Desktop 2022

Vekting av datagrunnlaget

For å kunne bruke de bearbeidede kartdataene i indeksanalysen, må datagrunnlaget rangeres og vektes. Dette er gjort på følgende vis:

  • Hvert direktorat har rangert interesser og arealverdier innenfor sitt forvaltningsområde.
  • Kartdata for teknisk egnethet, samt kartlag innhentet fra øvrige kilder, er rangert og vektet av NVE.
  • Havforskningsinstituttet har blitt invitert til å vekte egne datasett. Metoden direktoratsgruppa har brukt var imidlertid ikke direkte overførbar med metoder de bruker. NVE har derfor i samarbeid med Havforskningsinstituttet vektet datasettet som ble levert. Vektingen er med det basert på kunnskapsstøtte og oversendt bakgrunnsinformasjon for de utvalgte datasettene/artene mottatt fra Havforskningsinstituttet høsten 2022 og ytterlige kommunikasjon.
  • Rangeringen av kartlagene er lagt frem på møter i direktoratsgruppa for innspill og/eller diskutert mer inngående med direktorat/faginstans som forvalter grensesnittet av interessen.

Eksklusjoner

Arealer som har juridisk bindende vern, er uaktuelle for havvind. Det samme gjelder arealer som ikke har fysiske/tekniske egenskaper som muliggjør havvind, eller hvor det allerede er etablert andre installasjoner. Direktoratsgruppa har ekskludert slike arealer fra det videre arbeidet. Direktoratsgruppa har også ekskludert statlig sikrede friluftslivsområder, som er områder det offentlige har skaffet seg rådighet over ved kjøp eller avtale om bruksrett.

Følgende kriterier er lagt til grunn for valg av eksklusjoner:

  • Teknisk egnethet
  • Eksisterende installasjoner
  • Områder beskyttet av regelverk*

*Kystverket og Fiskeridirektoratet har vært uenig i hva som omfattes av «Områder beskyttet av regelverk». Deres uenighet er belyst i tekst under presentasjon av direktoratenes vekting, lenger ned på denne siden.

Tabellen viser en liste over relevante lover og forskrifter benyttet for eksklusjon.

Relevante lover og forskrifter

Lenke

Forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret

Forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret - Lovdata

Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) § 18 – Fiske og ferdselsforbud

Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) - Lovdata

Lospliktforskriften § 5 – Losbordingsfelt

Forskrift om losplikt og bruk av farledsbevis (lospliktforskriften) - Lovdata

Sjøtrafikkforskriften § 167 – Trafikkseparasjonssystem (TSS)

Forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) - Lovdata

Petroleumsloven § 9-4 – Sikkerhetssoner

Lov om petroleumsvirksomhet [petroleumsloven] - Lovdata

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 6

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) - Lovdata

Naturmangfoldloven – Kapittel V. Områdevern

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) - Lovdata

Luftfartsloven § 7-12 – Plan over luftfartshindringer

Lov om luftfart (luftfartsloven)

Kulturminneloven

Lov om kulturminner [kulturminneloven] - Lovdata

Gravplassloven § 1

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassloven) - Lovdata

Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv – UNESCOs verdensarvliste (Vegaøyene)

Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv

Restriksjoner

Resten av kartlagene som inngår i analysen er restriksjoner. Alle disse kartlagene representerer viktige områder for tekniske interesser og arealbruksinteresser. For å sikre god avveining av restriksjonene, er de differensiert og vektet inn i tre klasser:

  • Særdeles viktig
  • Meget viktig
  • Viktig

Teknisk egnethet og interesser/arealverdier vektes med ulikt formål for å fremheve gunstige tekniske områder og områder med interessekonflikt. Vekt «Særdeles viktig» for teknisk egnethet betyr høy egnethet, mens tilsvarende for interesser og arealverdier betyr høyt konfliktnivå.

Oversikt - Eksklusjoner og restriksjoner

Direktoratsgruppa har laget en egen tabell med oversikt over alle eksklusjoner og restriksjoner, med tilhørende vekt for restriksjonene.

Presentasjon av direktoratenes vekting

Her vil direktoratsgruppa presentere de ulike direktoratenes eksklusjoner og restriksjoner, med påfølgende vekting og begrunnelse. Ønsker du å lese mer om forvaltningsområdene til de ulike direktoratene finner du dette på faktasidene.

Forsvarsbygg

Ønsker du å lese om Forsvarsbyggs forvaltningsområder kan du lese mer her Forsvarsinteresser.

Eksklusjoner

Militære forbudsområder innen Sjøforsvaret er ekskludert på bakgrunn av eksklusjonskriteriet Områder beskyttet av regelverk.

Restriksjoner

Skytefelt i sjø er kategorisert i tre klasser, der klassene 1, 2 og 3 er vektet henholdsvis særdeles viktig, meget viktig og viktig:

  • Klasse 1: Skytefelt som er unike med hensyn på bruk, beliggenhet eller nærhet til baser.
  • Klasse 2: Skytefelt som dekker Forsvarets generelle behov for skytefelt langs hele kysten.
  • Klasse 3: Skytefelt som dekker Forsvarets generelle behov for skytefelt langs hele kysten, og der beliggenheten av feltet kan justeres. En justering vil forutsette at det er tilgjengelig et tilsvarende areal i nærliggende områder som tilfredsstiller Forsvarets krav og som ikke har konkurrerende arealbruk.

Datasett for militære radarer er sikkerhetsgradert informasjon som ikke inngår i datagrunnlaget. Mulig konflikt vil være omtalt i områdespesifikk tekst.

Fiskeridirektoratet

Ønsker du å lese om Fiskeridirektoratets forvaltningsområder kan du lese mer på sidene Fiskeri og Akvakultur.

Eksklusjoner

Eksisterende akvakulturlokaliterer, inkludert fortøyningsliner (NYTEK), er ekskludert på bakgrunn eksklusjonskriteriet Eksisterende fysiske installasjoner (forbudssone for ferdsel inngår i eksklusjon).

Fiskeridirektoratet er uenig i at områdene som er stengt for fiske i forskrift for å beskytte korallrev mot ødeleggelse som følge av fiskeaktivitet, ikke er ansett som områder beskyttet av regelverk og dermed ikke ekskludert. Disse områdene er i andre sammenhenger omtalt på like linje med områder som nå er ekskludert og det er ikke logisk etter Fiskeridirektoratet sitt syn at de skal gis en lavere status her, selv om lovverket gjelder fiskeri.

Restriksjoner

  • Fiskeridirektoratet anbefalte tre områder for havbruk til havs høsten 2022, og Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet å konsekvensvurdere disse områdene med sikte på å åpne dem for havbruk til havs. Kartlaget er derfor gitt vekt Særdeles viktig.
  • Fiskeriaktivitet er kategorisert i tre klasser, der klassene 1, 2 og 3 er vektet henholdsvis særdeles viktig, meget viktig og viktig.  Aktiviteten er basert på sporingslinjer for fiskefartøy og representerer fiskerioperasjoner innenfor 1km2:
    • Klasse 1

      Representerer områder med høy fiskeriaktivitet, der antall fiskerioperasjoner er mer enn 30 i perioden 2018-2021. Områdene er viktige for fiskeflåtens aktivitet, og vurderes som de viktigste fiskefeltene i henhold til Fiskeridirektoratet sin gradering av fiskeriaktivitet.

    • Klasse 2

      Representerer områder med middels fiskeriaktivitet, der antall fiskerioperasjoner er mellom 10-30 i perioden 2018-2021. Områdene er viktig for fiskeriflåtens aktivitet. Det er derimot mer rom for tilpasninger og avbøtende tiltak innenfor områdene i denne klassen, enn i de avgjørende fiskefeltene i klasse 1. 

    • Klasse 3

      Representerer områder med lav fiskeriaktivitet, der antall fiskerioperasjoner er mellom 3-9 i perioden 2018-2021. Områdene har større rom for tilpasninger og avbøtende tiltak for fiskeriflåten.

Bruk av øvrig data

Fiskeridirektoratet har en mengde data om fiskeriaktivitet og arbeidet har nyttiggjort seg mye av denne dataen. Det Fiskeridirektoratet vurderte som det mest objektive kartlaget var en framstilling av fiskerioperasjoner per 1 km2. Dette er derfor inkludert, og vektet, i egnethetsanalysen.

Imidlertid har flere kartlag blitt benyttet for påfølgende bearbeiding og avgrensning av områdene. Til denne jobben ble det brukt kartlag som bruker fangstmengde (i tonn), sporingsdata etter redskap og nasjonalitet (WMS) i perioden 2011 – 2022 og kartlagte kystnære fiskeområder. Disse områdene brukes i stor grad av fartøy som er unntatt sporingsplikten og således kan falle utenfor de øvrige kartlagene. Kartlagene er tilgjengelig i Fiskeridirektoratets kartløsning Yggdrasil.

Usikkerhet

Det er noe usikkerhet i datagrunnlaget som beskriver fiskeriaktivitet. Usikkerheten er størst for fartøy under 15 meter som ikke har installert AIS om bord i fartøyet.  Det er også noen feilkilder ellers som skyldes feilrapporteringer og manglende dekning på sporingsenhet til de mindre fartøyene.

Kystverket

Ønsker du å lese om forvaltningsområdene til Kystverket kan du lese mer her Skipsfart.

Eksklusjoner

  • Losbordingsfelt er ekskludert på bakgrunn av eksklusjonskriteriet Områder beskyttet av regelverk. Da kartlaget kun viser ett punkt, er det lagt inn et bufferområde med radius 1000 meter, for å representere feltet.
  • Trafikkseparasjonssystemer (TSS) er ekskludert på bakgrunn eksklusjonskriteriet Områder beskyttet av regelverk.

Restriksjoner

Aktivitet knyttet til skipsfart er kategorisert i to klasser, der klassene 1 og 2 er vektet henholdsvis særdeles viktig og meget viktig:

Klasse 1

    • Losbording er en arealkrevende og risikofylt aktivitet, og krever en buffersone på 2000 meter rundt de ekskluderte losbordingsfeltene.    
    • Innseilingskorridorene til losbordingsfelt er kritiske, for å sikre tilgang til areal for å gjennomføre losbording.
    • Farledsareal, inkludert hoved- og biled, skal sikre effektiv sjøtransport langs kysten.
    • Seilingsruter for skip skal sikre trygg og effektiv seilas. En buffer på 500 meter er gitt som en sikkerhetssone, da skip trenger areal for å kunne tilpasse seg annen trafikk og foreta eventuelle påkrevde manøvre.
    • I farvann mellom trafikkseparasjonssystemet (TSS) er det etablert rutetiltak. Rutetiltakene er essensielle for å sikre effektiv og trygg navigering av store skip og skip med farlig last*. 

*Kystverket er uenig i at rutetiltakene mellom TSS- områdene er en restriksjon, og har argumentert for at områdene skal ha den høyeste formen for restriksjon (eksklusjon). De etablerte rutetiltakene er godkjent av IMO (International Maritime Organization), og Norge har gjennom SOLAS forpliktet seg til å sikre at rutetiltakene fungerer etter hensikten.

 

Klasse 2

    • Ankringsområder er viktige for å ivareta sikker og effektiv sjøtrafikk. Det er nødvendig for større skip/installasjoner å ha tilgang på slike ankringsområder.
    • Nødhavner er utpekte områder der skip i nød kan søke havn for å unngå ulykker og påfølgende akutt forurensning. Da kartlaget kun viser ett punkt, er det lagt inn et bufferområde på 250 meter, for å representere nødhavnen.

Vekting av restriksjoner, er basert på en skjønnsmessig vurdering av betydningen havvind vil få for tiltaket/tjenesten. Kystverket har valgt å vekte i to klasser med bakgrunn i en differensiering av viktigheten av tiltakene/tjenestene for sjøtransporten. Noen av de nevnte tiltakene/tjenestene er uforenlige med faste installasjoner i farvannet, slik som losbordingsfelt og trafikkseparasjonssystem.

Oljedirektoratet

Ønsker du å lese om Oljedirektoratets forvaltningsområder kan du lese mer her Petroleum og lagring av CO2.

Eksklusjoner

  • Innretninger og aktive undersøkelsesbrønner på norsk sokkel er ekskludert på bakgrunn eksklusjonskriteriet Eksisterende fysisk installasjon. Eksklusjonen omfatter faste- og flyttbare innretninger. En sikkerhetssone på 500 meter rundt installasjonene er ekskludert på bakgrunn av eksklusjonskriteriet Områder beskyttet av regelverk.
  • Rørledninger er ekskludert på bakgrunn eksklusjonskriteriet Eksisterende fysisk installasjon. Av sikkerhetsmessige årsaker er det gitt en buffer på 100 meter på hver side av kablene.

Restriksjoner

Petroleumsinstallasjoner og -aktivitet er kategorisert i tre klasser, der klassene 1, 2 og 3 er vektet henholdsvis særdeles viktig, meget viktig og viktig.

Klasse 1

  • Funn og petroleumsforekomster. Gjelder for en sone ut til 1000 meter fra senter av innretningen (500 meter utover eksklusjonssonen).
  • Felt (et funn eller en kombinasjon av funn) som lisensinnehaverne har besluttet å bygge ut, og hvor myndighetene har godkjent en plan for utbygging og drift (PUD).
  • Undersøkelsestillatelser/ utvinningstillatelser / utnyttelsestillatelser
  • Rørledninger og transportsystem. Transport- og utnyttelsesanlegg inkluderer rørledninger, terminaler og landanlegg. Gjelder for en sone på 1000 meter fra senter av rørledning/ transportsystem (900 meter utover eksklusjonssonen).

Klasse 2

  • Tildelte utvinningstillatelser
  • Undersøkelsesbrønner (ikke aktive)
  • Brønner knyttet til CO2-lagring

Klasse 3

Klasse 1 er areal som er i produksjon og har aktive petroleums-operasjoner. Klasse 2 er areal som har aktivitet og/eller tildelte lisenser og klasse 3 er areal som har potensiale til å få petroleums-aktivitet. I klasse 2 og 3 kan det ligge en mulighet for sameksistens med havvind, selv om det er, eller kan bli petroleumsinteresser i området.

Miljødirektoratet

Ønsker du å lese om forvaltningsområdene til Miljødirektoratet kan du lese mer på sidene Naturmangfold og Visuelle virkninger.

Eksklusjoner

  • Marine verneområder er ekskludert på bakgrunn eksklusjonskriteriet Områder beskyttet av regelverk. Dette inkluderer også foreslåtte og gjenstående områder for marint vern.
  • Statlig sikrede friluftsområder er ekskludert. Områdene er beskyttet gjennom at de er statlig sikret, der formålet er å sikre friluftsliv i området.

Restriksjoner

Naturmangfold

  • Naturtyper er vurdert ut ifra egenverdi (rødliste), økosystemfunksjon og sårbarhet for havvind. Basert på disse vurderingene er de ulike naturtypene gitt en sårbarhetsverdi og klassifisert i de tre vektingsklassene viktig, meget viktig og særdeles viktig.
  • Fugl er representert ved et rasterdatasett med 10 × 10 km oppløsning, som angir sårbarhet for havvindutbygging. Dette er en sårbarhetsindeks utarbeidet av NINA. Indeksen benytter blant annet data om sjøfuglbestander, -utbredelse og -funksjonsområder fra SEAPOP, SEATRACK, ESAS og BirdLife og artsspesifikke sårbarhetsindikatorer (bestandsstørrelse, rødlistestatus, m.m.) for å beregne sjøfuglers sårbarhet i de norske havområdene. Den utregnede sårbarhetsindeksen har verdier mellom 0 og 100. Jo høyere verdi, jo høyere sårbarhet. Datasettet er dermed et kontinuerlig datasett, og vekten er fordelt på 10 klasser. Datasettet er vektet Særdeles viktig, da flere sjøfugler er rødlistet og sårbare for havvind.

Friluftsliv

  • Friluftsruter omfatter "turstier for padling". Friluftsrutene er gitt vekt viktig, da det forventes liten konflikt med havvindutbygging.
  • Kartlagte friluftslivsområder (kyst) er inndelt i tre kategorier; registrert, viktig og meget viktig. Denne inndelingen er direkte overført til henholdsvis viktig, meget viktig og særdeles viktig.

Datasett vektet av NVE

NVE har ikke egne datasett tilsvarende øvrige direktorat i direktoratsgruppa. NVE har imidlertid innhentet og vektet datasett som faller utenfor forvaltningsområdene til de øvrige direktoratene. Vektingen er basert på kunnskapsinnhenting fra næring og/eller kunnskapsmiljøer.

Eksklusjoner

  • Sjøkabler registrert i NVEs nettanlegg-datasett er ekskludert på bakgrunn av eksklusjonskriteriet Eksisterende fysisk installasjon. Av sikkerhetsmessige årsaker er det gitt en buffer på 100 meter på hver side av kablene.
  • Telefonkabler og andre rør og kabler registrert i Kartverkets Maritim Infrastruktur-datasett er ekskludert på bakgrunn av eksklusjonskriteriet Eksisterende fysisk installasjon. Det er kun rør og kabler som ikke allerede inngår i NVEs nettanlegg-datasett og Oljedirektoratets datasett over rørledninger og transportsystemer som er hentet fra Kartverkets Maritim Infrastruktur-datasett. Av sikkerhetsmessige årsaker er det gitt en buffer på 100 meter på hver side av kablene.
  • Værradarer fra Meteorologisk institutt er ekskludert på bakgrunn av eksklusjonskriteriet Eksisterende fysisk installasjon. Værradarer er avhengig av en ubrutt siktlinje til horisonten, og er derfor gitt en buffersone på 5 kilometer fra radaren.
  • I innflygningsretningene for Avinors lufthavner og landingsplasser finnes det restriksjonsplaner for å sikre trygg adkomst. Restriksjonsplanenes virkeområde er ekskludert på bakgrunn eksklusjonskriteriet Områder beskyttet av regelverk.
  • Identifiserte vrak er ekskludert på bakgrunn eksklusjonskriteriet Områder beskyttet av regelverk.
  • Områder som står på UNESCOs verdensarvliste er ekskludert på bakgrunn eksklusjonskriteriet Områder beskyttet av regelverk. I sjø omfatter dette Vegaøyene.

Restriksjoner - Naturmangfold

  • Sjøpattedyr er representert med tre datasett som alle er vektet Særdeles viktig. Datasettene er beiteområde for flere hvalarter, samt kasteområder for havert og steinkobbe. Kasteområdene er avgrensende funksjonsområder for selartene. Beiteområde for hval er representert av arter som har hørsel og vokalisering i frekvensområde til turbiner. Avgrensninger i kartlaget er utvalgt som de viktigste beiteområdene for hvalartene. En utbygging kan fysisk endre området og mulig gjøre de uegnede som kaste- og beiteområde.
  • Gyte- og vandringsområder for fisk er representert med datasett som dekker funksjonsområdene for 17 arter. Artene som inngår i datasettet er valgt ut av Havforskningsinstituttet, og dekker både økologisk- og kommersielt viktige fiskearter som er identifisert som sårbare for havvindutbygging. Disse datasettene ble slått sammen for å representere funksjonsområdene gyte- og vandringsområder for fisk.

Der kun ett gytefelt var til stede ble det gitt vekten meget viktig. Der to eller flere gytefelt overlappet ble det gitt vekten særdeles viktig. Der det var vandringsområder som ikke var overlappende med gytefelt ble det gitt vekten viktig. På denne måten ble den totale viktigheten av funksjonsområdene differensiert mellom. I tillegg så NVE et behov for å fremheve viktigheten av funksjonsområdene for nøkkel- og rødlistede arter. Gyteområder for disse artene ble derfor gitt vekten særdeles viktig, uavhengig av hvor mange arter som gyter i det gitte området. Se tabell med oversikt over alle eksklusjoner og restriksjoner for oversikt over hvilke arter som inngår hvor.

Ønsker du å lese mer om naturmangfold nevnt her kan du lese om dette på sidene Sjøpattedyr og Fisk.  

Restriksjoner - Teknisk infrastruktur

Værradarer fra Meteorologisk institutt er vektet særdeles viktig i en 15 kilometers buffersone rundt værradarenes eksklusjonssone.

  • Værradarene på Bømlo og Røst har en egen gradert vekting, da disse er plassert lavere i terrenget enn øvrige radarer. Datasettet er kontinuerlig, der alle avstander fra 5 kilometer og ut til henholdsvis 60 og 70 kilometer er gitt vekten særdeles viktig, og videre fordelt på intervaller i ti klasser. Vekten er fordelt lineært, som vil si at vekten endres med avstand fra radaren, med minkende viktighet lenger ut.
  • Undervannskabelområder registrert i Kartverkets Maritim Infrastruktur-datasett er vektet meget viktig. Dette er områder der det er relativ høy tetthet av rør, kabler og ledninger, men der posisjonen til disse ikke nødvendigvis er nøyaktig kartlagt. Grunnet datasettets nøyaktighet er det ikke gitt vekt særdeles viktig.

Her kan du lese mer om Teknisk infrastruktur.

Restriksjoner - Synlighet

Turbiners synlighet fra landområder er gitt av avstand fra kystlinja, som inkluderer øyer, holmer og skjær (bebodde eller ubebodde). Datasettet er kontinuerlig, der alle avstander mellom 0 og 50 kilometer er gitt vekten særdeles viktig og videre fordelt på intervaller i ti klasser. Vekten er fordelt lineært, som vil si at vekten endres med avstand fra kysten – med minkende viktighet lenger til havs.

Her kan du lese mer om synlighet

Datasett for teknisk egnethet 

NVE har innhentet og vektet datasett for teknisk egnethet. Fysiske parametere som dybde, bølgehøyde, vindhastighet og avstand til land påvirker den tekniske egnetheten for utbygging av havvind.

Eksklusjoner

Alle havdybder grunnere enn 5 meter og dypere enn 1000 meter er ansett som teknisk uegnet, og ekskludert fra datasettet på bakgrunn av eksklusjonskriteriet Teknisk egenhet.

Retriksjoner

  • Dybde anses som en av de viktigste parameterne, da det er en vesentlig kostnadsdriver. Kartlaget for dybde har derfor vekten særdeles viktig. Dybdene mellom 5 og 1000 meter er videre delt inn i dybdeintervaller hvor de ulike intervallene har en internvektfordeling basert på den teknisk-økonomiske egnetheten:
    • 5-70 meter: særdeles godt egnet, bunnfast teknologi
    • 70-100 meter: meget godt egnet, grensesjikt mellom bunnfast og flytende teknologi
    • 100-300 meter: særdeles godt egnet, flytende teknologi
    • 300-500 meter: godt egnet, flytende teknologi
    • 500-1000 meter: mindre godt egnet, flytende teknologi
  • Datasettene for bølgehøyde ble utarbeidet av Kjeller Vindteknikk for NVE i 2009 og inkluderer to datasett: Gjennomsnittlig signifikant bølgehøyde og 50-års ekstremverdi av signifikant bølgehøyde. Datasettene er kontinuerlige, hvor bølgehøyder er fordelt på ti klasser. Vekten er fordelt lineært over intervallene og er gitt med fallende egnethet med økende bølgehøyde. Bølgehøyde påvirker vindkraftverk til havs hovedsakelig i form av nedetid ved vedlikehold. Bølgehøyde begrenser etablering i mindre grad enn dybder og er dermed vektet Meget viktig. 50-års ekstremverdi er vektet Viktig, på bakgrunn av lavere forekomst.
  • Datasettene for vindhastighet ble utarbeidet av Kjeller Vindteknikk for NVE i 2009 og inneholder vindparametere i tre høyder: 50 meter, 80 meter og 120 meter. Vindhastighet på 120 meters høyde er valgt, da det er denne høyden i datasettet som best representerer dagens teknologi. Dette er et kontinuerlig datasett hvor vindhastighetene er fordelt i intervaller på ti klasser. Vekten er angitt lineært, med økende egnethet for økende vindstyrker. Vindhastighet er vektet til meget viktig. Det er generelt gode vindressurser i de norske havområdene. Vindhastighet er derfor ikke ansett som begrensende faktor for å identifisere aktuelle områder for havvind.
  • Avstand til land er en kostnadsdriver for havvind og er vektet som meget viktig i analysen. Det er inkludert i analysen med et kontinuerlig datasett, der alle avstander mellom land og ut til grensen for den norske økonomiske sonen er gitt vekten meget viktig og videre fordelt på ti klasser. Vekten er fordelt lineært og endres med avstand fra kysten, med økende verdier lenger til havs (fallende egnethet med økende avstand fra land).

Du kan lese mer om hvordan de fysiske parameterne er inkludert i dette arbeidet på siden Fysiske forhold.

Fire utfall for områdets egnethet

For å utnytte analyseverktøyets fleksibilitet og hente mer informasjon fra de innsamlede kartkildene, er det fremstilt tre ulike interesseutfall av analysen. Sammen med analyseresultatene for teknisk egnethet, resulterer dette i totalt fire utfall for områders egnethet:

  • Teknisk egnethet
  • Interesseutfall 1 – alle interesser er like viktige
  • Interesseutfall 2 – miljø og landskap er viktigst
  • Interesseutfall 3 – næring og infrastruktur er viktigst

Utfallene «teknisk egnethet» og «utfall 1» er å anse som hovedresultatene fra egnethetsanalysen. Utfall 2 og 3 er framstilt ved å endre vekt av kartlagenes overordnede interesseområde. På denne måten har direktoratsgruppa visualisert på kart hvordan de identifiserte områdenes egenhet endres dersom spesifikke interesseområder vektlegges fremfor andre. Dersom et område i alle utfallene viser relativt lav interessekonflikt, er området å anse som lite konfliktfylt, og motsatt. Merk at utfallene ikke har til hensikt å illustrere et realistisk interesseutfall.

Interesseutfall 1, der alle interesser er satt som like viktige, er kalt «balansert». De øvrige utfallene er kalt «miljø og landskap» og «næring og infrastruktur». Forsvar er vektet Meget viktig i alle utfallene, fordi direktoratsgruppa vurderte at det var nødvendig å opprettholde Forsvarets funksjon uavhengig av utfall. I tabellen under kan du se nærmere hvordan interesseområdene er vektet i de ulike utfallene.

Tre interesseutfall som et resultat av kartlagenes inndeling av overordnede interesseområde, og vekting av disse. I det balanserte utfallet er alle interesseområdene like viktig, miljø og landskap og næring og infrastruktur har til hensikt å belyse ytterpunktene av det balanserte utfallet og er vektet deretter.

Interesseområde

Balansert

Miljø og landskap

Næring og infrastruktur

Forsvar

Meget viktig

Meget viktig

Meget viktig

Næring

Meget viktig

Viktig

Særdeles viktig

Infrastruktur

Meget viktig

Viktig

Særdeles viktig

Naturmangfold

Meget viktig

Særdeles viktig

Viktig

Landskap og kulturmiljø

Meget viktig

Særdeles viktig

Viktig

Tidligere bruk av analyseverktøyets fleksibilitet

I 2012 ble det gjennomført en strategisk konsekvensutredning av identifiserte områder for havvind fra 2010. NVE benyttet seg da av analyseverktøyets fleksibilitet til å visualisere arealbruk og konsekvenser i de identifiserte områdene. Denne anvendelsen av analyseverktøyet skiller seg fra det direktoratsgruppa nå har gjort ved at det i 2012 ble benyttet en konsekvensskala for hvert identifisert område som var basert på kvalitative vurderinger fra interne- og eksterne fagutredninger. I det arbeidet direktoratsgruppa har gjort nå i 2022/2023, har NVE og direktoratsgruppa kun benyttet kartfestet informasjon i egnethetsanalysen og utfallene.

I hovedsak følger interesseområdene forvaltningsområdene til de enkelte direktorat. Gyte- og vandringsområder for fisk befinner seg derimot i skjæringspunktet mellom «Miljø og landskap» og «Næring og infrastruktur», da artene innenfor disse kartlagene beskattes av fiskerinæringen. NVE har derfor valgt å dele opp gyte- og vandringsområder for fisk i utfall 2 og 3, slik at nøkkel- og rødlistede arter inngår i utfall for «Miljø og landskap», mens øvrige arter inngår i «Næring og infrastruktur».