Identifisering av utredningsområder for havvind

Del denne sidenDel på e-post

Forslag til utredningsprogram for 18 identifiserte områder

På denne siden finner du forslag til program for strategisk konsekvensutredning for alle de identifiserte områdene, med unntak av Sørvest F og Vestavind F.

Det er foreslått et eget utredningsprogram for Sørvest F og Vestavind F for å muliggjøre tildeling av nye arealer i 2025.

Punktene i programmet skal ses i sammenheng med felles føringer for de strategiske konsekvensutredningene.

In english: Proposal for the assessment programme for 18 identified areas

Forslag til utredningsprogram for strategisk konsekvensutredning

Før et område skal kunne åpnes for havvind skal det gjennomføres en strategisk konsekvensutredning. Under følger tematiske utredningspunkter for den strategiske konsekvensutredningen av de identifiserte områdene som skal kunne tildeles for havvind frem mot 2040. 

Kraftproduksjon og levetidskostnad

  • Estimert kraftproduksjon for hvert av de identifiserte områdene skal beskrives. Det skal legges til grunn nærmere spesifiserte forutsetninger om teknologi i beregningene. Beregningene skal være basert på relevante meteorologiske og oseanografiske forhold.
  • Det skal lages et anslag på energikostnad over levetiden (LCOE) for hvert av de identifiserte områdene.

Kraftsystem og nettilknytning

  • Det skal vurderes konsekvenser for kraftsystemet av etablering av havvind i de identifiserte områdene. Videre skal det vurderes hvilken rekkefølge åpning og tildeling av identifiserte områder bør skje fra et kraftsystemperspektiv. Vurderingene skal legge vekt på: 
      • Ivaretakelse av forsyningssikkerhet, på kort og lang sikt.
      • Mulige utviklinger i kraftsystemet i Norge, Norden og Europa, herunder behovet for nettforsterkninger.
  • Vurdering av nettilknytning, herunder aktuelle tilknytningspunkt på land og mulig tilknytningsløsning. Videre skal det gjøres en vurdering av relative kostnadsforskjeller for nettilknytning for de identifiserte områdene, og det skal gjøres en vurdering av om deler av områdene innebærer høyere kostnader enn andre. Ved identifisering av områdene er det gjort en overordnet analyse som skal suppleres med eventuell ny kunnskap.
  • For de identifisert områdene skal potensialet for en samordnet nettilknytning med annen næring til havs vurderes.
  • For alle identifiserte områder skal det lages en overordnet vurdering av behov for nettanlegg på land, og omfanget av disse. Miljø- og arealmessige virkninger og konkrete traseer og anleggsplasseringer skal ikke utredes i denne omgang. Dette vil bli konsekvensutredet i forbindelse med en eventuell åpningsprosess og den påfølgende konsesjonsbehandlingen.  

Forholdet til lovverk, planer og verneområder

  • Forholdet til relevant lovverk, herunder energiloven, naturmangfoldloven, havressursloven, havne- og farvannsloven, petroleumsloven, plan- og bygningsloven og kulturminneloven skal vurderes.
  • Det skal redegjøres for forholdet til lokale, regionale og nasjonale planer.
  • Forholdet til eventuelle verneområder, foreslåtte verneområder og havforvaltningsplanene for norske havområder skal beskrives.
  • Det skal redegjøres for eventuelle virkninger for internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge har sluttet seg til.

Naturmangfold

Viktige områder og storskalaeffekter

Følgende skal utredes: 

  • Virkninger for nærliggende marine verneområder.
  • Virkninger for nærliggende og/eller overlappende særlig verdifulle og sårbare områder (SVO).
  • Virkninger av potensielle fysiske endringer i havstrømmer, og påfølgende miljøeffekter på økosystemnivå. Modelleringer anbefales som grunnlag for vurderingene.
  • Det skal utredes omfang og skadevirkning av økt sedimentoppvirvling ved bunnfaste installasjoner i nærhet til sårbare områder, som tobisfelt, svamp- og korallområder.
  • Risiko for introduksjon og spredning av fremmede arter og eventuelle virkninger på naturmangfold. 
  • Virkninger på økosystem som følge av støypåvirkninger (vibrasjoner).

Naturtyper

  • Eksisterende kunnskap om naturtyper relevant for de identifiserte områdene skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for naturtyper på dypt og grunt vann. Ved mangel på kunnskap skal vurdering av potensiale for å påtreffe slike naturtyper utredes, gjennom kjent kunnskap om dybde, bunnforhold, temperatur, salinitet og lignende.

Fugl

  • I arbeidet med identifisering av områder for havvind, er det utviklet en havvindspesifikk sensitivitetsindeks for sjøfugl. I den strategiske konsekvensutredningen skal denne indeksen benyttes til å rangere de identifiserte områdene etter sensitivitet til havvind, både for risiko for kollisjon og fortrengning.
  • Eksisterende kunnskap om fugletrekk gjennom norske kyst- og havområder skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkning for trekkfugl ved utbygging av havvind i de identifiserte områdene.
  • Kulepunkt 1 og 2 skal sammenstilles, og gi en samlet rangering av de identifiserte områdene med hensyn på fugl.
  • Eksisterende kunnskap om sjøfugl relevant for de identifiserte områdene skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for sjøfugl.

Sjøpattedyr

  • Eksisterende kunnskap om sjøpattedyr relevant for de identifiserte områdene skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for sjøpattedyrs områdebruk for reproduksjon, beiting eller migrering.

Fisk og skalldyr

  • Eksisterende kunnskap om fisk- og skalldyr relevant for de identifiserte områdene skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for fisk- og skalldyrarter for alle livsstadier.

Sårbare arter - generelt

  • Eksisterende kunnskap om sårbare arter relevant for de identifiserte områdene skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for disse, både på sjøbunnen, i vannkolonnen og over vann.

Der det er manglende kunnskap om virkninger for naturmangfold skal det utredes hvordan kunnskapshull kan tettes, for eksempel gjennom forslag til kartleggings- og overvåkingsprogram.

Fiskeri

  • Det bør utredes hvilken avstand ulik fiskeriaktivitet bør ha til vindturbiner. Gjennom dette vil det være mulig å se på reelt arealbeslag som bør legges til grunn. Spesielt aktuelt er dette for havvindområder som ligger tett på intensive fiskebanker med mye aktive redskap som flyte- og bunntrål samt snurpenot.
  • Enkelte havvindområder kan bli såpass store at fiskere kan få utfordringer med å komme seg til fiskefeltene på en tids- og miljøeffektiv måte. Det skal utredes hvordan større havvindområder kan tilrettelegges/designes for at fiskebåter kan gå igjennom havvindområdene på en sikker og effektiv måte på vei til og fra fiskefelt.
  • Omfanget av eventuell erstatning til fiskere ved utbygging av havvind i de identifiserte områdene, jamfør havenergilova kapittel 9, skal utredes. Utredningen skal gjennomgå erstatningsregler og tilhørende praksis. I områder med mange fiskere skal det foretas en samlet utredning av grunnlaget for kravene, herunder hvilke muligheter fiskerne har til å begrense sine fangsttap.
  • Det skal utredes om det er mulig for mindre fartøy å drive fiske med passive redskap innenfor et havvindområde, og eventuelt omfang av slik aktivitet.

Havbruk

  • Det skal utredes om og hvordan områder som er anbefalt åpnet for havbruk til havs kan sameksistere med overlappende områder som er identifiserte for havvind.

Petroleum og lagring av CO₂

  • I de identifiserte områdene skal det gjøres en evaluering av petroleumspotensialet, samt mulighetene for lagring av CO2, basert på best mulig data.
  • I de identifiserte områdene hvor det er påviste petroleumsfelt eller CO2-lager, skal det gjøres en vurdering av mulighet for kartlegging og overvåkning ved ulike geofysiske metoder.

Skipsfart

  • Det skal vurderes virkninger av havvind i de identifiserte områdene for skipstrafikk og navigasjon, herunder økt utseilt distanse, og konsekvenser av dette.
  • Det skal undersøkes om det er skipstrafikk i de identifiserte områdene som ikke vises via AIS-data, eksempelvis fritidsfartøyer, mindre fiskefartøy og utenlandske fartøyer.

Forsvaret

  • Virkninger for Forsvarets skytefelt, radarer og operative bruk av området skal vurderes. I arbeidet med identifisering av områder for havvind, har Forsvarsbygg kartlagt hvordan de identifiserte områdene kan komme i konflikt med forsvarets interesser. I den strategiske konsekvensutredningen skal det suppleres med eventuell ny kunnskap.

Risiko for uønskede hendelser

  • Det skal gjøres en overordnet vurdering av risiko og virkninger av uønskede hendelser, akutt forurensning osv. for de ulike områdene.
  • Beredskapshensyn ved ulike hendelser (fra vindkraft eller fra andre næringer som skipsfart eller petroleumsindustri) skal vurderes.

Forurensing

  • Det skal gis en generell beskrivelse av forventede utslipp fra slitasje av vindturbinbladene, og gjøres en vurdering av mulige virkninger av dette.
  • Det skal gis en beskrivelse av forventet bruk av kjemikalier og andre stoffer som har særlig risiko for utslipp, og gjøres en vurdering av mulige virkninger av dette.

Visuelle virkninger

  • Det skal utarbeides et teoretisk synlighetskart som illustrerer synligheten til et vindkraftverk fra landområder inntil 50 kilometer fra det identifiserte området.
  • Tiltakets visuelle virkninger skal vurderes fra relevante ståsted. Vurderingen skal inneholde:
    • graden av synlighet ved forskjellige siktforhold
    • virkninger knyttet til lysmerking av turbiner
  • Det skal utarbeides fotorealistiske visualiseringer som gir et representativt inntrykk av tiltakets visuelle virkninger fra relevante ståsted. Fotostandpunktene og -retning skal vises på et oversiktskart.

Landskap

  • Virkningen for viktige og visuelt påvirkede landskapsverdier inntil 30 kilometer fra et identifisert havvindområde skal beskrives og vises med kart og bilder.

Kulturminner

  • Fredede, vedtaksfredede, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer inntil 30 kilometer fra de identifiserte områdene skal beskrives og vises på kart.
  • Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes, og det skal utarbeides et verdikart.
  • Potensial for funn av automatisk fredede kulturminner i det identifiserte området skal vurderes.
  • Direkte og indirekte virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal vurderes.

Friluftsliv

  • Kjente og kartlagte friluftslivsområder og seileruter i plan- og influensområdet skal beskrives og vises på kart.
  • Tiltakets virkninger for sjø- og landbaserte friluftslivsområder skal vurderes.

Havner

  • Utredningen skal inneholde en overordnet vurdering av hvilke norske havner og egnede arealer på land som kan brukes for å etablere havvind i de identifiserte områdene, og om det er særlige utfordringer knyttet til noen av disse.
    • Det skal skilles mellom egnede havner for bunnfaste og flytende fundamenter.

Radar

  • I arbeidet med identifisering av nye områder har Metrologisk institutt spilt inn konsekvensen for værradarer som kan bli berørt av havvind. I den strategiske konsekvensutredningen skal det suppleres med eventuell ny kunnskap.

Elektronisk kommunikasjon

  • I arbeidet med identifisering av nye områder har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet spilt inn radiolinjer som kan bli berørt av havvind. I den strategiske konsekvensutredningen skal det suppleres med eventuell ny kunnskap.

Luftfart

  • Helikoptertrafikk i de identifiserte områdene skal beskrives.
  • Behov for gjennomflygningskorridorer i de identifiserte områdene skal vurderes.

Næringsliv og reiseliv

  • Det skal vurderes i grove trekk hvordan en utbygging i de identifiserte områdene kan påvirke lokalt og regionalt næringsliv, herunder reiselivsnæringen, sysselsetting og verdiskaping.

Samlede virkninger

  • De samlede virkningene av havvind og andre typer påvirkninger skal vurderes for alle temaer i utredningsprogrammet, både i de identifiserte områdene og øvrige influensområder. For naturmangfold skal det, som en del av dette, gjøres en vurdering av samlet belastning, jf. Naturmangfoldloven § 10.