Nordvest B

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km²

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5100 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,2 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 265 000 husstander.

Midt-Norge hadde ved utgangen av 2022 underskudd på kraft. Det er planer om nytt kraftforbruk i regionen. Ny havvindproduksjon inn til området kan bli gunstig sett i sammenheng med mange større og regulerbare vannkraftverk, underskudd på kraft og planer om nytt forbruk.

Av kjente interessekonflikter overlapper området med petroleumsfeltet Mikkel, og det er generelt mye petroleumsaktivitet og installasjoner i det identifiserte området. Det er registrert flere forekomster av koraller i det identifiserte området og i nærliggende områder. Det er få kjente interessekonflikter utover dette, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Nordvest B.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 205 til 360 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 250 meter. Det er dermed en dybdevariasjon på cirka 150 meter innad i området.

I den sørlige delen er det et grunnere område med dybde på cirka 200 meter. Ellers har hoveddelen av området dybder på mellom 200 og 300 meter. Dette er innenfor intervallet på 100-300 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter. Den dypeste delen av området finnes i sørvest og i nord, med dybder mellom 300 og 360 meter. 

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Nordvest B har en årsmiddelvind på cirka 9,9 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5100 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 58 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,2 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket til omtrent 265 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystemvirkninger

Området Nordvest B ligger utenfor Midt-Norge, mer eksakt Trøndelag. Midt-Norge hadde ved utgangen av 2022 underskudd på kraft, både målt i energi og effekt. Statnett og lokale netteiere har også fått flere henvendelser om nytt kraftforbruk som ønsker å knytte seg til kraftnettet. Ifølge Statnett foreligger det konkrete planer om stort forbruk flere steder i regionen. Den store forbruksveksten øker kraftunderskuddet i området. Dette bidrar til at det er gunstig med etablering av mer kraftproduksjon, herunder tilknytning av havvind til Midt-Norge.

Som det framgår av Statnetts områdeplan midt (Trøndelag, Romsdal og Nordmøre) er Statnett i gang med å planlegge en omfattende utbygging av transmisjonsnettet i regionen. Dette inkluderer flere ledningsprosjekter som til sammen etablerer en dublert 420 kV-forbindelse gjennom størstedelen av regionen. Statnett mener at transmisjonsnettet i Midt-Norge med de skisserte tiltakene vil være tilrettelagt for stor kraftflyt i og gjennom regionen, og store variasjoner i kraftproduksjon og -forbruk.

I Midt-Norge har Statnett pekt på Romsdalsregionen, og nærmere bestemt deres transmisjonsnettstasjon Fræna, som et gunstig sted å tilknytte en større mengde produksjon fra havvind. Stasjonen har kort avstand til stort industriforbruk, og til de relativt store vannkraftmagasinene i området. Nærheten til regulerbar vannkraft kan bidra til å dekke etterspørselen etter kraft i perioder med lite vind og lav kraftproduksjon fra havvind.

Statnett anslår at det er kapasitet i eksisterende nett til å tilknytte en del havvind til Fræna transformatorstasjon, anslagsvis 1000-2000 MW. For utbygging av større volum havvind enn dette, mener de at flere tilknytningspunkter bør vurderes, og påvirkningen på kraftflyten i større del av transmisjonsnettet (herunder gjennom Innlandet) må analyseres nærmere. 

Nettilknytning 

Det identifiserte området Nordvest B ligger på det nærmeste rundt 80 kilometer fra kysten, men Fræna transmisjonsnettstasjon er cirka 180 kilometer unna. Siden det er identifisert et annet mulig havvindområde som ligger nærmere Fræna (Nordvest C), kan det tale for at også andre tilknytningspunkter i transmisjonsnettet bør vurderes. Dette kan imidlertid utløse større investeringer i transmisjonsnettet på land. Eventuelle vindkraftverk må trolig tilknyttes land ved at det etableres stasjonsanlegg til havs. Dette vil være kostnadsdrivende. Dette kan gjøres ved:

• At det brukes vekselstrømteknologi og etableres stasjonsanlegg med kompenseringsanlegg eller transformering til høyere spenning til havs.
• At det brukes likestrømteknologi og det må etableres et omformeranlegg både til havs og på land.

Les mer om kraftsystem og nettanlegg.

Det er flere former for petroleumsaktivitet innenfor Nordvest B:

• Petroleumsfeltet Mikkel er lokalisert i den sørøstlige delen av det identifiserte området for havvind. Feltet er i produksjon og består av to havbunnsrammer på 220 meters dyp. Det produseres via Åsgard B-plattformen, som betyr at det er knyttet via rørledninger til den eksisterende infrastrukturen på Åsgard B. Åsgård B er lokalisert omkring 30 kilometer mot nordvest.
• Det er påvist flere gass-/ kondensatfunn i de sørlige til vestlige delene av området, for eksempel 6406/9-2 («Onyx»), 6407/4-1 («Spinell»), og 6406/5-1 lengst vest. Noen av disse er lisensiert, andre ikke. Det er så langt ingen planer for utbygging av funnene.
• Det ligger tre gassrørledninger i området. Åsgard Transport System (ÅTS) passerer nord-sør gjennom den vestlige delen av området. Polarled passerer nord-sør i den sentrale delen av området, og i øst passerer Haltenpipe gjennom området.
• Det er kartlagt flere letemodeller og prospekter innenfor området. I tillegg er det boret et antall letebrønner – flere også med indikasjoner på olje og gass. Det kan derfor ikke utelukkes at det er petroleumsakkumulasjoner av kommersiell verdi i området.
• Området er innenfor arealet som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er per januar 2023 flere aktive petroleumslisenser (PL) innenfor området, hvor de siste ble tildelt i 2021 og 2022 (hhv. PL 1160 og PL 1161). Arbeidsprogram for lisensene inkluderer anskaffelse av seismikk, med borebeslutning av letebrønner i 2024. Ved eventuelle funn vil lønnsomhetsbetraktninger legges til grunn for mulig videreutvikling av lisensene.

Siden det er mye petroleumsaktivitet i området, vil tidlig dialog og koordinering mellom havvind- og petroleumsnæringen være avgjørende for å begrense eventuelle areal- og interessekonflikter. Det betyr at pågående-, planlagte- og mulige fremtidige petroleumsaktiviteter må kartlegges før eventuell etablering av havvind.

Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som middels til høy.

Les mer om petroleum og lagring av CO_2.

Fisket innenfor området Nordvest B foregår primært med line og bunntrål, med innslag av sporadisk pelagisk trål og garnfiske. Aktiviteten i selve området er nesten utelukkende norsk. 

Ifølge Fiskeridirektoratet sine analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som viser fangstoperasjoner og fangstmengde per 1 km², er det lite fiskeriaktivitet i området. Det fremgår av figur under. Imidlertid ligger det en viktig fiskebanke kalt Haltenbanken noen kilometer øst for området. En undersøkelse av historisk fiskeriaktivitet tilbake til 2011 støtter oppunder resultatet fra analysekartene. 

Utbygging av havvind i området vil ha noen konsekvenser for fiskeri, men de vurderes som små i et nasjonalt perspektiv. I noen deler av det identifiserte området Nordvest B er det ikke kjent fiskeriaktivitet. Dermed vil det være mulig med mindre utbygginger, som har minimal påvirkning på fiskeriaktiviteten.

Les mer om fiskeri. 

Havbruk til havs er en ny næring under etablering. I 2022 ble det i tråd med Hurdalsplattformen fastsatt et rammeverk for tildeling av akvakulturtillatelser for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteter til havs. Det ble i statsråd 11. november 2022 vedtatt at områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» skal konsekvensvurderes for etablering av havbruk til havs. Forslag til utredningsprogram ble sendt på høring 12. april 2023.

Området Nordvest B overlapper noe med den nordligste delen av havbruk til havs-området «Frøyabanken nord». Området er vist i kart som sammenfatter interessekonflikter øverst på denne siden. «Frøyabanken nord» sitt totalareal er på 2327 km², der et areal på 182 km² overlapper med det identifiserte området for havvind. Det innebærer at områdene overlapper med nesten 8 prosent.

Dersom området Nordvest B ses i sammenheng med området Nordvest C, som overlapper med samme område avsatt til havbruk, vil om lag 49 prosent av området "Frøyabanken nord" ligge innenfor områder identifisert som aktuelle for havvind.

Det mangler kunnskap om hvordan havvind kan påvirke akvakultur til havs, og om sameksistens kan gi arealbesparelser eller andre positive effekter. Bortsett fra det fysiske arealbeslaget vil påvirkning kunne være blant annet støy og vibrasjoner fra vindkraftverk, samt begrensinger som følge av plassering og tilhørende støttefunksjoner og logistikk. For at sameksistens skal være mulig må det være både miljø- og velferdsmessig forsvarlig. Videre utredninger må kartlegge virkninger, og muligheter for samlokalisering.  

Etter forskrift om drift av akvakulturanlegg, akvakulturdriftsforskriften § 18, er det forbudt å fiske eller ferdes nærmere stasjonære anlegg enn 500 meter, når anlegget ligger mer enn én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkter i overflaten.

Les mer om akvakultur.

Verneområder og SVO-er 

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.

Området ligger også utenfor eksisterende og foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), men det ligger nært to eksisterende SVO-er. Kystsonen Norskehavet nord (NH6) øst for området ligger nærmest, med en minsteavstand på 1,2 kilometer. Vest for området ligger Eggakanten sør (NH7).

Sårbare artsgrupper

Fugl

Nordvest B har lav sensitivitetsverdi. Plassering og avstand til kysten ved Trøndelag gjør at det er relativt få arter og individer sammenlignet med områder med høyere sensitivitet. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter, men ikke artene som søker etter mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet om sommeren. Gruppene med høyeste sensitivitet da er måker, joer, alkefugler, suler, stormfugler og terner. Sildemåke, svartbak og tyvjoer er artene med høyeste sensitivitet for kollisjon, mens alke, lunde og havsule har høyeste sensitivitet for fortrengning.

Om sommeren blir området brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging av både hekkende og ikke-hekkende individer. Fuglene kommer da i hovedsak fra bestander og kolonier i Trøndelag og Norge. Hekkende individer fra artene med lengst rekkevidde kan også komme fra kolonier i Skottland og Færøyene, for eksempel havsule, havhest og havsvale.

Området har litt lavere sensitivitet om høsten, våren og vinteren. Gruppene med høyeste sensitivitet om høsten er stormfugler, måker, alkefugler, suler, terner, joer og vannfugler. Måker, stormfugler, alkefugler, terner og suler er gruppene med høyest sensitivitet om våren, og gruppene med høyeste sensitivitet om vinteren er måker, stormfugler, lommer, alkefugler og suler.

I disse sesongene er det hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Trøndelag, andre deler av Norge, Svalbard, naboland rundt Nordsjøen, Færøyene, Island, Grønland, Russland, Finland eller Sverige.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige beiteområder og migrasjonsruter for flere hvalarter. Dette gjelder spesielt bardehvaler som vågehval, knølhval, finnhval, men også tannhvaler som nise, springere, spekkhogger og grindhval er vanlig forekommende i disse havområdene. I tillegg ligger området relativt nært kjente kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe og havert. Spesielt sistnevnte er kjent for å foreta lange beitevandringer ut mot eggakanten og mest sannsynlig til grunne banker innenfor det identifiserte området.  

Fisk

Det identifiserte området har en mindre overlapp med gytevandring for norsk vårgytende sild i sørøstlig hjørne. Silden benytter området for å vandre langs kysten. Området har også høy forekomst av de rødlistede haiartene brugde og håbrann, basert på observasjoner og fangst. Øst for området ligger det gyteområder for norsk vårgytende sild, nordøstatlantisk sei og vanlig uer.

Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for sildevandring og haiforekomster. Sild har særlig god hørsel, slik at endringer støynivået kan ha betydning for artens vandringsmønster både i og utenfor området. Hai kan være særlig sensitiv for forstyrrelser i elektromagnetiske felt fra kabler. Det er lite sannsynlig at fisk fra gytefeltene blir forstyrret av lyd på denne avstanden, men det er mulig at de blir tiltrukket til området.

Sårbare naturtyper 

Det er registrert flere forekomster av korallrev i den vestre delen av området, samt enkelte forekomster i midtre del på petroleumsfeltet Mikkel. Funnene er kartlagt av Havforskningsinstituttet og i forbindelse med petroleumsvirksomhet. Vi er ikke kjent med andre kartlegginger av sårbare naturtyper i det identifiserte området, men det er både registrert og modellert flere sannsynlige forekomster av korallrev i nærliggende områder, og da særlig vest for området, langs eggakanten.

Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold. 

For at skipstrafikken skal kunne passere gjennom et så stort område som Nordvest B, forutsettes det tilpassede korridorer for trafikk gjennom området.

Det vil være behov for en nord-sør korridor for offshore-trafikken som skal til/fra oljeinstallasjonene på Åsgård- og Heidrunfeltet med flere. Dette vil være en korridor syd-øst i området, som også må ivareta at trafikken skal gå klar av oljeinstallasjonene ved Njord og Draugen.  

Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av skipskorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Området grenser i øst til Forsvarets skytefelt Halten I. Med god dialog vil det være mulig å tilpasse Forsvarets interesser med en havvindutbygging.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder. 

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 148 kilometer til værradaren på Rissa, og 182 kilometer til værradaren på Sømna. Værradaren på Rissa står cirka 35 kilometer nærmere området enn radaren på Sømna, men radarens antennehøyde er høyere. Området ligger slik til at det vil kunne påvirke fremtidige havstrømsradarer.

Etablering av havvindturbiner med totalhøyde under 300 meter vil trolig ikke påvirke værradarmålingene nevneverdig. Ved en utbygging med turbiner større enn 300 meter vil turbinene kunne påvirke radarmålingene, men omfanget av virkningene er usikre. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

En telefonledning krysser området i sørøst. I samme del av området er det også en sjøkabel. Disse må det tas hensyn til ved en eventuell utbygging i området.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Havvindetablering i området kan påvirke trafikksonene for helikopter på Asgard- og Heidrunfeltet. Helikoptre som betjener disse feltene vil måtte bevege seg gjennom området, og en utbygging her kan skape utfordringer for rutene. Trafikkmønster og ruter i området er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Det kan være potensial for funn av skipsvrak innenfor utredningsområdet. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.