Sammendrag - Del 1

Kort om oppdraget

For å kunne tildele arealer tilsvarende 30 GW, ble direktoratsgruppa bedt om å identifisere områder som tilsvarer mer enn 30 GW. Dette for å ta høyde for at noen områder kan vurderes som uegnet i senere prosesser mot åpning og tildeling. 30 GW tilsvarer omtrent like mye som kraftforbruket i Norge i dag.

Direktoratsgruppa skulle foreslå områder som sikrer god sameksistens med andre næringer og som tar hensyn til viktige miljøverdier. Områdene som ble strategisk konsekvensutredet for havvind i 2012 skulle vurderes på nytt. Direktoratsgruppa ble også bedt om å lage et forslag til utredningsprogram for strategisk konsekvensutredning av de identifiserte områdene.

Direktoratsgruppa ble videre bedt om å legge opp en tidsplan som legger til rette for at neste tildeling av areal til havvind kan skje i 2025. Samtidig skulle direktoratsgruppa vurdere om det er mulig med en kapasitetsutvidelse av de åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Direktoratsgruppas svar på denne delen av oppdraget er oppsummert i et eget sammendrag.

Oppdraget er avgrenset til identifisering av nye områder, vurdering av økt arealutnyttelse for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord og en tidsplan for en tildeling i 2025. Framover vil det være behov for utredninger av arealverdier og næringsinteresser i de identifiserte områdene, i tillegg til økonomi, virkninger for kraftsystemet og behovet for nett. I den prosessen vil noen områder kunne bli justert og innsnevret, eller utgå i sin helhet.

Direktoratsgruppa har identifisert 20 områder som er spredt langs hele norskekysten

Det er identifisert 20 mulige områder for havvind som foreslås utredet videre. Direktoratsgruppa er enige i videre utredning for 19 av de 20 områdene. NVE har inkludert området Sønnavind A i Skagerrak for videre utredning, til tross for dissens i direktoratsgruppa. Uenigheten er omtalt lenger ned på denne siden, under Vi trenger mer kunnskap om interessekonflikter.

Områdene er geografisk spredt langs hele kysten. Totalt er det identifisert arealer tilsvarende 54 000 km². Dette er 6 til 13 ganger mer enn det nødvendige utbyggingsarealet for 30 GW, avhengig av kapasitetstetthet og utnyttelsesgrad. Se kart under for illustrasjon av arealbehov.

De 20 områdene skal bearbeides og vil avgrenses basert på mer kunnskap

De identifiserte områdene er ikke uten interessekonflikter. Hele direktoratsgruppa mener likevel at det innenfor 19 av de 20 identifiserte områdene vil være mulig å bygge ut prosjekter, som både tar hensyn til arealverdier og som kan sameksistere med andre interesser. For ett av områdene har Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet tatt dissens.

Før en eventuell åpning av områder vil det hentes inn ytterligere kunnskap gjennom en strategisk konsekvensutredning. Resultatet fra den strategiske konsekvensutredningen og høringsprosessen knyttet til denne, vil føre til justeringer, reduksjon i areal og annen bearbeiding. Dermed er det til slutt de mest egnede områdene som gjenstår.

Hvor stort areal er nødvendig?

Størrelsen på arealet som er nødvendig for å kunne bygge ut 30 GW havvind avhenger av flere faktorer, blant annet kapasitetstetthet, utnyttelsesgrad og kunnskapsnivå.

Kapasitetstetthet og utnyttelsesgrad sier noe om hvor stort det utbygde arealet vil bli, altså hvor stort areal som blir beslaglagt av en utbygging. Kapasitetstetthet angir installert effekt per km². Utnyttelsesgrad angir hvor stor prosentandel av et område som er bygget ut med havvind. NVE har i dette arbeidet lagt til grunn et intervall for kapasitetstetthet, med et nedre anslag på 3,5 MW/km² og et øvre anslag på 7,5 MW/km². For utnyttelsesgrad har vi benyttet et intervall som strekker seg fra 33 prosent til 100 prosent utnyttelse.

Med kunnskapsnivå menes i denne sammenheng både kunnskap om arealverdier og interessekonflikter i områdene, og kunnskap om bunnforhold og andre fysiske parametere. For mange av de identifiserte områdene foreligger det relativt lite detaljert kunnskap om bunnforhold og arealverdier. Lite forkunnskap krever at det planlegges for en lav utnyttelsesgrad, ettersom det da må være større rom for tilpasninger og avbøtende tiltak sammenlignet med et godt kartlagt område. Dersom den laveste kapasitetstettheten og utnyttelsesgraden legges til grunn, er det behov for et areal tilsvarende 26 000 km² for å kunne bygge ut 30 GW havvind.

Større arealer gir mer handlingsrom

Det har vært viktig for direktoratsgruppa å identifisere tilstrekkelig areal, slik at det vil være mulig å bygge ut 30 GW havvind etter at arealene er bearbeidet i den strategiske konsekvensutredningen. Dette er i tråd med oppdragsbrevet fra Olje- og energidepartementet.

Det må forventes at den strategiske konsekvensutredningen viser at det innenfor de identifiserte områdene er arealer som ikke er egnet for utbygging av havvind. For å sikre et handlingsrom til å justere eller redusere de identifiserte områdene, har det derfor vært nødvendig å identifisere vesentlig mer areal enn det som faktisk er nødvendig for å bygge ut 30 GW havvind. Dermed er det også lagt til rette for at det er de beste og mest egnede områdene til slutt blir bygget ut.

Områdene er identifisert på bakgrunn av eksisterende kunnskap og kartdata. Det er behov for mer kunnskap både om hvilke virkninger havvind kan ha for arealverdier og andre interesser til havs, og om sameksistens med disse er mulig. Den strategiske konsekvensutredningen vil gi mer kunnskap som kan brukes til å bearbeide og videre avgrense områder. Utredningen vil gjøre det mulig å rangere mellom de identifiserte områdene, og anbefale de som er mest egnet for en eventuell åpning for havvind.

Ved å identifisere større areal har direktoratsgruppa dermed tatt høyde for mulig lav utnyttelse og kapasitetsfaktor. I tillegg er det gitt rom for at områder kan reduseres eller fjernes, uten at det at det går på bekostning av ambisjonen om 30 GW havvind.  

I arbeidet er det benyttet en egnethetsanalyse med et indeksrammeverk kalt MaRS. Det er samlet inn kartdata fra direktoratene, fagetater og fagmiljøer. Disse er rangert og vektet, ved at hvert direktorat har rangert interesser og arealverdier innenfor sitt forvaltningsområde. Kartdata for teknisk egnethet, og kartdata innhentet fra øvrige kilder, er rangert og vektet av NVE basert på kunnskapsstøtte. 

Med utgangspunkt i resultatene fra egnethetsanalysen er de områdene som både har lavest interessekonflikt og som er teknisk egnet, identifisert. Områdene er deretter videre bearbeidet av direktoratsgruppa. Direktoratenes fagkunnskap og øvrig kartinformasjon har vært avgjørende i dette arbeidet.

I tillegg til å vurdere teknisk egnethet og interessekonflikter, har direktoratsgruppa også gjort overordnede vurderinger av hvor det er behov for kraft på land, tilgjengelig kapasitet i kraftnettet og virkninger for kraftsystemet ved tilknytning av de foreslåtte områdene. Disse vurderingene er basert på Statnetts rapport om tilknytning av havvind til kraftsystemet. Denne rapporten har ikke tatt utgangspunkt i de identifiserte områdene spesielt, men har sett på hvor det generelt er hensiktsmessig med tilknytning av havvind basert på kapasitet i nettet og kraftbehov.

Direktoratsgruppa har svart ut oppdraget fra Olje- og energidepartementet om å identifisere områder som er egnet for havvind og der interessekonfliktene er minst. NVE har ikke gjort økonomiske vurderinger av en omfattende utbygging av havvind i Norge. Havvind i Norge er i dag ikke lønnsomt, og en stor utbygging vil ha omfattende virkninger på det norske kraftsystemet.

Dersom det bygges ut mye havvind i Norge, vil det være behov for store nettinvesteringer, både for å få kraften til land, og nettinvesteringer på land. Vi har ikke vurdert det samlede behovet for nye nettinvesteringer knyttet til en utbygging av disse områdene.

De identifiserte områdene er områder som er teknisk egnet for havvind, samtidig som de, basert på kjent kunnskap, har få interessekonflikter sammenlignet med andre områder. At de har få interessekonflikter betyr imidlertid ikke at de er uten interessekonflikter.

I flere av områdene er det interessekonflikter med andre næringsinteresser. Det er også interessekonflikter med miljøverdier i varierende grad i alle de identifiserte områdene. Omfanget av konflikt varierer fra kjente problemstillinger i klart avgrensede deler av de identifiserte områdene, til mer generelle interessekonflikter. Videre utredninger av områdene vil gi ytterligere informasjon om dette, og vil legge grunnlaget for en konkret avveiing mellom de aktuelle interessene, samt muligheten og behovet for avbøtende tiltak.

Uenighet om identifisert område Sønnavind A

Med unntak av området Sønnavind A, som ligger i Skagerrak, står direktoratsgruppa samlet bak de identifiserte områdene. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet er uenige i at Sønnavind A skal inkluderes for videre utredning. Miljødirektoratet begrunner dette med konflikt med fugl, mens Fiskeridirektoratet vektlegger at området er det eneste av de identifiserte områdene som i sin helhet ligger i et viktig område for fiskeri.

NVE mener at Sønnavind A er et særlig gunstig område i et kraftsystemperspektiv, og at det er et særskilt behov for mer kunnskap om virkningene før det bestemmes om området skal åpnes for havvind eller ikke. Av denne grunn har NVE valgt å inkludere området for videre utredninger.

Områdene som er identifisert i denne leveransen skal utredes videre før en eventuell åpning. Dette vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag, som legger til rette for å velge de beste arealene innenfor de identifiserte områdene for utbygging av vindkraftverk til havs.

Direktoratsgruppa leverer et forslag til utredningsprogram for strategisk konsekvensutredning av de identifiserte områdene. «Strategisk» betyr i denne sammenheng at utredningen tar stilling til hele havarealet, og er mindre detaljert enn de prosjektspesifikke konsekvensutredningene som følger senere. Resultatet av den strategiske konsekvensutredningen vil ligge til grunn for eventuell avgrensning og tilpasning av de identifiserte områdene, før en eventuell åpning og utlysning.

Forslaget til utredningsprogram for de identifiserte områdene vil bli sendt på høring av Olje- og energidepartementet. I tillegg er det laget et eget forslag til utredningsprogram for arealutvidelser av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, som også vil sendes på høring. Departementet vil deretter fastsette et endelig utredningsprogram for de strategiske konsekvensutredningene.

Selv om mye av metodikken og den generelle kunnskapen fra den Strategiske konsekvensutredningen fra 2012 er gjenbrukt i dette arbeidet, er de fleste av områdene fra 2012 ikke en del av de identifiserte områdene nå. I hovedsak skyldes dette større interessekonflikter i disse områdene sammenlignet med de identifiserte områdene. I tillegg har teknologiutvikling, særlig for flytende fundamenter, ført til at nye områder lengre til havs er aktuelle. Direktoratsgruppa har også hatt et betydelig bedre datagrunnlag sammenlignet med den strategiske utredningen fra 2012.