Rørledninger og sjøkabler

Olje- og gassrørledninger i norske havområder

Olje og gass som produseres på norsk sokkel transporteres videre enten i rørledninger eller med skip. Norge er en viktig eksportør av gass til Europa, og 95 prosent av gassen transporteres i et omfattende rørledningsnett som er mer enn 8800 kilometer langt. Det aller meste av oljen blir fraktet med skip fra feltene, eller transportert via rørledninger til de større landterminalene Sture og Mongstad like nord for Bergen. Her lastes oljen over på større skip for eksport. En mindre andel av den produserte oljen eksporteres også direkte via rørledningen “Nordpipe” til Storbritannia.

På sokkelen finnes derfor både store eksportrørledninger og mindre rørledninger mellom felt. I all hovedsak er ikke rørledningene nedgravd, men på grunn av ulike former for beskyttelsessystemer er de likevel overtrålbare. Kartet i figuren under viser rørledningsnettet på norsk sokkel.

Per april 2023 foreligger det ingen konkrete planer om nye eksportrørledninger for olje og gass. I framtiden kan det bli aktuelt med rørledninger for hydrogen og CO₂ i forbindelse med lagring av CO₂ på norsk sokkel.

Havvind og olje- og gassrørledninger

Vindkraftverk til havs kan påvirke rørledninger i nærområdet. En skade på en rørledning kan ha store miljøkonsekvenser dersom det fører til utslipp av olje eller gass. I tillegg kan det gi store økonomiske tap, både i form av tapte materielle verdier og ikke minst i form av mulig stans i olje- eller gassproduksjon som følge av skaden.

For vindkraftverk med bunnfaste fundamenter er det hovedsakelig fallende gjenstander under installasjon eller vedlikehold som representerer en risiko for skade på rørledninger. Flytende fundamenter kan i tillegg påvirke rørledninger dersom lange ankerliner dras over ledninger.

Avbøtende tiltak

Dersom det skal installeres vindkraftverk i nærheten av rørledninger må avstanden være så stor at rørledningene ikke påføres skade, for eksempel ved fallende gjenstander. Dette kan sikres ved å etablere en sikkerhetssone rundt rørledningene, hvor det ikke er lov til å installere bunnfaste fundamenter. For flytende fundamenter kan det lages sikkerhetssoner for avstand til ankere, og bestemmelser for plassering av ankere i forhold til rørledningen.

Per april 2023 er det ingen lovfestet formell sikkerhetssone rundt rørledninger, men det finnes krysningsavtaler som kan inngås for å minimere risiko for skade. For Gassco sine gassrørledninger skal det inngås slike avtaler dersom det skal utføres aktivitet innenfor to nautiske mil fra rørledningen. Slik aktivitet kan blant annet innebære legging av kabler og installasjon av ankere og ankerliner.

Sjøkabler i norske havområder

Sjøkabler i norske havområder omfatter kabler som enten har som formål å forsyne petroleumsinstallasjoner med elektrisk kraft fra land, eller kraftkabler som forbinder Norge med andre land, kalt mellomlandsforbindelser.

Hensikten med mellomlandsforbindelser er å utveksle overskuddskraft, samt å øke forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Norge og de landene vi er knyttet til. Tabellen under viser en oversikt over mellomlandsforbindelsene i de norske havområdene. Per april 2023 foreligger det ingen planer om nye mellomlandskabler.

Oversikt over mellomlandsforbindelser i norske havområder. Kilde: Wikipedia

Tabellen under viser en oversikt over kraftkabler til petroleumsfelt og -installasjoner. Feltene i radene hvor det står en annen plattform i “fra”-kolonnen er elektrifisert via denne plattformen. I tillegg er feltene Oseberg, Oseberg Sør, Troll Vest, Yggradsil (tidligere NOA/Krafla), Draugen og Njord planlagt å bli elektrifisert med kraft fra land. Fenrisfeltet er planlagt elektrifisert via Valhall.

Oversikt over installasjoner og felt med kraft fra land.

Sjøkabler og havvind

For et vindkraftverk til havs er sjøkabler en viktig komponent. I vindkraftverket er det et internt kabelanlegg som binder vindturbinene sammen elektrisk. Kablene føres som oftest sammen i en eller flere sentrale transformatorstasjoner, hvor kraften blir transformert til et høyere spenningsnivå før den overføres til land via en eller flere kabler.

Dersom et vindkraftverk installeres i nærheten av en eksisterende sjøkabel, så medfører det en risiko for skade på sjøkabelen. For bunnfaste fundamenter er det hovedsakelig fallende gjenstander under installasjon eller vedlikehold som utgjør denne risikoen, så lenge selve vindkraftverket er installert med en viss avstand fra sjøkabelen.

Flytende fundamenter kan ha lange ankerliner med ankere som kan påføre skade dersom de dras over kabelen. I tillegg kommer risikoen for fallende gjenstander under installasjon og vedlikehold.

Avbøtende tiltak

I dag blir de fleste sjøkabler gravd ned på havbunnen eller dekket til av løsmasser for å redusere risikoen for skader ved ankring av skip og andre aktiviteter.

Etablering av sikkerhetssoner er et annet tiltak som reduserer risikoen for skade på sjøkabler. Det følger av forskrift om merking av og etablering av sikkerhetssoner tilknyttet innretning for fornybar energiproduksjon § 4, at Kystverket kan etablere en sikkerhetssone i tilknytning til innretningen for å ivareta sjøsikkerheten eller sikkerheten til en innretning for fornybar energiproduksjon. Innenfor denne sikkerhetssonen kan det ilegges restriksjoner på ferdsel og annen bruk av farvannet, for eksempel forbud mot ferdsel for bestemte grupper av fartøy, ankringsforbud, forbud mot fiske eller lignende. I norsk økonomisk sone og på kontinentalsokkelen kan sikkerhetssonen ha en utstrekning på inntil 500 meter fra innretningens ytterkanter, jf. havrettskonvensjonen artikkel 60.

Norge har per i dag ikke opprettet slike sikkerhetssoner for sjøkabler. Siden kablene må være tilgjengelige for vedlikehold og reparasjoner, vil de likevel også i dag båndlegge noe mer areal enn selve kabelens utstrekning.

Tillatelse til legging av sjøkabler er blant annet blitt gitt på vilkår om at traséen skal oversendes kartmyndighetene, som sørger for at kabeltraséen tas inn i sjøkart og at det settes opp varselskilt på land. Etter havne- og farvannsloven fra 2019 er det adgang til å etablere ankringsforbud mv. med hjemmel i § 7 og § 9.