Akvakultur

Akvakulturnæringen er avhengig av tilstrekkelig areal av god kvalitet for å sikre næringens lønnsomhet og konkurransekraft. Akvakulturproduksjon av laks, ørret og regnbueørret innenfor kommersielle matfisktillatelser reguleres av trafikklyssystemet. Kysten er delt inn i 13 produksjonsområder, som på det lengste strekker seg i underkant av 10 nautiske mil utenfor grunnlinjen.  

I dag skjer akvakulturproduksjon i Norge innenfor grunnlinjen. Fiskeridirektoratet har imidlertid til behandling en søknad fra SalMar Ocean AS om tillatelse til akvakultur i Norskehavet. Lokaliteten ligger cirka 45 nautiske mil utenfor grunnlinjen, og er omsøkt for 19 000 tonn maksimalt tillatt biomasse med laks.

Havbruk til havs er en ny næring under etablering. I 2022 ble det fastsatt et rammeverk for tildeling av akvakulturtillatelser for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteter til havs. Med lokaliteter til havs menes lokaliteter utenfor produksjonsområdene. I tråd med dette systemet besluttet regjeringen 11. november 2022 at områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» skal konsekvensvurderes for havbruk til havs, basert på en anbefaling fra Fiskeridirektoratet. Det er nærliggende at det også vil besluttes konskvensvurdering for nye områder i tiden fremover.  

Det mangler kunnskap om hvordan havvind kan påvirke akvakultur til havs. Bortsett fra det fysiske arealbeslaget vil påvirkning kunne være støy/vibrasjoner og eventuelt oppvirvling av sedimenter fra vindkraftverket, samt begrensninger som følge av plassering og tilhørende støttefunksjoner/logistikk. 

Fiskeridirektoratet mener at det ved tilrettelegging for havbruk til havs bør vurderes om sameksistens med havvind kan gi arealbesparelser eller andre positive effekter. For at sameksistens skal være mulig må det være både miljø- og velferdsmessig forsvarlig. Herunder må det vurderes om en samlokalisering kan øke risikoen for rømming fra akvakulturanleggene.  

Det er uklart i hvilken grad akvakultur kan sameksistere med andre næringsaktiviteter til havs, herunder havvind. Det mangler kunnskap om hvordan havvind kan påvirke akvakultur til havs, og det er usikkert hvor stor avstand som vil være nødvendig for at næringene skal kunne sameksistere innenfor et område. For eksempel foreligger det ikke kunnskap om kort avstand mellom et vindkraftverk til havs og et akvakulturområde kan påvirke velferden til fisken i merdene. Som følge av støy og aktivitet er det imidlertid nærliggende at avstanden bør være større en det fysiske arealbeslaget.  

Det følger også av akvakulturdriftsforskriften § 18, som omhandler drift av akvakulturanlegg, at det én nautisk mil utenfor grunnlinjen er forbudt å drive fiske eller å ferdes nærmere stasjonære anlegg enn 500 meter. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten. Fiskeridirektoratet kan også etter søknad fastsette midlertidig sikkerhetssone dersom dette er nødvendig av hensyn til akvakulturproduksjonen. Fiskeridirektoratet kan dispensere fra bestemmelsen, jf. akvakulturdriftsforskriften § 67 første ledd. 

Det er usikkert om det vil være mulig med sameksistens mellom akvakultur av havvind.

Ingen kan drive akvakultur uten tillatelse, jf. akvakulturloven § 4. Akvakulturloven gjelder på landterritoriet og i territorialfarvannet, i Norges økonomiske sone og på kontinentalsokkelen, jf. akvakulturloven § 3. Tildeling av akvakulturtillatelser skjer i to trinn; det gis først tillatelse til å drive akvakultur, deretter må denne lokaliseres. Etter dette utstedes endelig tillatelsesdokument. Tillatelsen registreres i Akvakulturregisteret og den som har fått tillatelse kan starte drift.