Nordvest C

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km²

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 4950 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,1 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 255 000 husstander.

Midt-Norge hadde ved utgangen av 2022 et underskudd på kraft. Det er planer om nytt kraftforbruk i regionen. Ny havvindproduksjon inn til området kan bli gunstig sett i sammenheng med mange større og regulerbare vannkraftverk, underskudd på kraft og planer om nytt forbruk.

Av kjente interessekonflikter overlapper området med petroleumsfeltet Fenja som er under utbygging, og det er noe petroleumsaktivitet og installasjoner i området. I nord overlapper deler av området med et utredningsområde for havbruk til havs. Videre er det gyteområder for flere fiskearter i store deler av området, og da særlig for vanlig uer. Området er tilgrensende med et foreslått marint verneområde samt gjeldende og foreslått SVO-er (særlig verdifulle og sårbare områder), som også har noe overlapp. Det er ellers spredte korallforekomster i området. Selv om det er noen kjente interessekonflikter i området, mener direktoratsgruppa at området bør utredes videre.    

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Nordvest C.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 160 til 400 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 270 meter. Det er dermed en dybdevariasjon på cirka 150 meter innad i området.

I den midtre delen av området er det et grunnere felt med dybder mellom 200 og 250 meter. Sør for dette feltet ligger dybdene mellom 250 og 300 meter. Hoveddelen av området er derfor innenfor intervallet på 100-300, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter. Den dypeste delen av området finnes i den nordlige delen av området, med dybder mellom 300 og 360 meter. 

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Nordvest C har en årsmiddelvind på cirka 9,9 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 4950 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 57 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,1 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket til omtrent 255000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystemvirkninger

Området Nordvest C ligger utenfor Midt-Norge, og mer eksakt grenseområdet mellom Trøndelag og Møre og Romsdal. Midt-Norge hadde ved utgangen av 2022 et underskudd på kraft, både målt i energi og effekt. Statnett og lokale netteiere har også fått flere henvendelser om nytt kraftforbruk som ønsker å knytte seg til kraftnettet. Ifølge Statnett foreligger det konkrete planer om stort forbruk flere steder i regionen. Den store forbruksveksten øker kraftunderskuddet i området. Dette bidrar til at det er gunstig med etablering av mer kraftproduksjon, herunder tilknytning av havvind til Midt-Norge.

Som det framgår av Statnetts områdeplan midt (Trøndelag, Romsdal og Nordmøre) er  Statnett i gang med å planlegge en omfattende utbygging av transmisjonsnettet i regionen. Dette inkluderer flere ledningsprosjekter som til sammen etablerer en dublert 420 kV-forbindelse gjennom størstedelen av regionen. Statnett mener at transmisjonsnettet i Midt-Norge med de skisserte tiltakene vil være tilrettelagt for stor kraftflyt i og gjennom regionen, og store variasjoner i kraftproduksjon og -forbruk.

I Midt-Norge har Statnett pekt på Romsdalsregionen, og nærmere bestemt deres transmisjonsnettstasjon Fræna, som et gunstig sted å tilknytte en større mengde produksjon fra havvind. Stasjonen har kort avstand til stort industriforbruk, og til de relativt store vannkraftmagasinene i området. Nærheten til regulerbar vannkraft kan bidra til å dekke etterspørselen etter kraft i perioder med lite vind og lav kraftproduksjon fra havvind.

Statnett anslår at det er kapasitet i eksisterende nett til å tilknytte en del havvind til Fræna transformatorstasjon, anslagsvis 1000-2000 MW. For utbygging av større volum havvind enn dette, mener de at flere tilknytningspunkter bør vurderes, og påvirkningen på kraftflyten i større del av transmisjonsnettet (herunder gjennom Innlandet) må analyseres nærmere.

Nettilknytning 

Det identifiserte området Nordvest C ligger på det nærmeste omtrent 50 km fra Fræna stasjon. Dette innebærer at det derfra trolig vil være gunstig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi.  

Deler av havvindområdet ligger rundt 100 km fra land. Eventuelle vindkraftverk i disse delene må trolig tilknyttes land ved at det etableres stasjonsanlegg til havs. Dette vil være kostnadsdrivende. Dette kan gjøres ved:

• At det brukes vekselstrømteknologi og etableres stasjonsanlegg med kompenseringsanlegg eller transformering til høyere spenning til havs.
• At det brukes likestrømteknologi og det må etableres et omformeranlegg både til havs og på land.

Les mer om kraftsystem og nettanlegg. 

Det er flere former for petroleumsaktivitet innenfor området Nordvest C :

• Fenjafeltet, som også inkluderer funnet Bue, er lokalisert i den nordlige delen av området. Fenjafeltet er under utbygging, og består av to havbunnsrammer på 325 meters dyp. Det skal via rørledninger knyttes til og produseres via Njordfeltet, som ligger cirka 35 km nordøst for Fenja. Produksjonsstart for Fenjafeltet er planlagt til 2023.
• Omtrent midt i det identifiserte området er det påvist et gassfunn i brønn 6306/5-1. Brønnen ble boret i 1997, det er per i dag ikke lisensiert. Det er så langt ingen planer for utbygging av funnet.
• Det er kartlagt flere letemodeller og prospekter innenfor området. I tillegg er det boret et antall letebrønner – flere også med indikasjoner på olje og gass. Det kan derfor ikke utelukkes at det er petroleumsakkumulasjoner av kommersiell verdi i området.

• Området er innenfor arealet som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er per mars 2023 flere aktive petroleumslisenser (PL) innenfor området, hvor de siste ble tildelt i 2020 (og 2023) (hhv. PL 1073 og PL 1196). Arbeidsprogram for lisensene inkluderer anskaffelse av seismikk, med borebeslutning av letebrønner i 2025 og 2026. Ved eventuelle funn vil lønnsomhetsbetraktninger legges til grunn for mulig videreutvikling av lisensene.   

Siden området er inkludert i TFO og kan ha petroleumsforekomster av kommersiell verdi, vil tidlig dialog og koordinering mellom havvind- og petroleumsnæringen være avgjørende for å begrense eventuelle areal- og interessekonflikter. Det betyr at pågående-, planlagte- og mulige fremtidige petroleumsaktiviteter må kartlegges før eventuell etablering av havvind.

Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som middels. 

Les mer om petroleum og lagring av CO_2.

Fisket innenfor området Nordvest C foregår primært med line og bunntrål, med innslag av sporadisk flytetrål, garn og teinefiske. Aktiviteten i området er nesten utelukkende norsk.

Ifølge Fiskeridirektoratet sine analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som viser fangstoperasjoner og fangstmengde per 1 km², er det lite fiskeriaktivitet i området. Dette er vist i figur under. En undersøkelse av historisk fiskeriaktivitet tilbake til 2011 støtter oppunder resultatet fra analysekartene. Imidlertid ligger det identifiserte havvindområdet tett på de viktige fiskefeltene Storegga og Onagrunnen, som ligger rett sør og vest for området.

En utbygging i området vil ha konsekvenser for fiskeri, men de vurderes som små i et nasjonalt perspektiv. I tillegg er det store deler av havvindområdet Nordvest C der det ikke er identifisert noe fiskeriaktivitet. Dermed vil det være mulig med utbygginger som ikke vil påvirke fiskeri i særlig grad. Området er mest konfliktfylt i sør. 

Les mer om fiskeri. 

Havbruk til havs er en ny næring under etablering. I 2022 ble det i tråd med Hurdalsplattformen fastsatt et rammeverk for tildeling av akvakulturtillatelser for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteter til havs.  Det ble i statsråd 11. november 2022 vedtatt at områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» skal konsekvensvurderes for etablering av havbruk til havs. Forslag til utredningsprogram ble sendt på høring 12. april 2023

Området Nordvest C overlapper noe med den sørligste delen av havbruk til havs-området «Frøyabanken nord». Området er vist i kart som sammenfatter interessekonflikter øverst på denne siden. «Frøyabanken nord» sitt totalareal er på 2327 km², og overlappet med det indentifiserte området for havvind er på 963 km². Det innebærer et overlapp på nesten 41 prosent. Dersom Nordvest C ses i sammenheng med Nordvest B, som overlapper med samme område avsatt til havbruk vil det totale overlappet med «Frøyabanken nord» være 1142 km². Det innebærer et overlapp på om lag 49 prosent.

I havbruk til havs-området «Frøyabanken nord» har Fiskeridirektoratet til behandling en søknad om klarering av lokaliteten «Norskehavet» fra SalMar Ocean AS for 19 000 tonn maksimalt tillatt biomasse med laks. Bakgrunnen for saken er at SalMar-selskapet Mariculture i 2019 fikk tilsagn om åtte utviklingstillatelser for uttesting av teknologien i konseptet Smart FishFarm (SFF). Status er at saken er til behandling hos sektormyndighetene. Lokaliteten ligger cirka 45 nautiske mil utenfor grunnlinjen, sørvest i området «Frøyabanken nord» , og Nordvest C overlapper med den planlagte lokaliteten i sin helhet. 

Det mangler kunnskap om hvordan havvind kan påvirke akvakultur til havs, og om sameksistens kan gi arealbesparelser eller andre positive effekter. Bortsett fra det fysiske arealbeslaget vil påvirkning kunne være blant annet støy og vibrasjoner fra havvindanlegg, samt begrensinger som følge av plassering og tilhørende støttefunksjoner og logistikk. For at sameksistens skal være mulig må det være både miljø- og velferdsmessig forsvarlig. Videre utredninger må se på konsekvensgrad, og muligheter for samlokalisering.  

Etter forskrift om drift av akvakulturanlegg, akvakulturdriftsforskriften § 18, er det forbudt å fiske eller ferdes nærmere stasjonære anlegg enn 500 meter, når anlegget ligger mer enn én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkter i overflaten.

Les mer om akvakultur.

Verneområder og SVO-er 

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern i området, men det grenser mot et foreslått marint verneområde i nordøst. Dette er foreslått vernet på bakgrunn av Froan og Sularevet, som er et område med viktige forekomster av korallrev, men også andre sårbare naturtyper. Deler av verneområdet har relativt store sjøfjærforekomster. Området ligger delvis utenfor territorialgrensa, og er derfor per i dag ikke vernet etter naturmangfoldloven. Sularevet er imidlertid beskyttet mot fiske med bunnredskaper etter fiskerilovgivning.

Det foreslåtte verneområdet er i dag et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) (Froan med Sularevet, NH5). Det identifiserte områder grenser både til dette området, og til et annet SVO i vest (Eggakanten sør, NH7). Videre overlapper det sør-østre hjørnet av området med et eksisterende SVO i (Mørebankene, NH4). SVO-ene Mørebankene og Froan med Sularevet er foreslått utvidet, til henholdsvis kystsonen Norskehavet sør (NH7) og kystsonen Norskehavet nord (NH6). Utvidelsen overlapper i noe større grad med det identifiserte området enn dagens SVO-er.

Sårbare artsgrupper

Fugl

Nordvest C har under middels sensitivitet. Plassering og avstand til kysten ved Trøndelag og Møre og Romsdal gjør at det er litt færre arter og individer enn områdene med middels sensitivitet. Området benyttes av både pelagiske og kystnære arter. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter, men ikke artene som søker etter mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet om sommeren. Gruppene med høyeste sensitivitet da er måker, alkefugler, joer, terner, suler, stormfugler, vannfugler, dykkender og skarver. Sildemåke, tyvjo, fiskemåke, svartbak og krykkje er artene med høyeste sensitivitet for kollisjon med turbiner i området, mens alke, havsule, lunde, krykkje og tyvjo har høyeste sensitivitet for fortrengning.

Området blir brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging om sommeren, både av hekkende og ikke-hekkende individer. Fuglene kommer i hovedsak fra Trøndelag og Møre og Romsdal og andre deler av Norge. Hekkende individer fra artene med lengst rekkevidde kan også komme fra kolonier i Skottland og Færøyene, for eksempel havsule, havhest og havsvale.

Området har litt lavere sensitivitet om høsten, og lavest om våren og vinteren. Gruppene med høyeste sensitivitet om høsten er stormfugler, suler, joer, lommer, måker, alkefugler og vannfugler. Måker, stormfugler, alkefugler, suler og skarver er gruppene med høyeste sensitivitet om våren, og måker, lommer, stormfugler, alkefugler, dykkender og dykkere er gruppene med høyeste sensitivitet om vinteren. I disse sesongene er det hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler i området, som kommer fra Trøndelag og Møre og Romsdal, andre deler av Norge, Svalbard, naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island, Grønland, Russland, Finland eller Sverige.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige beiteområder og migrasjonsruter for flere hvalarter. Dette gjelder spesielt bardehvaler som vågehval, knølhval, finnhval, men også tannhvaler som nise, springere, spekkhogger og grindhval er vanlig forekommende i disse havområdene. I tillegg ligger området relativt nært kjente kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe og havert. Spesielt sistnevnte er kjent for å foreta lange beitevandringer ut mot eggakanten og mest sannsynlig til grunne banker innenfor det identifiserte området.  

Fisk

Det identifiserte området overlapper med gytefelt og gytevandring for flere fiskearter. Det har også høy forekomst av de rødlistede haiartene brugde og håbrann, basert på observasjoner og fangst.

Området har særlig stor overlapp med gytefelt for vanlig uer. Gytefeltet for vanlig uer omfatter så godt som hele området, med unntak av nord og nordøstlig del. Vanlig uer er oppført som sterk truet på rødlista og er en ansvarsart for Norge. Det betyr at mer enn 25 prosent av den europeiske populasjonen finnes i Norge. Det registrert gytefeltet er et av de største og viktigste for arten.

Norsk vårgytende sild benytter østlig del av det identifiserte området til å vandre langs kysten til gytefelt for å gyte. Innenfor nevnte vandringsområde er det to slike gytefelt for arten.

I sørlig del av det identifiserte området er det overlapp med gytefelt for nordøstatlantisk sei og blålange. I områdene rundt Smøla gyter kysttorsken. Både sei, torsk og sild er kommersielle og økologisk viktige arter, mens blålange er en nært truet art.

Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for de nevnte fiskeartene. Sild har særlig god hørsel, slik at endringer i støynivået kan ha betydning for artens vandringsmønster både i og utenfor området. Vanlig uer er også påvist å være sensitiv for lydforstyrrelser. Hai kan være særlig sensitiv for forstyrrelser i elektromagnetiske felt fra kabler.

Sårbare naturtyper 

Det er modellert tette forekomster av korallrev i vestre del av området gjennom MAREANO-programmet. Det er i tillegg registrert noen spredte korallforekomster i de sentrale og nordlige deler av området, fra kartlegginger gjennomført i forbindelse med petroleumsaktivitet. Vi er ikke kjent med at det er gjennomført andre kartlegginger av sårbare naturtyper i det identifiserte området, men det er i tillegg mange registreringer av korallrev og andre sårbare naturtyper i tilgrensende områder, blant annet i nærliggende foreslåtte marine verneområdet og gjeldende/foreslåtte SVO-er.

Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

For å kunne passere gjennom et så stort område som det identifiserte området Nordvest C, forutsettes det tilpassede korridorer gjennom området for skipstrafikken.

Det vil være behov for en nord-syd korridor for offshore-trafikken som skal til/fra oljeinstallasjonene på Åsgård- og Heidrunfeltet med flere. Dette vil være en korridor helt nord-øst i området, som også må ivartea at trafikken går klar av oljeinstallasjonene ved Njord og Draugen.

Skipstrafikken som går nord-syd langs kysten (ikke bruker rutetiltakene), vil konsentreres lenger øst enn i dag, dersom det bygges vindkraft i området. Kombinert med den trafikken som går tett utenfor territorialfarvannet, 12 nautiske mil fra kysten, vil skipstrafikken kunne oppleve utfordringer med sameksistens med fiskeriaktivitet. Fiskefeltet Budagrunnen ligger rett syd for Nordvest C, og det kan oppstå situasjoner hvor det er stor fiskeriaktivitet og skipstrafikk innenfor samme område. Dette kan øke risikoen for uønskede hendelser, som nær-situasjoner/kollisjoner mv. Endring i trafikkmønster og trafikktetthet må derfor utredes nærmere i de prosjektspesifikke konsekvensutredningene.

Det er viktig at det settes av tilstrekkelig areal uten hindringer eller fysiske installasjoner, til kystnær trafikk som er i transitt nordfra/sørfra mellom havvindområdet og kysten. Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Det er i liten grad konflikt med Forsvarets aktiviteter. Med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser med en havvindutbygging.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder. 

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 131,1 kilometer til værradaren på Stad, og 133,9 kilometer til vær radaren på Rissa. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke fremtidige havstrømsradarer.

Etablering av havvindturbiner med totalhøyde under 220 meter vil trolig ikke påvirke værradarmålingene nevneverdig. Ved en utbygging med turbiner større enn 220 meter vil turbinene kunne påvirke radarmålingene, men omfanget av virkningene er usikkert. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er ingen sjøkabler innenfor området Nordvest C.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Området overlapper ikke med noen luftfartsadministrative soner, men trafikkmønster og ruter er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Det nærmeste landarealet til området er Hustadvika med en avstand på 38 kilometer. Før en eventuell utbygging av området må vindkraftverkets visuelle virkninger utredes i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om synlighet

Det er registrert ett skipsvrak i området, og det kan være potensial for funn av flere vrak. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer kulturminner og kulturmiljøer.

I forbindelse med innspillsrunden var det flere aktører og næringer som spilte inn at havområdene utenfor Møre og Romsdal er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart.