Visuelle virkninger for landskap og verneområder

Landskap er et mangfoldig begrep som rommer mange dimensjoner og meningsinnhold både i hverdagsspråket og innenfor ulike fagdisipliner. Landskapet som omgir oss, er formet over lang tid gjennom samspillet mellom natur og mennesker. Både fysiske forhold, pågående endringsprosesser og ulike romlige og historisk/tidsmessige sammenhenger inngår under begrepet landskap.

Den europeiske landskapskonvensjonen beskriver landskap som «et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer». Temaet landskap omfatter altså alle typer områder, som villmarkspregete områder, åpent hav og kyst, til jordbrukslandskap med inn- og utmark, skogsbygder, tettsteder og urbane miljøer.

Kystlandskapet er kjennetegnet ved overgangen mellom de to store landskapelige enhetene land og vann. Norskekysten er verdens nest lengste kyst – hele 100 915 kilometer lang med alle øyer (1)(se referanseboks nederst på siden). Langs norskekysten finnes mange ulike kystlandskap som bratte klipper, fjellvegger som står ned i fjordområdene, strender og sanddyner samt svaberg og skjærgård (2).

Norges befolkning er i stor grad bosatt nær og langs kysten. Hele 80 prosent av befolkningen bor mindre enn 10 kilometer fra sjøen (3). I tillegg er kysten ofte et turmål med en opplevelsesmessig verdi og et rekreasjonsområde for mange mennesker.

Verneområder er områder eller landskap som er vernet for å beskytte det mot inngrep eller forstyrrelser. De fire viktigste verneformene i Norge er nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat og marine verneområder. Landskap inngår i verneformålet i kategoriene nasjonalpark (naturmangfoldloven § 35) og landskapsvern (naturmangfoldloven § 36).

Nasjonalparker er store naturområder med særegne eller representative økosystemer. De kan også være landskap uten tyngre naturinngrep. De store verneområdene sikrer at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr ikke blir utryddet.

Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder. I noen landskapsvernområder er også bestemte deler av dyre- eller plantelivet vernet.

Vindturbiner er høye installasjoner med roterende blader og hinderlys som vil kunne være synlige over store avstander. Et vindkraftverk til havs kan medføre en visuelt endret fremtoning i landskapet og kan være et skjemmende inngrep.

Landskapets topografi og karakter er medvirkende for hvor sårbart et landskap eller et vernet område er for et vindkraftverk til havs. Åpne strandflater uten skjærgård har eksempelvis få eller ingen landformer som skjuler utsynet mot et vindkraftverk. En storkupert topografi med fjordarmer, fjell, bukter, viker og/eller en tallrik skjærgård utenfor kystlinjen danner synshindre som skjermer hele eller deler av et eventuelt vindkraftverk.

Andre menneskelige utbygginger og inngrep vil også spille en rolle for hvor sårbart landskapet er for utbygging av havvind. Vindkraftverk som plasseres synlig fra områder som framstår uberørt av tekniske inngrep, vil danne større kontraster i landskapet enn der hvor det allerede finnes menneskeskapte anlegg som konkurrerer som blikkfang.

Før en utbygging av havvind vil det være viktig å undersøke om og eventuelt hvordan anlegg kan påvirke landskaps- og/eller verneverdiene. En helhetlig vurdering av landskapsvirkninger må suppleres med andre fagutredninger, som naturmangfold og kulturmiljø.

Dersom et vindkraftverk til havs kan bli synlig fra verneområder, må det vurderes om vindkraftverket kan påvirke verneverdiene, jf. naturmangfoldloven § 49. Det vil være sektormyndigheten som gir tillatelse til anlegget, som må vurdere dette. Større vindkraftverk til havs kan påvirke verneverdier i et verneområde ved at landskapet endres fra én type til en annen, hvis vindkraftverket er synlig fra verneområdet. Dette kan for eksempel være hvis vindkraftverket blir dominerende i landskapsbildet, og for eksempel tydelig bryter horisonten.

Vindkraftverk til havs vil kunne påvirke landskapsverdier ved å være synlige. Aktuelle avbøtende tiltak for landskap vil dermed være de samme som for synlighet.