Identifisering av utredningsområder for havvind

Del denne sidenDel på e-post

Beregning av kraftproduksjon for de identifiserte områdene

På denne siden finner du en beskrivelse av hvordan NVE har beregnet potensiell kraftproduksjon for de identifiserte områdene.

Om beregningen

For å beregne potensiell kraftproduksjon for de identifiserte områdene er det tatt utgangspunkt i en referanseturbin på 15 MW, tilsvarende størrelse som det internasjonale energibyret (IEA) bruker i sine beregninger.

Siden vindhastighet varierer med høyde, er det i beregningen tatt utgangspunkt i vindhastigheter fra værdatasettet ERA5. Her brukes modellerte vindhastighetsdata i 150 meters høyde (tilsvarende referanseturbinen). De modellerte dataene viser vindhastigheter på timesbasis for perioden 1951 til 2022. Dette grunnlaget gir mulighet for å beregne en mest mulig realistisk kraftproduksjon. Her kan du lese  mer om vindforhold.

Vinddataene er brukt til å estimere brukstiden i løpet av et år, ved hjelp av effektkurven til referanseturbinen. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3148, "udi": "umb://media/44fa5917e1c84e27991a1bc7f7644df5", "image": "/media/cfmpurgi/effektkurve.png", "caption": "Effektkurven viser den teoretiske kraftproduksjonen ved forskjellige vindhastigheter. Kurven vil variere mellom ulike turbintyper." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Effektkurven viser den teoretiske kraftproduksjonen ved forskjellige vindhastigheter. Kurven vil variere mellom ulike turbintyper.

Potensiell kraftproduksjon for hvert av de identifiserte områdene er beregnet ved å multiplisere modellert brukstid med den totale installerte effekten på et definert referanseprosjekt, for dette arbeidet satt til 1000 MW. Størrelsen på referanseprosjektet er valgt på bakgrunn av at dette anses som en relevant størrelse for storskala vindkraftverk til havs. 

Hva er brukstid og kapasitetsfaktor?

Brukstid forteller hvor mange timer i løpet av året et kraftverk må gå for full effekt for å tilsvare den faktiske årsproduksjonen. Brukstiden regnes ut ved å dele årsproduksjonen på installert effekt, for eksempel 14 GWh (14 000 MWh) delt på 4 MW = 3500 brukstimer.   

Kapasitetsfaktoren angir hvor stor del av et kraftverks teoretiske produksjonspotensial som i praksis blir utnyttet over en periode, oppgitt i hvor mange timer i året brukstiden utgjør i prosent. Det er 8760 timer i løpet av ett år, og en brukstid på 3500 timer vil gi en kapasitetsfaktor på 40 prosent.  

Norske vindkraftverk på land har en kapasitetsfaktor på 38 prosent, når det tas utgangspunkt i tall for middelproduksjon

Her kan du lese om kraftproduksjon fra vindturbiner.

Resultater

Tabellen nedenfor oppsummerer beregnet produksjon, med og uten tap, for de identifiserte områdene, gitt et referanseprosjekt på 1000 MW.

Tap skyldes ulike faktorer som medfører redusert produksjon, som for eksempel nedetid for vedlikehold og vaketap (turbulens som oppstår bak en turbin). Tapet er satt til 17,5 prosent i beregningen, for alle områder. Les mer om dette på siden om vindforhold.

For beregning av strømforbruk til husstander, er det tatt utgangspunkt i et gjennomsnittlig årlig forbruk på 16000 kWh per husholdning (Statistisk sentralbyrå, 2016).

Tabell: Oppsummering av produksjonsdata for de identifiserte områdene.
Område    

Gjennomsnittlig vindhastighet (m/s)

Brukstid med tap (timer)

Årlig produksjon med tap (TWh)

Kapasitetsfaktor med tap (%)

Brukstid uten tap (timer)

Årlig produksjon uten tap(TWh)

Kapasitetsfaktor uten tap (%)

Strømforbruk antall husstander

Nordavind A 9,6

4344

4,34 49,6 5278 5,28 60,3 271478
Nordavind B 9,8 4400 4,40 50,2 5343 5,34 61,0 274991                 
Nordavind C 9,8 4278 4,28 48,8 5184 5,18 59,2 267197
Nordavind D 9,8 4275 4,28 48,8 5180 5,18 59,1 267369
Nordvest A 9,9 4340 4,34 49,5 5237 5,24 59,8 271244
Nordvest B 9,9 4233 4,23 48,3 5121 5,12 58,5 264550
Nordvest C 9,9 4115 4,11 47,0 4971 4,97 56,7 257164
Vestavind A 10,7 4491 4,49 51,3 5425 5,43 61,9 280666
Vestavind B 10,3 4348 4,35 49,6 5266 5,27 60,1 271765
Vestavind C 10,1 4279 4,28 48,9 5184 5,18 59,2 267462
Vestavind D 9,5 4010 4,01 45,8 4856 4,86 55,4 250618
Vestavind E 10,6 4579 4,58 52,3 5545 5,54 63,3 286200
Vestavind F 10,2 4386 4,39 50,1 5318 5,32 60,7 274108
Sørvest A 10,8 4777 4,78 54,5 5777 5,78 65,9 298574
Sørvest B 10,6 4754 4,75 54,3 5746 5,75 65,6 297113
Sørvest C 10,7 4826 4,83 55,1 5835 5,83 66,6 301647
Sørvest D 10,6 4772 4,77 54,5 5771 5,77 65,9 298220
Sørvest E 10,9 4910 4,91 56,1 5935 5,94 67,8 306874
Sørvest F 10,7 4901 4,90 55,9 5924 5,92 67,6 306310
Sønnavind A 10,9 4952 4,95 56,5 5995 6,00 68,4 309481

Presentasjon av produksjonstall i hvert område

I presentasjonen av de ulike områdene er produksjonstallene fra tabellen over rundet opp/ned. Følgende avrundinger er gjort: 

  • Brukstid uten tap er avrundet til nærmeste femti.
  • Årlig produksjon med tap er avrundet til ett desimal.
  • Kapasitetsfaktor uten tap er avrundet til nærmeste hele tall i prosent.
  • Strømforbruk for antall husstander er avrundet til nærmeste 5000.

Datagrunnlag

Vindprofilene som har blitt brukt for å beregne kraftproduksjon for hvert av de identifiserte områdene kan lastes ned her.

Metodebeskrivelsen som har blitt brukt for å beregne profilene kan du finne her.