Friluftsliv

Den norske friluftslivstradisjonen bygger på allemannsretten og reguleres av friluftsloven. Friluftsliv gir oss gode opplevelser, økt trivsel og bedre livskvalitet. Selv moderat friluftslivsaktivitet har positiv helseeffekt – både psykisk og fysisk.  I St. meld 18 Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet, er friluftsliv definert som "opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse".  

Sjøbasert friluftsliv foregår hovedsakelig om sommeren, og det er størst aktivitet nært land. Hvordan havområdene brukes varierer med sesongen og type aktivitet. Når en kommer langt fra land vil det i hovedsak være seiling som er den største aktiviteten.

For å sikre ulike former for friluftsliv trenger vi et bredt spekter av friluftslivsområder med forskjellige funksjoner. Funksjonen til friluftslivsområdene er delt inn i 11 ulike områdetyper, som er beskrevet i veilederen om Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Sjøbasert friluftsliv knyttes gjerne til områdetypen "Strandsone" med tilhørende sjø og vassdrag, eller områdetypen "Andre friluftslivsområder".

Kommunene har gjennom sin arealplanlegging hovedansvaret for å sikre at viktige friluftslivsområder blir tatt vare på. Der det er behov for ytterligere tiltak for å sikre allmennhetens tilgang til områder, skal staten eller kommunene sikre disse områdene for varig eller langvarig rett til bruk av områdene. En stor del av slike offentlig sikrede områder er knyttet til strandlinjen.

En rekke kommuner har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder i sjø. Kartleggingen er avgrenset til én nautisk mil utenfor grunnlinjen, ettersom kommunenes planmyndighet gjelder ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen, jf. plan- og bygningsloven § 1-2.

Friluftsliv er et samspill mellom fysisk aktivitet og naturopplevelse. Vindkraftverk til havs kan påvirke friluftsliv direkte gjennom ferdselsrestriksjoner og båndlegging, eller indirekte ved at støy og visuelle virkninger blir så forstyrrende at det går utover opplevelsen. Utbygging av vindkraftverk til havs har ikke direkte påvirkning på landbaserte friluftsaktiviteter.

Til havs er virkningene av en utbygging for friluftslivet særlig avhengig av lokaliseringen av anlegget. Ved utbygging langt til havs vil den direkte påvirkningen være liten, men vindturbinenes størrelse og lysmerking gjør at de kan være synlige over store avstander. Hvor stor den visuelle påvirkningen blir, vil variere mye etter utbyggingsomfang og plassering. De visuelle virkningene for friluftsliv vil være størst der havvindutbyggingen skjer nært land. Hvilke ulike faktorer som påvirker synligheten av vindkraftverk til havs omtales undere temaet visuelle virkninger.

Den største konflikten mellom havvind og friluftsliv knyttes til visuelle virkninger. Dersom vindkraftverk til havs etableres slik at de ikke vil være synlige, eller mindre synlige fra friluftslivsområder, vil den mulige konfliktgraden være lav. Som regel vil en økning i avstand mellom vindkraftverket og friluftslivsområder være til fordel for friluftsliv, samtidig som skjermingseffekten fra høytliggende terreng og øyer vil bidra til å redusere den visuelle påvirkningen.