Vestavind D

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km²

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 4850 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,0 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 250 000 husstander.

Området har relativt kort avstand til områder i Vestland med høyt kraftforbruk, mange planer om større nytt kraftforbruk, og transmisjonsnett med ledig kapasitet til ny kraftproduksjon, som vil få ytterligere kapasitet ved realisering av planlagte nettforsterkninger.  

Av kjente interessekonflikter vil turbiner i området være synlig fra land. Områdets sensitivitet for påvirkning på sjøfugl er middels. Store deler av området overlapper med et område som er tildelt for CO₂-lagring. Deler av området vil også kunne blokkere værradaren på Bømlo. Basert på kjent kunnskap har området få interessekonflikter ut over dette, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Vestavind D. 

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 275 til 325 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 300 meter. 

Store deler av området, særlig i vest, har dybder mellom 275 til 300 meter. Dette er innenfor intervallet på 100-300 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter. 

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Vestavind D har en årsmiddelvind på cirka 9,5 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 4850 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 55 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,0 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket for omtrent 250 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystemvirkninger

Vestavind D ligger utenfor Sotra og Øygarden. Statnett planlegger å søke konsesjon for ny Øygarden transmisjonsnettstasjon ved Kollsnes, og har pekt på dette som et gunstig tilknytningspunkt for havvind.  

Kollsnes er et område med høyt forbruk, og en stor andel av volumet av kjente planene for nytt kraftforbruk i Bergensområdet, inkludert elektrifisering av petroleum, er lokalisert her og ellers langs kysten i Bergensområdet. De mange planene om nytt større kraftforbruk gjør at Statnett planlegger å forsterke nettet inn mot Bergen og omland, og ut mot Kollsnes. Statnett anslår at det kan være mulig å tilknytte 1400 MW havvind til Øygarden stasjon, forutsatt at følgende nettforsterkninger er gjennomført:

• Transmisjonsnettledningen Sogndal-Modalen-Kollsnes oppgraderes til å kunne driftes på 420 kV. Tiltaket inkluderer ny Øygarden stasjon. Konsesjonsprosess er ikke startet
• Kabelforsterkning mellom Lindås og Haugsvær transmisjonsnettstasjoner. Konsesjon gitt i 2022.
• Kabelforsterkning mellom Kollsnes og Litle Sotra transmisjonsnettstasjoner. Konsesjon gitt i 2022.

I perioden med høy vind- og vannkraftproduksjon kan det, ved tilknytning av 1400 MW havvind til Kollsnes, oppstå flaskehalser i nettet mellom Samnanger og Sauda.  

Statnett planlegger også en tredje transmisjonsnettforbindelse til Kollsnes samt forsterkninger mellom Samnanger og Sauda. Ved realisering av disse tiltakene mener Statnett at større volum (>1400 MW) trolig kan knyttes til i området. For å avklare dette peker de på at økte volum havvind tilknyttet i Bergen må vurderes sammen med økt produksjon langs resten av Vestlandskysten, og kraftflyt over et større område.

Nettilknytning

Det identifiserte området Vestavind D er på det nærmeste rundt 20 kilometer fra Kollsnes, og i overkant av 50 kilometer for de delene av området som er lengst unna Kollsnes. Dette innebærer at det kan være gunstig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi, og uten stasjonsanlegg til havs.

Les mer om kraftsystem og nettanlegg. 

Verneområder og SVO-er

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området. Korsfjorden er et foreslått marint verneområde ved kysten av Sotra, og avstanden til dette er rundt 13 kilometer på det nærmeste.

Området ligger utenfor eksisterende og foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), men det er i underkant av fire kilometer på det nærmeste til gjeldende SVO-område Korsfjorden, som er en utvidelse av verneområdet med samme navn.

Sårbare artsgrupper

Fugl

Vestavind D har middels sensitivitetsverdi. Plassering og nærhet til kysten i Vestland gjør at område har høyt antall arter og individer. Området benyttes av både pelagiske og kystnære arter. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter, men ikke av artene som søker etter mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet for kollisjon om sommeren. Grupper med høyeste sensitivitet for kollisjon da er måker, terner, vannfugler, stormfugler, suler, alkefugler, joer, skarver og dykkender. Sildemåke, fiskemåke, makrellterne, svartbak og krykkje er de mest sensitive artene når det gjelder kollisjon. Området har sin høyeste sensitivitet for fortrengning om høsten. Grupper med høyeste sensitivitet for fortrengning da inkluderer vannfugler, suler, lommer, joer, alkefugler, stormfugler, måker, lommer, dykkender, skarver, terner og lommer. De fem artene med høyeste sensitivitet for fortrengning er ringgås, havsule, smålom, storjo og lomvi.

Om sommeren blir området brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging, av både hekkende og ikke-hekkende individer. Fuglene kommer i hovedsak fra bestander og kolonier i Vestland og andre deler av Norge. Hekkende individer fra artene med lengst rekkevidde kan også komme fra kolonier i landene rundt Nordsjøen, eksempelvis havsule, havhest og havsvale.

Området har lavere sensitivitet om våren og vinteren. Grupper med høyeste sensitivitet om våren er måker, stormfugler, alkefugler, dykkender og skarver. Måker, dykkender, alkefugler, dykkere, lommer, stormfugler og suler er blant gruppene med høyeste sensitivitet om vinteren. I disse sesongene er det hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Vestland, andre deler av Norge, Svalbard, naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island, Grønland, Russland, Finland eller Sverige.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige migrasjonsruter for flere hvalarter. Dette gjelder spesielt bardehvaler som vågehval, men også tannhvaler som nise, springere, spekkhogger og grindhval forekommer periodevis i disse områdene. Flere mindre kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe finnes langs kysten i nærheten av dette området. Selv om det kun er noen få kasteplasser for steinkobbe langs denne kyststrekningen, vil de kunne foreta beitemigrasjoner til området  fra kjente lokaliteter lengre nord og sør langs norskekysten samt fra blant annet Storbritannia. 

Fisk

Det identifiserte området inneholder ingen kjente gytefelt, oppvekstområde eller beitefelt for fisk. Kysttorsken gyter langs kysten. Nærmeste kjente gyteområde er Austefjorden, rundt 25 kilometer fra det identifiserte området.

Det er lite sannsynlig at gytende torsk blir forstyrret av lyd på stor avstand, men det er mulig at de blir tiltrukket til området.

Sårbare naturtyper 

Vi er ikke kjent med at sårbare naturtyper i det identifiserte området er kartlagt. I nærliggende SVO Korsfjorden er det imidlertid kjent at deler av området har stor forekomst av grunne naturtyper som har viktige økosystemfunksjoner, som stortare og skjellsand.

Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha på grunne naturtyper i nærliggende områder og eventuelle dype naturtyper i området. Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

Området overlapper delvis med areal tildelt for CO₂-lagring. 

Det er flere olje- og gassørledninger i området, som går inn til Sture- og Kollsnesterminalene øst for området: Zeepipe IIB, Grane Oljerør, Troll Gassrør, Kvitebjørn Gassrør og Oseberg Oljetransport. I tillegg passerer Johan Sverdrup Oljerør gjennom området. 

Vestavind D ligger delvis innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er ikke kartlagt prospekter eller letemodeller i området

Forutsatt god koordinering mellom ulike interesser for bruk av havområdet, vurderer Oljedirektoratet at virkningene for petroleumsaktiviteten ved etablering av vindkraftverk i området som lav.

Les mer om petroleum og lagring av CO_2.

Avstand fra området til land er 19 kilometer på det nærmeste. Før en eventuell utbygging av området må vindkraftverkets visuelle virkninger utredes i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om synlighet.

Basert på vurdering av historisk trafikkbilde, er det per i dag vurdert behov for trafikkorridorer mellom området og kysten, for trafikk i nord/syd retning. Dette vil også avhenge av konkret utforming av vindkraftverk i området, særlig de korridorer som opprettes mellom ulike deler av et vindkraftverk.

Dersom hele området bygges ut til havvind vil dette føre til en ytterligere samling/fortetting av trafikken øst for området. Dette kan øke risiko for uønskede hendelser, som nær-situasjoner/kollisjoner mv. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig areal til kystnær trafikk som er i transitt nordfra/sørfra mellom havvindområdet og kysten. Slikt areal må være uten hindringer eller fysiske installasjoner.

Dette må ses i sammenheng med etablert rutetiltak, som er etablert vest for Vestavind D. Det er viktig at sjøsikkerheten som følger av rutetiltak ivaretas. 

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind. 

Les mer om skipsfart.

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 47 kilometer til værradaren på Bømlo. Værradaren på Bømlo har en viktig funksjon som værvarsler for luftfarten på Vestlandet.

Utbygging med havvindturbiner med totalhøyde på over 250 meter vil gi blokkeringer av radarmålingene. Grensen for blokkering fra gitte turbinstørrelser vises i figuren under. Avbøtende tiltak for å unngå blokkering vil være etablering av en ekstra værradar for å dekke blindsonen området skaper.  Også havvindturbiner med totalhøyde lavere enn 250 meter kan påvirke radarmålingene. Omfanget av virkningene er imidlertid usikkert, og bør utredes før en eventuell havvindutbygging.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det er lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er flere sjøkabler i utredningsområdet knyttet til petroleumsaktivitet. Disse må det tas hensyn til ved en eventuell utbygging av havvind i området.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Havvindetablering i området kan påvirke trafikksonene for helikopter på petroleumsfeltene utenfor Vestlandet. Området overlapper trafikksonen til Oseberg- og Gjøa feltet. Helikoptre som betjener disse feltene vil måtte bevege seg gjennom området, og en utbygging her kan skape utfordringer for rutene. Trafikkmønster og ruter i området er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Fisket innenfor området foregår med bunntrål og line. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det svært lite fiskeriaktivitet i området. Historiske fiskeridata tilbake til 2011 støtter oppunder resultatet i analysekartene. Aktiviteten er en blanding mellom norske og utenlandske fartøy. 

Les mer om fiskeri. 

Området grenser i sør til Forsvarets skytefelt Marstein nordvest og nordøst. Med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser med en havvindutbygging.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder. 

Det kan være potensial for funn av skipsvrak i området. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at havområdene utenfor Vestland er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart.