Fisk

Fisk er en svært variert artsgruppe som inkluderer alt fra store rovfisk og hai, til små fisk som lever som dyreplankton. Nesten alle arter starter livet som plankton, hvor de er avhengig av havstrømmer for å komme seg til steder der de kan finne mat og vokse opp. Som voksen er mange arter avhengig av spesifikke områder eller habitater for å reprodusere seg. De samlede effektene av vindkraftverk vil være stedsspesifikke og avhenge av lokale miljøforhold (1) (se referanseoversikt nederst på siden). Derfor er kunnskap fra utenlandske studier ikke nødvendigvis direkte overførbare til norske forhold.

Vindkraftverk til havs kan påvirke fisk gjennom:

• forstyrrelser
• habitatsendring
• endringer i havstrømmer

Forstyrrelser kan igjen deles i følgende kategorier:

• støy fra fundamenter
• elektromagnetiske felt fra kablene
• lysrefleksjoner eller skygger fra turbinbladene

Nedenfor presenteres effektene av de tre typene av forstyrrelser og habitatsendring. Effekten av endringer i havstrømmer er ikke omtalt her, da dette er nærmere beskrevet på siden om storskalaeffekter.

Fisk kan forstyrres av støy og elektromagnetisme i alle livsstadier. Er påvirkningen stor nok kan det medføre at fisk ikke får gjennomført viktig adferd, som reproduksjon, næringssøk og unnvikelse for rovdyr. Fisk kan også tiltrekkes av vindkraftverk til havs på grunn av mattilgang og ly fra strukturene. I slike tilfeller risikerer de å oppsøke et område hvor de ikke får gjennomført viktig adferd, eller har dårligere sjanse for overlevelse. Dette kan det føre til det som kalles for et økologisk sluk, som kan ha negative ringvirkninger på populasjonen rundt (2).

Støy i anleggsfasen 

I anleggsfasen er det størst risiko for skader fra støy ved etablering av bunnfaste fundamenter, da fundamentene gjerne bores og pæles i grunnen. I tillegg blir det ofte brukt seismikk for å utrede områdets bunnforhold. Støy fra pæling kan skade fisk som oppholder seg nær støykilden, ved å føre til skader på svømmeblære, lever og hørselsorgan. Ved større avstander kan viktig atferd som gyting og gytevandringsadferd til fisk påvirkes (3).

Det er foreløpig ingen kunnskap om effekter på fisk ved etablering av flytende fundamenter, og om disse er sammenlignbare med effekter av bunnfaste fundamenter. Hywind Scotland og Hywind Tampen er de første vindkraftverkene som benytter flytende fundamenter. Når det bygges flytende fundamenter er det mulig å unngå boring og pæling, som gjør at det blir mindre impulsiv støy i anleggsfasen.

Anleggsfasen er også preget av økt skipstrafikk, som kan medføre støy fra båter og rigger, uavhengig av type fundament. Denne støyen kan forstyrre fiskens atferd, som gyting og interaksjoner mellom rovdyr og byttedyr, på liknede måter som den kontinuerlige støyen fra turbinene (2 og 4). Før anleggsfasen er det også vanlig å skyte seismikk, for planlegging av vindkraftverkenes utforming etter bunnforholdene. Dette produserer impulsiv støy som også kan påvirke fisk (3).

Støy i driftsfasen

Siden fisk blir tiltrukket til vindkraftverkene, kan fisk oppholde seg nær turbinene i lengre perioder. Dermed blir de eksponert for forhøyede støynivåer over lang tid. Selve turbinene produserer lavfrekvent støy og har ofte noen dominerende toner som kan være forskjellig for hver turbin. I tillegg kan forankring av flytende fundamenter gi kraftige smell i driftsfasen (5). Flytende fundamenter bygges i dypere havområder. Det finnes indikasjoner på at fisk blir mer tiltrukket av vindkraftverk på dypt vann (6).

Nyere studier viser at kontinuerlig støy kan påvirke fisk både fysiologisk og atferdsmessig, og potensielt ha større påvirkning på reproduksjon hos fisk enn impulsiv støy (2). Skipstøy kan for eksempel påvirke reproduksjon, beiteadferd og unnvikelse for rovdyr  (7, 8 og 9). Teoretisk er det også mulig at maskering av naturlig lyd kan påvirke orienteringsevner til fisk som bruker lyd til orientering under migrasjon (10).

Dersom fisk blir tiltrukket av et vindkraftverk, og de opplever nedsatt overlevelse eller reproduksjon, kan dette føre til negativ påvirkning på populasjonsnivå (2). På den andre siden kan det forhøyde støynivået i et vindkraftverk føre til at fisken forlater området for å gyte. For eksempel er det for torsk vist at unge individer tilbringer mye tid innenfor vindkraftverk og blir tiltrukket av turbinene, mens voksne gytemodne fisk forsvinner nesten helt fra området. Det må påpekes at vindkraftverkene som ble brukt i disse studiene ikke var bygget innenfor gyteområder. Det er derfor usikkert om de gytemodne fiskene uansett ville ha forlatt området (11 og 12).

Det varierer mellom ulike fiskearter hvor mye de påvirkes av støy. For eksempel er arter som bruker lyd i kommunikasjon, som torsk, og arter som har forholdsvis god hørsel, som sild, sannsynligvis mer sensitive for støypåvirkning (2). Du kan lese mer om hvordan fisk hører lyd og mer generelt om lyd i havet på denne nettsiden.

Habitatsendring

Studier fra andre europeiske land viser at turbinfundamenter har en tydelig positiv effekt på forekomst av alger og bunndyr gjennom begroing. Dette medfører at mange fiskearter blir tiltrukket til anleggene. Det er usikkert om økningen i området rundt vindkraftverkene kun er forflytting av lokal fisk, eller en reell økning i bestanden (6).

Fysiske effekter av habitatendringene vindkraftverk medfører, kan være både positive og negative for fisk. En positiv effekt kan være tiltrekning, som beskrevet over, som oppstår fordi fisk kan finne mat og ly fra rovdyr og fiskeri ved fundamentene. Med tiden vil fundamentene kunne utvikle seg til et slags kunstig rev. Om slike kunstige rev vil være gunstig for fisk varierer fra art til art. Hvorvidt man vil se tiltrekking kolonisering av samme type arter i vindkraftverk i Norge er trolig avhengig av avstand fra land, havdybde, breddegrad og havstrømmer. Det er mulig at flytende fundamenter vil ha en ekstra tiltrekkende virkning på pelagiske fisk (fisk som lever i de frie vannmassene), i tillegg til effektene av strukturene under vann (2).

Dersom havvind gjør at flere rovfisk og sjøpattedyr blir tiltrukket til et område, der de ikke var så tallrike før, kan det potensielt bety en større risiko for å bli spist for arter lenger ned i næringskjeden, som sild og tobis. Fundamentene kan også virke avskrekkende på fisk, og skremme de bort fra tradisjonelle vandringsruter og gytefelt. Arter som foretrekker sandbunn, kan eksempelvis fordrives fra området. Et eksempel på dette er tobis, som har strenge krav til sjøbunnen (13).

Elektromagnetiske felt

Elektromagnetiske felt fra sjøkabler kan påvirke fiskens migrasjon, lokale bevegelser (attraksjon/unnvikelse), rovdyr/byttes interaksjoner og dyrenes fysiologi/utvikling (14, 15 og 16). For fisk som migrerer over lange avstander kan magnetfelt fra sjøkablene forstyrre svømmeretning og migrasjon (17). Endringer i svømmeretning og redusert svømmehastighet er observert for ål (Anguila anguila), som passerer elektromagnetiske felt fra sjøkabler, men det er ikke påvist i feltundersøkelser at de elektromagnetiske feltene representerer en barriere for ålens migrasjon (18 og 19). Hyselarver endrer også svømmehastighet i respons til elektromagnetiske felt som ligner de rundt kablene (20), mens det var ingen endringer i adferd hos tobislarver (21). Det er ennå ikke gjort forsøk på disse artene for å vurdere svømmeretning eller migrasjon i felt, slik det er gjort for ål.

Bruskfisk benytter elektromagnetiske felt for predasjon, flukt, kommunikasjon og orientering (22). Elektriske kabler kan derfor påvirke flere typer adferd hos bruskfisk, og det er derfor rimelig å anta at effekten på bruskfisk er større enn for øvrig fisk. Bruskfisk er derimot vist å kunne tilvennes endringer i elektromagnetiske felt, noe som vil kunne modifisere effektene (23 og 24).

Det viktigste tiltaket er grundige forundersøkelser i god tid før etablering av havvind, for å unngå forstyrrelse av gyteområder for viktige arter som ikke er kartlagt.

Seismikk benyttet i utredning av områder for havvind frarådes utført i konsentrerte gyte- og gytevandringsperioder. Dette for å unngå at unnvikelse grunnet støy kan føre til effekter på populasjonsnivå (3). På samme måte kan det for vindkraftverk til havs være aktuelt å unngå anleggsarbeid i gyteperioder, slik at anleggsstøy ikke fører til unnvikelse i gyteområder eller viktige migrasjonsruter. Videre kan også anleggsstøyens påvirkning på fisk begrenses med bruk av boblegardin (2).

Det bør unngås å bygge ut vindkraftverk i konsentrerte gyte- og gytevandringsområder før det er påvist at vindkraftverk ikke forstyrrer gyting eller gytevandring for arter som benytter området. Det bør også etterstrebes å lage turbinene slik at de ikke produserer toner som overlapper i frekvens med fiskenes gytelyder, for artene som gyter i nærheten.

Sjøkabler anbefales gravd/spylt ned eller tildekket for å redusere elektriske felt, for tilfeller der nedgraving ikke skader viktige bunnhabitat, slik som koraller og svamper.

I Norge er gyteområder og gyteperioder relativt godt kartlagt for økonomisk viktige arter. Det er mindre kunnskap om hvor og når ikke-kommersielle arter gyter, herunder enkelte rødlistede arter og nøkkelarter for økosystemet (3). Generelt sett vet vi også lite om migrerende haier i norsk farvann, men vi vet at de migrerer langs, og ut fra, kysten.

Det er behov for mer kunnskap om effekter på støy fra turbiner, og da særlig effekter fra flytende fundamenter (25). Kunnskap om effekter av strukturene (habitatendring), elektromagnetisk stråling fra sjøkabler, lysrefleksjoner og skygger fra turbinblader på fisk og bruskfisk er også mangelfullt. Hvordan strukturene tiltrekker og frastøter er særlig mangelfullt for pelagisk fisk. Det er også ukjent hvilke arter av fiskeegg og yngel, samt mengde av disse, som oppholder seg rundt vindkraftverk til havs, og i hvilken grad de blir påvirket.

De fleste studier på effekter av støy fra vindkraftverk til havs har fokusert på anleggsfasen (26). Det finnes lite kunnskap om hvordan langvarig kontinuerlig støy fra driftsfasen påvirker habitatbruk og adferd. Det er uvisst om fisk vil venne seg til støy fra turbiner og forankringen, eller om reproduksjonen og beiteadferd kan bli påvirket over tid (2 og 27). De fleste studier på effekter av støy fra vindkraftverk til havs er også gjennomført for bunnfaste fundamenter. Forskningsresultater fra nye vindkraftverk som etableres til havs er særlig relevant for Norge, da Norges havområder gjerne er for dype for bunnfaste fundamenter − med unntak av deler av Nordsjøen.

For å kvantifisere effekter må man sammenligne områder før og etter utbygging. Det bør være minst tre års kartlegging av området for å innhente et godt sammenligningsgrunnlag. Det har til nå ikke blitt utført lange nok for-studier. Det er derfor viktig at kartlegging av området starter i god tid før en eventuell etablering, for å sikre informasjon om arters gyte- og gytevandringsområder, og gi mulighet for kvantifisering av eventuelle virkninger.