Nordavind B

*fastland og alle øyer, holmer og skjær

**fastland og øyer større enn 25 km²

Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5350 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,4 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 275 000 husstander.

Selv om det er lite nettkapasitet i Finnmark til å ta imot produksjon fra området i dag, kan planer om ny industri, elektrifisering av petroleumsinstallasjoner og tilhørende nettforsterkninger, gjøre at det er mulig å tilknytte mindre volumer havvind.  

Av kjente interessekonflikter er det en god del fiskeriaktivitet. Omtrent halve området overlapper med foreslått SVO (særlig verdifulle og sårbare områder), og det er gytevandring for lodde i hele området. Områdets sensitivitet for påvirkning på sjøfugl er middels. Det er også forsvarsinteresser i området. Basert på kjent kunnskap har området få interessekonflikter ut over dette, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

Analyse av områdets egnethet 

Det er gjort analyser av områdenes egnethet. De fire kartene i figuren under presenterer resultatet av egnethetsanalysen for Nordavind B.

Kartet øverst til venstre, (a), viser områdets tekniske egnethet, der lysere farger indikerer høyere teknisk egnethet. Dette er basert på havdybde, avstand til land, vindforhold og bølgehøyde.

De tre andre kartene viser kjente interessekonflikter i området, der mørkere farger indikerer større interessekonflikter. Analysene er basert på kart for relevante interesser, og viser hvordan egnetheten påvirkes dersom noen interesseområder vektes høyere/lavere enn andre:

kart b): alle interesser er like viktige

kart c): miljø og landskap er viktigst

kart d): næring og infrastruktur er viktigst

Mer informasjon om hvordan vektingen av interesser er gjort finner du her.

Mer informasjon om hvordan resultatene fra egnethetsanalysen er brukt til å identifisere områder finner du her.

Selv om området er identifisert som egnet for havvind, betyr det ikke at området er uten interessekonflikter. I den videre teksten presenterer vi området mer detaljert, med beskrivelser av teknologi og kraftproduksjon, kraftsystem og kjente interesser som finnes i området. 

Dybdeforhold og havvindteknologi

Dybdeforholdene i området tilsier at det kun er flytende fundamenter som er egnet. Dybdekartet for området er vist i figuren under. Havdybden går fra 260 til 380 meter, med en gjennomsnittlig dybde på 335 meter. Det er dermed stor variasjon innad i området.

Området er grunnest i nord, med dybder mellom 260 og 300 meter. Dette er innenfor intervallet på 100-300 meter, som NVE har definert som det mest teknisk-økonomisk egnede dybdeintervallet for flytende fundamenter. Sørover i området er dybden trinnvis økende ned mot 380 meter.

Vindressurs og potensial for kraftproduksjon

Nordavind B har en årsmiddelvind på cirka 9,8 m/s i 150 meters høyde over havet. Basert på vindressursene i området er brukstiden beregnet til 5350 timer i året. Dette tilsvarer en kapasitetsfaktor på cirka 61 prosent. Den relativt høye kapasitetsfaktoren skyldes i hovedsak svært stabile og gode vindressurser til havs. Les mer om kapasitetsfaktor og brukstid her.

Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på drøyt 4,4 TWh. Tallet inkluderer tap i produksjonen, som følge av faktorer som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap. Produksjonen tilsvarer strømforbruket for omtrent 275 000 husstander. Her kan du lese mer om hvordan kraftproduksjon for de identifiserte områdene er beregnet.

Kraftsystemvirkninger

Det er flere planer om nytt større kraftforbruk i Finnmark, blant annet knyttet til elektrifisering av petroleum. De fleste av disse planene vil kreve at det etableres økt overføringskapasitet i transmisjonsnettet, og hvis noen av planene om stort kraftforbruk realiseres vil det være gunstig med ny produksjon i landsdelen. Stort overskudd av kraft vil imidlertid gi nettoflyt sørover og skape flaskehalser ut av Finnmark og Nord-Norge generelt, og utfordringer i driften av nettet. Et slikt kraftoverskudd kan derfor utløse store investeringer i transmisjonsnettet, hele veien fra Finnmark og gjennom Nordland. Koordinert utvikling og samspill mellom ny produksjon og nytt forbruk er derfor avgjørende.

Det identifiserte området Nordavind B ligger utenfor Nordkinnhalvøya i Øst-Finnmark. Nettet inn til og i Øst-Finnmark har i dag tilnærmet ingen ledig kapasitet for tilknytning av hverken ny produksjon eller mer forbruk, med mindre dette utvikles parallelt og forbruket har mulighet til å justeres i takt med den variable produksjonen. Ny produksjon eller nytt forbruk i Øst-Finnmark er derfor avhengig av økt nettkapasitet i transmisjonsnettet. Statnett har søkt konsesjon for en ny 420 kV ledning mellom Skaidi og ny Lebesby stasjon, og videre fra Lebesby til Varangerbotn (ny Seidafjellet stasjon).

NVE har per mars 2023 over 2000 MW vindkraft på land i Finnmark til behandling, som eventuelt vil konkurrere om nettkapasiteten med havvind tilknyttet Finnmark.

Statnett har også søkt om konsesjon for ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hammerfest, blant annet for å legge til rette for elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya, og økt forbruksvekst rundt Hammerfest by. Hvis ledningen og det nye forbruket blir etablert, mener Statnett det kan være gunstig å tilknytte et mindre volum havvind i området. Med disse forutsetningene til grunn anslår de grovt regnet at det kan være kapasitet til 400-500 MW havvind tilknyttet Hammerfest.

Nettilknytning 

Det identifiserte området Nordavind B ligger på det nærmeste i overkant av 50 kilometer fra land på Magerøya (vestlig del) eller Nordkinnhalvøya (østlig del), en avstand hvor det er mulig å overføre kraft med vekselstrømteknologi. Her er det imidlertid ikke etablert transmisjonsnett. En ilandføring til ett av disse stedene vil derfor kreve store nettanlegg på land, eller at det etableres kraftforbruk som kan justeres i takt med vindkraftproduksjonen.  

I Finnmark har Statnett pekt på Hammerfestområdet og nye Hyggevatn transmisjonsnettstasjon (konsesjonssøkt) som et mulig gunstig tilknytningspunkt, forutsatt at ny 420 kV ledning fra Skaidi til Hammerfest etableres og at det kommer nytt forbruk i området. Det identifiserte området Nordavind B ligger over 150 kilometer fra Hammerfest. Det betyr at en nettilknytning med ilandføring ved Hammerfest trolig bare kan gjøres med likestrømteknologi, noe som vil være kostnadsdrivende.

Stasjonene Adamselv (konsesjonssøkte nye Lebesby stasjon) og Skaidi er andre punkt i transmisjonsnettet som bør vurderes ved tilknytning av havvind fra Nordavind B. Disse stasjonene er på det nærmeste henholdsvis i overkant av 140 kilometer og 160 kilometer i luftlinje fra Nordavind B. Ilandføring i nærheten av disse stasjonene vil derfor trolig også innebære likestrømteknologi.

Les mer om kraftsystem og nettanlegg.

Verneområder og SVO-er

Det er ingen eksisterende eller planlagte områder for marint vern innenfor det identifiserte området.

Området grenser til et eksisterende særlig verdifullt og sårbart område (SVO) i sør , «Kystnære områder fra Tromsøflaket til grensen mot Russland» (BH1). Dette er foreslått utvidet, slik at store deler av det identifiserte området ligger innenfor foreslått SVO for Kystsonen i Finnmark (BH4).

Sårbare artsgrupper

Fugl

Nordavind B har middels sensitivitetsverdi. Plassering og nærhet til kysten i Troms og Finnmark gjør at området har et høyt antall arter og individer. Området benyttes av både pelagiske og kystnære arter. Området benyttes til næringssøk av overflatebeitende og dykkende arter. Grunnet havdybdene benyttes ikke området til næringssøk av arter som søker mat på relativt grunt vann.

Området har sin høyeste sensitivitet om sommeren. Grupper med høyeste sensitivitet da er måker, joer, alkefugler, svømmesniper, suler, terner, dykkender og stormfugler. Krykkje, tyvjo, lunde, alke og fjelljo har høyeste sensitivitet for kollisjon med turbiner, mens alke, polarlomvi, lunde, krykkje og tyvjo har høyeste sensitivitet for fortrengning i området. 

Om sommeren blir området brukt til næringssøk, hvile og gjennomflyging, av både hekkende og ikke-hekkende individer. Fuglene kommer i hovedsak fra bestander og kolonier i Troms og Finnmark, samt andre deler av Norge, Svalbard og Russland.

Området har litt lavere sensitivitet om våren og høsten, og lavest om vinteren. Grupper med høyest sensitivitet om våren er alkefugler, måker og stormfugler. Alkefugler, måker, joer og stormfugler er også blant gruppene med høyest sensitivitet om høsten. Om vinteren gjelder dette alkefugler, måker, stormfugler og dykkender. I disse sesongene er det hovedsakelig trekkende eller overvintrende fugler som kommer fra Troms og Finnmark, andre bestander i Norge, Russland, Svalbard, Grønland, Sverige, Færøyene, Island eller naboland rundt Nordsjøen.

Sjøpattedyr 

Området overlapper med potensielt viktige beiteområder for flere hvalarter, spesielt bardehvaler som vågehval, knølhval, finnhval og blåhval, og springere (kvitnos) om våren og sommeren. Resultater fra dedikerte telletokter og observasjoner fra Havforskningsinstituttets sine økosystemtokt viser at utbredelsen til flere hvalarter forflytter seg stadig lengre mot øst og nord, noe som mest sannsynlig vil innebære at områder i Barentshavet vil bli stadig viktigere beiteområder for disse artene i tiden framover.

Fisk

Det identifiserte området overlapper med gytevandring for barentshavbestanden av lodde. Det finnes også et gyteområde for nordøstatlantisk torsk rundt 35 kilometer sør for området.  

Lodden benytter området til å vandre inn mot kysten til gyteområdene.  Vandringsruten varierer noe fra år til år. Loddens områdebruk har blitt kartlagt av Havforskningsinstituttet gjennom fire tokt siden 2006. Barentshavbestanden gyter langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark, men de fleste larver har blitt funnet i den vestlige delen av gyteområdet, rundt Tromsøflaket. Det identifiserte området ligger dermed trolig ikke i det viktigste området for gytevandringen. Lodden er viktig for fugl på næringssøk i havområdene og en viktig fiskeriressurs.

Det er ukjent hvilke virkninger vindkraftverk til havs vil ha for loddevandring i området. Barentshavet er et relativt stille havområde, noe som gjør at endringer i støynivået kan ha stor betydning for artene som bruker områdene. Det er lite sannsynlig at gytende torsk blir forstyrret av lyden på stor avstand, men det er mulig at de blir tiltrukket til området.

Sårbare naturtyper 

Vi er ikke kjent med at sårbare naturtyper i det identifiserte området er kartlagt. Kartlegging av havbunnen vil kunne gi informasjon som er nødvendig for å vurdere virkninger fra vindkraftverk til havs på eventuelle sårbare naturtyper og assosiert dyreliv. Slik kartlegging vil også kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak som kan minimere skadevirkninger.

Les mer om naturmangfold.

Fisket innenfor området foregår primært med line, flyte- og bunntrål, men det er også noe sporadisk not-, garn-, teine- og snurrevadfiske. Ifølge Fiskeridirektoratets analysekart “fangstoperasjoner” og “fangstmengde”, som grupperer fangstoperasjoner og fangstmengde i tre kategorier (se figur under), er det en god del fiskeriaktivitet i området. Historiske fiskeridata tilbake til 2011 støtter oppunder resultatet i analysekartene.

Trålaktiviteten i området er en blanding mellom norsk og utenlandsk aktivitet, mens fiskeriene med andre redskaper er norske. Fiskeridirektoratet vurderer området som konfliktfylt for fiskeri. I motsetning til en del av områdene som foreslås for havvind lengre sør, så finnes det ikke gode alternative områder med færre virkninger for fiskeri i denne regionen. Området er dermed utformet på en måte som tar hensyn til fiskeriaktiviteter, og som samlet sett resulterer i færrest interessekonflikter.

En utbygging av havvind i området vil ha betydelige konsekvenser for fiskeriene. Noen tilpasninger kan gjøres, men det vil være utfordrende å foreta utbygginger som ikke påvirker fiskeriaktiviteten i et visst omfang uansett. Dette stiller krav til gode prosesser, for å planlegge utbygging slik at konsekvensene for fiskeri blir så små som mulig.

Les mer om fiskeri. 

Utbygging av havvind innenfor det identifiserte området kan komme i konflikt med Forsvarets infrastruktur og aktiviteter. Det er derfor nødvendig med videre utredninger for å avklare graden av konflikt, og potensialet for avbøtende tiltak.

Les mer om Forsvarets interesser i havområder. 

Området er åpnet for petroleumsvirksomhet, og deler av Nordavind B er lokalisert innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO).  

Det er ikke boret letebrønner i området, men det er kartlagt letemodeller og prospekter/prospektmuligheter. Det er gjort funn av olje og gass i letebrønner nord og sør for området. Det er per i dag ikke planer for disse, og funnene er ikke lisensiert. Det er ingen aktive letelisenser i området.

Oljedirektoratet vurderer virkningene for petroleumsinteresser ved etablering av vindkraftverk i området som lave. 

Les mer om petroleum og lagring av CO_2.

Basert på vurdering av historisk trafikkbilde, er det per i dag ikke identifisert behov for trafikkorridorer gjennom det identifiserte området. Det vil imidlertid kunne oppstå behov for korridorer, særlig for fiskefartøy i transitt mellom fangstfelt og fiskemottak (havn), dersom mønsteret av fiskeaktivitet endres. Eventuelle behov for korridorer vil også avhenge av konkret utforming av vindkraftverk i området. For eksempel vil avstander (korridorer) mellom delområder i et område åpnet for vindkraft til havs kunne ha betydning.

Dersom hele det identifiserte området bygges ut til havvind vil dette føre til at trafikk flyttes ut av området. Dette må ses i sammenheng med etablerte rutetiltak, som er etablert mellom det identifiserte området og kysten. Det er viktig at sjøsikkerheten som følger av rutetiltak ivaretas ved etablering av havvind. Forutsatt tidlig dialog med Kystverket, og tilpassede tiltak som etablering av trafikkorridorer, vil det være mulighet for sameksistens mellom skipstrafikk og havvind.

Les mer om skipsfart.

Radar 

Fra det nærmeste punktet i det identifiserte området er det 114 kilometer til værradaren på Berlevåg. Vindturbiner kan påvirke radarmålingene i de delene av området som er nærmest radaren. Området ligger slik til at havvindetablering også kan påvirke havstrømsradaren i Berlevåg, og eventuelle fremtidige havstrømsradarer i nærheten av området.

Omfanget av virkningene en havvindutbygging i området kan gi for radarer er usikkert. I sommerhalvåret er det ofte tåke i området, som indikerer en større avbøyning av elektromagnetiske signaler. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for radarer.

Les mer om radar.

Elektronisk kommunikasjon 

Det er lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon.

Sjøkabler 

Det er ingen sjøkabler innenfor området Nordavind B.

Les mer om sjøkabler og rørledninger.

Luftfart 

Området overlapper ikke med noen luftfartadministrative soner, men trafikkmønster og ruter er foreløpig ikke utredet. Med tidlig dialog, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for luftfart.

Les mer om luftfart.

Avstand fra området til land er 53 kilometer på sitt nærmeste. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for vindkraftverkets visuelle virkninger i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om synlighet.

Det kan være potensial for funn av skipsvrak i området. Før en eventuell utbygging av området må det utredes for kulturminner i tråd med det generelle utredningsprogrammet.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer.

I forbindelse med innspillsrunden spilte Arctic Energy Partners inn at havområdet utenfor kysten av Finnmark er aktuelt for havvind. En oversikt over hvem som spilte inn, og hvor det ble spilt inn kan sees på kart.