Vestavind E

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km²

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5550 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,6 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 285 000 husstander.

Området ligger utenfor områder på Haugalandet og Jæren med høyt kraftforbruk, mange planer om større nytt kraftforbruk, og transmisjonsnett med ledig kapasitet til ny kraftproduksjon, som vil få ytterligere kapasitet ved realisering av planlagte nettforsterkninger. 

Av kjente interessekonflikter er det mye skipstrafikk i området, med forskjellige fartøystyper. Basert på kjent kunnskap har området få interessekonflikter ut over dette, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdets egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Vestavind E.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 255 til 290 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 275 meter. 

Hele området har dybder innenfor intervallet på 100-300 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter. 

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Vestavind E har en årsmiddelvind på cirka 10,6 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5550 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 63 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,6 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket for omtrent 285 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystemvirkninger

Vestavind E ligger utenfor Rogaland. Nærmere bestemt er nordre del av det identifiserte området utenfor Haugalandet, og søndre del utenfor Stavangerområdet. Haugalandet og Stavangerområdet er blant områdene Statnett har pekt på som gunstige for tilknytning av havvind. Begge disse områdene har i dag underskudd på kraft og det er store planer om økt kraftforbruk.

Kapasitet i nettet på Haugalandet

Statnett har i brev til Olje- og energidepartementet av 11. november 2022 anbefalt at utlyste arealer i det åpnede havvindområdet Utsira Nord tilknyttes Haugalandet. Statnett anslår at det kan være plass til totalt cirka 2200 MW havvind i dagens transmisjonsnett med få eller ingen ytterligere nettiltak utover konsesjonssøkte 420 kV ledning mellom Blåfalli og nye Gismarvik stasjon. Det betyr at det kan være kapasitet til 700 MW utover de 1500 MW i Utsira Nord som er utlyst i 2023. Gitt forsterkninger mellom Sauda og Samnanger, omtalt i Statnetts områdeplan, anslår Statnett at inntil totalt 2700 MW havvind kan tilknyttes på Haugalandet. For å fastslå det anslåtte volumet peker Statnett på at det kreves videre analyser av eventuelle begrensninger i nettet utenfor Haugalandet, herunder vurdering av om mer havvind tilknyttet andre steder (utenfor Haugalandet) begrenser hvor mye som kan tilknyttes Haugalandet, og motsatt.

Kapasitet i nettet i Stavangerområdet

Når den nye 420 kV-ledningen mellom transmisjonsnettstasjonene Lyse og nye Fagrafjell (i Sandnes) er ferdig bygget, anslår Statnett at et større vindkraftverk (1400 MW) kan tilknyttes uten ytterligere større investeringer i transmisjonsnettet, men at det kan oppstå flaskehalser i transmisjonsnettet i situasjoner med mye vind og høy vindkraftproduksjon.   

For å legge til rette for økt forbruk i Stavangerområdet planlegger Statnett å bygge ny 420 kV ledning fra Ertsmyra stasjon (i Sirdal) til nye Fagrafjell stasjon, til erstatning for dagens 300 kV ledning fra Tonstad stasjon (nær Ertsmyra) til Stokkeland stasjon (nær Fagrafjell). Dette vil gjøre det mulig å tilknytte mer vindkraft. Videre planlegger Statnett å erstatte 300 kV-ledningen fra Kvinesdal via Åna-Sira, Kjelland og Bjerkreim til Stokkeland med ny ledning og stasjoner på 420 kV. Dette vil gjøre det mulig å tilknytte mer produksjon til transmisjonsnettstasjonene langs kysten mellom Kvinesdal stasjon og Fagrafjell stasjon. De nevnte tiltakene Statnett planlegger er alle i en tidlig fase i planleggingen, og konsesjonsprosessen er ikke startet.

Når disse forsterkningene er gjennomført, blir Stavangerområdet tettere knyttet mot Sørlandet og vurderingen av tilknytning av havvind til disse områdene må vurderes i sammenheng.

Nettilknytning

Det identifiserte området Vestavind E er på det nærmeste i overkant av 50 kilometer fra Utsira øy, og i underkant av 70 kilometer fra fastland eller større øyer. Dette innebærer at det kan være mulig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi, og uten stasjonsanlegg til havs.

Deler av Vestavind E ligger over 90 kilometer fra fastland eller større øyer. Eventuelle vindkraftverk i de delene av det identifiserte området som ligger lengst fra land må tilknyttes land ved at det etableres stasjonsanlegg til havs. Dette vil være kostnadsdrivende. Det samme gjelder ved ilandføring til Stavangerområdet, da avstanden hit på det nærmeste er rundt 80 kilometer. Dette kan gjøres ved:

• at det brukes vekselstrømteknologi og etableres stasjonsanlegg med kompenseringsanlegg eller transformering til høyere spenning til havs
• at det brukes likestrømteknologi og det må etableres et omformeranlegg både til havs og på land

Les mer om kraftsystem og nettanlegg. 

Basert på vurdering av historisk trafikkbilde, er det per i dag vurdert behov for korridorer gjennom området og kysten, for trafikk i øst/vest retning. Dette vil også avhenge av konkret utforming av vindkraftverk i området, særlig de korridorer som opprettes mellom deler av et vindkraftverk. Korridorer i Vestavind F (Utsira Nord) må sees i sammenheng med korridorer i Vestavind E.

Området må ses i sammenheng med etablert rutetiltak, som er etablert øst for Vestavind E. Det er viktig at sjøsikkerheten som følger av rutetiltak ivaretas. 

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Fisket innenfor området foregår med flyte- og bunntrål. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det et intensivt fiskeri helt vest i området. Ellers er det lite aktivitet. Historiske fiskeridata tilbake til 2011 viser at det har vært et omfattende rekefiske i området. Dette fisket har imidlertid vært nesten fraværende siden 2012, og faller utenfor tidsperioden analysekartene dekker. Aktiviteten er primært norsk, men også noe utenlandsk. 

Utbygging av havvind i området vil ha konsekvenser for fiskeri. Fiskeriaktiviteten har de siste årene primært foregått vest i området. Dette betyr at det kan være mulig med utbygging i deler av området, som ikke vil påvirke fiskeri i stor grad.

Det bør også vies oppmerksomhet til det intensive fiske rett vest for området, da havvindutbygginger i nærheten av slike områder kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for denne aktiviteten.

Les mer om fiskeri. 

Verneområder og SVO-er

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.

Området ligger utenfor eksisterende og foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder (SVO).

Sårbare artsgrupper

Fugl

Vestavind E har under middels sensitivitetsverdi. Plassering og avstand til kysten i Rogaland gjør at det er litt færre arter og individer enn Utsira og andre områder med middels sensitivitetsverdi. Området benyttes av både pelagiske og kystnære arter. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter, men ikke av artene som søker etter mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet om høsten. Gruppene med høyeste sensitivitet da er joer, stormfugler, suler, alkefugler, måker, lommer, vannfugler, terner, dykkender og skarver. Storjo, havsvale, havsule, svartbak og lomvi er de mest sensitive artene til kollisjoner med turbiner, mens storjo, havsule, lomvi, havsvale og alke er de mest sensitive til fortrenging.

Området har omtrent samme sensitivitetsverdi på sommeren som høsten, men lavere om våren og lavest om vinteren. Gruppene med høyeste sensitivitet om sommeren er måker, alkefugler, stormfugler, suler og terner. Terner, alkefugler, måker, dykkender, stormfugler og suler er gruppene med høyeste sensitivitet om våren, og alkefugler, suler, måker, lommer, stormfugler, dykkender, lommer og dykkere er gruppene med høyeste sensitivitet om vinteren.

Om sommeren og hekkesesongen blir området brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging om sommeren, både av hekkende og ikke-hekkende individer. Da kommer fuglene i hovedsak fra Rogaland og Norge, men hekkende individer fra artene med lengst rekkevidde kan også komme fra kolonier i landene rundt Nordsjøen, for eksempel havsule, havhest og havsvale. Utenfor hekkesesongen er det hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Rogaland, andre deler av Norge, Svalbard, naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island, Grønland, Russland, Finland eller Sverige.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige migrasjonsruter for flere hvalarter. Dette gjelder spesielt bardehvaler som vågehval, men også tannhvaler som nise, springere, spekkhogger og grindhval forekommer periodevis i disse områdene. Flere mindre kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe finnes langs kysten i nærheten av dette området. Selv om det kun er noen få kasteplasser for steinkobbe langs denne kyststrekningen, vil de kunne foreta beitemigrasjoner til området fra kjente lokaliteter lengre nord og sør langs norskekysten, samt fra blant annet Storbritannia. 

Fisk

Det identifiserte området inneholder ingen kjente gytefelt, oppvekstområde eller beitefelt for fisk. Vest for det identifiserte området er det registrert gytefelt for nordsjøtorsk, mens det ved sørlig ende av området er registrert et gytefelt for nordsjøhyse. Nærmeste avstand er henholdsvis syv og elleve kilometer. I området rundt Karmøy er det også et gytefelt for norsk vårgytende sild, med en avstand på over 60 kilometer.  

Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for gytefelt for torskefiskene torsk og hyse. Det er ukjent om torskefiskene kan bli påvirket av støy fra turbinene på den aktuelle avstanden. Gytefeltet for sild forventes ikke berørt av lyd, grunnet stor avstand. For hyse er det kjent at larvene kan påvirkes av elektromagnetisme hvis de drifter nærme kabler.

Sårbare naturtyper 

Vi er ikke kjent med at sårbare naturtyper i det identifiserte området er kartlagt. Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

Det er ingen aktive lisenser i området. Det er boret to letebrønner i Vestavind E, og det er gjort et mindre gassfunn som ikke antas å være kommersielt i dag.

Området ligger delvis innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er kartlagt prospekter og letemodeller i området, men det er per mars 2023 ingen aktive lisenser i området.

Det er to gassørledninger i området: Johan Sverdrup Gassrør og Statpipe. 

Forutsatt god koordinering og planlegging, vurderer Oljedirektoratet virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som lav. 

Les mer om petroleum og lagring av CO_2.

Den nordlige delen av området har status som skytefelt under avvikling (END253 Utsira). Det vil derfor være nødvendig med havbunnsundersøkelser med hensyn til funn av gamle udetonerte eksplosiver.

Forsvaret bruker fremdeles området, og det er nødvendig med tidlig dialog og god planlegging av prosjektområder for en sameksistens mellom Forsvarets interesser og en havvindutbygging.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder. 

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 67 kilometer til værradaren på Bømlo. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke havstrømsradaren på Fedje, den kommende havstrømsradaren ved Slåtterøy fyr og fremtidige havstrømsradarer.

Værradaren på Bømlo har en viktig funksjon som værvarsler for luftfarten på Vestlandet. Utbygging av havvindturbiner med totalhøyde under 368 meter vil kunne påvirke radarmålingene, mens en utbygging med turbinstørrelser over 368 meter vil kunne skape blokkeringer. Omfanget av virkningene en havvindutbygging i området kan gi for radarer er imidlertid usikkert. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det er lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon. 

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er to sjøkabler som krysser utredningsområdet i øst-vest-retning. I tillegg går det en undervannskabel i sør-nord-retning og en telefonledning helt i nord. Disse må det tas hensyn til ved en eventuell havvindutbygging i området.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Havvindetablering i området kan påvirke trafikksonene for helikopter på petroleumsfeltene utenfor Vestlandet. Helikoptre som betjener disse feltene vil måtte bevege seg gjennom området, og en utbygging her kan skape utfordringer for rutene. Trafikkmønster og ruter i området er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart. 

Les mer om luftfart.

Avstand fra området til land er omtrent 50 kilometer på det nærmeste. Før en eventuell utbygging av området må vindkraftverkets visuelle virkninger utredes i tråd med utredningsprogrammet.

Les mer om synlighet.

Det kan være potensial for funn av skipsvrak i området. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at Helgelandsområdet var aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan ses på kart.