Vindforhold

Høy og stabil vindhastighet er en forutsetning for høy kraftproduksjon. I arbeidet med identifisering av nye områder for havvind er det tatt utgangspunkt i et datasett for vindforhold, med vindhastighet modellert for 120 meters høyde. Kartlaget er utarbeidet av Kjeller vindteknikk som underlag for rapporten Utredningsområder for havvind i 2010. Siden det ikke finnes vindmålinger i hele det norske havområdet, har datasettet blitt laget av numeriske modellsimuleringer av vindklimaet.

Vindhastighet er inkludert i kartet for teknisk egnethet, som gir et grunnlag for hvor det er mest egnet å bygge havvind i de norske havområdene basert på fysiske forhold.

Kartet under viser årsmiddelvind i 120 meters høyde for norske havområder. Vindkartet viser generelt gode vindressurser for hele regionen, med de høyeste vindhastighetene nord for Skottland og vest for Stad. For disse områdene er årsmiddelvinden på inntil 10,5 – 11,0 m/s selv i kystnære områder.

Det er flere faktorer enn høy og stabil middelvind som påvirker produksjonen fra vindkraft. Dette inkluderer blant annet nullhendelser, som vil si at  vinden er for svak eller for sterk til å generere kraft, stormhyppighet, ising og bølgehøyde.

Lengre perioder med for høy eller for lav vindhastighet er ikke gunstig for kraftproduksjonen. De fleste turbintyper genererer ikke kraft ved vindhastigheter lavere enn omtrent 4 m/s eller høyere enn omtrent 25 m/s. De områdene hvor det oftest er lavere vindstyrke enn 4 m/s finnes langs kysten av Møre og Romsdal, Trøndelag og sør for Lofoten. Stormhyppigheten er størst i områdene utenfor Stad. Antall timer per år med vindstyrker over 25 m/s avtar ettersom man beveger seg nord- og sørover fra dette området.

Ising på vindturbiner kan komme fra sjøsprøyt eller underkjølt regn. Ved ising kan produksjonen bli påvirket fordi tilgjengeligheten for vedlikehold reduseres. Ising på rotorbladene kan også medføre redusert produksjon fordi de aerodynamiske egenskapene påvirkes. Videre kan bølger påvirke produksjonen, både ved at de påfører økt slitasje på vindturbiner og påvirker tilgjengelighet.

Faktorer som kan påvirke kraftproduksjonen inngår ikke i datagrunnlaget for analysen med å identifisere områder. Vinddata i analysen er et kartlag med middelvind, men det er ikke beregnet produksjonsdata. I 2010 ble det benyttet et eget kartlag for produksjon, utviklet av Kjeller Vindteknikk. Kartlaget var imidlertid basert på effektkurver fra en 5 MW turbin, som i 2010 var ansett å være «fremtidens teknologi». På grunn av den store teknologiutviklingen fra 2010 til 2023, er kartlaget utdatert og derfor ikke benyttet i dette arbeidet.

Produksjon fra vindkraftverk til havs er videre omtalt på siden om Beregning av potensiell kraftproduksjon for de identifiserte områdene. På denne siden vises det hvordan kraftproduksjon for et vindkraftverk av en gitt referansestørrelse er beregnet for alle de identifiserte områdene.  

Middelvind er inkludert i kartet for teknisk egnethet, som gir et grunnlag for hvor det er mest egnet å bygge havvind i de norske havområdene basert på fysiske forhold.

Datasettene er hentet fra arbeidet med identifisering av områder for havvind i 2010. Vinddataene i dette arbeidet kommer ifra utredningsrapporten fra Kjeller Vindteknikk. Vinddataene er gitt med en oppløsning med ruter på 1 x 1 kilometer.

Direktoratsgruppen har fått følgende innspill som gjelder vinddata:

• Bergen Offshore Wind Centre (BOW), sammen med Universitet i Bergen, kommenterer at det finnes vesentlig bedre vinddata enn dataene fra 2012. De viser til NORA3-vinddatabasen, Haakenstad et al. (2021). Du finner innspillet med kilder her.